Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan var situasjonen når du fikk valp?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg har planer om valp til våren 2013, mest ideelt ville det selvsagt være å få valp når skolen sluttet og sommerferien begynte. Men iom. at jeg ikke kan bestemme når oppdrettere skal parre og få valper, er ikke det så lett å "bestemme seg for". Jeg føler heller ikke jeg har et så bredt utvalg av oppdrettere at jeg bare kan finne en oppdretter som har valp når jeg vil ha valp. Jeg er ganske kresen av meg. Spesielt med tanke på at jeg skal ha schäfer. Etter brukslinjer. Jeg har fått sansen for Kennel Vargfjell, mailet litt med oppdretter og sånt, og de skal parre ei tispe til jul, så de har vel lev.klare valper rundt i mars eller noe i den duren. (noen som har tips til andre oppdrettere som har schäfere ala Vargfjell?)

Utdanningen jeg begynner på til høsten har fårelesninger 4 dager i uken, ca 2,5 time til dagen, så det er LITE. Sånn sett ser jeg ikke for meg at det skal bli noe problem å få valp i skoleåret. For i starten kan jeg få pass til valpen de timene jeg er borte, og det skal vel ikke så lang tid til før en valp kan være alene 3 timer.

Men så er det praksisen da. Dumme praksis. Som mest sannsynlig kommer på slutten av året. 13 uker praksis. Vet ikke helt hvor mange timer det blir i uken, men langt mer enn 3 timer til dagen hvertfall! Så det kommer jo veldig ann på når denne praksisen kommer, og om jeg evt. får ordnet pass i den perioden. Synes det er noe drøyt å la en så ung valp være så mye alene. Blir jo alene med en annen hund, men alikevell.

Hvis jeg er heldig og får praksis et sted hvor jeg kan ha med valpen, f.eks. på kontoret eller noe sånt, er jo dette veldig ideelt, og åpner for nye muligheter. Dette er dog ikke noe jeg vet NÅ per dags dato. Så det er fortsatt muligheter, selv om valpetiden skulle krasje med praksisen. Men altså, blir det helt krasj, må jeg jo bare vente enda litt med å kjøpe valp, selv om den tanken er utrolig kjip.

Såh, hvordan var situasjonen da du fikk valp? Hvordan ordnet du det om du ikke hadde fri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen andre forslag til oppdretter , men sånn utover det, så synes jeg det høre ut som du har tenkt ganske mye på hvordan dette skal gå så du får det til å fungere. :) Jeg sier bare kjør på hvis du føler for det. Ang praksissen, hva er det du skal jobbe med? *barenyskjerrig* :P Og valpen er jo ganske mye større mot slutten av året, så hvis du ikke kan ha den på jobb, kanskje du kan høre med noen om de kan lufte valpen hvis det blir så den blir lenge alene?

I min situasjon var det ganske enkelt, jeg fikk hunden mens jeg hadde sommerferie og bruker hunden på skolen, så hun var sjelden alene hjemme. Når hun ikke var på skolen, var hun med mamma eller noen av mine søsken som kom hjem fra skolen før meg.

Go for it du. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var hjemme med Ane for sånn ca 27 år siden. Da ble jeg stoppet av ei jente som lurte på om jeg ville være dagmamma for terv - valpen hennes det første semesteret på skolen hun gikk på. Hun hadde nemlig sett meg med hund og barnevogn og likte hvordan jeg tok meg av hund og barn og var litt fortvilet siden skolen begynte og valpen var liten :) Selvfølgelig passet jeg Pia den høsten, ble bestevenn med valpeeieren og neste høst begynte jeg på den samme utdannelsen :) Ting har det med å ordne seg, hvis man bare vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henta Monti i oktober, noen uker før eksamenslesinga starta. Samboer tok han med seg i bilen noen uker (har egentlig ikke lov men det gikk greit i noen få uker). Der fikk han trent på å være ett og to minutter alene her og der, fikk luftet seg jevnlig. Etterhvert gikk samboer over til å kun lufte han en gang midt på dagen så han fikk trent blæra litt også. I tillegg til at han måtte være lenger og lenger alene. Etterhvert var jo jeg hjemme for eksamenslesinga og da gikk det meste seg til.

