Gå til innhold
Hundesonen.no

Etnahund og Xoloitzcuintle i Norge?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Nei, en voksen og godt sosialisert, stor hund hadde ikke vært noe problem overhodet, kunne jeg funnet en rolig omplasseringshund om så det hadde vært en Rottweiler hadde det nok gått strålende det også (har passet en Rottweiler/Dalmatiner-blanding sammen med han tidligere uten problem), men med tanken på valpefakter og unghundperioden som kommer med en valp, så er det en stor fordel for hans sin del tenker jeg, at hunden ikke er for stor og voldsom for han, som selv er så rolig og "beskjeden" av seg.

Bare til info så hadde ikke Tinka noen problemer med Yaris, og han er ganske stor og voldsom, eller ble det da. Men klart at man må passe endel på i starten og ofte hjelpe den voksne hunden å sette rammer dersom den ikke helt klarer det selv.

Poenget mitt er abre at jeg ikke syntes du skal utsette valp på grunnlag av hunden du har fra før, det er ørten beviser på at det går an å få valp mens man har en voksen hund her på sonen, selvom nye valpen er større (eller blir større) enn den hunden som er i hus fra før.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare til info så hadde ikke Tinka noen problemer med Yaris, og han er ganske stor og voldsom, eller ble det da. Men klart at man må passe endel på i starten og ofte hjelpe den voksne hunden å sette rammer dersom den ikke helt klarer det selv.

Poenget mitt er abre at jeg ikke syntes du skal utsette valp på grunnlag av hunden du har fra før, det er ørten beviser på at det går an å få valp mens man har en voksen hund her på sonen, selvom nye valpen er større (eller blir større) enn den hunden som er i hus fra før.

Nei, jeg vet det går helt fint i de aller fleste tilfeller selv, men er bedre for meg å være "føre var" enn å ta unødige sjanser.

Siste jeg vil, er jo at det faktisk ikke skal fungere, og da vil jeg heller være på den sikrere siden.

Hunden jeg har nå, betyr jo selvsagt svært mye for meg, og jeg vil nødig skape en bosituasjon han ikke vil trives maksimalt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vet det går helt fint i de aller fleste tilfeller selv, men er bedre for meg å være "føre var" enn å ta unødige sjanser.

Siste jeg vil, er jo at det faktisk ikke skal fungere, og da vil jeg heller være på den sikrere siden.

Hunden jeg har nå, betyr jo selvsagt svært mye for meg, og jeg vil nødig skape en bosituasjon han ikke vil trives maksimalt i.

Det respekterer jeg altså, men som du selv også nevner så har ikke det nødvendigvis noe med verken størrelse og rase å gjøre. Du kan få deg en liten chihuahua som viser seg å være skikkelig irriterende med din voksne hund, på den annen side kan du få en diger berner sennen som bare koser seg med den voksne.

Poenget mitt er bare at du ikke skal fokusere så mye på størrelsen, men skaff deg en rase du ønsker, og gjør grundig forarbeid slik at du har stor sjanse for å få et mentalt friskt dyr (for ikke å snakke om fysisk også da).

Jeg skal heller ikke si at jeg ikke tenkte på det da jeg kjøpte Yaris, og var litt bekymra for Tinka. Men det går seg alltid til :) Chico kunne ikke fordra Iver i starten, det var bare en irriterende valp i hans øyne, nå er de virkelig brødre og stortrives sammen.

Men dersom du heller ønsker å ha en og en hund, og ikke to sammen, så er det svært forståelig. Personlig ønsker jeg ikke en hund nr 2 i nærmeste fremtid, men det er fordi jeg ikke engang er kommet der jeg vil med Yaris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det respekterer jeg altså, men som du selv også nevner så har ikke det nødvendigvis noe med verken størrelse og rase å gjøre. Du kan få deg en liten chihuahua som viser seg å være skikkelig irriterende med din voksne hund, på den annen side kan du få en diger berner sennen som bare koser seg med den voksne.

Poenget mitt er bare at du ikke skal fokusere så mye på størrelsen, men skaff deg en rase du ønsker, og gjør grundig forarbeid slik at du har stor sjanse for å få et mentalt friskt dyr (for ikke å snakke om fysisk også da).

Jeg skal heller ikke si at jeg ikke tenkte på det da jeg kjøpte Yaris, og var litt bekymra for Tinka. Men det går seg alltid til :) Chico kunne ikke fordra Iver i starten, det var bare en irriterende valp i hans øyne, nå er de virkelig brødre og stortrives sammen.

Men dersom du heller ønsker å ha en og en hund, og ikke to sammen, så er det svært forståelig. Personlig ønsker jeg ikke en hund nr 2 i nærmeste fremtid, men det er fordi jeg ikke engang er kommet der jeg vil med Yaris.

