Gå til innhold
Hundesonen.no

Avstandsbelønning i konkurranse?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Vi trener mot konkurranse, vi har startet kl 2 hele to ganger :P Og jeg føler liksom ikke at det går så aldeles bra. Mesteparten (eller alt) er jo min feil, jeg er litt nervøs f.eks noe som demper hunden min gjennom konkurransen, jeg stoler ikke nok på han (forrige konk tok jeg alt for mye i halsbåndet, noe som OGSÅ demper han!). Så jeg må skjerpe meg :) Men jeg merker også det at han dabber av...

For det første så sliter han seg ut ved å gire seg opp, høy intensivitet før vi skal inn i ringen. Inne i ringen sliter han seg mer ut og de to siste øvelsene? Ja da er han SLITEN i hodet :blink: Ikke rart når han er så høy intensivt!

Men jeg trenger å motivere han, hvordan jeg skal motivere han og få han til å holde fokuset gjennom hele konkurransen? Det vet jeg ikke helt. Men tanken som slo meg var avstandsbelønning :) Ingenting motiverer min hund som matskålen med maten i (og han får tørrfor med vann på!)... Men hvordan skal jeg trene inn avstandsbelønningen mot konkurranse? :) Er det noen her som har brukt avstandsbelønning i konkurranse?

Vi har brukt avstandsbelønning :) Så han KAN det liksom! Men han springer å tar belønning på ordet "Braaa". hehe. Jeg kan nå ta 2 øvelser å så belønne, bør jeg forlenge gradvis? Eller vil det automatisk gå seg til på konkurranse? :)

Er dette en god ide?

Andre tips til å få bedre konsentrasjon og utholdenhet til konkurranse? : :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt avstandsbelønning for å forberede oss til konkurranse. Funket kjempebra, for jeg var avhengig av å vite at han kunne fungere uten at han visste at jeg hadde godbit i lomma. Så jeg begynte så smått bare å venne han til den måten å få belønning på; Fri! Betyr at han kan ta belønningen, mens braaa (kan det være en ide å si bra i en roligere tone så han ikke løper på det ordet?) bare er en mellombelønning... Så tror jeg cluet er å aldri si fri på samme punktet. Korte økter først selvsagt, og trappe opp, men også variere på når du belønner slik at hunden alltid venter på belønningen. DET er det du vil ha i en konkurranse, ikke det at hunden er vant til godbit etter hver øvelse og dermed mister motivasjonen når det ikke kommer noe. Hvis du er "ustrukturert nok" i når belønningen kommer, og i tillegg trapper opp hvor mange øvelser du kan ta før du belønner, sakte men sikkert, og alltid med kortere økter innimellom (kanskje bare av og til et par skritt på fri v fot) så vil hunden aldri vite og alltid være klar. Jeg brukte en tennisball mye som belønning, for jeg trengte å få opp intensiteten i fri v fot bl.a. Men godbiter er jo like bra. Jeg startet med å ha belønningen ganske nærme, men gjorde det ganske fort sånn at belønningen lå ved sekken min for eksempel, slik at han ikke egentlig trengte å se den hele tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du bør nok vite at hunden kan klare fullt antall med øvelser før du konkurrerer. Ikke test det for ofte, men vit at det går, og vis hunden at selv om han av og til må gå gjennom ti øvelser, så kommer belønningen og den er stas!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved et uhell har jeg faktisk gjort det :-) Innså plutselig at det straks var min tur og hadde URIMELIGE mengder pølse i lommene. Vrengte lomma og la innholdet på et bord. Da hunden forsvant på vei til siste øvelse, skjønte jeg ingenting, men han var altså på tur til bordet der godbithaugen lå. Heldigvis nådde han ikke opp og returnerte til meg (hedigvis fordi han ikke fikk mulighet til å belønne seg selv) og vi fikk vårt opprykk med knapp margin :-) Hunden trodde at han jobbet for avstandsbelønning hele veien, og ble utårlmodig da han måtte gå mange flere øvelser enn vanlig før frisignal ;-)

Jeg ser at mange bruker avstandsbelønning når de går. Sekk med godbiter/leker rett utenfor ringen, tøybur med det samme ringside osv. Hvis du skal buke det, vil jeg i det minste anbefale deg å trene mye på dette, og da må du nødvvendigvis på et tidspunkt strekke tiden før belønning ut over et helt program. Det må du jo uansett hvilken belønning du benytter deg av.

Selv sverger jeg til kjedetrening i de fleste økter, og uforutsigbarhet mtp når belønningen kommer (uansett om denne kommer fra lomma eller godbitskål) Masse konkurransetrening for både deg og hunden med kommandanter (velg gjerne noen du synes er litt skumle for å herde deg selv litt ;-) ), ringbånd, dommer osv. Prøv å konstruere de situasjonene i treningen som du vet fremkaller dine reaksjoner, og sørg for at å skape gode assosiasjoner til de tingene du ubevisst gjør med hunden når du er nervøs; belønn at du tar i halsbåndet osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avstandsbelønning er nok ingen dum ide. I tillegg ville jeg trent kjeder. Det er nemlig slik, at hvis hunden er vant til å få belønning etter øvelsene, vil den bli veldig skuffet og i verste fall oppleve det som straff at den ikke får belønning under konkurransen. Kjeder går ut på at man lærer hunden å gå flere øvelser eller momenter etterhverandre, der men er stille, ikke retter på hunden og egentlig gjør som på konkurranse. Etter en øvelse kan man f.eks løse ut (på samme måte som i konkurranse) uten å gi hunden belønning. Så starter man på neste del i kjeden/neste øvelse/moment og kanskje enda en, der man belønner midt i øvelsen - gjerne på et moment hunden ikke forventer belønning. Da venner man hunden til at belønningen kan komme når som helst (gjerne midt i en øvelse eller når hunden går i ny utgangsstillig etter ferdig øvelse), men ikke nødvendigvis mellom øvelsene, så kan den lære seg å jobbe videre med forventning selv etter du har løst ut uten å gi belønning.

