Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå to stykk hunder som leter etter ting å spise når vi er ute og de er løse. Den ene er værre enn den andre og leter etter pinner som kan spises opp. Lar jeg de holde på, spiser de ganske mye rart (avhengig av hvor vi er, stranda eller skogen) På stranda er det mye rart som ligger, alt fra fiskerester, bein, skall, skjell, tang og drivved. I skogen er det masse stokker og greiner og diverse skit fra andre dyr.

Problemet er ikke at de spiser det, men at de spyr etterpå. INNE! Er lei av å tørke opp! Dette skjer ikke hver gang, men hvis de har spist mye, feks Chanti har tygget i seg et par stokker eller hvis Nitro har spist mye diverse.

Nå er det et sabla styr med å få de til å ikke spise så mye. Mye roping og hoying og ta bort ting. Det er ikke noe koselig når man må kjefte så mye på turene. Min forrige hund spiste også masse drit, spesiellt i fjæra. Hun ble utrolig dårlig i magen etterpå, så ille at jeg valgte å bruke munnkurv på henne når vi var i fjæra.

Så alle mine hunder har spist ting ute.

Gjør din hund dette? Gjør ALLE hunder dette? Er det vanlig at de spyr jevnlig opp ting de har spist ute? Og hvis dette er tilfellet, hvordan unngår du dette?

Jeg har ikke lyst å bruke munnkurv på mine, selv om jeg har brukt det iblant. Nitro liker ikke munnkurv, så han ligger mest og ruller og gnur seg på marka, kontra å gå tur.

Skrevet

Min hund gjør det. Ikke så mye når vi går på tur, men finner hun noe spiselig så vil hun nok stoppe opp og ta det. Men hun leter ikke aktivt etter ting å spise når vi er på tur nei. Vårt største "problem" er når hun står i bånd ute. Da finner hun seg alltid en eller annen pinne å spise opp. Kvister og røtter og blader ol går også ned. Og da hender det hun kaster det opp igjen. Stykkevise pinner blanda med slim og gugg :P:thumbs: Ikke koselig. Og det værste er at hun ikke gidder å gå ut av senga si for å spy engang :P Bare sitter oppi der og spyr på teppet sitt og alt. Også sover videre :P Raring.

Når vi er på tur så kan jeg si slipp eller a-a til henne og hun slipper det hun har som hun ev kan spise (unntatt msk mat, men det spyr hun jo ikke av). Når hun står ute er det ikke så mye jeg får gjort siden jeg ikke er der hele tiden, men pleier av og til å sende med henne et tyggebein ut.

Men nei, har ingen spesielle råd å komme med. Kanskje hvis de liker å bære ting så kan du gi dem noe å bære på turen? Liksom en jobb..? :)

Skrevet

Den ene her gjør også det. Forrige uke spiste hun en sånn gjennomsiktig plastpose... Heldigvis går alt igjennom og hun har hittil ikke kastet opp noe rart.

Har merket at hvis jeg styrer og ordner fælt med å få hun til å slutte å gjøre det blir hun gjerne mer glupsk, så jeg prøver å la det gå. Det som irriterer meg mest er når hun står og gafler innpå med hestemøkk, men også her blir hun bare verre hvis jeg kjefter.

Heldigvis så bor vi i skogen så det er ikke et så stort problem - der finner hun bare organiske ting alikevel og pinner er liksom ikke SÅ godt. (det hender nå og da jeg forbanner mennesker som driter i skogen!) Det var verre når vi bodde i byen og hun åt tamponger og spy...................... Heldigvis slipper hun på kommando om hun er i bånd og vet at hun ikke slipper unna, når hun er løs derimot blir hun bare ivirigere.

Skrevet

Min hund gjør det ikke, men han var kløpper på å spise brukt tyggis fra asfalten når han var liten valp, da plukket jeg det alltid raskt ut av munnen hans, og senere holdt hånden under munnen hans og sa strengt "Spytt ut" og jammen gjorde han ikke det, hehe, sluttet med det etter at jeg sa det med en streng måte hver gang.

