Gå til innhold
Hundesonen.no

Nekter å gi opp kampen for Pablo


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompa

DA SKAL JEG FOR POKKER STARTE MED DET!

Hvem var det som sa, "man forsvarer det man elsker"? Og da kan man jo spørre seg selv, hvorfor man elsker det. Jeg tror det er mange her som sitter med ganske gode svar på akkurat det Hundeloven b

Jeg lurer på om det bare er meg som synes at denne tråden blir mer og mer absurd?

Nei.

Nei jeg syns vel den er som alle andre hundelovtråder og kamphund er bare noe man trener Fido til og som selvfølgelig ikke skje ri uskyldige Norge osv osv osv

Det er ingen her som har sagt at det ikke er hunder som brukes til kamp i Norge, det er heller ingen som har sagt at det ikke finnes potensielle farlige hunder i Norge. Jeg er heller ikke i mot krav til kjøp av hund i Norge, snarere tvert i mot, for et par sider siden så sa jeg faktisk dette:

Nei, det burde ikke være lov for hvem som helst å kjøpe hva som helst, og det burde heller ikke være lov at hvem som helst kan avle på hva som helst.

Ref denne sammenligninga med bil.

KarpeSkrotum: Jeg tror det eksisterer et par sånne grupper, om ikke nødvendigvis på FB. Jeg tror de har eksistert siden før den nye hundeloven kom i 2004.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget har vel hele tiden vært til meg at man må nesten forholde seg til reglene slik de ER, ikke hvordan man vil at de skal være. Da prøver man å endre reglene hvis man er uenig og brenner for det. (f.eks med FB gruppe som nevnt) på lovlig vis

Det er vel ingen som mener at man ikke skal forholde seg til loven? Personlig tror jeg på andre strategier enn opprettingen av en Facebook-gruppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du bør lese gjennom tråden og loven en gang til vivere

Mens jeg tror at av alle som har postet noe som helst i denne tråden, så er vel sannsynligvis vivere den som har best kunnskap til både forarbeidet og resultatet av denne loven, og jeg er rimelig sikker på at det ikke er noen ting som helst i veien med leseevne hans.

Jeg er forøvrig enig med han - det er ingen her som nekter å FORHOLDE seg til loven, eller oppfordrer til lovbrudd, eller lignende. Det vi hevder, er at loven sånn den står i dag, er kommet på helt feil grunnlag, er ubrukelig mot det den liksom skulle forhindre, og er generelt sett så urettferdig og usaklig at det nesten er latterlig å tenke på at det faktisk er en ekte lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel endel som har forsvart Pablo her og at man skal kjempe for denne?

Slik jeg leser loven, så er denne hunden ulovlig slik lovteksten står idag. (uansett om man liker og syns loven er feil og at dyr må lide for den)

En eneste kommentar til slutt. Ja selvfølgelig står jeg bak Pablos eier i å rette søkelyset på en lov som de aller fleste mener er en urimelig lov. Urimelig er det mildeste uttryket jeg mener om loven og forarbeidet til den.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Mens jeg tror at av alle som har postet noe som helst i denne tråden, så er vel sannsynligvis vivere den som har best kunnskap til både forarbeidet og resultatet av denne loven, og jeg er rimelig sikker på at det ikke er noen ting som helst i veien med leseevne hans.

Jeg er derimot ikke fullt så sikker på at for mye ymse personlige interesser styrker den objektive lese og forståelsesevnen.

Det vi hevder, er at loven sånn den står i dag, er kommet på helt feil grunnlag, er ubrukelig mot det den liksom skulle forhindre, og er generelt sett så urettferdig og usaklig at det nesten er latterlig å tenke på at det faktisk er en ekte lov.

Da spør jeg igjen, når man ser hvor ubredt denne type lover i form av forbud og restriksjoner er på verdensbasis og ikk eminst i våre naboland er det egentlig så rart om vi har tilsvarende her?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er derimot ikke fullt så sikker på at for mye ymse personlige interesser styrker den objektive lese og forståelsesevnen.

Personlige interesser i f t amstaff og raseforbud?

Da spør jeg igjen, når man ser hvor ubredt denne type lover i form av forbud og restriksjoner er på verdensbasis og ikk eminst i våre naboland er det egentlig så rart om vi har tilsvarende her?

