Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er kommet opp i en situasjon som er helt ukjent for meg, litt skummelt. Det er slik at Timmi, sheltie hannhunden på snart to år, er blitt veldig merkelig med andre hunder. Virker som om det gjelder bare dominante, pågående hannhunder.

Det startet etter en tur vi gikk for en stund siden. Plutselig støtte vi på to løshunder, en puddeltispe og stor, pelsete blandingshann. Her hvor vi bor er det sjeldent å se hunder i bånd med eier, de springer for det meste løs. Derfor har jeg aldri kontroll på hvilke hunder vi møter. Timmi er derfor ikke blitt noe god på passering heller, for den saks skyld.

De hilste fint først, men så begynte puddelen og Timmi å småleke, og da ble blandingen forbannet, slo ned Timmi i bakken og ristet ham. Puddelen var vel "hans" tispe kan jeg tenke meg? Timmi skrek og ble veldig redd, og jeg måtte rope og gå i mellom hundene for at blandingen skulle slutte å riste. Da Timmi kom seg på beina knurret han veldig på blandingen, tydelig usikker. Vi prøvde å gå vekk, men blandingen fulgte oss lenge, samtidig som den også knurret. Det var da at når blandingen kom nærmere enn 2 meter ca, at Timmi prøvde å jage han vekk. Merkelig, for Timmi har aldri før vært forbannet på andre hunder.

Etter denne episoden har Timmi vært usikker, knurrete og veldig "på" dominante hannhunder. Som sagt har vi ikke kontroll på hvilke hunder vi møter, så er vanskelig å begrense hvem han får møte. Tisper er han helt fin med, det samme med rolige, besinnede hannhunder som ikke presser seg på. Spesielt en hannhund gikk det nylig veldig galt med. Det var en skikkelig energibombe, som hele tiden skulle hoppe på Timmi og dulte borti med labben. Denne hunden ble Timmi veldig sur på. Hvis den kom nærmere meg enn 2-3 meter, knurret han og fløy i nakken på den. Ingen biting, men truende "ha deg vekk fra eieren min" holdning.

Kan tenke meg at han er redd hunden skal gjøre meg noe, fordi han syns den er skummel? Skikkelig trist at det ble sånn, ihvertfall. Er litt rådvill på hva vi skal gjøre nå? Vi MÅ jo gå tur...

Takk på forhånd :)

Skrevet

Dominante hunder er ikke pågående, det er de rolige hundene det går greitt med som er de dominante ;) De hundene dere har problemer med er små/storbøller ev usikre hunder. Bare sånn at definisjonene blir riktig ;)

Selv om dere møter løse hunder på tur, så trenger vel ikke Timmi hilse/leke med alle? Bare gå videre, snakk blidt med Timmi og ros han for å gå ved siden av deg (ha supergodbit på lur). Ikke la han gå et stykke fra deg for å jage vekk hunden som er "plagsom" det er ikke hans ansvar, men DITT. Ikke bry dere om den som ev følger etter, den stopper/snur når den ikke får respons lenger ;)

  • Like 2
Skrevet

Jeg brøler vekk løsbikkjer som kommer mot våre når de går i bånd. Når jeg går med tre om gangen, er det ikke rom for å sortere snille fra dumme. Mine skal ikke hilse, eller hilses på. Ferdig med den saken.

  • Like 2
Skrevet

Det er kanskje greit å huske på at snart 2 år gamle hannhunder snart er voksne hannhunder også, så de vil både bråke mer og havne i mer bråk bare av den grunn - at de er voksne hanner. Det er ikke noe unormalt at ting forandrer seg i den alderen, men det er veldig greit å ta hensyn til det, så man ikke lærer den snart 2 år gamle hannhunden at andre hanner betyr bråk.

Skrevet

Takk for respons :) Høres fornuftig ut. Må bare si at mange av hundene her snur IKKE selv om de ikke får respons. Så akkurat det er litt problematisk. Men vi kan nok øve med supergodbit på sånne som holder litt avstand :) Er usikker på om det er lurt å brøle vekk andre hunder, blir ikke det som et signal om at den der hunden er skummel og bør jages vekk? Siden Timmi er veldig var og oppmerksom på meg så kan jeg tenke meg at det gjør vondt verre..

Ja, har tenkt på at han nok holder på å bli et skikkelig "mannfolk" nå :P Men litt surt er det jo, og siden det kun har vært sånn etter møtet med løshunden som la ham i bakken.. Kanskje det minnet går vekk etter en stund, når han får leke med hunder han går bra med? :)

Edit: Med dominante hunder tenkte jeg på slike som er veldig "alvorlige", høy haleføring, stiv i kroppen, stirrete. Og veldig "du får ikke snuse på meg, men jeg skal så desidert få gjøre det jeg vil med DEG!". Var nok feildefinert av meg ja :)

Skrevet
Edit: Med dominante hunder tenkte jeg på slike som er veldig "alvorlige", høy haleføring, stiv i kroppen, stirrete. Og veldig "du får ikke snuse på meg, men jeg skal så desidert få gjøre det jeg vil med DEG!". Var nok feildefinert av meg ja :)

Jeg syntes du var spot-on. Oppførsel av typen "jeg er sjef og gir meg ikke før du ruller rundt" er nødvendigvis dominans...

At det er overlapp mellom usikkerhet og dominant atferd stemmer godt med hundehviskeren sine tanker om hvordan hunder oppfører seg uten ordentlig grensesetting i heimen.

Skrevet

Jeg syntes du var spot-on. Oppførsel av typen "jeg er sjef og gir meg ikke før du ruller rundt" er nødvendigvis dominans...

At det er overlapp mellom usikkerhet og dominant atferd stemmer godt med hundehviskeren sine tanker om hvordan hunder oppfører seg uten ordentlig grensesetting i heimen.

Det er forskjell på en dominant-aggressiv hund og en dominant hund. En dominant-aggressiv hund kan gjerne sammenlignes med bøllene på skolen, de er slemme og voldsomme fordi de er usikre, og bygger egen selvtillit på å ta de som er svakere enn seg. En dominant hund er selvsikker, og trenger ytterst ytterst ytterst sjeldent å krange med fremmede hunder - og de tar så å si ALDRI initiativ til krangling med fremmede hunder.

CMs tanker om dominans og underkastelse er i beste fall en språkmessig glipp (han er ikke noen innfødt amerikaner, liksom). Poenget er at man som menneske skal utstråle dominans - dvs å være rolig, behersket, selvsikker og tydelig. Akkurat som en ekte dominant hund ville vært. Jeg kan ikke huske å ha sett ett eneste program med CM der han ruser mot ei bikkje, stiller seg over den og "dominerer" den helt ut av det blå, så vidt jeg kan huske, så er han svært opptatt av at ting skal foregå rolig og kontrollert - og han har aldri blitt sint eller stressa av en pjuk bikkje. Så nei, jeg tviler på at CM mener at en liten usikker kranglefant av en wannabe er en ordentlig dominant hund, jeg går ut fra at han snakker om dominansaggresjon.

Skrevet

Poenget mitt var trådstarters bruk av dominans er helt korrekt ihht definisjonen av ordet i alle ordbøker jeg har kommet over, norsk som engelsk.

Aggresjon er helt annet trekk, selv om det gjerne forekommer sammen med dominans. Å bruke uttrykket dominans-aggresjon blir som å snakke om sortpels-lydighet. Hva med å bruke "trygg" eller "sikker", i stedet for å omdefinere betydningen av dominans?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...