Vi hadde ganske mange bekymringer på hvorvidt det ville gå an å få valp noe annet enn på sommeren, men vi la en plan og den har gått glimrende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henta Monti i oktober, noen uker før eksamenslesinga starta. Samboer tok han med seg i bilen noen uker (har egentlig ikke lov men det gikk greit i noen få uker). Der fikk han trent på å være ett og to minutter alene her og der, fikk luftet seg jevnlig.

Dette tenker jeg som en mulighet ja. Hvis jeg har bil vel å merke. Jeg har også ei venninne som har sagt seg villig til å komme til Norge (hun bor i Edinburgh atm.) og bo hos meg og passe valpen fra beg. av mai og til sommeren (Jeg trodde hun tullet først, men hun ELSKER schäfere XD)

Jeg sier bare kjør på hvis du føler for det. Ang praksissen, hva er det du skal jobbe med? *barenyskjerrig* :P

Jeg skal begynne på vernepleie til høsten, og første praksis er med folk som er utviklingshemmet, om jeg har forstått det riktig:)

Jeg er veldig oppsatt på å få det til, men jeg MÅ også være litt fornuftig også. Noe som er vanskelig siden jeg har drømt om schäfer siden vi måtte avlive vår for 10 år siden, hehe, så nå når jeg endelig muligheten siden jeg flytter ut til høsten og mest sannsynlig har funnet leilighet med lov til hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tenker jeg som en mulighet ja. Hvis jeg har bil vel å merke. Jeg har også ei venninne som har sagt seg villig til å komme til Norge (hun bor i Edinburgh atm.) og bo hos meg og passe valpen fra beg. av mai og til sommeren (Jeg trodde hun tullet først, men hun ELSKER schäfere XD)

Høres bra ut. Jeg er ikke helt for den der tut og kjør samma søren, men om man har en løsning sånn at valpis ikke trenger være alene noe særlig i begynnelsen så ser jeg ikke problemet. :) Det ordner seg alltids, men greit å ha planen sånn nogenlunde klar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres bra ut. Jeg er ikke helt for den der tut og kjør samma søren, men om man har en løsning sånn at valpis ikke trenger være alene noe særlig i begynnelsen så ser jeg ikke problemet. :)

Jeg er heller ikke for noe "tut og kjør". Ønskene mine skal ikke gå på bekostning av valpen eller den andre hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det virker som du har tenkt en del gjennom dette, jeg! :)

Jeg hadde vel egentlig bare flaks med tanke på valp. Jeg hadde selvfølgelig pratet med flere forskjellige oppdrettere, men ingen passet egentlig ikke med tanke på skolen. Plutselig dukket det opp ei som hadde planlagt kull slik at de skulle bli født i april, - noe som passet meg litt bedre. Oppdretter hadde valpen til hun var 10 uker, slik at jeg kunne fokusere på eksamenene de siste skoledagene.

Jeg hentet Leela før skolen sluttet, men nå går jeg på en ganske landlig skole, så det gikk fint at hun ble med de siste dagene. Så da hadde jeg 2mnd med frøkna før skolen startet til å trene på det å være alene hjemme. Når skolen startet jobbet kjæresten slik at han sluttet tidlig, og jeg dro senere enn ham. Derfor ble det ikke så mange timene hun måtte være hjemme, men fikk likevel noen til å stikke innom å lufte henne og kose litt midt på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter hadde også min til han ble 10 uker slik at jeg kunne gjøre meg ferdig med eksamener og komme meg til Norge. Hadde han først i en måneds tid med ferie før jeg begynte å jobbe. Jeg var så heldig å ha en mamma med flexitid som kunne slutte litt tidligere slik at han aldri var alene mer enn fire timer i starten.

Jeg trur at om man virkelig vil så får man det til uansett når på året man får seg hund. Det er jo fantastisk om hun venninna di kommer ens ærend for å passe valpen din <3 Heldige du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis venninna mi kommer, så "sparer hun meg" for en måned med planlegging.

Tispa skal parres rundt jul, så om jeg tenker hypotetisk, vil valpen være leveringsklar ca i april. Venninna mi kommer i beg. av mai, noe som gjør at jeg må finne på noe lurt i 1 måned. Får jeg oppdretter til å ha valpen til den er 10 uker derimot, er det bare 2 uker jeg må finne på noe lurt, hehe.

