Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser for meg at en del av dere nå tenker "Oh no! Not AGAIN!".

Saken er den at vi på kullet mitt har fått i oppdrag å holde et lite foredrag. Oppgaven innbærer at vi skal diskutere et tema som går på dyrevelferd. Først et foredrag, og så blir det en utspørring etterpå. Litt av ideen er at vi skal ta et standpunkt i saken. Jeg tenkte med en gang at burbruk kunne være en god idé ettersom det er et tema folk fort engasjerer seg i og har ulike meninger om. "Alle" er jo enige i at å kutte testiklene av små grisunger uten bedøvelse er dårlig dyrevelferd, men alle deler ikke samme syn når det gjelder burbruk.

Jeg vet jo at det sitter mange mennesker her inne med ulike synpunkter og kunnskap om temaet, og lurte i den forbindelse på om noen har innspill å komme med?

Jeg er spesielt interessert i referanser til lovverk og anbefalinger fra dyrevernsorganisasjoner o.l. når det gjelder burbruk på hund. Spiller ingen rolle hvilket land kildene kommer fra, men de bør helst være på norsk, svensk, dansk, engelsk eller tysk. Utover det er mine språkkunnskaper noe begrenset, hehe. Alt av artikler(inkludert nyhetsartikler) og forskning på temaet mottas med takk.

Har noen av dere noen konkrete tilfeller der dere vet at en hund blitt påført skader pga. burbruk? F.eks. tannskade pga forsøk på å bryte seg ut? Eller er dette bare løse påstander som blir kastet ut i diskusjoner uten rot i virkeligheten? Finnes det noen som har sett på eventuelle sammenhenger mellom burbruk i hjemmet og adferdsproblemer på hund?

Ellers, er det noen som har noen tanker om ca. når det begynte å bli populært med bur i hjemmet? Det har jo ikke alltid vært vanlig å kjøpe bur og valp samtidig?

Hvis det finnes noen her inne som har noe å bidra med så blir jeg takknemlig. :flowers:

Skrevet

Du kan jo sjekke ut det svenske lovverket, der har de regulert hvor lenge en hund har lov å være alene, i bur osv.

Og for min del hjalp det faktisk for adferdsproblemer på ene hunden min å bruke bur mot å ha han løs..

Ellers så tenker jeg at det var kanskje på rundt 90tallet at det ble mest poppis å bruke bur..

Skrevet

Jeg mener Anders Hallgren skrev en artikkel om bruk av bur en gang - og at det var forsket på noe ang hjertefrekvens på hunder som lå i bur kontra hunder uten bur i bil eller noe sånt - jeg husker ikke hva artikkelen heter og eksakt hva konklusjonene var, men jeg mener jeg leste den med en viss klype salt fordi det var en del faktorer som ikke var tatt med (f eks om hundene var vant med å være i bur fra før eller ikke - om jeg ikke husker feil).

Ellers er jo det svenske lovverket antakelig det eneste som faktisk regulerer bruk av bur så vidt jeg vet.

Jeg kjenner en briard som brukte bur da den var valp - og brakk ei tå si sin iver etter å komme seg ut av buret en gang. Den hunden har forøvrig også HD D... neida, jeg skal absolutt ikke påstå at det har noen sammenheng med burbruk altså, jeg måtte bare påpeke det :D. Hunden fikk en lang rekonvalesens pga den tåa si.

Skrevet

Var det ikke en av rottisene på sonenmesterskapet som satte fast tenna (?) i buret? Burde ikke være så vanskelig å få vite det, i så fall :)

Skrevet

Jeg hadde en valp som satt fast kjeven sin i buret, han ble ikke skadet , men det var fordi jeg hørte hylene og klarte løsne han. Den dag i dag aner jeg ikke helt hva som skjedde og hvordan jeg fikk løsnet han, men det satte skrekken i meg. Etter det har jeg hatt litt småangst for å gå fra hunder i bilbur tilmed og jeg liker ikke når sprinklene er så store at hunden kan tygge på de. Som Mozza sitt :|

Skrevet

Jeg bruker bur til min valp for det meste når jeg er borte, han er en mega aktiv gutt som kan løpe hele dagen, men når han går i buret sitt så slapper han helt av. Min mening er att noen hunder finner en viss trygghet i buret.

