Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Grunnen til at jeg spør er at om la oss si det er 5 stk x 50 som blir 250 stk avlivd utenfor medias omtale. Det blir mange frustrerte eiere, det. Jeg tenker alle som har måtte avlive sin hund pga. raseforbudet er triste og forbannet, og helt sikkert sprer eder og galle om det hælvetes raseforbud (det ville jeg gjort) til både nære og tilfeldige «forbipasserende». Mange vil høre om noen som hadde hørt og som visste om osv. Ikke bare innenfor hundemiljøene. Hvorfor er ikke raseforbudet og utsiktene for de forbudte hundene mer opplyst blant folk når dette gjelder så mange hunder som blir avlivet, og ditto eiere i fullt raseri og frustrasjon?

Jeg spør ikke for å være vanskelig, meg jeg lurer virkelig. De aller fleste rykter, sladder og advarsler pleier å spre seg som ild i tørt gress, liksom..

  • Svar 366
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompa

DA SKAL JEG FOR POKKER STARTE MED DET!

Hvem var det som sa, "man forsvarer det man elsker"? Og da kan man jo spørre seg selv, hvorfor man elsker det. Jeg tror det er mange her som sitter med ganske gode svar på akkurat det Hundeloven b

Skrevet

Jeg spør ikke for å være vanskelig, meg jeg lurer virkelig. De aller fleste rykter, sladder og advarsler pleier å spre seg som ild i tørt gress, liksom..

Det kan jo være at en del av de sakene man ikke hører om; hvor ulovlige raser/blandinger blir konfiskert, blir oppdaget under kriminelle forhold som i hovedsak ikke opprinnelig dreide seg om hunden..

  • Like 1
Skrevet
Det kan jo være at en del av de sakene man ikke hører om; hvor ulovlige raser/blandinger blir konfiskert, blir oppdaget under kriminelle forhold som i hovedsak ikke opprinnelig dreide seg om hunden..
Det vet jeg ingenting om, men hvorfor skal alt dreie seg om kriminelle forhold? Jeg kan ikke se at f eks "Pablo-saken" handler om "kriminelle forhold", heller ikke handlet "Majlo-saken, selv om Majlo fikk utreise-tillatelse mot politiets vilje, om "kriminelle forhold". I de fleste tilfeller vil jeg tro at det handler om relativt unge mennesker med små økonomiske muligheter til å betale for hundene på et "rådyrt" kennel og ta en rettssak som de sansynligvis er dømt til å tape. Loven i seg selv gir jo politiet all makt og myndighet til avliving på mistanke, uten noe om og men.
Skrevet

Det vet jeg ingenting om, men hvorfor skal alt dreie seg om kriminelle forhold? Jeg kan ikke se at f eks "Pablo-saken" handler om "kriminelle forhold", heller ikke handlet "Majlo-saken, selv om Majlo fikk utreise-tillatelse om "kriminelle forhold". I de fleste tilfeller vil jeg tror at det handler om relativt unge mennesker med små økonomiske muligheter til å anbringe hundene på et kennel og ta en rettssak som de sansynligvis er dømt til å tape. Loven i seg selv gir jo politiet all makt og myndighet til avliving uten noe om og men.

Jeg tror faktisk ikke teorien min er så på viddene som du vil ha det til :) For det har vel lite for seg hvis f.eks en ung mann blir pågrepet med ulovlige våpen, kokain OG en amstaff, at han så skal løpe til lokalavisen og kritisere raseforbudet? Hvis ikke jeg tar helt feil har dette vært et problem i visse undergrunnsmiljøer i Danmark, og selvsagt vil en sak kanskje få mer 'blikkfang' hvis eierene av den ulovlige blandingen f.eks heter Helga, er 54 år og aktiv i kirken. (Men så må man kanskje spør, hvor mange 'Helga'er' velger en "ulovlig blanding" hvis de først skal ha seg en hund?)

Jeg fortsetter egentlig bare tankerekken AnitaW startet, for den er jo ganske logisk :)

  • Like 1
Skrevet (endret)
Jeg tror faktisk ikke teorien min er så på viddene som du vil ha det til :)

Jeg kan ikke se at jeg har uttalt meg på en slik måte at det kan forstås slik.

Jeg fortsetter egentlig bare tankerekken AnitaW startet, for den er jo ganske logisk :)

Logisk for dere, det er ikke like logisk for meg. På den andre siden spiller det vel liten rolle om hunden ble innbrakt p g a "kriminelle forhold". Eierne kunne være like uvitende om raseforbud selv om de var kriminelle? Og det er hundene som blir avlivet, ikke sant?

