Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan var situasjonen når du fikk valp?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg har planer om valp til våren 2013, mest ideelt ville det selvsagt være å få valp når skolen sluttet og sommerferien begynte. Men iom. at jeg ikke kan bestemme når oppdrettere skal parre og få valper, er ikke det så lett å "bestemme seg for". Jeg føler heller ikke jeg har et så bredt utvalg av oppdrettere at jeg bare kan finne en oppdretter som har valp når jeg vil ha valp. Jeg er ganske kresen av meg. Spesielt med tanke på at jeg skal ha schäfer. Etter brukslinjer. Jeg har fått sansen for Kennel Vargfjell, mailet litt med oppdretter og sånt, og de skal parre ei tispe til jul, så de har vel lev.klare valper rundt i mars eller noe i den duren. (noen som har tips til andre oppdrettere som har schäfere ala Vargfjell?)

Utdanningen jeg begynner på til høsten har fårelesninger 4 dager i uken, ca 2,5 time til dagen, så det er LITE. Sånn sett ser jeg ikke for meg at det skal bli noe problem å få valp i skoleåret. For i starten kan jeg få pass til valpen de timene jeg er borte, og det skal vel ikke så lang tid til før en valp kan være alene 3 timer.

Men så er det praksisen da. Dumme praksis. Som mest sannsynlig kommer på slutten av året. 13 uker praksis. Vet ikke helt hvor mange timer det blir i uken, men langt mer enn 3 timer til dagen hvertfall! Så det kommer jo veldig ann på når denne praksisen kommer, og om jeg evt. får ordnet pass i den perioden. Synes det er noe drøyt å la en så ung valp være så mye alene. Blir jo alene med en annen hund, men alikevell.

Hvis jeg er heldig og får praksis et sted hvor jeg kan ha med valpen, f.eks. på kontoret eller noe sånt, er jo dette veldig ideelt, og åpner for nye muligheter. Dette er dog ikke noe jeg vet NÅ per dags dato. Så det er fortsatt muligheter, selv om valpetiden skulle krasje med praksisen. Men altså, blir det helt krasj, må jeg jo bare vente enda litt med å kjøpe valp, selv om den tanken er utrolig kjip.

Såh, hvordan var situasjonen da du fikk valp? Hvordan ordnet du det om du ikke hadde fri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen andre forslag til oppdretter , men sånn utover det, så synes jeg det høre ut som du har tenkt ganske mye på hvordan dette skal gå så du får det til å fungere. :) Jeg sier bare kjør på hvis du føler for det. Ang praksissen, hva er det du skal jobbe med? *barenyskjerrig* :P Og valpen er jo ganske mye større mot slutten av året, så hvis du ikke kan ha den på jobb, kanskje du kan høre med noen om de kan lufte valpen hvis det blir så den blir lenge alene?

I min situasjon var det ganske enkelt, jeg fikk hunden mens jeg hadde sommerferie og bruker hunden på skolen, så hun var sjelden alene hjemme. Når hun ikke var på skolen, var hun med mamma eller noen av mine søsken som kom hjem fra skolen før meg.

Go for it du. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var hjemme med Ane for sånn ca 27 år siden. Da ble jeg stoppet av ei jente som lurte på om jeg ville være dagmamma for terv - valpen hennes det første semesteret på skolen hun gikk på. Hun hadde nemlig sett meg med hund og barnevogn og likte hvordan jeg tok meg av hund og barn og var litt fortvilet siden skolen begynte og valpen var liten :) Selvfølgelig passet jeg Pia den høsten, ble bestevenn med valpeeieren og neste høst begynte jeg på den samme utdannelsen :) Ting har det med å ordne seg, hvis man bare vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henta Monti i oktober, noen uker før eksamenslesinga starta. Samboer tok han med seg i bilen noen uker (har egentlig ikke lov men det gikk greit i noen få uker). Der fikk han trent på å være ett og to minutter alene her og der, fikk luftet seg jevnlig. Etterhvert gikk samboer over til å kun lufte han en gang midt på dagen så han fikk trent blæra litt også. I tillegg til at han måtte være lenger og lenger alene. Etterhvert var jo jeg hjemme for eksamenslesinga og da gikk det meste seg til.

