Gå til innhold
Hundesonen.no

Burbruk, kan noen hjelpe?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jeg ser for meg at en del av dere nå tenker "Oh no! Not AGAIN!".

Saken er den at vi på kullet mitt har fått i oppdrag å holde et lite foredrag. Oppgaven innbærer at vi skal diskutere et tema som går på dyrevelferd. Først et foredrag, og så blir det en utspørring etterpå. Litt av ideen er at vi skal ta et standpunkt i saken. Jeg tenkte med en gang at burbruk kunne være en god idé ettersom det er et tema folk fort engasjerer seg i og har ulike meninger om. "Alle" er jo enige i at å kutte testiklene av små grisunger uten bedøvelse er dårlig dyrevelferd, men alle deler ikke samme syn når det gjelder burbruk.

Jeg vet jo at det sitter mange mennesker her inne med ulike synpunkter og kunnskap om temaet, og lurte i den forbindelse på om noen har innspill å komme med?

Jeg er spesielt interessert i referanser til lovverk og anbefalinger fra dyrevernsorganisasjoner o.l. når det gjelder burbruk på hund. Spiller ingen rolle hvilket land kildene kommer fra, men de bør helst være på norsk, svensk, dansk, engelsk eller tysk. Utover det er mine språkkunnskaper noe begrenset, hehe. Alt av artikler(inkludert nyhetsartikler) og forskning på temaet mottas med takk.

Har noen av dere noen konkrete tilfeller der dere vet at en hund blitt påført skader pga. burbruk? F.eks. tannskade pga forsøk på å bryte seg ut? Eller er dette bare løse påstander som blir kastet ut i diskusjoner uten rot i virkeligheten? Finnes det noen som har sett på eventuelle sammenhenger mellom burbruk i hjemmet og adferdsproblemer på hund?

Ellers, er det noen som har noen tanker om ca. når det begynte å bli populært med bur i hjemmet? Det har jo ikke alltid vært vanlig å kjøpe bur og valp samtidig?

Hvis det finnes noen her inne som har noe å bidra med så blir jeg takknemlig. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo sjekke ut det svenske lovverket, der har de regulert hvor lenge en hund har lov å være alene, i bur osv.

Og for min del hjalp det faktisk for adferdsproblemer på ene hunden min å bruke bur mot å ha han løs..

Ellers så tenker jeg at det var kanskje på rundt 90tallet at det ble mest poppis å bruke bur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener Anders Hallgren skrev en artikkel om bruk av bur en gang - og at det var forsket på noe ang hjertefrekvens på hunder som lå i bur kontra hunder uten bur i bil eller noe sånt - jeg husker ikke hva artikkelen heter og eksakt hva konklusjonene var, men jeg mener jeg leste den med en viss klype salt fordi det var en del faktorer som ikke var tatt med (f eks om hundene var vant med å være i bur fra før eller ikke - om jeg ikke husker feil).

Ellers er jo det svenske lovverket antakelig det eneste som faktisk regulerer bruk av bur så vidt jeg vet.

Jeg kjenner en briard som brukte bur da den var valp - og brakk ei tå si sin iver etter å komme seg ut av buret en gang. Den hunden har forøvrig også HD D... neida, jeg skal absolutt ikke påstå at det har noen sammenheng med burbruk altså, jeg måtte bare påpeke det :D. Hunden fikk en lang rekonvalesens pga den tåa si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp som satt fast kjeven sin i buret, han ble ikke skadet , men det var fordi jeg hørte hylene og klarte løsne han. Den dag i dag aner jeg ikke helt hva som skjedde og hvordan jeg fikk løsnet han, men det satte skrekken i meg. Etter det har jeg hatt litt småangst for å gå fra hunder i bilbur tilmed og jeg liker ikke når sprinklene er så store at hunden kan tygge på de. Som Mozza sitt :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur til min valp for det meste når jeg er borte, han er en mega aktiv gutt som kan løpe hele dagen, men når han går i buret sitt så slapper han helt av. Min mening er att noen hunder finner en viss trygghet i buret.

