Gå til innhold
Hundesonen.no

Burbruk, kan noen hjelpe?


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jeg ser for meg at en del av dere nå tenker "Oh no! Not AGAIN!".

Saken er den at vi på kullet mitt har fått i oppdrag å holde et lite foredrag. Oppgaven innbærer at vi skal diskutere et tema som går på dyrevelferd. Først et foredrag, og så blir det en utspørring etterpå. Litt av ideen er at vi skal ta et standpunkt i saken. Jeg tenkte med en gang at burbruk kunne være en god idé ettersom det er et tema folk fort engasjerer seg i og har ulike meninger om. "Alle" er jo enige i at å kutte testiklene av små grisunger uten bedøvelse er dårlig dyrevelferd, men alle deler ikke samme syn når det gjelder burbruk.

Jeg vet jo at det sitter mange mennesker her inne med ulike synpunkter og kunnskap om temaet, og lurte i den forbindelse på om noen har innspill å komme med?

Jeg er spesielt interessert i referanser til lovverk og anbefalinger fra dyrevernsorganisasjoner o.l. når det gjelder burbruk på hund. Spiller ingen rolle hvilket land kildene kommer fra, men de bør helst være på norsk, svensk, dansk, engelsk eller tysk. Utover det er mine språkkunnskaper noe begrenset, hehe. Alt av artikler(inkludert nyhetsartikler) og forskning på temaet mottas med takk.

Har noen av dere noen konkrete tilfeller der dere vet at en hund blitt påført skader pga. burbruk? F.eks. tannskade pga forsøk på å bryte seg ut? Eller er dette bare løse påstander som blir kastet ut i diskusjoner uten rot i virkeligheten? Finnes det noen som har sett på eventuelle sammenhenger mellom burbruk i hjemmet og adferdsproblemer på hund?

Ellers, er det noen som har noen tanker om ca. når det begynte å bli populært med bur i hjemmet? Det har jo ikke alltid vært vanlig å kjøpe bur og valp samtidig?

Hvis det finnes noen her inne som har noe å bidra med så blir jeg takknemlig. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo sjekke ut det svenske lovverket, der har de regulert hvor lenge en hund har lov å være alene, i bur osv.

Og for min del hjalp det faktisk for adferdsproblemer på ene hunden min å bruke bur mot å ha han løs..

Ellers så tenker jeg at det var kanskje på rundt 90tallet at det ble mest poppis å bruke bur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener Anders Hallgren skrev en artikkel om bruk av bur en gang - og at det var forsket på noe ang hjertefrekvens på hunder som lå i bur kontra hunder uten bur i bil eller noe sånt - jeg husker ikke hva artikkelen heter og eksakt hva konklusjonene var, men jeg mener jeg leste den med en viss klype salt fordi det var en del faktorer som ikke var tatt med (f eks om hundene var vant med å være i bur fra før eller ikke - om jeg ikke husker feil).

Ellers er jo det svenske lovverket antakelig det eneste som faktisk regulerer bruk av bur så vidt jeg vet.

Jeg kjenner en briard som brukte bur da den var valp - og brakk ei tå si sin iver etter å komme seg ut av buret en gang. Den hunden har forøvrig også HD D... neida, jeg skal absolutt ikke påstå at det har noen sammenheng med burbruk altså, jeg måtte bare påpeke det :D. Hunden fikk en lang rekonvalesens pga den tåa si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp som satt fast kjeven sin i buret, han ble ikke skadet , men det var fordi jeg hørte hylene og klarte løsne han. Den dag i dag aner jeg ikke helt hva som skjedde og hvordan jeg fikk løsnet han, men det satte skrekken i meg. Etter det har jeg hatt litt småangst for å gå fra hunder i bilbur tilmed og jeg liker ikke når sprinklene er så store at hunden kan tygge på de. Som Mozza sitt :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur til min valp for det meste når jeg er borte, han er en mega aktiv gutt som kan løpe hele dagen, men når han går i buret sitt så slapper han helt av. Min mening er att noen hunder finner en viss trygghet i buret.