Red: jeg diskuterer ikke Amstaff men Amstaff-lignende blandinger.

Endret av vivere
Skrevet

Min understrekning.

Det var da en snedig tankerekke. :huh: Hvorfor skulle han ikke det? Hva har bikkja med dop og våpen å gjøre?

Som AnitaW skrev ovenfor, det er vel naturlig å tro at man selv på 'jungeltelegrafen' vil høre ufattelig mange oppgitte eiere fortelle deres historie, hvis hunden deres plutselig har blitt avlivet eller konfiskert Så hvorfor hører man ikke oftere om slike saker når man omgås 'hundefolk' og sosiale kretser generelt? Da er ponget mitt at noen ulovlige raser sannsynligvis blir konfiskert under forhold hvor hunden kanskje ikke var førsteprioritet, men ble det for det...

Og til slutt, er det forbudt å anta at 'visse raser' oftere enn andre havner i kriminelle miljøer? Når man samtidig har lov til og si at det er "idiotene" som ødelegger for rasen?

  • Like 1
Skrevet
Og til slutt, er det forbudt å anta at 'visse raser' oftere enn andre havner i kriminelle miljøer? Når man samtidig har lov til og si at det er "idiotene" som ødelegger for rasen?
Som jeg skrev ovenfor et sted er de eneste hundene som jeg har møtt med kriminelle eiere schäferhunder. Skal man da anta at schäferhunder er typisk for disse miljøene?

Personlig er jeg av den formening at de fleste blandingshunder omsettes på finn.no og blir kjøpt av folk som mener at størrelse og utseende passer dem. Det kan like godt være fru Hvermansen i blokka på hjørnet eller Karsten Kriminell som blir overrasket når blandingen av politiet blir omtalt som ulovlig.

Men uansett er det blandingen som dør. Fordi den ligner. Ikke fordi eieren heter fru Hvermansen. Eller Karsten Kriminell.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Loven i seg selv gir jo politiet all makt og myndighet til avliving på mistanke, uten noe om og men.

Nei det er ikke tilfelle. Det er bare å dokumentere det så blir det ingen avliving. Det du skriver her er faktisk helt feil. Det er masse om og men det. Og det har da vært en rekke tilfeller man er blitt "frikjent" med en helt grei redegjørelse for opphavet til det mistenkte dyret.
Skrevet
Nei det er ikke tilfelle. Det er bare å dokumentere det så blir det ingen avliving. Det du skriver her er faktisk helt feil. Det er masse om og men det. Og det har da vært en rekke tilfeller man er blitt "frikjent" med en helt grei redegjørelse for opphavet til det mistenkte dyret.
Jeg vet ikke hva du har lest, men i de aller fleste tilfeller finns det ingen dokumentasjon for blandingshunder. Dersom det har vært en rekke tilfeller hvor man har blitt "frikjent" uten å dokumentere opphavet til den mistenkte blandingen vil det være fint med henvisninger. I Prinsessa-saken som dannet presedens var ikke 99% sansynlighet for at hunden ikke var Pit bull eller en Pit bull-blanding godt nok for myndighetene. Prinsessa ble avlivet fordi det var 1 % tvil.

Og når det gjelder kamphunder: Her er en link fra vårt naboland.

Og hermed trekker jeg meg ut av denne for meg absurde og fruktløse debatten.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Jeg vet ikke hva du har lest, men i de aller fleste tilfeller finns det ingen dokumentasjon for blandingshunder.

Jeg er ikke interessert i de nå. Jeg vil høre mer om dine påstander om avliving uten noe om og men. Har du eksempler på dokumentarbare hunder som er avlivet uten mulighet for frikjenning på dokumentasjon vil jeg gjerne høre om det for det er selvtekt fra politiet sin side det du påstår. Har du eksempler på det, ja eller nei og ikke noe 99% sannsynlighet.
Skrevet
Jeg er ikke interessert i de nå. Jeg vil høre mer om dine påstander om avliving uten noe om og men. Har du eksempler på dokumentarbare hunder som er avlivet uten mulighet for frikjenning på dokumentasjon vil jeg gjerne høre om det for det er selvtekt fra politiet sin side det du påstår. Har du eksempler på det, ja eller nei og ikke noe 99% sannsynlighet.
Jeg tror ikke du forstår hva jeg skriver? Jeg spurte deg om bekreftelse på din påstand. For eiere med entydig dokumentasjon på at hunden ikke er blanding av en tidligere forbudt rase blir hundene ikke avlivet. Selvsagt. Problemet for eierne oppstår når de ikke kan framskaffe slik dokumentasjon. Og nå ber jeg deg bekrefte påststanden din om at dokumentløse hunder går fri, for det er vel nettopp det som blant annet Prinsessa-saken, som dannet presedens m h t blandingshunder med en mistenkt historie fra forbudte raser, viste at de IKKE gjør. Det er jo det som er hele poenget med raseforbudet i hundeloven. Hunder som ligner en forbudt rase blir avlivet eller sendt utenlands dersom eieren ikke kan dokumentere at blandingen er "ren". Eksport har vært prøvd men det er grenser for hvor mange blandingshunder som våre nabolands hundeeiere ønsker å importere fra Norge. Politiet vet at det finns falske registreringsbevis i omløp og tar ikke det for "god fisk". Så om det er slik at politiet ikke avliver blandinger som ligner forbudte raser som eieren ikke kan dokumentere avstamningen på, er det mange som er interesserte i det. Ikke minst eieren av Pablo som da kan unngå en dyr rettssak.

