Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi med hund - introdusere valpen til dens nye verden


LilleLi
 Share

Recommended Posts

Nå sitter jeg og teller dagne til jeg skal få min nye gullklump hjem og kjenner at det kiler i magen av forventning! En helt spesiell følgesvenn :lol:

Er det flere som er, eller skal bli, eier av kanskje din første hund eller er det lenge siden du har hatt valp i hus og lurer på hvordan man skal begynne med trening og sosialisering? Da er du ikke alene.

Jeg er selv litt i tvil med hva jeg skal begynne å trene med og når jeg skal la valpen oppleve noe nytt? Når skal man vise valpen noe nytt som kan være litt skummelt for ham? Alle hunder trenger nye intrykk og nye opplevelser, men hvordan skal man gå frem og skape en trygg vei for valpen uten å overbeskytte den heller? :icon_confused:

Har tenkt mye på hvordan vi skal få det. Forhåpentligvis får vi dele flere år sammen. Om vi får det fint er avhengig av mange faktorer, men viktigst av alt; meg selv. Hvordan blir han? Blir han hyggelig mot mennesker og andre dyr? Kommer han til å leve opp til forventningene mine? Slikt tenker sikkert mange på og da er det greit å søke hjelp fra flere steder.

Har lest flere bøker, men er jo best å få meninger fra flere synsvinkler. Hva har dere opplevd som positivt trening for hunden din? Syns det er bra å få innsikt fra flere ulike kilder, kan hende man finner noe som passer for deg og hunden din.

Jeg håper inderlig at jeg vil bli en verdig leder for min nye kamerat! :wub:

Håper at dette er til nytte for andre også - for jeg vet at jeg trenger det selv! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk sunn fornuft, og bruk litt tid til å bli kjent med valpen din før du begynner å utsette den for nye ting :)

Du kommer nok fort til å skjønne hvor mye den tåler og hvor tøff den er. Prøver du feks å gå en liten tur i nabolaget, og valpen setter seg ned eller ikke vil bli med, ja da skjønner du at det er litt for skummelt for den med det første. Vralter derimot valpen lykkelig rundt sammen med deg, så er det seff bare å fortsette å gå, og la den oppleve verden ;)

Personlig vil jag anbefale å la valpen oppleve det som er normalt, som normalt. Går du langs veien og den blir litt redd for biler, så bare stopper du litt og lar den finne ut at det ikke er så skummelt. Ville ikke begynt å løfte den opp og trøste den osv hvertfall. Mitt motto er at kan den gå, så skal den gå. Da får den opplevd mye mer :)

Og skal du støvsuge, så bare støvsug. Eller legg støvsugeren ut, finn på noe mens valpen kanskje utforsker den litt. Deretter bare støvsug. Se an reaksjonene som valpen din har. Hvis den feks begynner å løpe rundt fordi den blir litt redd kan du feks legge fra deg støvsugeren og be valpen din ligge på ett sted på den andre siden av rommet :) Da får den ikke flyktet, men må "face" det den syns er litt skummelt. Og forhåpentligvis så skjønner den at ikke noe skummelt skjer :)

Og en siste ting jeg vil si er: La den leke med trygge voksne hunder, og hold den unna alle andre hunder du ikke kjenner i begynnelsen. Man får mye igjen for å verne om valpen på det området, og valpen får utviklet et godt og trygt hundespråk :)

Håper noe av dette kan hjelpe deg på din ferd mot en verdig leder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å introdusere hunden for hus og hage. Vi venta noen dager før familie/ venner fikk treffe ham.

Vi begynte å ta korte tisseturer i kvartalet. I begynnelsen var han svært skeptisk til biler og sykler, men dette vokser de som regel av seg etterhvert som hunden blir vant til omgivelsene. Da han var sånn cirka vant med dette, gikk vi ut av kvartalet og på fotauet av en litt mer traffikert vei, der skolebarn, syklister og eldre passerte forbi. Jeg synes det er viktig at man skiller på det å gå tur og det å få lov til å hilse på alt og alle.

Jeg hadde ikke lappen på den tida og jeg så for meg et scenario der jeg er alene hjemme og typen i nordsjøen, at hunden blir skada og vi må komme oss til veterinær. Så vi tok bussturer vi i ny og ne. Jeg tenkte at alt han skal gjennomgå i sitt voksne liv BØR han ha noe erfaring med innen han er ca 16 uker. Da begynner ting å bli vanskeligere å venne dem til.