Eks: Jeg jobbet på ett hundepensjonat i sommer og der kom det en hund på ca 1 år som var helt i 100 hele tiden, han var meget stressa og utrolig ufokusert, da vi spurte eieren om div spørsmål lurte vi på om han pleide å sove i bur, men det gjorde han ikke, han hadde aldri vært i bur.Vi i pensjonatet ble enige om att det skadet ikke å prøve å ha han i bur så vi gjorde det, og han sovnet nesten med en eneste gang i buret! :) Jeg tror att når en hund kommer i ett bur og skjønner att den ikke kan komme noe sted så slapper den av. Selvsagt under rolige omstendigheter og at den ikke presses inn i buret. + føler seg trygg :)

Negative med bur er nok det att hunder (spesielt valper) kan sette fast kjevene i sprinklene, dette skjedde også min valp da vi kjørte bil, han satte fast overkjeven. Han skadet seg ikke da, han bare skreik en del også kom han seg løs helt selv. :)

Håper dette kanskje var til hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sånn over streken og utenfor tema kanskje. Men forige hunden min knakk en tann og spiste opp halve burplata da han ble innestengt i alt for mange timer da han var på pass hos noen andre. Det kan fort skje når hunder som ikke liker bur blir innestengt.

Ellers så har både mine og andres satt fast føtter og kjever i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sverige:

http://www.hunderiet.se/hundburen.htm

http://www.sjv.se/am...dc80001977.html

Bundna hundar och hundar i bur

Du får inte binda din hund inomhus. Om du behöver dämpa en stökig hund kan du hålla den i koppel en stund. Om du behöver begränsa hundens rörlighet en lite längre tid kan du sätta upp galler eller på annat sätt inhägna ett område. Inhägnaden måste vara lika stor som boxutrymmet för den aktuella hunden, se nedan.

Utomhus får hundar inte vara bundna ständigt. Detta gäller även om du använder löplina. Det är inte tillåtet att låta hunden vara bunden mer än två timmar och du måste se till så att den inte skadas. Valpar under sex månader får bara vara bundna under kortare stunder.

Hundar får inte förvaras i burar annat än vid särskilda tillfällen. Det gäller:

  • Vid utställning, tävling och prov och vid träning inför prov. Buren ska vara täckt på minst två sidor. Hunden ska rastas minst varannan timme.
  • I samband med jakt. Hundarna får då förvaras i burar som mest åtta timmar per dygn om de rastas var tredje timme.
  • Vid transporter. De får dock inte sitta mer än tre timmar i bur i bil som står stilla.

********************

Ja, jeg vet om hunder som har fått panikk i bur, satt fast tær (brukket dem i forsøket på å komme løs), hunder som har ødelagt tennene sine, og jeg vet om konkrete tilfeller hvor hunder har dødd pga burbruk. Bikkja freaka ut, buret kollapset og en fot brakk på valpen som ble liggende alene i flere timer, foten lot seg ikke redde og hunden ble avlivet etter lang tids lidelse og forsøk på "rehabilitering".

Hvem har ikke hørt om hunder som har hatt magesjau eller tisset på seg i buret, og som har blitt liggende i sin egne etterlatenskaper i lange tider fordi de ikke har kunnet komme seg derfra?

******************

Bur er en uting, skriv en oppgave som blir lagt merke til!

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en valp som satt fast kjeven sin i buret, han ble ikke skadet , men det var fordi jeg hørte hylene og klarte løsne han. Den dag i dag aner jeg ikke helt hva som skjedde og hvordan jeg fikk løsnet han, men det satte skrekken i meg. Etter det har jeg hatt litt småangst for å gå fra hunder i bilbur tilmed og jeg liker ikke når sprinklene er så store at hunden kan tygge på de. Som Mozza sitt :|

Det har jeg opplevd også. Med min eldste frøken.

Buret var ikke engang lukka, men hun lå inni der å tygde på ett tyggebein.

Så har hun tydeligvis mista det eller noe sånn, og så når hun da skulle ta det igjen, klarte hun og sette seg fast i det dustete nettingburet.

Etter det så begynte jeg lukke døra med nettingburet når jeg reiste.

Med hunden på UTSIDEN. Hehe... Veldig dumt da for hun likte seg jo inni der, men de nettingburene bruker jeg aldri uten tilsyn for å si det sånn, for jeg har total panikk for at det skal skje igjen og at kjeven da dras ut a noe ledd eller blir knekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...