Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fikset skjeve hornhinner, hadde Lasek operasjon, lå i sengen med smertestillende og sovetab i 4 dager så etter det var alt 100%, har nå den dag idag ca 0,25- på ene øyet, det plager meg litt. Men ikke nok til at jeg bryr meg. Betalte ca 40 000,- dyrt pga skjerve honrhinnene og jeg har ekstremt tjukke hornhinner (mest sannsynlig pga operasjoner og arrvev) også siden jeg ikke har dybdesyn måtte de operere på en spesiell måte for å ikke ødelegge synet enda mer.

Pappa derimot var mannen med kolabunnene, han opererte seg for 12! år siden, han betalte 30 000 mener jeg, han hadde -7 pluss skjeve hornhinner, men de var ikke skjeve nok til at de gjorde noe med det fordi de kun faller ut når han blir virkelig trøtt.. Han måtte holde seg unna tv og sol i ett døgn. Han kjørte dagen etter på kveldstid uten problem.

Takk for svar!

Vet ikke helt om jeg egentlig ser "dårlig nok" til at noe sånt er å anbefale. Jeg har i alle fall langt mer korrekt syn enn mange i denne tråden ;)

men brillene er jo en (nesten) like stor ulempe alikevel :P

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag var jeg på forundersøkelse hos Memira i Stavanger. Dette gikk kjempefint og jeg har allerede fått tid og dato for "operasjonen". Så nå gleder jeg meg veldig mye til å slippe stress om morgenen

Noen som har erfaring med dette? Hvilken synsstyrke hadde du? Hvordan gikk du frem når du skulle bestille time? Hvilken klinikk gikk du til? Hvor lang ventetid? Hvordan opplevde du inngrepet?

Må bare dobbelposte meg selv. I går tok jeg laseroperasjonen som jeg lenge har hatt lyst til å ta. Jeg kan vel fortelle litt hvordan det var og hva jeg opplevde fra jeg gikk inn til jeg gikk ut. J

Skrevet

Takk for svar!

Vet ikke helt om jeg egentlig ser "dårlig nok" til at noe sånt er å anbefale. Jeg har i alle fall langt mer korrekt syn enn mange i denne tråden ;)

men brillene er jo en (nesten) like stor ulempe alikevel :P

Plager brillene deg? og har du råd? så hvorfor ikke? ;):)

Skrevet

Plager brillene deg? og har du råd? så hvorfor ikke? ;):)

Nja, vil ikke si de plager meg. Men skulle gjerne slippe, spesielt på tur i drittvær (hvor jeg tar de av uansett) :P

Skrevet

Jeg blir mer og mer sikker på at jeg skal ta denne operasjonen. Selv om synet kanskje ikke blir helt perfekt, så kan det umulig bli verre, sånn for min del :P Optikeren min trodde at den regelen om at de som har dårligere syn enn -6 får deler av beløpet igjen på skatten, evt at det blir dekka (medisinsk årsak) fortsatt eksisterer, så jeg håper på den, men uansett er det jo litt av en sum å spare opp først. Men, det blir!

Skrevet

Min mor var en av de første i norge på lasik, tror jeg. Hun fikk perfekt syn, opererte fra nærsynt. Men har på sine eldre dager blitt langsynt, noe som er helt naturlig.

Datter til en tidligere huseier er også en av de få i norge som har virkelig store komplikasjoner etter slik operasjon, husker ikke helt hvilken type hun tok, men hun slet med arrdannelser på linsa og masse tull og dårlig syn. Om de har fått rettet opp, aner jeg ikke.

Jeg kjenner jeg er nysgjerrig på om de kan korrigerer hornhinner ja, bruker briller nå, og har fått dybdesyn etter at jeg begynte med briller. Luxus! Men briller som dugger, ramler av, er i veien osv, er noe ordentlig herk. :lol:

Skrevet

Jeg har absolutt ikke så dårlig syn som noen andre i denne tråden - stakkars dere :lol:

En del av meg vil spare til laser, men en større del vinner - jeg tør ikke :baby:

Skrevet

Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre dette. Briller er jeg blitt veldig vant med, men det plager meg litt når det regner ute, at jeg løper inn og ut av bygg (dugg på briller), svømme/dykke o.l.

Men hva er stabilt syn? Jeg har hatt små korreksjoner hvergang jeg har fått nye briller (0.25-0.5 i forsjell fra eller til) men jeg er litt der at jeg tror det kommer litt ann på dagsformen. Og hvis jeg hadde blitt testet to ganger samme dag så hadde jeg fått forskjellig resultat.

Er dette bare meg eller er det flere som føler det slik?

Skrevet

Jeg har absolutt ikke så dårlig syn som noen andre i denne tråden - stakkars dere :lol:

En del av meg vil spare til laser, men en større del vinner - jeg tør ikke :baby:

Hvorfor spare? Dersom du f.eks går til www.memira.no kan de tilby deg avbetalig.

