Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan var situasjonen når du fikk valp?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg har planer om valp til våren 2013, mest ideelt ville det selvsagt være å få valp når skolen sluttet og sommerferien begynte. Men iom. at jeg ikke kan bestemme når oppdrettere skal parre og få valper, er ikke det så lett å "bestemme seg for". Jeg føler heller ikke jeg har et så bredt utvalg av oppdrettere at jeg bare kan finne en oppdretter som har valp når jeg vil ha valp. Jeg er ganske kresen av meg. Spesielt med tanke på at jeg skal ha schäfer. Etter brukslinjer. Jeg har fått sansen for Kennel Vargfjell, mailet litt med oppdretter og sånt, og de skal parre ei tispe til jul, så de har vel lev.klare valper rundt i mars eller noe i den duren. (noen som har tips til andre oppdrettere som har schäfere ala Vargfjell?)

Utdanningen jeg begynner på til høsten har fårelesninger 4 dager i uken, ca 2,5 time til dagen, så det er LITE. Sånn sett ser jeg ikke for meg at det skal bli noe problem å få valp i skoleåret. For i starten kan jeg få pass til valpen de timene jeg er borte, og det skal vel ikke så lang tid til før en valp kan være alene 3 timer.

Men så er det praksisen da. Dumme praksis. Som mest sannsynlig kommer på slutten av året. 13 uker praksis. Vet ikke helt hvor mange timer det blir i uken, men langt mer enn 3 timer til dagen hvertfall! Så det kommer jo veldig ann på når denne praksisen kommer, og om jeg evt. får ordnet pass i den perioden. Synes det er noe drøyt å la en så ung valp være så mye alene. Blir jo alene med en annen hund, men alikevell.

Hvis jeg er heldig og får praksis et sted hvor jeg kan ha med valpen, f.eks. på kontoret eller noe sånt, er jo dette veldig ideelt, og åpner for nye muligheter. Dette er dog ikke noe jeg vet NÅ per dags dato. Så det er fortsatt muligheter, selv om valpetiden skulle krasje med praksisen. Men altså, blir det helt krasj, må jeg jo bare vente enda litt med å kjøpe valp, selv om den tanken er utrolig kjip.

Såh, hvordan var situasjonen da du fikk valp? Hvordan ordnet du det om du ikke hadde fri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen andre forslag til oppdretter , men sånn utover det, så synes jeg det høre ut som du har tenkt ganske mye på hvordan dette skal gå så du får det til å fungere. :) Jeg sier bare kjør på hvis du føler for det. Ang praksissen, hva er det du skal jobbe med? *barenyskjerrig* :P Og valpen er jo ganske mye større mot slutten av året, så hvis du ikke kan ha den på jobb, kanskje du kan høre med noen om de kan lufte valpen hvis det blir så den blir lenge alene?

I min situasjon var det ganske enkelt, jeg fikk hunden mens jeg hadde sommerferie og bruker hunden på skolen, så hun var sjelden alene hjemme. Når hun ikke var på skolen, var hun med mamma eller noen av mine søsken som kom hjem fra skolen før meg.

Go for it du. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var hjemme med Ane for sånn ca 27 år siden. Da ble jeg stoppet av ei jente som lurte på om jeg ville være dagmamma for terv - valpen hennes det første semesteret på skolen hun gikk på. Hun hadde nemlig sett meg med hund og barnevogn og likte hvordan jeg tok meg av hund og barn og var litt fortvilet siden skolen begynte og valpen var liten :) Selvfølgelig passet jeg Pia den høsten, ble bestevenn med valpeeieren og neste høst begynte jeg på den samme utdannelsen :) Ting har det med å ordne seg, hvis man bare vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henta Monti i oktober, noen uker før eksamenslesinga starta. Samboer tok han med seg i bilen noen uker (har egentlig ikke lov men det gikk greit i noen få uker). Der fikk han trent på å være ett og to minutter alene her og der, fikk luftet seg jevnlig. Etterhvert gikk samboer over til å kun lufte han en gang midt på dagen så han fikk trent blæra litt også. I tillegg til at han måtte være lenger og lenger alene. Etterhvert var jo jeg hjemme for eksamenslesinga og da gikk det meste seg til.