Vi hadde ganske mange bekymringer på hvorvidt det ville gå an å få valp noe annet enn på sommeren, men vi la en plan og den har gått glimrende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henta Monti i oktober, noen uker før eksamenslesinga starta. Samboer tok han med seg i bilen noen uker (har egentlig ikke lov men det gikk greit i noen få uker). Der fikk han trent på å være ett og to minutter alene her og der, fikk luftet seg jevnlig.

Dette tenker jeg som en mulighet ja. Hvis jeg har bil vel å merke. Jeg har også ei venninne som har sagt seg villig til å komme til Norge (hun bor i Edinburgh atm.) og bo hos meg og passe valpen fra beg. av mai og til sommeren (Jeg trodde hun tullet først, men hun ELSKER schäfere XD)

Jeg sier bare kjør på hvis du føler for det. Ang praksissen, hva er det du skal jobbe med? *barenyskjerrig* :P

Jeg skal begynne på vernepleie til høsten, og første praksis er med folk som er utviklingshemmet, om jeg har forstått det riktig:)

Jeg er veldig oppsatt på å få det til, men jeg MÅ også være litt fornuftig også. Noe som er vanskelig siden jeg har drømt om schäfer siden vi måtte avlive vår for 10 år siden, hehe, så nå når jeg endelig muligheten siden jeg flytter ut til høsten og mest sannsynlig har funnet leilighet med lov til hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tenker jeg som en mulighet ja. Hvis jeg har bil vel å merke. Jeg har også ei venninne som har sagt seg villig til å komme til Norge (hun bor i Edinburgh atm.) og bo hos meg og passe valpen fra beg. av mai og til sommeren (Jeg trodde hun tullet først, men hun ELSKER schäfere XD)

Høres bra ut. Jeg er ikke helt for den der tut og kjør samma søren, men om man har en løsning sånn at valpis ikke trenger være alene noe særlig i begynnelsen så ser jeg ikke problemet. :) Det ordner seg alltids, men greit å ha planen sånn nogenlunde klar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres bra ut. Jeg er ikke helt for den der tut og kjør samma søren, men om man har en løsning sånn at valpis ikke trenger være alene noe særlig i begynnelsen så ser jeg ikke problemet. :)

Jeg er heller ikke for noe "tut og kjør". Ønskene mine skal ikke gå på bekostning av valpen eller den andre hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det virker som du har tenkt en del gjennom dette, jeg! :)

Jeg hadde vel egentlig bare flaks med tanke på valp. Jeg hadde selvfølgelig pratet med flere forskjellige oppdrettere, men ingen passet egentlig ikke med tanke på skolen. Plutselig dukket det opp ei som hadde planlagt kull slik at de skulle bli født i april, - noe som passet meg litt bedre. Oppdretter hadde valpen til hun var 10 uker, slik at jeg kunne fokusere på eksamenene de siste skoledagene.

Jeg hentet Leela før skolen sluttet, men nå går jeg på en ganske landlig skole, så det gikk fint at hun ble med de siste dagene. Så da hadde jeg 2mnd med frøkna før skolen startet til å trene på det å være alene hjemme. Når skolen startet jobbet kjæresten slik at han sluttet tidlig, og jeg dro senere enn ham. Derfor ble det ikke så mange timene hun måtte være hjemme, men fikk likevel noen til å stikke innom å lufte henne og kose litt midt på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter hadde også min til han ble 10 uker slik at jeg kunne gjøre meg ferdig med eksamener og komme meg til Norge. Hadde han først i en måneds tid med ferie før jeg begynte å jobbe. Jeg var så heldig å ha en mamma med flexitid som kunne slutte litt tidligere slik at han aldri var alene mer enn fire timer i starten.

Jeg trur at om man virkelig vil så får man det til uansett når på året man får seg hund. Det er jo fantastisk om hun venninna di kommer ens ærend for å passe valpen din <3 Heldige du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis venninna mi kommer, så "sparer hun meg" for en måned med planlegging.

Tispa skal parres rundt jul, så om jeg tenker hypotetisk, vil valpen være leveringsklar ca i april. Venninna mi kommer i beg. av mai, noe som gjør at jeg må finne på noe lurt i 1 måned. Får jeg oppdretter til å ha valpen til den er 10 uker derimot, er det bare 2 uker jeg må finne på noe lurt, hehe.