Jeg sendte inn en svarkuppong og dagen etterpå ringte de meg og spurte meg relevante spørsmål, medisiner, graviditet (holdt på å skrive drektighet) om jeg harhatt infeksjoner på øynene, om synet mitt har endret seg de siste 2 årene, hvilken styrke jeg har, osv.

Nå har jeg fått time. Trenger ikke vente så lenge, men jeg måtte ha time så det passa for økonomien (må reise fra Stord til Stavanger) og at jeg kanskje kunne ta langhelg fri :)

Undersøkelsestimen tar 45- 60 minutter. Selve inngrepet (dette har jeg ikke fått time til ennå) vil nok sikkert ta ca opp til 10min. per øye, kommer an på hvilken inngrep de finner ut er best for meg.

Siden jeg er såpass ung, snart 23 år, vil nok øyet mitt gjennomgå normal aldring, dvs at når jeg er ca 45 år, kan det hende jeg trenger lesebriller. Da har jeg sikkert betalt ned det kommende inngrepet, så da tar vi bare et nytt inngrep, om muig :D

Nå er jeg optimistisk, dere xD

Skrevet

Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre dette. Briller er jeg blitt veldig vant med, men det plager meg litt når det regner ute, at jeg løper inn og ut av bygg (dugg på briller), svømme/dykke o.l.

Men hva er stabilt syn? Jeg har hatt små korreksjoner hvergang jeg har fått nye briller (0.25-0.5 i forsjell fra eller til) men jeg er litt der at jeg tror det kommer litt ann på dagsformen. Og hvis jeg hadde blitt testet to ganger samme dag så hadde jeg fått forskjellig resultat.

Er dette bare meg eller er det flere som føler det slik?

Mitt syn varierer fra morgen til kveld. :) Så legen min har sagt at jeg mest sannsynlig må ha briller til å kjøre med på kveldstid når jeg får lappen. :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

I dag var jeg på forundersøkelse hos Memira i Stavanger. Dette gikk kjempefint og jeg har allerede fått tid og dato for "operasjonen".

Så nå gleder jeg meg veldig mye til å slippe stress om morgenen og kvelden mtp linsene.

Dette vil jeg gjennomgå:

Først vil jeg få bedøvelsesdråper. Disse gjør slik at øyet bedøves lett og at jeg ikke føler trang til å blunke.

Deretter legges jeg under en laserstråle som lager en hengslet lapp av ytterste delen av hornhinna mi. Ingenting som foregår inni øyet mitt, så sjans for blindhet= 0. Deretter er det en liten laser som fjerner et tynt, tynt lag med vev over hornhinna. Dette gjør at synet korrigeres av seg selv over dager/ uker. Deretter blir hornhinnelappen lagt på plass og skal gro av seg selv. Inngrepet tar mellom 9- 45 sekunder per øye. Helt smertefritt. Det er helbredingen av øyet mange opplever som ubehagelig og til og med smertefullt. Smertene dukker som regel opp 2-3 timer etter inngrepet. Det er flere forskjellige inngrep, noen heftigere enn andre. Jeg velger den raskeste, tryggeste og nyeste metoden innen laserkirurgi ;)

Jeg får med antibiotikadråper som skal dryppes MINST 5 ganger om dagen.

De aller, aller, aller fleste tilfeller av såkalte komplikasjoner er selvforsynte av forskjellige årsaker enten med at man gnir seg innpå øyet før det er helet, ikke er flinke nok til å bruke antibiotikadråpene, slurver med hygienen, får støv og rusk innpå øyet, osv. I enkelte tilfeller kan det hende av hornhinnelappen ikke ligger slik den skal, men dette blir fikset på klinikken. Slurver man, og gjør man ikke som man blir rådgitt til å gjøre, er det større sjanser for komplikasjoner.

Jeg gleder meg kjempemasse, mest til å bli ferdig og det å oppleve å bli mer og mer uavhengig av ting som tar for mye tid, energi, penger og tålmodighet. Nå koster det ca 40.000kr å gjøre dette. Det er mye penger! Men jeg blir i det miste ferdig med dette, det blir jeg ikke med linsene... Man kan seff få dette på avbetaling. Da får man de to første årene rentefritt.

Anbefaler de fleste å ta en tur innom, bare for en undersøkelse og rådgivning.

Veldig god service!

  • Like 3
Skrevet

Gratulerer med avgjørelsen!