Sverige har ikke raseforbud. Danmark har men den danske justisministerene uttalte i sin tid at de hadde lagt vekt på at Norge hadde innført raseforbud. På godt norsk kalles det for synergieffekt. Det skal også bemerkes at både norske og danske fagfolk inklusive de to lands kennelklubber protesterte mot forbud av spesifikke raser og mente at det hadde ingen som helst effekt på problemet "farlige hunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal også bemerkes at både norske og danske fagfolk inklusive de to lands kennelklubber protesterte mot forbud av spesifikke raser og mente at det hadde ingen som helst effekt på problemet "farlige hunder".

Men kjære deg, det er jo egentlig for mye forlangt at man tar hensyn til hva fagfolk sier?

Snuskedusken, du har tydeligvis ikke lest altfor mye om forarbeidet til denne loven, mtp kommentaren om ymse personlige interesser. Hele greia er jo en suppe av følerier og personlige interesser, hvor man har overstyrt det meste som er av fagpersonell og heller laget en lov basert på fordommer og uvitenhet. Heia hunde-Norge, som finner seg i sånt uten å gidde å prøve å protestere engang. Så får vi jo bare håpe at VÅRE raser ikke står i faresonen neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er derimot ikke fullt så sikker på at for mye ymse personlige interesser styrker den objektive lese og forståelsesevnen.

Da spør jeg igjen, når man ser hvor ubredt denne type lover i form av forbud og restriksjoner er på verdensbasis og ikk eminst i våre naboland er det egentlig så rart om vi har tilsvarende her?

Ang dette med raseforbud i Norge vs andre land, og alt det der: da må man jo undres litt på hvorfor Norge er ett av veldig veldig få land i verden som har forbud mot TSU, da... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med raseforbud i Norge vs andre land, og alt det der: da må man jo undres litt på hvorfor Norge er ett av veldig veldig få land i verden som har forbud mot TSU, da... :whistle:

Norge er faktisk det eneste landet i verden som har forbud mot tsjekkoslovakisk ulvehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snuskedusken, du har tydeligvis ikke lest altfor mye om forarbeidet til denne loven, mtp kommentaren om ymse personlige interesser. Hele greia er jo en suppe av følerier og personlige interesser, hvor man har overstyrt det meste som er av fagpersonell og heller laget en lov basert på fordommer og uvitenhet. Heia hunde-Norge, som finner seg i sånt uten å gidde å prøve å protestere engang. Så får vi jo bare håpe at VÅRE raser ikke står i faresonen neste gang.
For min egen del vet jeg ikke om noe land hvor en av forvaltningens rådgivere drev personlig klappjakt og leverte falske anmeldelser på eiere av amstaff for å få hundene til "brysomme" diskusjonsmotstandere avlivet. Heller ikke kjenner jeg til at rådgivere til andre lands myndigheter oppfordrer sine opponenter til å skyte seg en kule i skallen eller seksuelt trakassere uskyldige jenter fordi de tilfeldigvis var på feil sted til feil tid og uforvarende ble avbildet med en hund vedkommende "rådgiver" ikke likte. Til alt overmål fikk vedkommende takkebrev fra departementet for sin innsats.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med raseforbud i Norge vs andre land, og alt det der: da må man jo undres litt på hvorfor Norge er ett av veldig veldig få land i verden som har forbud mot TSU, da... :whistle:

I mange land er det ikke lov å eie bl.a en Dogo Canario, Cane Corso, Amerikansk Bulldog, Staffordshire Bullterrier og Boerboel. Så noen lyspunkter er det jo også, selv i Norge - hvis man skal se på glasset som halvfullt.

2ne:

Snuskedusken, du har tydeligvis ikke lest altfor mye om forarbeidet til denne loven, mtp kommentaren om ymse personlige interesser. Hele greia er jo en suppe av følerier og personlige interesser, hvor man har overstyrt det meste som er av fagpersonell og heller laget en lov basert på fordommer og uvitenhet.

Denne suppa må jo isåfall være ganske internasjonal, da forbud mot visse spesifikke raser er ganske utbredt? Og for å være helt ærlig går 'følerier og personlige interesser' kanskje litt begge veier. Jeg vet faktisk ikke om jeg kjøper all denne 'hvitvaskingen' av visse rasers opprinnelige bruksegenskaper heller, som man kan lese om i en del tråder, som om det å se litt på opphav, og hvorfor rasene i det hele tatt ble til - er en synd og grobunn for fordommer. Er det ikke bare å se på en del omplasseringshunder i 2 årsalderen på Finn? Så finner man fort ut hvem som sannsynligvis skulle gjort litt bedre forarbeid og kanskje plutselig ble "allergisk"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mange land er det ikke lov å eie bl.a en Dogo Canario, Cane Corso, Amerikansk Bulldog, Staffordshire Bullterrier og Boerboel. Så noen lyspunkter er det jo også, selv i Norge - hvis man skal se på glasset som halvfullt.

