Gå til innhold
Hundesonen.no

Nekter å gi opp kampen for Pablo


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompa

DA SKAL JEG FOR POKKER STARTE MED DET!

Hvem var det som sa, "man forsvarer det man elsker"? Og da kan man jo spørre seg selv, hvorfor man elsker det. Jeg tror det er mange her som sitter med ganske gode svar på akkurat det Hundeloven b

Jeg lurer på om det bare er meg som synes at denne tråden blir mer og mer absurd?

Nei.

Nei jeg syns vel den er som alle andre hundelovtråder og kamphund er bare noe man trener Fido til og som selvfølgelig ikke skje ri uskyldige Norge osv osv osv

Det er ingen her som har sagt at det ikke er hunder som brukes til kamp i Norge, det er heller ingen som har sagt at det ikke finnes potensielle farlige hunder i Norge. Jeg er heller ikke i mot krav til kjøp av hund i Norge, snarere tvert i mot, for et par sider siden så sa jeg faktisk dette:

Nei, det burde ikke være lov for hvem som helst å kjøpe hva som helst, og det burde heller ikke være lov at hvem som helst kan avle på hva som helst.

Ref denne sammenligninga med bil.

KarpeSkrotum: Jeg tror det eksisterer et par sånne grupper, om ikke nødvendigvis på FB. Jeg tror de har eksistert siden før den nye hundeloven kom i 2004.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget har vel hele tiden vært til meg at man må nesten forholde seg til reglene slik de ER, ikke hvordan man vil at de skal være. Da prøver man å endre reglene hvis man er uenig og brenner for det. (f.eks med FB gruppe som nevnt) på lovlig vis

Det er vel ingen som mener at man ikke skal forholde seg til loven? Personlig tror jeg på andre strategier enn opprettingen av en Facebook-gruppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du bør lese gjennom tråden og loven en gang til vivere

Mens jeg tror at av alle som har postet noe som helst i denne tråden, så er vel sannsynligvis vivere den som har best kunnskap til både forarbeidet og resultatet av denne loven, og jeg er rimelig sikker på at det ikke er noen ting som helst i veien med leseevne hans.

Jeg er forøvrig enig med han - det er ingen her som nekter å FORHOLDE seg til loven, eller oppfordrer til lovbrudd, eller lignende. Det vi hevder, er at loven sånn den står i dag, er kommet på helt feil grunnlag, er ubrukelig mot det den liksom skulle forhindre, og er generelt sett så urettferdig og usaklig at det nesten er latterlig å tenke på at det faktisk er en ekte lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel endel som har forsvart Pablo her og at man skal kjempe for denne?

Slik jeg leser loven, så er denne hunden ulovlig slik lovteksten står idag. (uansett om man liker og syns loven er feil og at dyr må lide for den)

En eneste kommentar til slutt. Ja selvfølgelig står jeg bak Pablos eier i å rette søkelyset på en lov som de aller fleste mener er en urimelig lov. Urimelig er det mildeste uttryket jeg mener om loven og forarbeidet til den.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Mens jeg tror at av alle som har postet noe som helst i denne tråden, så er vel sannsynligvis vivere den som har best kunnskap til både forarbeidet og resultatet av denne loven, og jeg er rimelig sikker på at det ikke er noen ting som helst i veien med leseevne hans.

Jeg er derimot ikke fullt så sikker på at for mye ymse personlige interesser styrker den objektive lese og forståelsesevnen.

Det vi hevder, er at loven sånn den står i dag, er kommet på helt feil grunnlag, er ubrukelig mot det den liksom skulle forhindre, og er generelt sett så urettferdig og usaklig at det nesten er latterlig å tenke på at det faktisk er en ekte lov.

Da spør jeg igjen, når man ser hvor ubredt denne type lover i form av forbud og restriksjoner er på verdensbasis og ikk eminst i våre naboland er det egentlig så rart om vi har tilsvarende her?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er derimot ikke fullt så sikker på at for mye ymse personlige interesser styrker den objektive lese og forståelsesevnen.

Personlige interesser i f t amstaff og raseforbud?

Da spør jeg igjen, når man ser hvor ubredt denne type lover i form av forbud og restriksjoner er på verdensbasis og ikk eminst i våre naboland er det egentlig så rart om vi har tilsvarende her?