Jeg angrer hvertfall ikke en eneste dag på at jeg gjorde det :D

Det har gått opp en god del siden jeg gjorde det for to år siden, ser jeg. Tror det kostet rundt 30 000,- og jeg hadde flaks og fikk enda trukket fra en tidsbegrenset rabatt på 3 000,-

- Men jeg hadde gjort det for 40 000,- også, jeg.. :D

Lykke til!! :)

Skrevet

Åh, gratulerer, og lukke til! Eg blir litt misunneleg, kjenner eg :) .

Du må hive deg på! Hopp i det med begge beina samtidig. Du kan jo bare bestille deg en undersøkelsestime, så får du tenke på det om du vil gå hele veien. Superkort ventetid! Fra undersøkelse operasjonsdag hos meg er ventetiden en uke. Håper bare jeg får fri fra jobben neste helg også, men det må jeg søke om ;)

Skrevet

Må bare dobbelposte meg selv.

I går tok jeg laseroperasjonen som jeg lenge har hatt lyst til å ta. Jeg kan vel fortelle litt hvordan det var og hva jeg opplevde fra jeg gikk inn til jeg gikk ut.

Jeg kom inn og meldte meg i skranken. Vi gikk igjennom papirene som jeg hadde lest igjennom og signert. Deretter fikk jeg en tabelett Valium og et glass vann. Jeg fikk sitte ned og slappe av i ca en halv time før jeg ble kalt inn av en svært hyggelig kirurg. Nervene mine var i helspenn, så den valiumen hjalp ikke stort.

Jeg satte meg i en stol, kirurgen dryppet på øynene mine og underøkte dem i et apparat før jeg ble ledet inn i selve rommet.

Der måtte jeg legge meg ned på en benk under en maskin plassert i ansiktshøyde.

Han dryppet noe på øyet mitt igjen (dette gjode han flere ganger før, i løpet av og etter inngrepet) før han satte på sånne øyelokklyper som skulle holde øynene mine åpne så lenge inngrepet holdt på.

Da øyet mitt var tvunget opp, plasserte han en liten maskin over det høyre øyet mitt. Denne maskina lagde et voldsomt vakuum som skulle holde øyet mitt i ro mens laseren "skar" rundt hornhinna. Denne prosessen opplevde jeg som svært ubehagelig og skummelt.

Synet ble borte i noen sekunder på det øyet som ble operert, men det var egentlig helt greit for min del.

Deretter ble vakuummaskina tatt vekk og kirurgen brukte en fuktet q-tips og flyttet hornhinnelappen til side. Deretter kikket jeg opp på en laserstråle. Denne så ut som en skurrete rød stjernekrystall-sak. Denne laseren fjernet vev på hornhinna som gjorde at synet ble dårlig. Denne stråla stinka brendt gummi og biologisk materiale. Det var ikke pga øyet mitt, men selve laseren lukta vondt. Her kjente jeg at øyet ble litt varmt og det sved litt. Etter ca 15 sek. var den ferdig og kirurgen brukte en fuktet q-tip til å legge på plass hornhinnelappe slik at den kunne gro av seg selv. Øyet ble dryppet og så var det neste øyes tur. Dette gruet jeg meg SINNSYKT til, siden det var såpass ubehagelig første gangen. På dette øyet kjente jeg absolutt ingeting! På null komma svisj var de ferdige. Det gikk kjapt. Selve inngrepene var vel på ca. 30 sekund på hvert øye. Jeg ble litt overgitt egentlig :P

Jeg ble henvist til et mørkt rom der jeg skulle sitte og hvile øynene i noen minutter. Deretter fikk jeg drypp på øyet og kirurgen satte meg forran et apparat der han skjekket at hornhinnelappen hadde plassert seg helt fint.

Nå skal jeg ikke tilsløre noen ting som helst. Turen hjem var GRUSOM! Det gjorde helt forferdelig vondt. Bedøvelsen gikk gradvis ut og etter ca en time var hele effekten borte. Hvorfor jeg ikke tok med meg to- tre paraceter, vet jeg ikke. Stoltheten min står i veien for det meste. Det sved, rant og jeg hadde en sånn sandpapirfølelse i øyet. De første tre timene skulle øynene være mest mulig igjen, noe som passet meg fint siden man helst ikke vil åpne dem i det hele tatt. Blix var med og kjørte, heldigvis. Solbrillene var ikke mørke nok for meg. Jeg var ekstremt lyssky og jeg knyttet et sjal på utsiden av solbrillene for å dempe belysningen helt.

Etter ca 5-6 timer sved det nesten ikke lengere. Jeg måtte fremdeles bruke solbriller, selv om jeg satt inne og lysene var dimma. Blikket var litt tåkete, men jeg kunne se skikkelig.

Smerten hadde gitt seg helt til jeg skulle legge meg, så jeg sov godt i natt selv om jeg måtte teipe fast to skjold forran øynene så de ikke skulle gnis mens jeg sov.

