Gå til innhold
Hundesonen.no

rase? hundenavn ?


Marthe Langholm
 Share

Recommended Posts

Heihei. Jeg har planer om å adoptere hund fra "gatehundene i Romania", og har falt her for ei lita tispe på 9mnd. Har snakket litt med de som står for adopsjonen og vi er på god vei.

Men det jeg lurer på er hvilken rase denne hunden er. Er det noen der ute som er ekspert på raser og kan fortelle meg hvilken rase dette er(se vedlegg), evt hvilken blandingen den kan være ? Håper noen kan svare på dette :)

Jeg lurer også på om dere har noen navneforslag til denne krabaten ? De som har tatt vare på henne har kalt henne Nikita, men jeg synes ikke navnet passer henne og har lyst på ett litt mer spesielt navn, ikke noe kjedelig og originalt, men noe som beskriver hundes utseende eller personlighet, kanskje. Noen som har noe forslag? :)

Mvh Marthe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg søkte litt selv på forskjellige raser. Og siden jeg synes Nikita ligner litt på en chihuahua mix så søkte jeg opp dette på google, der fant jeg en lite tass som jeg syntes ligna litt på henne. Detter er en Chihuahua / Pug hybrid (chug). Tror dere at Nikita kan være en slik mix eller har dere noen andre forslag? :)

ChugTankChihuahuaPugHybrid.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Vet ikke jeg, men det blir jo litt håpløst å gjette? Hunden kan jo like gjerne være blanding 10 generasjoner tilbake, og da får du fort veldig mange raser involvert. Jeg ville nå heller bare kalt det en gatemiks eller bare blandingshund uten å bry meg så mye om hvilke raser som kanskje, muligens kan ligge bak :) Ellers kanskje noe fransk bulldog?

Ellers er ikke jeg noen fan av å importere gatehunder fra andre land til Norge, men det er en annen diskusjon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kortbent hund med store ører er nok det nærmeste du kommer en rase ;) . Om du velger å adoptere henne så håper jeg du kan skrive litt her om prosessen, hvordan det var for henne å komme til Norge og ikke minst.. masse bilder! Mener jeg så bilde av akkurat denne hunden i går.. kanskje på finn.no? Søt er hun i alle fall.

Synes Nikita var et fint navn, kanskje Nikki for short? Er jo litt vanskelig å finne et helt passende navn før du har møtt henne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo vanskelig å gjette da, men kan jo være kjekt å ha en viss anelse om rasen også. For meg er det ikke så viktig hvilken rase hun er, for hun var bare nydelig og hun trenger jo så sårt ett nytt hjem.

Det var flere som nevnte at hun ligna på en chihuahua mix/ fransk bulldog eller mops.

Hun er ihvertfall spesiell og en søt liten hund.

Marita: Ja det kan jeg ta å gjøre, skal love det kommer masse bilder ihvertfall ;) tror det blir til at jeg adoptere denne søte skapningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, ja ;) først og fremst må jeg svare på ett spørreskjema, og etter dette så må de vaksinere å gjøre klar hunden, så blir den sendt når de har fått gjort alt klart og ledig plass på flyet. Er ikke nøyaktig sikker på hvor lang tid det vil ta, men vil ikke tro det tar alt for lang tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du satt deg noe særlig inn i dette med å adoptere en gatehund, med tanke på "bagasjen" den kanskje har med seg fra tidligere liv på gata?

Å adoptere en gatehund er en nobel tanke, men det er mer ved det enn å "redde" en hund.

For å nevne noen bakdeler jeg kan komme på i farten;

den er sannsynligvis ikke renslig, for eksempel, og den kan ha "issues" med både det ene og det andre når det kommer til livet inne i et hus. Spise på ting, grave overalt, bite i stykker møbler, gneldre mye på andre hunder, få panikk når du stenger en dør, osv.

Alle slags ting hunden må ha gjort for å overleve blant andre gatehunder, det er vaner og atferd som kan bli vanskelig å plukke bort. Særlig nå som den er over første valpetiden, kan (u)vaner ha blitt godt etablert.

Å adoptere en gatehund betyr en ting sikkert; og det er at alt er usikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har tenkt masse på dette og er fullt klar over hva jeg går inn i, da min søster også har adoptert gatehund fra romania. det såklart ikke bare en impuls avgjørelse, men noe jeg har tent godt over.

I å med at hun er bare 9mnd så er hun enda ung og har mye å lære, og hun ikke er husren er ikke dette vanskelig å vende på. Har hatt flere hunder tidligere, så vet hvordan det er å ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...