Selvsagt kan det bli mye generelt med en vilter valp/unghund, det tenker jeg også mye på uansett rase, men tankegangen min er nå slik at jeg tror det er mye større sjanse for at det går fint for eldstemann, så lenge rasen ikke er for stor eller voldsom i leken. :)

Er enda ikke helt sikkert jeg kommer til å kjøpe en bitteliten valp - dersom jeg finner den perfekte omplasserinsghund for meg uten mye bagasje, mindre kan selvsagt trenes på, og jeg har mye tålmodighet til det, men er det snakk om større ting, blir det senere når jeg ikke har hund fra før.

Har passet voksne hunder tidligere opptil 2 uker i hjemmet tidligere, og det har gått over all forventning. Var sikker på at det ville dukke opp noe problemer med hundene sammen iløpet av såpass lang tid i hans hjem (har det med å kunne være "sjalu"), men det gjorde det aldri med noen av de andre hundene, så tror jeg dessverre kan ha det med å overanalysere ting litt også, hehe.

Ønsker meg veldig en hund til når bosituasjonen endrer seg og jeg og min samboer har stabil nok inntekt til det, det er det ikke tvil om, trives med flere dyr rundt meg og spesielt tanken på en hund til, men jeg har ikke hastverk, ting skal være på plass før hund nr. 2 kommer, men å lengte og drømme seg bort på veien dit må vel være lov. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Litt bakgrunnsinfo om oss: jeg og min kjæreste diskuterer når vi bør skaffe oss valp. Vi er begge i 20-årene og bor i ett hus på landet med gode utemuligheter og turmuligheter i skog og mark. Vi begge studerer over nett, og begge vil ha en fremtid med hjemmekontor da vi studerer programering og UX/UI developer. Vi har generelt stabil økonomi, og partneren min jobber ved siden av studiene i tillegg. Jeg får tileggsstipend fra lånekassen. Jeg mistet min far for nesten ett år siden og har vært i en tung periode veldig lenge, nå er jeg bedre og føler meg mye bedre da jeg kommer meg ut mer osv. Jeg har erfaring med hund fra før, men dette er første egne hund. Hos mine foreldre har jeg vokst opp med sibirsk husky, jeg har også hatt mange sommerjobber som hundepasser der "klientene" mine har vært hos meg flere uker om gangen. Vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en svart engelsk labrador, og har satt oss inn i hva det vil så å eie en slik rase. Jeg ønsker også å bruke hunden som hobby-hund og tenker å trene lydighet, og drive med dummy-trening. Jrg har godkjent jegerprøve og hadde vært utrolig gøy å utforske jakt videre også! Men når er det rett tidspunkt? Jeg personlig føler meg klar. Jeg er ikke glad i å reise, og trives best ute på sommeren i telt eller hengekøye. Studiene tillater meg å være hjemme med valpen, og å komme meg ut mer etterhvert som han / hun blir eldre. Vi har råd til forsikring, uforutsette veterinær utgifter osv. Jeg føler meg så, sæ klar, men har fått kritikk av andre (hovedsakelig familie) om at det ville vært dumt å skaffe seg valp nå da jeg er student...
    • Synes dere de er fine?
    • Det kan ikke være en brist i en tå eller noe sånt da? Små sår har jeg også oppdaget at de blir fryktelig utilpass av, selv om de nærmest er mikroskopiske. Min hund ble tilnærmet invalid når hun hadde et bittelite gnagsår mellom to tær, ville ikke legge vekt på den foten i det hele tatt 🙈
    • Jeg forstår hva du mener, og jeg kan sette meg inn i situasjonen din. Om det hadde vært en hunderase som ikke var tallrik; der foreldredyr og linjer bakover utmerket seg, f.eks ved å ha god mentalitet og fantastiske brukshundsegenskaper ville jeg kanskje kunne ha firet noe på krava. Men om det er en tallrik rase (som schæfer, rottweiler, belgisk fårehund, golden eller labrador) ville det måtte en god del overtalelse til for at jeg hadde takket meg til en hund med potensielle leddsjukdommer eller mentale brister.  Hunder er levende vesener og vi er selvfølgelig ikke garantert at de holder seg friske. Og det kan jo hende at du uansett ender opp med en hund med både HD og svak mentalitet for det jeg vet. Men hvorfor ta sjansen? Om det så skjer, kan du i minste trøste deg med at du gjorde det du kunne for å få en frisk hund, og at bare har hatt uflaks. 
    • Det er en vanskelig balanse. Jeg er godt i gang med å analysere alt han gjør for å unngå skader og slikt. Går han rart, virker han mer sliten enn normalt. Spiser han som han burde? Hvis han begynner å røyte mer enn vanlig, er det tegn på stress og at han har ondt, eller er det på grunn av årstidsskifte? Mange krisetanker etter hvert, ja 😪 Enn så lenge tror jeg at jeg trykte på alarmknappen unødvendig.. Sikkert ikke siste gangen, i og med at han ikke er noe ungdom lengre.  Tusen takk svar, setter pris på at dere setter av tid til å hjelpe meg ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...