Gå til innhold
Hundesonen.no

gammel hund - kjøpe ny valp - går det bra?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Hvis man har en gammel hund gjerne 12-15 år er det da lurt å kjøpe en liten valp da? Tenkte når man vet at hunden snart skal rusle vekk. Kommer da valpen til å sture og å savne den gamle da? Er det fordeler å kjøpe ny hund mens den andre er gammel eller er det best å vente til den rusler og å bestille og kjøpe en ny valp da? Fordi kan jo ta lang tid før det er nye kull og å kjøpe en ny hund tar jo tid. Siden jeg synes det er så koselig å ha en hund alltid hos meg men hvis valpen eller den gamle tar skade av det er det nok dumt. Fordi jeg er veldig redd av meg og synes det er trygt å ha en hund i hus. :) Dette er bare for nysgjerrighetens skyld da jeg har en valp nå og det er heldigvis lenge til. :) Men kjekt å vite :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer selvsagt an på situasjonen og individene, men vi skaffet ny valp da den forrige hunden var 10 år gammel. Det gikk kjempefint. Etter en ukes innkjøringstid så var de perlevenner. Jeg synes at det er kjekt å få ny hund før den gamle går bort, bl.a. fordi hjemme-alene-trening ikke er noe issue. Valpen har jo selskap av den voksne hunden. Men har du en gammel skral hund med dårlig syn og hørsel f.eks., så er det kanskje greit å vente med å skaffe valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer selvsagt an på situasjonen og individene, men vi skaffet ny valp da den forrige hunden var 10 år gammel. Det gikk kjempefint. Etter en ukes innkjøringstid så var de perlevenner. Jeg synes at det er kjekt å få ny hund før den gamle går bort, bl.a. fordi hjemme-alene-trening ikke er noe issue. Valpen har jo selskap av den voksne hunden. Men har du en gammel skral hund med dårlig syn og hørsel f.eks., så er det kanskje greit å vente med å skaffe valp.

Ang. dette med hjemme-alene-trening, så kan vel det slå motsatt vei og sikkert? At den nye valpen aldri har vært vant med å være helt alene hjemme, og plutselig må være det når den gamle går bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. dette med hjemme-alene-trening, så kan vel det slå motsatt vei og sikkert? At den nye valpen aldri har vært vant med å være helt alene hjemme, og plutselig må være det når den gamle går bort?

Det kan det nok, men her har det i alle fall hatt motsatt effekt. Valpen har lært at å være hjemme alene er ingen big deal, så når eldstehunden forsvinner så er det fremdeles ikke noe å være redd for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg tenkt litt på. Jeg tror i min situasjon det er best å vente til hunden vår har "ruslet" før en ny valp kommer i hus. Vår hund er ikke nødvendigvis så glad i andre hunder. Tror også hun kommer til å bli ganske sjalu på en ny hund selv om vi hadde gitt henne mye oppmerksomhet. Det er forhåpentligvis en del år igjen da hunden vår nå er 6,5 år... Har hatt flere hunder på en gang og har vel kommet fram til at en er nok. Dessuten har jeg lyst når den tid kommer til å fokusere fullt på den nye valpen uten å måtte tenke på om den andre blir sjalu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte ei valp når min labradorblanding var 6 år gammel. De ble så avhengige av hverandre. Fikk en ny valp igjen når hun var 8 år gammel det gikk også bra. Fikk ei 6 mnd gammel tispe valp i hus når min labradorblanding var 10 år gammel, nå er hun 12 år og sprek som bare det. Lever i en harmonisk flokk .. Men alle er jo selvfølgelig forskjellig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker mye på dette temaet selv, da jeg veldig ønsker meg en hund nr. 2, og gjort det allerede i flere år for fullt.

Den tid skal komme om en stund, skal først lete etter den perfekte omplasserinsghund for meg, så vet jeg iallefall at hundene går bra sammen over en prøvetid.

Men tror ikke det hadde vært store problemer med en liten valp heller, om man legger tilrette for den eldre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min labbis er ikke fullt så stødig. Tror nok det hadde gått bra, har hatt en ES sammen med henne da hun var valp og unghund, men hun trives nok best alene virker det som. Vi har Pus da som hun er gode venner med :) Har for tiden små unger i tillegg så der er ikke tid for flere enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...