EOD

Guest Kåre Lise
Skrevet
Og nå ber jeg deg bekrefte påststanden din om at dokumentløse hunder går fri, for det er vel nettopp det som blant annet Prinsessa-saken, som dannet presedens m h t blandingshunder med en antatt historie fra forbudte raser viste at de IKKE gjør.

EOD

Hvorfor skal jeg bekrefte noe jeg aldri har påstått? Må du slutte røre sånn jeg har aldri påstått at dokumentløse hunder går fri snarere tvertimot lever de med en dødsdom over seg som for meg er ubegripelig at folk vil påta seg sånne hunder. Og det er helt i henhold til loven. Har du egentlig lest den ferdige hundeloven OG forskrift om hunder eller tar forarbeidene og enkeltsaker all plass hos deg?
Skrevet

Hvorfor skal jeg bekrefte noe jeg aldri har påstått? Må du slutte røre sånn jeg har aldri påstått at dokumentløse hunder går fri snarere tvertimot lever de med en dødsdom over seg som for meg er ubegripelig at folk vil påta seg sånne hunder. Og det er helt i henhold til loven. Har du egentlig lest den ferdige hundeloven OG forskrift om hunder eller tar forarbeidene og enkeltsaker all plass hos deg?

Nå gidder jeg ikke mere.

Du skrev: "Og det har da vært en rekke tilfeller man er blitt "frikjent" med en helt grei redegjørelse for opphavet til det mistenkte dyret.".

Dersom du med "grei redegjørelse" mener en juridisk holdbar dokumentasjon, er jeg enig med deg. Ellers lurer jeg på hva du mener med ""frikjent" med en helt grei redegjørelse". For min forståelse er at en "grei redegjørelse" ikke er det samme som en juridisk holdbar dokumentasjon av hundens opphav.

Slutt på diskusjonen og EOD mm fra min side.

Skrevet

Snusken, dette var det vivere snakket om:

Loven i seg selv gir jo politiet all makt og myndighet til avliving på mistanke, uten noe om og men.

Skrev han, som du siterte og besvarte med:

Nei det er ikke tilfelle. Det er bare å dokumentere det så blir det ingen avliving. Det du skriver her er faktisk helt feil. Det er masse om og men det. Og det har da vært en rekke tilfeller man er blitt "frikjent" med en helt grei redegjørelse for opphavet til det mistenkte dyret.

Hvorpå vivere svarer:

Jeg vet ikke hva du har lest, men i de aller fleste tilfeller finns det ingen dokumentasjon for blandingshunder. Dersom det har vært en rekke tilfeller hvor man har blitt "frikjent" uten å dokumentere opphavet til den mistenkte blandingen vil det være fint med henvisninger. I Prinsessa-saken som dannet presedens var ikke 99% sansynlighet for at hunden ikke var Pit bull eller en Pit bull-blanding godt nok for myndighetene. Prinsessa ble avlivet fordi det var 1 % tvil.

Hvilket er, sånn om du kan lese sånn nogenlunde, omtrent det du skriver, sant? Hvorpå du svarer:

Jeg er ikke interessert i de nå. Jeg vil høre mer om dine påstander om avliving uten noe om og men. Har du eksempler på dokumentarbare hunder som er avlivet uten mulighet for frikjenning på dokumentasjon vil jeg gjerne høre om det for det er selvtekt fra politiet sin side det du påstår. Har du eksempler på det, ja eller nei og ikke noe 99% sannsynlighet.

Og selv om dette kan være et veldig vanskelig konsept å få tak på, så er poenget til vivere at blandingshunder svært sjeldent har noen dokumentasjon på opphavet sitt, det være seg lovlig eller ulovlig blanding. Det er rett og slett ikke kotymen når man kjøper seg blandingshund, at man har dokumentert opphavet. Det er faktisk til og med de som mener det at fordi de bare skal ha en familiehund, så trenger de ikke noe dokumentasjon på opphavet til firbeinten - det være seg reinrasa eller blanding.