Vi hadde ganske mange bekymringer på hvorvidt det ville gå an å få valp noe annet enn på sommeren, men vi la en plan og den har gått glimrende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henta Monti i oktober, noen uker før eksamenslesinga starta. Samboer tok han med seg i bilen noen uker (har egentlig ikke lov men det gikk greit i noen få uker). Der fikk han trent på å være ett og to minutter alene her og der, fikk luftet seg jevnlig.

Dette tenker jeg som en mulighet ja. Hvis jeg har bil vel å merke. Jeg har også ei venninne som har sagt seg villig til å komme til Norge (hun bor i Edinburgh atm.) og bo hos meg og passe valpen fra beg. av mai og til sommeren (Jeg trodde hun tullet først, men hun ELSKER schäfere XD)

Jeg sier bare kjør på hvis du føler for det. Ang praksissen, hva er det du skal jobbe med? *barenyskjerrig* :P

Jeg skal begynne på vernepleie til høsten, og første praksis er med folk som er utviklingshemmet, om jeg har forstått det riktig:)

Jeg er veldig oppsatt på å få det til, men jeg MÅ også være litt fornuftig også. Noe som er vanskelig siden jeg har drømt om schäfer siden vi måtte avlive vår for 10 år siden, hehe, så nå når jeg endelig muligheten siden jeg flytter ut til høsten og mest sannsynlig har funnet leilighet med lov til hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tenker jeg som en mulighet ja. Hvis jeg har bil vel å merke. Jeg har også ei venninne som har sagt seg villig til å komme til Norge (hun bor i Edinburgh atm.) og bo hos meg og passe valpen fra beg. av mai og til sommeren (Jeg trodde hun tullet først, men hun ELSKER schäfere XD)

Høres bra ut. Jeg er ikke helt for den der tut og kjør samma søren, men om man har en løsning sånn at valpis ikke trenger være alene noe særlig i begynnelsen så ser jeg ikke problemet. :) Det ordner seg alltids, men greit å ha planen sånn nogenlunde klar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres bra ut. Jeg er ikke helt for den der tut og kjør samma søren, men om man har en løsning sånn at valpis ikke trenger være alene noe særlig i begynnelsen så ser jeg ikke problemet. :)

Jeg er heller ikke for noe "tut og kjør". Ønskene mine skal ikke gå på bekostning av valpen eller den andre hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det virker som du har tenkt en del gjennom dette, jeg! :)

Jeg hadde vel egentlig bare flaks med tanke på valp. Jeg hadde selvfølgelig pratet med flere forskjellige oppdrettere, men ingen passet egentlig ikke med tanke på skolen. Plutselig dukket det opp ei som hadde planlagt kull slik at de skulle bli født i april, - noe som passet meg litt bedre. Oppdretter hadde valpen til hun var 10 uker, slik at jeg kunne fokusere på eksamenene de siste skoledagene.

Jeg hentet Leela før skolen sluttet, men nå går jeg på en ganske landlig skole, så det gikk fint at hun ble med de siste dagene. Så da hadde jeg 2mnd med frøkna før skolen startet til å trene på det å være alene hjemme. Når skolen startet jobbet kjæresten slik at han sluttet tidlig, og jeg dro senere enn ham. Derfor ble det ikke så mange timene hun måtte være hjemme, men fikk likevel noen til å stikke innom å lufte henne og kose litt midt på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter hadde også min til han ble 10 uker slik at jeg kunne gjøre meg ferdig med eksamener og komme meg til Norge. Hadde han først i en måneds tid med ferie før jeg begynte å jobbe. Jeg var så heldig å ha en mamma med flexitid som kunne slutte litt tidligere slik at han aldri var alene mer enn fire timer i starten.

Jeg trur at om man virkelig vil så får man det til uansett når på året man får seg hund. Det er jo fantastisk om hun venninna di kommer ens ærend for å passe valpen din <3 Heldige du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis venninna mi kommer, så "sparer hun meg" for en måned med planlegging.

Tispa skal parres rundt jul, så om jeg tenker hypotetisk, vil valpen være leveringsklar ca i april. Venninna mi kommer i beg. av mai, noe som gjør at jeg må finne på noe lurt i 1 måned. Får jeg oppdretter til å ha valpen til den er 10 uker derimot, er det bare 2 uker jeg må finne på noe lurt, hehe.