Jeg ville at han skulle møte andre hunder og slikt, men tenkte ikke noe på hvilke hunder han traff. Han fikk seg en på tygga og har vært skeptisk til andre hunder siden, så OBS, OBS på dette. Han var med på bilturer, familiebesøk, tur til sentrum, veterinæren, dyrebutikker, og sånt. Alt jeg tenkte han skulle være med på i voksen alder.

Hva annet gjorde jeg...? Jeg tok også ting litt som de kom, mye miljøtrening. Det er jo ting vi skulle øvet mer på. gjort ham mer vant til, men han er en grei gutt som takler det meste.

Vet ikke om dette var til stort hjelp, men kan hende andre har noe klokere å komme med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk sunn fornuft, og bruk litt tid til å bli kjent med valpen din før du begynner å utsette den for nye ting :)

Du kommer nok fort til å skjønne hvor mye den tåler og hvor tøff den er. Prøver du feks å gå en liten tur i nabolaget, og valpen setter seg ned eller ikke vil bli med, ja da skjønner du at det er litt for skummelt for den med det første. Vralter derimot valpen lykkelig rundt sammen med deg, så er det seff bare å fortsette å gå, og la den oppleve verden ;)

Personlig vil jag anbefale å la valpen oppleve det som er normalt, som normalt. Går du langs veien og den blir litt redd for biler, så bare stopper du litt og lar den finne ut at det ikke er så skummelt. Ville ikke begynt å løfte den opp og trøste den osv hvertfall. Mitt motto er at kan den gå, så skal den gå. Da får den opplevd mye mer :)

Og skal du støvsuge, så bare støvsug. Eller legg støvsugeren ut, finn på noe mens valpen kanskje utforsker den litt. Deretter bare støvsug. Se an reaksjonene som valpen din har. Hvis den feks begynner å løpe rundt fordi den blir litt redd kan du feks legge fra deg støvsugeren og be valpen din ligge på ett sted på den andre siden av rommet :) Da får den ikke flyktet, men må "face" det den syns er litt skummelt. Og forhåpentligvis så skjønner den at ikke noe skummelt skjer :)

Og en siste ting jeg vil si er: La den leke med trygge voksne hunder, og hold den unna alle andre hunder du ikke kjenner i begynnelsen. Man får mye igjen for å verne om valpen på det området, og valpen får utviklet et godt og trygt hundespråk :)

Håper noe av dette kan hjelpe deg på din ferd mot en verdig leder ;)

Takk for svar! :lol:

Skal huske det med å være forsiktig med hvilken hund han skal få hilse på. Har avtalt med oppdretter at han skal få bli med på tur med deres hunder. De er alle veldig trivelige! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å introdusere hunden for hus og hage. Vi venta noen dager før familie/ venner fikk treffe ham.

Vi begynte å ta korte tisseturer i kvartalet. I begynnelsen var han svært skeptisk til biler og sykler, men dette vokser de som regel av seg etterhvert som hunden blir vant til omgivelsene. Da han var sånn cirka vant med dette, gikk vi ut av kvartalet og på fotauet av en litt mer traffikert vei, der skolebarn, syklister og eldre passerte forbi. Jeg synes det er viktig at man skiller på det å gå tur og det å få lov til å hilse på alt og alle.

Jeg hadde ikke lappen på den tida og jeg så for meg et scenario der jeg er alene hjemme og typen i nordsjøen, at hunden blir skada og vi må komme oss til veterinær. Så vi tok bussturer vi i ny og ne. Jeg tenkte at alt han skal gjennomgå i sitt voksne liv BØR han ha noe erfaring med innen han er ca 16 uker. Da begynner ting å bli vanskeligere å venne dem til.

Jeg ville at han skulle møte andre hunder og slikt, men tenkte ikke noe på hvilke hunder han traff. Han fikk seg en på tygga og har vært skeptisk til andre hunder siden, så OBS, OBS på dette. Han var med på bilturer, familiebesøk, tur til sentrum, veterinæren, dyrebutikker, og sånt. Alt jeg tenkte han skulle være med på i voksen alder.

Hva annet gjorde jeg...? Jeg tok også ting litt som de kom, mye miljøtrening. Det er jo ting vi skulle øvet mer på. gjort ham mer vant til, men han er en grei gutt som takler det meste.

Vet ikke om dette var til stort hjelp, men kan hende andre har noe klokere å komme med :)

Mange gode tips her også, tusen takk! :D Jeg har heller ikke bil selv før i sommer - håper jeg :whistle: - så det er nok lurt å trene å gå på buss med ham om det skulle skje noe. Ellers så kan jeg vel ta taxi hvis det er alvorlig.

Miljøtrening og valpekurs er nok et "must" også! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...