Hjalp veldig å få tankene mine ned på "papiret" og i ord. Jeg er VELDIG gira på å få dette til, og vil strekke meg langt for at det skal gå. Og om ting går etter planen (noe det langt i fra alltid gjør!) så kan det gå...ser det ut som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i Danmark på den tiden jeg fikk det for meg at NÅ skulle jeg ha hund. Det gikk egentlig ganske fort, oppdretter hadde igjen en sort hannvalp, akkurat det jeg ville ha, og plutselig hadde jeg kjøpt meg hund. Det betød at jeg måtte flytte til Norge en måned før pga. mattilsynets regler, slik at han kunne være under 3.mnd ved import. Siden jeg ikke fikk lov til å ha hund i leiligheten jeg hadde, og at valpen heller ikke kunne forlate oppdretter (igjen pga. mattilsynet) så ble han der til han var litt over 11 uker gammel. Jeg var ikke bundet til noe på den tiden, så jeg var så heldig at jeg kunne være hjemme med ham til han var nesten 5 mnd gammel (dvs. jeg hadde sommerjobb på en skole der jeg malte og vasket og sånn, men da var han med meg, og lekte "gårdshund" og sørget for å legge igjen en bæsj i hvert rom). Så begynte jeg å studere. For meg var forholdene helt perfekte iallefall, å det å være student med hund er ideelt, etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk Tia bodde jeg i samme by som min familie, så når jeg var på skolen hadde min bror/far/mor henne. Min mor jobbet ofte seinvakt, eller tok henne med på jobben.

Når jeg fikk Drama hadde jeg henne med på skolen hver dag.

Når jeg fikk Vilje hadde jeg eksamensperiode og MASSE fri. Det var utrolig deilig tid å ha valp på. Jeg fikk pass til henne de dagene jeg hadde eksamen.

Når jeg fikk Ikke var det innspurten før eksamensperioden, så hun var med på skolen stort sett hver eneste dag, men jeg fikk også hjelp av flinke hundevenninner til å passe henne noen timer i blant.

Nå får jeg valp også i eksamensperioden (april-mai for min del), før det er 2 mnd med fag før sommerferien. Tror også det skal gå ganske greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ser også for meg at dette å være student med hund må være supert! Og jeg vet jo ansvaret det ligger i å ha hund, siden jeg har en fra før. Så jeg blir ikke noe mer låst av 2 hunder enn av en. Føler jeg da. Det eneste er økonomien, om det er noe som stopper meg nå, så må det være den. Jeg vet ikke helt hva det innebærer å bo for meg selv enda, så økonomi må jeg se litt ann. Kanskje ikke akkurat de månedlige utgiftene i å ha hund, men heller det å bygge seg opp en grei sum penger å ha i bakhånd til vet.regninger, kurs og sånt. Skal jobbe mye i sommer dag, så håper å tjene inn noen tusen der, pluss jeg skal jobbe noen helger når jeg flytter. Tror igrunnen dette skal gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg hadde egentleg tenkt å kjøpe kvalp i midten av januar 2012, men fant ein anna oppdretter med leveringsklare kvalpar veka før jul 2011. Er veldig takknemmeleg for at eg ikkje hadde tid til å vente til januar, for da hadde eg 4 veker fri med den, og eg slapp å få kvalp midt i ein intensiv eksamensperiode. Eg ser i ettertid at det hadde blitt VELDIG hardt dersom eg hadde valgt kvalpen i 2012, ettersom sambuaren min hadde hatt problem med å ta fri. Etter jul då eg hadde hatt kvalpen i nokre veker, begynte eg som sagt rett på eksamen. Men da hadde heldigvis ei snill svigermor. ;) No er kvalpen litt over 3 mnd, og det er ikkje noko problem at den er åleine 3-4(+) timar for dagen mens eg er på skule. Har filma han fleire gonger, og han berre slappar av, tuslar litt rundt, leikar, piper litt når han blir lei og leikar. Har dessutan svigerforeldre i etasjen over som luftar han. Anser meg på den måten som ein heldig hundeeigar. :lol: Sjølv syns eg at det er no når eg er student eg har best tid til å ha kvalp i hus, då eg har masse fri, korte dagar og ein del sjølvstudium. Hadde blitt verre den dagen eg startar i fast jobb og kanskje ikkje hadde hatt muligheit for å ha den med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...