Hadde personlig hatt de i bånd eller munnkurv løs/i langline om jeg hadde hatt en spiser utendørs, er mye farlig de plutselig kan komme over.

Forøvrig spiste hunden min en ZooLac-kork (veldig liten) for ikke lenge siden, SVÆRT ulikt han å gjøre noe slik, men var vel fordi han synes ZooLac smaker såå utrolig godt av en eller annen grunn. Det er jo plast og gikk bare like hel gjennom fordøyelsessystemet.

Skrevet

Min hund gjør det ikke, men han var kløpper på å spise brukt tyggis fra asfalten når han var liten valp, da plukket jeg det alltid raskt ut av munnen hans, og senere holdt hånden under munnen hans og sa strengt "Spytt ut" og jammen gjorde han ikke det, hehe, sluttet med det etter at jeg sa det med en streng måte hver gang.

Signerer denne, jeg gikk bevist inn for å trene a-a og spytt ut på GG når han var liten, for Sha var sånn som gnafset i seg alt og det var til tider skummelt. Jeg trente mye ved å legge fristelser forran han inne og "feller" ute hvor vi skulle gå på tur. Brukte a-a når han snuste på eller når han var på vei mot "fellene", belønte når han lot være, streng spytt ut om han tok det i munnen og var rask med belønningen når han gjorde det. Stort sett fungerer disse kommandoene fint den dag i dag, det eneste jeg virkelig må bytte med han eller bare se gli ned i gamper på GG er halvråtten fisk i fjæra :x han elsker fisk

Skrevet

Om du ikke klarer å hindre hundene i å ete ting, så bruk munnkurv. Det er ikke bra for tennene at de spyr så mye, magesyren tærer voldsomt på emaljen.

At Nitro ikke liker den er ingen unnskyldning, har resignerer etterhvert, og gjør han ikke det, nei da får du mosjonere han i fart med sykkel, ski ol istedet.

Valpis hadde en kort periode der hun åt kattebæsj som valp, nå er det en og annen hæstepære som går ned, ellers eter ikke mine noe ute. Finner man en pinne skal den lekes med, ikke tygges på. Tyggesaker/ben får de inne hver dag.

Skrevet

Tinka spiser bæsj. Har vurdert munnkurv selv, for det er ikke greit. Og jeg hater å kjefte på henne. Hun er jo en prinsesse - men dessverre spiser også prinsesser dritt :aww:

Skrevet

Hermes spiser sjelden det han finner ute (men har fått for seg at noe bæsj må smakes litt på - æsj og arg!), men han river, røsker, rister, og skal drepe pinner og røtter.

Guest Belgerpia
Skrevet

Tja.... hvorfor ha støvsuger når du har fransk bulldog sier jeg bare. Hermine soper innpå det hun finner både utendørs og innendørs og det er kul kramp å få henne til å slutte - jeg har gitt opp egentlig. Blir hu sjuk så blir hu sjuk - alt er neppe like sundt, men kryss i taket, enn sålenge har det gått greit.

Hemligheten er å gå fort når jeg går tur sånn at hun ikke får tid til å tenke at hun bør spise ting. Hun har heldigvis slutta å eta dritten sin, så litt steiner, plastikkbiter og annen snadder får jeg heller leve med :)

Skrevet

Heldigvis er mine såpass fisefine at de går i lange buer rundt mye sånt ekkelt. Dog har da en og annnen grillet kyllingskrott forsvunnet meeeeget raskt.. (Pokker ta folk som hiver mat på gaten!)

Dog har den lille bostonen spist mye merkelig her hjemme, da.. Mange små plastduppedingser som har passert gjennom den lille kroppen, liksom. Men ute står det bare løøøøøpe i hodet på henne hvis hun er løs, og når vi subber gatelangs er hun i bånd så da har jeg jo kontroll selv om hun ikke virker særlig interessert i å finne spiselige ting der.

Men ja, det finnes bare to måter å løse det problemet - unngå eller lære seg å la være. Hvis munnkurv er eneste måten å få det til på, så finnes det jo sånne lette og ganske "åpne" som brukes til løpshunder. Men er en sånn "tett nok"? Så på TV noen greyhounds som faktisk spiste tørrfôr mens de hadde på slike... (Tøfflus vet sikkert slikt!)

