Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamtavle, bare viktig for hund?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste, av alle jeg har hatt gjennom årene, ble 2 år og 8 mnd. Som ansees for en VELDIG god alder idag. En flott hjemmeopprettet hann. Ellers har de fleste som har levd et frisk liv gått mellom 2 år og 4-7 mnd. Av 25 avdøde jenter, fikk 15 svulster. Ulike svulster (ulike typer kreft, hypofysesvulst, jursvulster, ser også flere tilfeller av benkreft) og luftveisproblemer hovedårsakene til korte liv. :( Veldig trist. De er fantastiske dyr. Mine fylte tomrommet for hund i alle år. :)

Ene "yndlingen" min ble faktisk nesten hele 5 år før hun måtte avlives, begynte å slite med helsen naturlig nok. Også den aller største rotten jeg har hatt, nesten dobbelt så stor i vekt som en av de andre rottene jeg hadde samtidig, ganske morsomt at det er så stor størrelseforskjell på dem også, og ikke minst personlighet.

Hadde hatt mange typer gnagere før jeg fikk meg rotter, men ble rett og slett utrolig positivt overrasket over hvor mye glede og personlighet som finnes i disse, rotter og det ene kanadiske jordekornet/chipmunken jeg hadde er helt klart de mest spennende gnagerene, men jordekornet er jo ikke lovlig her i Norge, fikk han via omplassering siden han krevde enormt mye som alenedyr.

Ene min fikk også noe luftveisproblemer, ja, men ble kvitt det helt med antibiotika selvom det så svært mørkt ut, ene min som måtte avlives ca. 1-2 år gammel hadde også noe bilyd på hjertet og hadde det ikke godt, så ble ikke tatt noen store tester videre, hun skulle rett og slett få slippe med det samme hos vet., så vet jo ikke helt hva det egentlig var.

Veterinærene vi har hatt med rottene har blitt sjokkert når jeg har sagt alder på dem, og de har spurt ut hva jeg gir av mat, og sier det godt er en sammenheng der, de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

Kunne godt tenkt meg rotter igjen, men blir nok aldri det grunnet samboer, men er jo mye glede i hunder også for å si det slik, hehe. :)

Spennende tråd. Jeg har tenkt at om jeg skal ha rasekatt så vil stamtavle være viktig, men må ærlig inrømme at tanken på at gnagere også kan ha stamtavle har aldri slått meg.. de har liksom alltid vært "et dyr man kjøper i dyrebutikken".

Skjønner det, tenkte jo slik selv tidligere når jeg var yngre (ikke frekt ment mot deg, altså.)

Men man blir veldig knyttet til disse dyrene også, iallefall blir jeg det, og ville ikke ha gamblet slik med helsen igjen, siden det er så mye dårlig helse på dyr man kjøper i dyrebutikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de fikk ofte hundemat faktisk (siden jeg fikk noen gratissekker innomellom og ikke bruker tørt på min hund), en del forskjellig frukt, grønnsaker, egg, korn og kjøtt også.

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: mine elsket kyllingvinger og VOH :lol: De var ikke glad i svin, men likte veldig godt kotelettben som gnageting (de spytta ut bitene) og som fundament til papirhuler. Noen likte veldig godt tørrfisk, mens andre kasta det ut av buret ved første anledning. Frukt gav jeg aldri, de feis og fikk diare hver gang jeg prøvde. Men hele rå egg var en slager, de stupte ned i plomma en etter en, og så vasket de restene av hverandre når eggeskallet var tomt.

Hehe, ja, de er altetende og har godt av variasjon i kosten, for meg høres det iallefall logisk ut at det er sunt for de med kjøtt, egg osv, og at bare pellets ikke er noen naturlig kost for dem. Spiser jo insekter, frosker, fugleegg, nyfødte fuglebabyer og slik i det ville også, gjør de ikke? :twitch:

Vanlig tørrfôrhundemat synes jeg egentlig virket også mer naturlig god kost for dem enn en hund igrunn, siden det er så mye korn og vegetabilsk innhold i atpåtil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg foretrekker å ha stamtavle på dyret men det kommer litt ann på, har avlet rotter og de hadde stamtavle, kaninene også og jeg har hatt marsvin med stamtavle (og uten, som med andre dyr innimellom)

Har nå hund, hest og katt med stamtavle. Har også en katt uten stamtavle.

En katt uten stamtavle av type vanlig huskatt kan være like god som en rasekatt med lang stamtavle men skal man ha rasedyr er stamtavle viktig !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man kjøpe rasekatt er det viktig med stamtavle, og at den kommer fra gode og sunne linjer :)

Uten stamtavle med 4 bekreftede slektsledd er det ikke en rasekatt (heter det), selv når det er parret to persere sammen f.eks.

Det er mange arvelige sykdommer i katteoppfødning også dessverre, akkurat som i all selektiv avl.. Noen er de samme som hos hund. En liten innavlsprosent er like viktig for oss som driver med katt.. I tillegg til at katter som er lik sin rasestandard skal brukes i avlsbasen, også de man vil trekke frem gode egenskaper som har mindre "eksteriør" feil :)

Det eneste som er forskjellen er vel katteutstillingene (som kun er utseende og lynne basert), og at kattemor tar mest hånd om ungene sine og lærer dem det de trenger å vite. De er heller ikke leveringsklare før minst 12 uker :)

De aller fleste som driver oppdrett er seriøse heldigvis, ettersom det er en "krevende" hobby også for pengeboka, må man jo være spesielt interessert ;) Det er veldig vanskelig å holde en fertil hankatt f.eks., og vanskelig å få låne om du ikke har selv.

Men det finnes huskatter med stamtavle (registrert) også! Det må en katt ha for å stilles ut, den må være registrert i NRR. Kastrert vel og merke, men med stamtavle. Det blir ikke det største familietreet alltid, og noen ganger er alle opplysninger ukjent for eier bortsett fra navnet, men det gjør ingenting. All heder til de som stiller ut huskatt, det er riktig moro å være tilskuer til!

Jeg tror det blir feil å si at "noen ser ned" på huskatter, bare fordi de eier rasekatt..(som jeg har hørt folk si..) Det blir jo det samme med en blandingshund, de arver de beste gener fra sine forfedre, uansett rase.. Dvs også mange av sykdommene blir avlet bort, og de sterkeste står igjen.

Å avle bort sykdommer er rett og slett umulig, men en oppdretter prøver så best de kan å jobbe for å bedre rasen sin, også i kattemiljøet..

Med en rasekatt vet du hva slags dyr du får, i utseende, lynne og oppførsel, og kan velge den som passer inn best i ditt liv. Alle har forskjellig personligheter, men det er jo særegne ting i hver enkelt rase til hvert enkelt dyr :)

Det er både positive og negative sider ved kontrollert avl..

(Jeg har oppdrett av Hellig Birma, reiser på utstillinger og hunden i huset er en til "selskap" )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Interessant å høre om.

Kan selv ikke veldig mye om katter, selvom jeg er oppvokst med katter hos min far og mine besteforeldre, har hundeinteressen tatt overhånd iforhold.

Men skal jeg ha kattunge en gang, blir det definitivt en rasekatt, sikler da spesielt etter Shpynx selv, mens min mor har alltid drømt om en Hellig Birma, spørs om ikke begge får oppfylt våre drømmer en dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...