Hvilke land er det snakk om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke om jeg kjøper all denne 'hvitvaskingen' av visse rasers opprinnelige bruksegenskaper heller, som man kan lese om i en del tråder, som om det å se litt på opphav, og hvorfor rasene i det hele tatt ble til - er en synd og grobunn for fordommer.
For noen år tilbake var jeg på et seminar med blant andre prof Frode Lingås fra NVH. Lingås uttalte at ved selektiv avl kunne man i løpet av få hundegenerasjoner plassere "atferdsgenetikken" til en rase under pelsen på en en rase med totalt forskjellig utseende. Konkret uttalte Lingås at man kunne overføre visse rasemessige egenskaper fra Pit bull til puddel. Når det er mulig, er det kanskje ikke så underlig at man over tid også kan modifisere atferd innen enhver rase. Man vet jo at ulike raseegenskaper foretrekkes i ulike land, både m h t eksteriør og mentalitet.
Er det ikke bare å se på en del omplasseringshunder i 2 årsalderen på Finn? Så finner man fort ut hvem som sannsynligvis skulle gjort litt bedre forarbeid og kanskje plutselig ble "allergisk"?
At mange burde ha utført et bedre forarbeid m h t å velge hund er jeg enig i, men jeg ser ikke hva det har å gjøre med raseforbud av Amstaff?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

For noen år tilbake var jeg på et seminar med blant andre prof Frode Lingås fra NVH. Lingsås uttalte at ved selektiv avl kunne man i løpet av få hundegenerasjoner plassere "atferdsgenetikken" til en rase under pelsen på en en rase med totalt forskjellig utseende. Konkret uttalte Lingås at man kunne overføre visse rasemessige egenskaper til Pit bull til puddel. Når det er mulig, er det kanskje ikke så underlig at man over tid også kan modifisere atferd innen enhver rase. Man vet jo at ulike raseegenskaper foretrekkes i ulike land, både m h t eksteriør og mentalitet.

Fordi en professor mener det er teorietisk mulig er vel ikke helt synonymt med at tante Olga får det til på kjøkkenet hjemme?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi en professor mener det er teorietisk mulig er vel ikke helt synonymt med at tante Olga får det til på kjøkkenet hjemme?
Såvidt jeg forsto professor Lingås var det ikke bare teoretisk mulig men også praktisk. Hva tante Olga klarer på kjøkkenet har jeg ingen formening om, men at oppdrettere er i stand til å modifisere både eksteriør og atferd er da kjent, ikke minst i schäferhundkretser hvor både eksteriør og atferd på schäferhunden har endret seg ganske vesentlig siden rasen ble godkjent i 1898.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Såvidt jeg forsto professor Lingås var det ikke bare teoretisk mulig men også praktisk. Hva tante Olga klarer på kjøkkenet har jeg ingen formening om, men at oppdrettere er i stand til å modifisere både eksteriør og atferd er da kjent ikke minst i schäferhundkretser hvor både eksteriør og atferd har endret seg ganske vesentlig siden rasen ble godkjent i 1898.

Ja og hvilken "suksess" det har vært er kjent.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og hvilken "suksess" det har vært er kjent.
Det er vel ikke de som er poenget, men at det faktisk er mulig i løpet av et relativt kort tidsrom å endre både atferd og eksteriør. Hva som er suksess og hva som ikke er - er vel også avhengig av hvilket miljø - og ikke minst hvilket land man havner i. Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og hvilken "suksess" det har vært er kjent.

Det har vært både opp og ned og frem og tilbake, og - igjen fritt etter hukommelsen, etter å ha lest en bok om schæferhunden som ble trykket på 70-tallet - så ble det vurdert en gang på 30-tallet om ikke schæferhunden skulle forbys, fordi den ofte var for skarp for en hvem som helst, til å kontrollere. Det ble vel i sin tid (ja, hukommelsen er fortsatt fin den) vedtatt at schæferen ikke skulle forbys (da også grunnet nytteverdi for samfunnet), men det ble påkrevd at rasen skulle bære munnkurv i det offentlige rom ellerno. Poenget er i hvert fall, gemyttet på schæferhunden har gått både opp og ned, det er bedre hos rasen i dag enn hva det var på 80-tallet (refererer igjen til min hukommelse) og det var da også derfor man innførte mentaltester. Så gemyttmessig har det vært så ymse med schæferen både DA og nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...