Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv ved bjeffing?


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg var nylig i en hundepark hvor det var haugevis med hunder, og etterhvert ble det naturligvis mye lyd. Flere av hundene bjeffet kontinuerlig, og det var vanskelig å få dem til å være stille - da de giret hverandre opp noe voldsomt. Noen av de andre bjeffet nå og da, men ikke som de verste bråkmakerne.

Eieren til en av bråkmakerne ble veldig lei av støyet, og gikk foran med et "godt" eksempel - og satte på hunden en munnkurv (av nylon-typen), sånn at ikke lydnivået ble så høyt fra akkurat denne hunden.

Det kom fram at dette var noe som ble gjort med jevne mellomrom, og hunden var helt i ro da han fikk den på seg (forsøkte altså ikke å komme seg bort e.l) Hunden forsøkte heller ikke å bjeffe med munnkurven på, og det kunne virke som at han skjønte at han skulle være stille?

Det er klart at det var veldig effektivt for å få hunden til å slutte å bjeffe i denne situasjonen, men klarer ikke helt å se om jeg synes det er greit.. Det er første gang jeg har sett noen bruke munnkurv til dette formålet, så jeg ble litt satt ut. Samtidig lurer jeg jo på om dette bare vil fjerne bjeffingen akkurat da, og når man lar hunden leke fritt med andre hunder en annen gang så er det bjeffing igjen?

Noen synspunkter på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunden bare vil være stille så lenge munnkurven er på, og vil begynne å bjeffe igjen så fort den blir tatt av. Dvs. bare midlertidig "fiksa".

Ja, det var det jeg også tenkte..

Men hvordan får man hunden til å slutte å bjeffe i lek da? Min f.eks. blir helt vill når han er løs (med andre hunder), bjeffer som en gal. Jeg tar han bort ifra gruppa, og slipper han ikke før han er helt rolig igjen - men så fort han er løs starter det igjen. Nå er det ikke mange ganger han har vært løs, men de få gangene han har vært det er det samme regla. Når han er løs mener jeg både i hundepark hvor det er ukjente, og når han er løs f.eks. i skogen med hunder han kjenner. Og da spiller det ingen rolle om de andre bjeffer eller ei :icon_confused:

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget var vel bare at man ikke tar meg seg hunden din på hundejorde med mange andre, vilt fremmede hunder dersom hunden har en tedens til å la seg stresse av dette. Da trener man mye på dette andre steder, til man evt. har kontroll på at hunden ikke stresser seg opp i et så stor møte med andre hunder, ellers er det heller ingen vits at hunden skal være der, mener nå jeg.

Hele poenget med dette er vel at hundene skal kose seg?

Synes ingenting om denne metoden, det løser ingen ting, og de fleste hunder (iallefall min) synes det er svært ubehagelig å ha på seg munnbind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Det var litt av det jeg tenkte også, men for alt jeg vet så er kanskje ikke eieren interessert i å trene det bort, men ønsker en quick-fix, noe det forsåvidt er.

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Dette handler om hvorvidt munnkurv er en "løsning" for uønsket bjeffing, og ikke hvorvidt en hundepark er et bra sted å slippe hunden løs. Om bjeffinga skjer i en hundepark, i bilen, i hundegård eller i møte med andre hunder på tur spiller jo ingen rolle. Jeg bare fortalte om at da jeg så det, så var det i en hundepark.

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

Jeg kan tenke meg at munnkurv er et godt alternativ i situasjoner som du beskriver her, og er veldig glad for at det finnes et slikt hjelpemiddel. Har man en hund som kan gjøre utfall så har man helt klart et ansvar for å unngå at noe skjer.

Og jeg er helt enig i at man bør trene bort uvanene, og ikke gå for en quick-fix hver gang. Selv har jeg vært i hundepark en gang, og det er nok mange av de som heller hadde hatt godt av å gå en tur eller flere.. Så da er vel jeg like dum :ahappy:

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Jeg har truffet dem en gang, men det var helt tydelig at dette var "vanlig" prosedyre for dem; "Der kom kurven på ja, igjen" og "Stakkars deg, du lærer aldri du" osv. var kommentarer fra andre hundeeiere i parken.

Beklager, jeg ser nå at folk kan bli forvirra, siden jeg både snakker om min hund (som også bjeffer, men som jeg gjerne vil skal fly løs med mine foreldres) og denne andre hunden som fikk munnkurv på. Jeg nevnte min hund i innlegg #4, og spurte om tips for å trene bort bjeffing under lek. Siden du svarte på dette så gikk jeg ut ifra at vi var "over på" min hund, og svarte deretter.

Men ikke rart man blir forvirra, blir det selv jeg :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...