Sverige har ikke raseforbud. Danmark har men den danske justisministerene uttalte i sin tid at de hadde lagt vekt på at Norge hadde innført raseforbud. På godt norsk kalles det for synergieffekt. Det skal også bemerkes at både norske og danske fagfolk inklusive de to lands kennelklubber protesterte mot forbud av spesifikke raser og mente at det hadde ingen som helst effekt på problemet "farlige hunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal også bemerkes at både norske og danske fagfolk inklusive de to lands kennelklubber protesterte mot forbud av spesifikke raser og mente at det hadde ingen som helst effekt på problemet "farlige hunder".

Men kjære deg, det er jo egentlig for mye forlangt at man tar hensyn til hva fagfolk sier?

Snuskedusken, du har tydeligvis ikke lest altfor mye om forarbeidet til denne loven, mtp kommentaren om ymse personlige interesser. Hele greia er jo en suppe av følerier og personlige interesser, hvor man har overstyrt det meste som er av fagpersonell og heller laget en lov basert på fordommer og uvitenhet. Heia hunde-Norge, som finner seg i sånt uten å gidde å prøve å protestere engang. Så får vi jo bare håpe at VÅRE raser ikke står i faresonen neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er derimot ikke fullt så sikker på at for mye ymse personlige interesser styrker den objektive lese og forståelsesevnen.

Da spør jeg igjen, når man ser hvor ubredt denne type lover i form av forbud og restriksjoner er på verdensbasis og ikk eminst i våre naboland er det egentlig så rart om vi har tilsvarende her?

Ang dette med raseforbud i Norge vs andre land, og alt det der: da må man jo undres litt på hvorfor Norge er ett av veldig veldig få land i verden som har forbud mot TSU, da... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med raseforbud i Norge vs andre land, og alt det der: da må man jo undres litt på hvorfor Norge er ett av veldig veldig få land i verden som har forbud mot TSU, da... :whistle:

Norge er faktisk det eneste landet i verden som har forbud mot tsjekkoslovakisk ulvehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snuskedusken, du har tydeligvis ikke lest altfor mye om forarbeidet til denne loven, mtp kommentaren om ymse personlige interesser. Hele greia er jo en suppe av følerier og personlige interesser, hvor man har overstyrt det meste som er av fagpersonell og heller laget en lov basert på fordommer og uvitenhet. Heia hunde-Norge, som finner seg i sånt uten å gidde å prøve å protestere engang. Så får vi jo bare håpe at VÅRE raser ikke står i faresonen neste gang.
For min egen del vet jeg ikke om noe land hvor en av forvaltningens rådgivere drev personlig klappjakt og leverte falske anmeldelser på eiere av amstaff for å få hundene til "brysomme" diskusjonsmotstandere avlivet. Heller ikke kjenner jeg til at rådgivere til andre lands myndigheter oppfordrer sine opponenter til å skyte seg en kule i skallen eller seksuelt trakassere uskyldige jenter fordi de tilfeldigvis var på feil sted til feil tid og uforvarende ble avbildet med en hund vedkommende "rådgiver" ikke likte. Til alt overmål fikk vedkommende takkebrev fra departementet for sin innsats.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med raseforbud i Norge vs andre land, og alt det der: da må man jo undres litt på hvorfor Norge er ett av veldig veldig få land i verden som har forbud mot TSU, da... :whistle:

I mange land er det ikke lov å eie bl.a en Dogo Canario, Cane Corso, Amerikansk Bulldog, Staffordshire Bullterrier og Boerboel. Så noen lyspunkter er det jo også, selv i Norge - hvis man skal se på glasset som halvfullt.

2ne:

Snuskedusken, du har tydeligvis ikke lest altfor mye om forarbeidet til denne loven, mtp kommentaren om ymse personlige interesser. Hele greia er jo en suppe av følerier og personlige interesser, hvor man har overstyrt det meste som er av fagpersonell og heller laget en lov basert på fordommer og uvitenhet.

Denne suppa må jo isåfall være ganske internasjonal, da forbud mot visse spesifikke raser er ganske utbredt? Og for å være helt ærlig går 'følerier og personlige interesser' kanskje litt begge veier. Jeg vet faktisk ikke om jeg kjøper all denne 'hvitvaskingen' av visse rasers opprinnelige bruksegenskaper heller, som man kan lese om i en del tråder, som om det å se litt på opphav, og hvorfor rasene i det hele tatt ble til - er en synd og grobunn for fordommer. Er det ikke bare å se på en del omplasseringshunder i 2 årsalderen på Finn? Så finner man fort ut hvem som sannsynligvis skulle gjort litt bedre forarbeid og kanskje plutselig ble "allergisk"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mange land er det ikke lov å eie bl.a en Dogo Canario, Cane Corso, Amerikansk Bulldog, Staffordshire Bullterrier og Boerboel. Så noen lyspunkter er det jo også, selv i Norge - hvis man skal se på glasset som halvfullt.