Skjønte du det nå? :)

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Nå gidder jeg ikke mere.

Du skrev: "Og det har da vært en rekke tilfeller man er blitt "frikjent" med en helt grei redegjørelse for opphavet til det mistenkte dyret.".

Dersom du med "grei redegjørelse" mener en juridisk holdbar dokumentasjon, er jeg enig med deg. Ellers lurer jeg på hva du mener med ""frikjent" med en helt grei redegjørelse". For min forståelse er at en "grei redegjørelse" ikke er det samme som en juridisk holdbar dokumentasjon av hundens opphav.

Slutt på diskusjonen og EOD mm fra min side.

Selvfølgelig mener jeg med det du beskriver som "en juridisk holdbar dokumentasjon".

§ 2. Dokumentasjonskrav

Dersom det er tvil om et dyr er en farlig hund etter § 1 kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeholderen dokumenterer dens rase eller type.

Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.

Når det foreligger særskilte omstendigheter kan politiet, i enkelttilfeller, bestemme at annen tilfredsstillende dokumentasjon kan tre i stedet for kravet etter andre ledd.

Dersom ikke fremlagt bevis fjerner tvilen på stedet, regnes hunden som en farlig hund. Ved slik tvil som nevnt kan politiet eller tollmyndigheter ta hånd om hunden straks, jf. hundeloven § 24. Hundeholderen skal på begjæring gis en rimelig frist til å supplere dokumentasjonen mens hunden tas hånd om etter annet punktum.

Endret av Kåre Lise
Skrevet

Nå gidder jeg ikke mere.

Du skrev: "Og det har da vært en rekke tilfeller man er blitt "frikjent" med en helt grei redegjørelse for opphavet til det mistenkte dyret.".

Dersom du med "grei redegjørelse" mener en juridisk holdbar dokumentasjon, er jeg enig med deg. Ellers lurer jeg på hva du mener med ""frikjent" med en helt grei redegjørelse". For min forståelse er at en "grei redegjørelse" ikke er det samme som en juridisk holdbar dokumentasjon av hundens opphav.

Slutt på diskusjonen og EOD mm fra min side.

Vivere, jeg beundrer ditt pågangsmot! Virkelig. Særlig når du skriver gang på gang på gang, klart og tydelig: God dag, mann!" Og det eneste du får igjen til svar er: ØKSESKAFT! :)

Skrevet

Nå i 2012 blir ihvertfall JEG litt opptatt av en del av eierene, og ikke bare 'loven' som har vært her i snart 8 år - om vi vil eller ikke. Husker jeg satt med noen bekjente med amstaff før forbudet, og vi kikket igjennom hva kriteriene var, nøye og i detalj, for og ha alt på det rene pga tilstandene som mest sannsynlig ville komme, og kom. Jeg synes selv det var en interessant rase, og nettopp DERFOR hadde aldri JEG hatt hjerte til å gå i anskaffelse av en "tvilsom blanding" etc etter loven, fordi jeg rett og slett ville blitt så sønderknust hvis MIN hund skulle bli tatt ifra meg. Så jeg er faktisk sinna på de som ikke gjør noe research i forkant, for det er jo hundene det går utover! At man ikke er en "hundenerd" burde ikke være et godt argument når man skaffer seg hund. Et raskt google søk kan de fleste få til, og en rasebok, et kurs, noen hundetreff eller hundevenner skader sikkert heller ikke. Hvordan kan folk 'ikke vite' før de sitter der hundeløse? Og hvem sin skyld i bunn og grunn er det at hunden blir konfiskert - når loven er som den er? Jo, eieren. Og jeg skulle også likt litt statistikk på hvor mange blandinger generelt som blir avlivet, fordi politiet kanskje ikke kan se forskjell på en pitt bull og en bedlington terrier. Er det virkelig så omfattende? Og har da eier ikke noe h*n skulle sagt for og eventuelt kunne motbevise anklagene? (Og hvilken rase ser f.eks Pablo ut som rent objektivt? Og når vi vet han er ifra Sverige, er det egentlig rart politiet er i tvil siden de selvsagt må følge loven?)

Så min konklusjon er: Loven er, om vi vil eller ikke. Den har vært her en god stund nå, og jeg har mine tvil den blir opphevet med det første. Er det ikke lurt å forklare fremtidige hundeeiere hvor 'landet ligger' siden det mest sannsynlig går utover hunden i realiteten?