Dette ble ganske litt tungt skrevet... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avstandsbelønning er nok ingen dum ide. I tillegg ville jeg trent kjeder. Det er nemlig slik, at hvis hunden er vant til å få belønning etter øvelsene, vil den bli veldig skuffet og i verste fall oppleve det som straff at den ikke får belønning under konkurransen. Kjeder går ut på at man lærer hunden å gå flere øvelser eller momenter etterhverandre, der men er stille, ikke retter på hunden og egentlig gjør som på konkurranse. Etter en øvelse kan man f.eks løse ut (på samme måte som i konkurranse) uten å gi hunden belønning. Så starter man på neste del i kjeden/neste øvelse/moment og kanskje enda en, der man belønner midt i øvelsen - gjerne på et moment hunden ikke forventer belønning. Da venner man hunden til at belønningen kan komme når som helst (gjerne midt i en øvelse eller når hunden går i ny utgangsstillig etter ferdig øvelse), men ikke nødvendigvis mellom øvelsene, så kan den lære seg å jobbe videre med forventning selv etter du har løst ut uten å gi belønning.

Dette ble ganske litt tungt skrevet... :P

Haha :) Du fanget oppmerksomheten min, men du må gjerne forklare nærmere og bruke eksempler samtidig :innocent: Jeg er littegranne blond skjønner du :icon_redface:

Nei, problemet her er rett og slett å holde intensiviteten oppe, få han til å gå på helt til slutten :) Altså, ved å la han forvente belønning når som helst! Kanskje jeg rett og slett skal kjøpe inn en liten skål som er FAST belønningsskål *ler* Å begynne å ha med den på alle treninger og bruke denne MYE slik at han blir vant til den? :thumbs:

Alle tips tas imot :D:hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg benyttet meg av avstandsbelønning på gamlemor da vi konkurrerte i LP/bruks. Hun var fryktelig vàr på meg og omgivelsene i konkurransesammenheng, og jeg sleit en periode med at hun så ut som om jeg hadde banket henne. Da jeg la om til å benytte avstandsbelønning, ble hun stadig bedre og bedre, og hun gikk noen finfine LP2-konkurranser med godbitskåla plassert i ryggsekken min utenfor ringen.

Jeg tenkte også at jeg kanskje skulle kjede øvelsene baklengs - altså begynne med siste øvelse og la henne få løpe til belønningen, deretter ta de to siste øvelsene og la henne løpe, deretter de tre siste... osv osv, slik at hun også gjennom det bygde opp forventningen mot slutten av programmet. Jeg mener selv tanken var god *ler*, men jeg gadd aldri å trene og gjennomføre det :). Jeg pensjonerte uansett hunden ganske tidlig, siden hun ikke var noe konkurranse-emne å jobbe videre med - det gikk til et visst punkt, men så stoppet det seg selv. Hun hadde liksom ikke mer å gi :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg er ganske nybegynner selv og har ingen tanker om avstandsbelønning (eller, jeg har, men ingenting jeg kan hjelpe deg med :lol: ). Men hvis han stresser seg opp så mye FØR konkurransen at han er sliten når han kommer ut i konkurransen så bør du kanskje fokusere litt på det også? Er jo bra at han har forventninger, men kanskje det går an å jobbe med litt med at det er ikke HVER gang dere reiser på stevne at dere skal gå konkurranse? Hvis du uansett klarer å jobbe han "opp" når han forstår at han skal starte? Jeg tenker i alle fall at det er kjedelig å skulle kaste bort så mye energi FØR konkurransen. Om jeg forstod deg rett, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg er ganske nybegynner selv og har ingen tanker om avstandsbelønning (eller, jeg har, men ingenting jeg kan hjelpe deg med :lol: ). Men hvis han stresser seg opp så mye FøR konkurransen at han er sliten når han kommer ut i konkurransen så bør du kanskje fokusere litt på det også? Er jo bra at han har forventninger, men kanskje det går an å jobbe med litt med at det er ikke HVER gang dere reiser på stevne at dere skal gå konkurranse? Hvis du uansett klarer å jobbe han "opp" når han forstår at han skal starte? Jeg tenker i alle fall at det er kjedelig å skulle kaste bort så mye energi FøR konkurransen. Om jeg forstod deg rett, da.

Problemet er de andre hundene :P han er oversosiaaal! Andre hunder er alfa omega... Desverre har jeg vært for flink å sosialisere. Her er spesiellt fellesdekk problemet, da vi faktisk går inn ilag med andre hunder!

Jeg bor ikke så praktisk til når det kommer til stevner :) De i nærområdet vil jeg gjerne delta på...

Jeg ser selv at vi mangler konkurransetrening! Nettopp den fasen å trene i en lignende situasjon :) Trene på å gå inn i ringen med andre hunder, trene på å bli kommandert. konkurranserettet trening ;)

Jeg skal begynne å lese meg opp på baklengskjeding :) Se om jeg forstår det... Men jeg bør vell belønne på forskjellig tidspunkt samtidig som jeg bygger opp forventningen rundt den siste øvelsen?? :)

Takker for svarene... Dere er til god hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...