Hjalp veldig å få tankene mine ned på "papiret" og i ord. Jeg er VELDIG gira på å få dette til, og vil strekke meg langt for at det skal gå. Og om ting går etter planen (noe det langt i fra alltid gjør!) så kan det gå...ser det ut som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i Danmark på den tiden jeg fikk det for meg at NÅ skulle jeg ha hund. Det gikk egentlig ganske fort, oppdretter hadde igjen en sort hannvalp, akkurat det jeg ville ha, og plutselig hadde jeg kjøpt meg hund. Det betød at jeg måtte flytte til Norge en måned før pga. mattilsynets regler, slik at han kunne være under 3.mnd ved import. Siden jeg ikke fikk lov til å ha hund i leiligheten jeg hadde, og at valpen heller ikke kunne forlate oppdretter (igjen pga. mattilsynet) så ble han der til han var litt over 11 uker gammel. Jeg var ikke bundet til noe på den tiden, så jeg var så heldig at jeg kunne være hjemme med ham til han var nesten 5 mnd gammel (dvs. jeg hadde sommerjobb på en skole der jeg malte og vasket og sånn, men da var han med meg, og lekte "gårdshund" og sørget for å legge igjen en bæsj i hvert rom). Så begynte jeg å studere. For meg var forholdene helt perfekte iallefall, å det å være student med hund er ideelt, etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk Tia bodde jeg i samme by som min familie, så når jeg var på skolen hadde min bror/far/mor henne. Min mor jobbet ofte seinvakt, eller tok henne med på jobben.

Når jeg fikk Drama hadde jeg henne med på skolen hver dag.

Når jeg fikk Vilje hadde jeg eksamensperiode og MASSE fri. Det var utrolig deilig tid å ha valp på. Jeg fikk pass til henne de dagene jeg hadde eksamen.

Når jeg fikk Ikke var det innspurten før eksamensperioden, så hun var med på skolen stort sett hver eneste dag, men jeg fikk også hjelp av flinke hundevenninner til å passe henne noen timer i blant.

Nå får jeg valp også i eksamensperioden (april-mai for min del), før det er 2 mnd med fag før sommerferien. Tror også det skal gå ganske greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ser også for meg at dette å være student med hund må være supert! Og jeg vet jo ansvaret det ligger i å ha hund, siden jeg har en fra før. Så jeg blir ikke noe mer låst av 2 hunder enn av en. Føler jeg da. Det eneste er økonomien, om det er noe som stopper meg nå, så må det være den. Jeg vet ikke helt hva det innebærer å bo for meg selv enda, så økonomi må jeg se litt ann. Kanskje ikke akkurat de månedlige utgiftene i å ha hund, men heller det å bygge seg opp en grei sum penger å ha i bakhånd til vet.regninger, kurs og sånt. Skal jobbe mye i sommer dag, så håper å tjene inn noen tusen der, pluss jeg skal jobbe noen helger når jeg flytter. Tror igrunnen dette skal gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg hadde egentleg tenkt å kjøpe kvalp i midten av januar 2012, men fant ein anna oppdretter med leveringsklare kvalpar veka før jul 2011. Er veldig takknemmeleg for at eg ikkje hadde tid til å vente til januar, for da hadde eg 4 veker fri med den, og eg slapp å få kvalp midt i ein intensiv eksamensperiode. Eg ser i ettertid at det hadde blitt VELDIG hardt dersom eg hadde valgt kvalpen i 2012, ettersom sambuaren min hadde hatt problem med å ta fri. Etter jul då eg hadde hatt kvalpen i nokre veker, begynte eg som sagt rett på eksamen. Men da hadde heldigvis ei snill svigermor. ;) No er kvalpen litt over 3 mnd, og det er ikkje noko problem at den er åleine 3-4(+) timar for dagen mens eg er på skule. Har filma han fleire gonger, og han berre slappar av, tuslar litt rundt, leikar, piper litt når han blir lei og leikar. Har dessutan svigerforeldre i etasjen over som luftar han. Anser meg på den måten som ein heldig hundeeigar. :lol: Sjølv syns eg at det er no når eg er student eg har best tid til å ha kvalp i hus, då eg har masse fri, korte dagar og ein del sjølvstudium. Hadde blitt verre den dagen eg startar i fast jobb og kanskje ikkje hadde hatt muligheit for å ha den med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...