Eks: Jeg jobbet på ett hundepensjonat i sommer og der kom det en hund på ca 1 år som var helt i 100 hele tiden, han var meget stressa og utrolig ufokusert, da vi spurte eieren om div spørsmål lurte vi på om han pleide å sove i bur, men det gjorde han ikke, han hadde aldri vært i bur.Vi i pensjonatet ble enige om att det skadet ikke å prøve å ha han i bur så vi gjorde det, og han sovnet nesten med en eneste gang i buret! :) Jeg tror att når en hund kommer i ett bur og skjønner att den ikke kan komme noe sted så slapper den av. Selvsagt under rolige omstendigheter og at den ikke presses inn i buret. + føler seg trygg :)

Negative med bur er nok det att hunder (spesielt valper) kan sette fast kjevene i sprinklene, dette skjedde også min valp da vi kjørte bil, han satte fast overkjeven. Han skadet seg ikke da, han bare skreik en del også kom han seg løs helt selv. :)

Håper dette kanskje var til hjelp :)

Skrevet

Litt sånn over streken og utenfor tema kanskje. Men forige hunden min knakk en tann og spiste opp halve burplata da han ble innestengt i alt for mange timer da han var på pass hos noen andre. Det kan fort skje når hunder som ikke liker bur blir innestengt.

Ellers så har både mine og andres satt fast føtter og kjever i bur.

Skrevet

Sverige:

http://www.hunderiet.se/hundburen.htm

http://www.sjv.se/am...dc80001977.html

Bundna hundar och hundar i bur

Du får inte binda din hund inomhus. Om du behöver dämpa en stökig hund kan du hålla den i koppel en stund. Om du behöver begränsa hundens rörlighet en lite längre tid kan du sätta upp galler eller på annat sätt inhägna ett område. Inhägnaden måste vara lika stor som boxutrymmet för den aktuella hunden, se nedan.

Utomhus får hundar inte vara bundna ständigt. Detta gäller även om du använder löplina. Det är inte tillåtet att låta hunden vara bunden mer än två timmar och du måste se till så att den inte skadas. Valpar under sex månader får bara vara bundna under kortare stunder.

Hundar får inte förvaras i burar annat än vid särskilda tillfällen. Det gäller:

  • Vid utställning, tävling och prov och vid träning inför prov. Buren ska vara täckt på minst två sidor. Hunden ska rastas minst varannan timme.
  • I samband med jakt. Hundarna får då förvaras i burar som mest åtta timmar per dygn om de rastas var tredje timme.
  • Vid transporter. De får dock inte sitta mer än tre timmar i bur i bil som står stilla.

********************

Ja, jeg vet om hunder som har fått panikk i bur, satt fast tær (brukket dem i forsøket på å komme løs), hunder som har ødelagt tennene sine, og jeg vet om konkrete tilfeller hvor hunder har dødd pga burbruk. Bikkja freaka ut, buret kollapset og en fot brakk på valpen som ble liggende alene i flere timer, foten lot seg ikke redde og hunden ble avlivet etter lang tids lidelse og forsøk på "rehabilitering".

Hvem har ikke hørt om hunder som har hatt magesjau eller tisset på seg i buret, og som har blitt liggende i sin egne etterlatenskaper i lange tider fordi de ikke har kunnet komme seg derfra?

******************

Bur er en uting, skriv en oppgave som blir lagt merke til!

Lykke til :)

Skrevet

Jeg hadde en valp som satt fast kjeven sin i buret, han ble ikke skadet , men det var fordi jeg hørte hylene og klarte løsne han. Den dag i dag aner jeg ikke helt hva som skjedde og hvordan jeg fikk løsnet han, men det satte skrekken i meg. Etter det har jeg hatt litt småangst for å gå fra hunder i bilbur tilmed og jeg liker ikke når sprinklene er så store at hunden kan tygge på de. Som Mozza sitt :|

Det har jeg opplevd også. Med min eldste frøken.

Buret var ikke engang lukka, men hun lå inni der å tygde på ett tyggebein.

Så har hun tydeligvis mista det eller noe sånn, og så når hun da skulle ta det igjen, klarte hun og sette seg fast i det dustete nettingburet.

Etter det så begynte jeg lukke døra med nettingburet når jeg reiste.

Med hunden på UTSIDEN. Hehe... Veldig dumt da for hun likte seg jo inni der, men de nettingburene bruker jeg aldri uten tilsyn for å si det sånn, for jeg har total panikk for at det skal skje igjen og at kjeven da dras ut a noe ledd eller blir knekt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...