Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har erfaring i å bruke løpende felt istedenfor 2 av og 2 på, og kan si noe om fordeler / ulemper?

Har en hund som sakker farten veldig, før han stopper på feltene, det virker som han ikke "gidder" å løpe så fort han kan, siden han uansett snart skal stoppe - så jeg vurderer å prøve løpende felt isteden.

Skrevet

Jeg har bare erfaring med løpende felt selv.

Fordelene med det er såklart farten, ulempene er at de kan hoppe av feltet om det er en sving og ikke rett linje etter feltet. Jeg syns også det virker som at en hund med løpende felt ofte er mer klar over hva den skal gjøre (dette kommer selvfølgelig ann på treneren og metoden de bruker når det kommer til 2 av 2 på). Det er så mange hunder som gjør som du sier, slakker av for tidlig, for de rett og slett ikke vet hvor de skal stoppe.

Jeg syns ihvertfall løpende felt er enkelt med en såpass liten hund, men så har ikke min hund den største farten i verden heller da :P

Skrevet

Frøken har "naturlig" løpende felt, for henne faller det seg naturlig å gi bånn gass og ikke hoppe av feltet (altså, når Frøken strøken VIL løpe da, men er hun i humør så går det fort, vil hun ikke så går det forbanna tregt :D ), uten at jeg har trent noe på det med lav planke og så gradvis høyne den, men det måtte jeg gjort på Grumpy, som er en mere "usikker"/bompete hund på feltet og såklart mye større.

Edit: Grumpy har 2 av og 2 på, men vet egentlig ikke helt om jeg liker det jeg ser. Har gjort noen spede forsøk på å trene løpende felt, men jeg har liksom alltid gått tilbake til 2 på, fordi det er mere "safe". Skal jeg trene Grumpy på løpende felt må jeg gjøre det skikkelig sånn at han får rett bevegelsesmønster (som Frøken) ellers hopper han garantert av.

Skrevet

*klippet

Edit: Grumpy har 2 av og 2 på, men vet egentlig ikke helt om jeg liker det jeg ser. Har gjort noen spede forsøk på å trene løpende felt, men jeg har liksom alltid gått tilbake til 2 på, fordi det er mere "safe". Skal jeg trene Grumpy på løpende felt må jeg gjøre det skikkelig sånn at han får rett bevegelsesmønster (som Frøken) ellers hopper han garantert av.

Litt ot kanskje, siden jeg ikke har noe særlig erfaring med løpende felt/rc.

Men ihvertfall, akkurat det er min tanke og, 2 av-2 på er veldig mye mer safe for meg kontra rc. Jeg synes timing av belønning er vanskelig, samt det å få frem hva belønningskriteriet er for hunden.

En venninne driver innlæring av rc med sin mellomhund nå. Veldig spennende å se hvordan det gjøres, men siden jeg er en pingle så holder jeg meg til 2 av 2 på :P

Og når man har verdens raskeste hund, så må jo sånne ting være kjipt å erfare i VM! ;)

Skrevet

er vel fordeler og ulemper ved begge metoder.

Personlig tror jeg det er vanskeligere og få 100% stabile og trygge RC enn, 2 av-2 på. Jeg tror man skal være veldig dyktig, utrolig konsekvent og ha mye tid til trening/vedlikeholding av RC. Men selvfølgelig, det går fortere.

Når det gjelder 2 av-2 på, så er det veldig viktig at hunden vet akkurat hva som forventes. Jeg har en hund som har vært prøvekanin i et par år, og aldri har lært noen feltadferd, annet enn at jeg har bremset han ved bruk av stemme og kropsspråk på feltene. Nå har vi nylig begynt og trene inn 2 av-2 på, og jeg ser at han er utrolig usikker på hva som forventes av han. Skal jeg stoppe? Hvor? Skal jeg gå sakte? Så han kryper nedover og stopper flere ganger på veien for og se ann hva jeg syns om der han er akkurat da.. Rett og slett fordi han er usikker på hva han skal.

Mens BC valpen min har jeg trent 2 av-2 på siden dagen hun kom (på pappesker, puter, planker osv.). Hun vet akkurat hva hun skal og hun vil så gjerne komme i 2 av-2 på posisjon, at hun løper som besatt over planken og bråstopper i riktig posisjon.

Forskjellen mellom disse to hundene er jo at med valpen har jeg hatt klare kriterier og forsterket 2 av-2 på posisjonen så mye at den har ekstremt stor verdi for henne. Hun VIL dit, og hun vet nøyaktig hvor hun skal.

Jeg tror RC er mye vanskeligere og trene inn. Jeg tror man skal være veldig dyktig for og perfekte rc. Som de andre også sier her, så tror jeg også at 2 av-2 på er mer "safe".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...