Hvilke land er det snakk om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke om jeg kjøper all denne 'hvitvaskingen' av visse rasers opprinnelige bruksegenskaper heller, som man kan lese om i en del tråder, som om det å se litt på opphav, og hvorfor rasene i det hele tatt ble til - er en synd og grobunn for fordommer.
For noen år tilbake var jeg på et seminar med blant andre prof Frode Lingås fra NVH. Lingås uttalte at ved selektiv avl kunne man i løpet av få hundegenerasjoner plassere "atferdsgenetikken" til en rase under pelsen på en en rase med totalt forskjellig utseende. Konkret uttalte Lingås at man kunne overføre visse rasemessige egenskaper fra Pit bull til puddel. Når det er mulig, er det kanskje ikke så underlig at man over tid også kan modifisere atferd innen enhver rase. Man vet jo at ulike raseegenskaper foretrekkes i ulike land, både m h t eksteriør og mentalitet.
Er det ikke bare å se på en del omplasseringshunder i 2 årsalderen på Finn? Så finner man fort ut hvem som sannsynligvis skulle gjort litt bedre forarbeid og kanskje plutselig ble "allergisk"?
At mange burde ha utført et bedre forarbeid m h t å velge hund er jeg enig i, men jeg ser ikke hva det har å gjøre med raseforbud av Amstaff?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

For noen år tilbake var jeg på et seminar med blant andre prof Frode Lingås fra NVH. Lingsås uttalte at ved selektiv avl kunne man i løpet av få hundegenerasjoner plassere "atferdsgenetikken" til en rase under pelsen på en en rase med totalt forskjellig utseende. Konkret uttalte Lingås at man kunne overføre visse rasemessige egenskaper til Pit bull til puddel. Når det er mulig, er det kanskje ikke så underlig at man over tid også kan modifisere atferd innen enhver rase. Man vet jo at ulike raseegenskaper foretrekkes i ulike land, både m h t eksteriør og mentalitet.

Fordi en professor mener det er teorietisk mulig er vel ikke helt synonymt med at tante Olga får det til på kjøkkenet hjemme?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi en professor mener det er teorietisk mulig er vel ikke helt synonymt med at tante Olga får det til på kjøkkenet hjemme?
Såvidt jeg forsto professor Lingås var det ikke bare teoretisk mulig men også praktisk. Hva tante Olga klarer på kjøkkenet har jeg ingen formening om, men at oppdrettere er i stand til å modifisere både eksteriør og atferd er da kjent, ikke minst i schäferhundkretser hvor både eksteriør og atferd på schäferhunden har endret seg ganske vesentlig siden rasen ble godkjent i 1898.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Såvidt jeg forsto professor Lingås var det ikke bare teoretisk mulig men også praktisk. Hva tante Olga klarer på kjøkkenet har jeg ingen formening om, men at oppdrettere er i stand til å modifisere både eksteriør og atferd er da kjent ikke minst i schäferhundkretser hvor både eksteriør og atferd har endret seg ganske vesentlig siden rasen ble godkjent i 1898.

Ja og hvilken "suksess" det har vært er kjent.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og hvilken "suksess" det har vært er kjent.
Det er vel ikke de som er poenget, men at det faktisk er mulig i løpet av et relativt kort tidsrom å endre både atferd og eksteriør. Hva som er suksess og hva som ikke er - er vel også avhengig av hvilket miljø - og ikke minst hvilket land man havner i. Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og hvilken "suksess" det har vært er kjent.

Det har vært både opp og ned og frem og tilbake, og - igjen fritt etter hukommelsen, etter å ha lest en bok om schæferhunden som ble trykket på 70-tallet - så ble det vurdert en gang på 30-tallet om ikke schæferhunden skulle forbys, fordi den ofte var for skarp for en hvem som helst, til å kontrollere. Det ble vel i sin tid (ja, hukommelsen er fortsatt fin den) vedtatt at schæferen ikke skulle forbys (da også grunnet nytteverdi for samfunnet), men det ble påkrevd at rasen skulle bære munnkurv i det offentlige rom ellerno. Poenget er i hvert fall, gemyttet på schæferhunden har gått både opp og ned, det er bedre hos rasen i dag enn hva det var på 80-tallet (refererer igjen til min hukommelse) og det var da også derfor man innførte mentaltester. Så gemyttmessig har det vært så ymse med schæferen både DA og nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...