Hjalp veldig å få tankene mine ned på "papiret" og i ord. Jeg er VELDIG gira på å få dette til, og vil strekke meg langt for at det skal gå. Og om ting går etter planen (noe det langt i fra alltid gjør!) så kan det gå...ser det ut som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i Danmark på den tiden jeg fikk det for meg at NÅ skulle jeg ha hund. Det gikk egentlig ganske fort, oppdretter hadde igjen en sort hannvalp, akkurat det jeg ville ha, og plutselig hadde jeg kjøpt meg hund. Det betød at jeg måtte flytte til Norge en måned før pga. mattilsynets regler, slik at han kunne være under 3.mnd ved import. Siden jeg ikke fikk lov til å ha hund i leiligheten jeg hadde, og at valpen heller ikke kunne forlate oppdretter (igjen pga. mattilsynet) så ble han der til han var litt over 11 uker gammel. Jeg var ikke bundet til noe på den tiden, så jeg var så heldig at jeg kunne være hjemme med ham til han var nesten 5 mnd gammel (dvs. jeg hadde sommerjobb på en skole der jeg malte og vasket og sånn, men da var han med meg, og lekte "gårdshund" og sørget for å legge igjen en bæsj i hvert rom). Så begynte jeg å studere. For meg var forholdene helt perfekte iallefall, å det å være student med hund er ideelt, etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk Tia bodde jeg i samme by som min familie, så når jeg var på skolen hadde min bror/far/mor henne. Min mor jobbet ofte seinvakt, eller tok henne med på jobben.

Når jeg fikk Drama hadde jeg henne med på skolen hver dag.

Når jeg fikk Vilje hadde jeg eksamensperiode og MASSE fri. Det var utrolig deilig tid å ha valp på. Jeg fikk pass til henne de dagene jeg hadde eksamen.

Når jeg fikk Ikke var det innspurten før eksamensperioden, så hun var med på skolen stort sett hver eneste dag, men jeg fikk også hjelp av flinke hundevenninner til å passe henne noen timer i blant.

Nå får jeg valp også i eksamensperioden (april-mai for min del), før det er 2 mnd med fag før sommerferien. Tror også det skal gå ganske greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ser også for meg at dette å være student med hund må være supert! Og jeg vet jo ansvaret det ligger i å ha hund, siden jeg har en fra før. Så jeg blir ikke noe mer låst av 2 hunder enn av en. Føler jeg da. Det eneste er økonomien, om det er noe som stopper meg nå, så må det være den. Jeg vet ikke helt hva det innebærer å bo for meg selv enda, så økonomi må jeg se litt ann. Kanskje ikke akkurat de månedlige utgiftene i å ha hund, men heller det å bygge seg opp en grei sum penger å ha i bakhånd til vet.regninger, kurs og sånt. Skal jobbe mye i sommer dag, så håper å tjene inn noen tusen der, pluss jeg skal jobbe noen helger når jeg flytter. Tror igrunnen dette skal gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg hadde egentleg tenkt å kjøpe kvalp i midten av januar 2012, men fant ein anna oppdretter med leveringsklare kvalpar veka før jul 2011. Er veldig takknemmeleg for at eg ikkje hadde tid til å vente til januar, for da hadde eg 4 veker fri med den, og eg slapp å få kvalp midt i ein intensiv eksamensperiode. Eg ser i ettertid at det hadde blitt VELDIG hardt dersom eg hadde valgt kvalpen i 2012, ettersom sambuaren min hadde hatt problem med å ta fri. Etter jul då eg hadde hatt kvalpen i nokre veker, begynte eg som sagt rett på eksamen. Men da hadde heldigvis ei snill svigermor. ;) No er kvalpen litt over 3 mnd, og det er ikkje noko problem at den er åleine 3-4(+) timar for dagen mens eg er på skule. Har filma han fleire gonger, og han berre slappar av, tuslar litt rundt, leikar, piper litt når han blir lei og leikar. Har dessutan svigerforeldre i etasjen over som luftar han. Anser meg på den måten som ein heldig hundeeigar. :lol: Sjølv syns eg at det er no når eg er student eg har best tid til å ha kvalp i hus, då eg har masse fri, korte dagar og ein del sjølvstudium. Hadde blitt verre den dagen eg startar i fast jobb og kanskje ikkje hadde hatt muligheit for å ha den med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...