Eks: Jeg jobbet på ett hundepensjonat i sommer og der kom det en hund på ca 1 år som var helt i 100 hele tiden, han var meget stressa og utrolig ufokusert, da vi spurte eieren om div spørsmål lurte vi på om han pleide å sove i bur, men det gjorde han ikke, han hadde aldri vært i bur.Vi i pensjonatet ble enige om att det skadet ikke å prøve å ha han i bur så vi gjorde det, og han sovnet nesten med en eneste gang i buret! :) Jeg tror att når en hund kommer i ett bur og skjønner att den ikke kan komme noe sted så slapper den av. Selvsagt under rolige omstendigheter og at den ikke presses inn i buret. + føler seg trygg :)

Negative med bur er nok det att hunder (spesielt valper) kan sette fast kjevene i sprinklene, dette skjedde også min valp da vi kjørte bil, han satte fast overkjeven. Han skadet seg ikke da, han bare skreik en del også kom han seg løs helt selv. :)

Håper dette kanskje var til hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn over streken og utenfor tema kanskje. Men forige hunden min knakk en tann og spiste opp halve burplata da han ble innestengt i alt for mange timer da han var på pass hos noen andre. Det kan fort skje når hunder som ikke liker bur blir innestengt.

Ellers så har både mine og andres satt fast føtter og kjever i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sverige:

http://www.hunderiet.se/hundburen.htm

http://www.sjv.se/am...dc80001977.html

Bundna hundar och hundar i bur

Du får inte binda din hund inomhus. Om du behöver dämpa en stökig hund kan du hålla den i koppel en stund. Om du behöver begränsa hundens rörlighet en lite längre tid kan du sätta upp galler eller på annat sätt inhägna ett område. Inhägnaden måste vara lika stor som boxutrymmet för den aktuella hunden, se nedan.

Utomhus får hundar inte vara bundna ständigt. Detta gäller även om du använder löplina. Det är inte tillåtet att låta hunden vara bunden mer än två timmar och du måste se till så att den inte skadas. Valpar under sex månader får bara vara bundna under kortare stunder.

Hundar får inte förvaras i burar annat än vid särskilda tillfällen. Det gäller:

  • Vid utställning, tävling och prov och vid träning inför prov. Buren ska vara täckt på minst två sidor. Hunden ska rastas minst varannan timme.
  • I samband med jakt. Hundarna får då förvaras i burar som mest åtta timmar per dygn om de rastas var tredje timme.
  • Vid transporter. De får dock inte sitta mer än tre timmar i bur i bil som står stilla.

********************

Ja, jeg vet om hunder som har fått panikk i bur, satt fast tær (brukket dem i forsøket på å komme løs), hunder som har ødelagt tennene sine, og jeg vet om konkrete tilfeller hvor hunder har dødd pga burbruk. Bikkja freaka ut, buret kollapset og en fot brakk på valpen som ble liggende alene i flere timer, foten lot seg ikke redde og hunden ble avlivet etter lang tids lidelse og forsøk på "rehabilitering".

Hvem har ikke hørt om hunder som har hatt magesjau eller tisset på seg i buret, og som har blitt liggende i sin egne etterlatenskaper i lange tider fordi de ikke har kunnet komme seg derfra?

******************

Bur er en uting, skriv en oppgave som blir lagt merke til!

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp som satt fast kjeven sin i buret, han ble ikke skadet , men det var fordi jeg hørte hylene og klarte løsne han. Den dag i dag aner jeg ikke helt hva som skjedde og hvordan jeg fikk løsnet han, men det satte skrekken i meg. Etter det har jeg hatt litt småangst for å gå fra hunder i bilbur tilmed og jeg liker ikke når sprinklene er så store at hunden kan tygge på de. Som Mozza sitt :|

Det har jeg opplevd også. Med min eldste frøken.

Buret var ikke engang lukka, men hun lå inni der å tygde på ett tyggebein.

Så har hun tydeligvis mista det eller noe sånn, og så når hun da skulle ta det igjen, klarte hun og sette seg fast i det dustete nettingburet.

Etter det så begynte jeg lukke døra med nettingburet når jeg reiste.

Med hunden på UTSIDEN. Hehe... Veldig dumt da for hun likte seg jo inni der, men de nettingburene bruker jeg aldri uten tilsyn for å si det sånn, for jeg har total panikk for at det skal skje igjen og at kjeven da dras ut a noe ledd eller blir knekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...