Man vil jo gjerne at hunden både skal få pese og åpne munnen hvis de vil, liksom.. Men ikke få tak i og sluke alt de finner.

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Men ja, det finnes bare to måter å løse det problemet - unngå eller lære seg å la være. Hvis munnkurv er eneste måten å få det til på, så finnes det jo sånne lette og ganske "åpne" som brukes til løpshunder. Men er en sånn "tett nok"? Så på TV noen greyhounds som faktisk spiste tørrfôr mens de hadde på slike... (Tøfflus vet sikkert slikt!)

Man vil jo gjerne at hunden både skal få pese og åpne munnen hvis de vil, liksom.. Men ikke få tak i og sluke alt de finner.

Hvis det er slike som også brukes til lure coursing, så tror jeg det finnes mange forskjellige typer, både åpne og mindre åpne. Tøfflus har sikkert begrep om hvor man kan kjøpe slikt :)

Skrevet

Vanja forrige hunden min(Engelsk Setter) spiste svært sjelden ting ute.Hun jeg har nå som er blanding av Labrador og Gordon Setter er veldig kresen på godbiter men,ting hun finner ute er nam,nam ja! Kaster aldri opp da heldigvis.

Hun er for det meste løs og er flink til slippe når jeg ser hun skal til spise noe.Men,må passe på etter hun har sluppet for ellers løper hun tilbake spiser det når jeg går.Kom akkorat inn fra en tur nå hvor hun spiste i seg mye.Det er spesielt mye søppel en plass så jeg skal bli flinkere til passe på der.

Skrevet

Aïda fråtser også når vi går tur, spesielt bæsj :x (Hun spiser også pinner og andre ting hun finner, men ikke plastikk heldigvis.)

Og hun VET at det ikke er lov, så hun forter seg å ta en pære i munnen så løper hun avgårde for å spise den :angry: I fjor "tok" jeg henne akkurat i det hun slukte en bæsj, og det hjalp faktisk, da holdt hun seg unna bæsj, men i år er det glemt. Hun spiser nemlig mest bæsj på vinteren. Men siden hun aldri kaster opp, så tenker jeg bare ja-ja, ser jeg at hun prøver seg så sier jeg enten nei (som ikke hjelper hver gang), eller overser det...

Skrevet

Ja jeg hadde ikke brydd meg så lenge det ikke kom i retur igjen så ofte. I begynnelsen sa jeg ingenting om de spiste ting siden jeg visste at de ikke ble dårlig i magen slik som min forrige, men så begynte de å spy opp ting etterpå (på kvelden, natten eller dagen etter), så da måtte jeg begynne å si NEI. De er egentlig ganske lydige, og de slipper når jeg er veldig streng eller kommer bort til dem, men når de er to, så løper de hver sin vei og sniker seg til ting, eller løper ute av rekkevidde slik at de klarer å sluke i seg før vi klarer å komme bort til dem. Så den kjeftinga har egentlig ikke så god effekt lengere (og det er slitsomt å rope så mye) :P Har prøvd med langtau, men også der blir det mest bare mas og kjas, dra hunden hit og dit. Jeg orker ikke stå der som en hauk når vi er på tur eller sitter og skal kose oss. Så munnkurv er vel den beste løsningen. Nå har jeg slike plastmunnkurver, men vet at det finns mye lettere og tynnere utgaver til løp. Men spørs hvor solide de er med tanke på rullig og gnuing i marka, da bøyes de vel fort de tynne strengene.

Skrevet

Obelix river opp alt av trær og busker han kommer over som han vil ha. Han er helt desperados når det kommer til kvister, pinner og stokker. Han drar gjerne med seg det største og lengste han kan finne og kommer i full galopp mot oss på en trang sti. "Se her hva jeg fant!", liksom. Ellers vil han gjerne plukke diverse boss langs veien, spiselig eller ikke. Alt skal lekes med :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...