I morges stod jeg opp klokka syv med helt klart syn. Øynene dryppes med antibiotikadråper samt tårevæske gjevnt og trutt. I dag har jeg faktisk kjørt bil også. Det gikk helt fint! Skal holde meg i ro i dag og dryppe øynene mine. I morra skal jeg på jobb og jeg tror alt vil gå helt superdupert!

Det er ennå fare for komplikasjoner dersom jeg ikke er flink nok med hygienen eller ikke er flink nok å dryppe øynene.

Helhetsinntrykk: Skummelt, vondt, men ABSOLUTT verdt det! Folkene er kjempehyggelige og de gir god behandling og service.

Jeg er bare ei stor pyse som sutrer og klager over den minste lille stikk.

Noe jeg vil anbefale: Like før du går ut av klinikken, ta to paracet/ ibux, dersom dette kan brukes sammen med valiumen, da. Om kirurgen spør om du vil ha nye drypp med bedøvelsesdråper, SI JA!

Ha med noen som kan kjøre deg. Må du reise et stykke, bestill et hotellrom, ikke planlegg noe resten av dagen. Vær obs på at de vil kikke på deg dagen etterpå. Ha med deg så mørke solbriller som mulig, helst helt ugjennomsiktige, svarte briller. Du er som ei flaggermus de første fire- fem timene.

Ellers er det egentlig bare til å hive seg på. Jeg anbefaler Memira Stavanger på det varmeste :thumbs:

  • Like 2
Guest Jonna
Skrevet

Ellers er det egentlig bare til å hive seg på. Jeg anbefaler Memira Stavanger på det varmeste :thumbs:

Takk for beskrivelsen :)

Jeg har selv tatt kontakt med Memira Lillestrøm og vurderer slik nedbetalingsgreie på 2 år. Noen som har vært der?

Skrevet

Låter bare skummelt :frantics: får holde meg til brillene mine :P

Det gjør du som du vil med, så klart.

Det var litt skummelt og gårsdagen var som en berg- og- dal- bane, men allerede i dag ser jeg klart.

Har vært ute og kjørt bil i dag også. Ingen smerter, ingen ubehag.

Har heller ikke behov for solbriller i dag, selv om det anbefales å bruke dem i ny og ne og det gjør jeg

Jeg er glad jeg "betalte" dagen i går for forbedet livskvalitet. For det er det jeg føler jeg har fått. Et enkelere liv. Så betaler jeg det ned på et par år, så slipper jeg utgiftene med kontaktlinser.

Du kan jo ta en forundersøkelse, sånn for å høre om du er en god kandidat. Det hjelper jo også å snakke litt med de ansatte. Tillitt spiller jo også mye inn om du kan slappe bedre av. Kanskje du får snakket med kirurgen også. Dere kan jo avtale dere imellom om økt smertestillende, om det er smertene du er redd for :)

Det er verdt å ta kontakt med dem i hvertfall ;)

Skrevet

Takk for at du deler erfaringen din! :) Vil du ha bra syn resten av livet, eller må du gjøre dette flere ganger?

Jeg har kjempe lyst å gjøre det, men det er jo endel penger... :aww:

Skrevet

Takk for beskrivelsen :)

Jeg har selv tatt kontakt med Memira Lillestrøm og vurderer slik nedbetalingsgreie på 2 år. Noen som har vært der?

Jeg var på Lillestrøm, og beskrivelsen til Camo stemmer på en prikk. Regner med Memira er Memira uansett hvilket kontor du havner på :)

Guest Jonna
Skrevet

Jeg var på Lillestrøm, og beskrivelsen til Camo stemmer på en prikk. Regner med Memira er Memira uansett hvilket kontor du havner på :)

Takk, sa skal jeg sende de en mail og høre om jeg kan få en undersøkelse og ett prisoverslag.

Jeg blir mer og mer overbevist om at jeg antagelivis vil dette :)

(tror jeg har tenkt på det i 10 år egentlig)

Skrevet

Takk, sa skal jeg sende de en mail og høre om jeg kan få en undersøkelse og ett prisoverslag.

Jeg blir mer og mer overbevist om at jeg antagelivis vil dette :)

(tror jeg har tenkt på det i 10 år egentlig)

Forundersøkelsen er gratis og man får en grundig sjekk og svar på alt man lurer på.

Jeg ville gjort det igjen, men det tok mange år før jeg torde. Det var jo litt skummelt med LASERSTRÅLER I ØYA, liksom, men også med tanke på at det koster noen lapper. Men de (Memira) har jo kjempefin ordning med rentefritt lån på to år (bl.a.)

Det er deilig å slippe å sette på seg briller for å våkne på morgenen, tørke bikkjesnuteavtrykk av brillene, regn, dugg, gnag bak ørene og neseryggen.

Og ikke minst - man kan ha kule solbriller..

Go for it! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...