  • Like 2
Skrevet

Man kjøper en blandingsvalp på finn eller finner en omplasseringshund på FOD eller tilsvarende. Hvordan kan man vite at f eks staff/boxerblandingen kan komme til å se ut som en mulig forbudt rase eller at politiet som har minimal rasekunnskap ser noe annet enn blanding av en mulig forbudt rase? Selgeren har ingen dokumentasjon, valpen er ikke chippet og det er heller ikke vanlig at blandingsvalper blir det.

Er det ikke lurt å forklare fremtidige hundeeiere hvor 'landet ligger' siden det mest sannsynlig går utover hunden i realiteten?

Hvordan vil du gjøre det, sånn i praksis?

Skrevet
Informasjon?
Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om hvordan man i praksis får informert 10 - 20 000 (?) mulige hundekjøpere pr år? Folk kjøper eller anskaffer seg hund på forskjellige måter. Hvordan skal man nå akkurat denne spesifikke målgruppen?

Hvordan skal man få informert folk som kjøper en blanding av saarloos og andre ulvelike hunder at de gjør noe dumt? Begge typene er lovlige i Norge, men blander man dem har man plutselig en ulovlig hund.

Skrevet

Det var ikke det jeg spurte om. Jeg spurte om hvordan man i praksis får informert 10 - 20 000 (?) mulige hundekjøpere pr år? Folk kjøper eller anskaffer seg hund på forskjellige måter. Hvordan skal man nå akkurat denne spesifikke målgruppen?

Pablo saken i avisen er vel en begynnelse... Så er det vel en drøm jeg ihvertfall har, at ALLE som vurderer hund blir litt 'hundenerder'; det tror jeg de fleste hunder vil ha glede av uavhengig av rase :)

Skrevet
Pablo saken i avisen er vel en begynnelse... Så er det vel en drøm jeg ihvertfall har, at ALLE som vurderer hund blir litt 'hundenerder'; det tror jeg de fleste hunder vil ha glede av uavhengig av rase :)

Pablo-saken er vel mer for spesielt interesserte, kanskje. Jeg tror den glir glatt forbi de som planlegger valpekjøp i morgen eller om to måneder. Om seks måneder er den glemt for de fleste. Det er vel bare folk som meg og andre som opplevde hundeloven som husker...
Skrevet
Nei nei nei - det blir å stille krav til at hundeeiere tar et ansvar det og DET er vel kategorisk nedstemt her av noen ;)

??. Det handler vel mest om å være realistisk? Om hundeeiere tok ansvar hadde man heller ikke noe raseforbud, kanskje. Forresten... jo det hadde man.

Skrevet

Det er vel like realistisk som at loven for følger for endel hunder?

Et obligatorisk kurs for alle - NOEN hadde man fått haket tak i og kanskje man kunne reddet en hund eller 2?

Realieten er at mange gir f ... men så har du de som ikke vet bedre, men som gjerne vil lære hvis de blir veiledet. Mange gjør det ikke på eget initiativ - dermed tror jeg vi kunne hjulpet noen hunder i det minste og en plass bør man begynne. (forøvrig også aktuelt selv om lov ikke eksisterer)

Edit: for realiteten er at folk flest ikke blir stilt krav til og selv om avliving og utsending er ille for eier, så er ikke det så ille for hund. Den merker innsoving langt mindre enn alt det som foregår i hundehold ellers i samfunnet. Det er mange hunder som virkelig lider pga folks uvitenhet. Folk bruker strøm, røsker hunden i nakkeskinn osv, for de vet ikke bedre. Av alt det hunder går gjennom så er en sprøyte noe av det som er minst graverende(med tanke på en hunds lidelse) når man ser alt i ett pga folks uvitenhet (uten å med det akseptere en lov som treffer feil osv)

Edit2: Så hva er egentlig verst. At en hund må sovne stille inn pga at folk ikke vet reglene, eller en hund med høy aktivitets krav (f.eks BC) som ikke får noe av det den bør få og som ender med utfordringer på adferd takket være dette. Hvordan har denne hunden det i livet sitt - for ikke å snakke om når eierne 'tar' hunden for denne adferden. Sånn får den leve hele sitt liv, takket være uvitne eiere.

Hadde man stilt litt krav til eiere og at de har lært hvilket ansvar de skal påta seg, så kunne man muligens sluppet noen innsovinger der de hadde passet på dokumentasjon og/eller valgt annen blanding og de som velger BC (eller annen) hadde kanskje valgt seg en rase som hadde passet i huset. Vinn vinn situasjon bare ved at man hadde stilt noen krav og de hadde vært sitt ansvar bevist.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...