Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi med hund - introdusere valpen til dens nye verden


LilleLi
 Share

Recommended Posts

Nå sitter jeg og teller dagne til jeg skal få min nye gullklump hjem og kjenner at det kiler i magen av forventning! En helt spesiell følgesvenn :lol:

Er det flere som er, eller skal bli, eier av kanskje din første hund eller er det lenge siden du har hatt valp i hus og lurer på hvordan man skal begynne med trening og sosialisering? Da er du ikke alene.

Jeg er selv litt i tvil med hva jeg skal begynne å trene med og når jeg skal la valpen oppleve noe nytt? Når skal man vise valpen noe nytt som kan være litt skummelt for ham? Alle hunder trenger nye intrykk og nye opplevelser, men hvordan skal man gå frem og skape en trygg vei for valpen uten å overbeskytte den heller? :icon_confused:

Har tenkt mye på hvordan vi skal få det. Forhåpentligvis får vi dele flere år sammen. Om vi får det fint er avhengig av mange faktorer, men viktigst av alt; meg selv. Hvordan blir han? Blir han hyggelig mot mennesker og andre dyr? Kommer han til å leve opp til forventningene mine? Slikt tenker sikkert mange på og da er det greit å søke hjelp fra flere steder.

Har lest flere bøker, men er jo best å få meninger fra flere synsvinkler. Hva har dere opplevd som positivt trening for hunden din? Syns det er bra å få innsikt fra flere ulike kilder, kan hende man finner noe som passer for deg og hunden din.

Jeg håper inderlig at jeg vil bli en verdig leder for min nye kamerat! :wub:

Håper at dette er til nytte for andre også - for jeg vet at jeg trenger det selv! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk sunn fornuft, og bruk litt tid til å bli kjent med valpen din før du begynner å utsette den for nye ting :)

Du kommer nok fort til å skjønne hvor mye den tåler og hvor tøff den er. Prøver du feks å gå en liten tur i nabolaget, og valpen setter seg ned eller ikke vil bli med, ja da skjønner du at det er litt for skummelt for den med det første. Vralter derimot valpen lykkelig rundt sammen med deg, så er det seff bare å fortsette å gå, og la den oppleve verden ;)

Personlig vil jag anbefale å la valpen oppleve det som er normalt, som normalt. Går du langs veien og den blir litt redd for biler, så bare stopper du litt og lar den finne ut at det ikke er så skummelt. Ville ikke begynt å løfte den opp og trøste den osv hvertfall. Mitt motto er at kan den gå, så skal den gå. Da får den opplevd mye mer :)

Og skal du støvsuge, så bare støvsug. Eller legg støvsugeren ut, finn på noe mens valpen kanskje utforsker den litt. Deretter bare støvsug. Se an reaksjonene som valpen din har. Hvis den feks begynner å løpe rundt fordi den blir litt redd kan du feks legge fra deg støvsugeren og be valpen din ligge på ett sted på den andre siden av rommet :) Da får den ikke flyktet, men må "face" det den syns er litt skummelt. Og forhåpentligvis så skjønner den at ikke noe skummelt skjer :)

Og en siste ting jeg vil si er: La den leke med trygge voksne hunder, og hold den unna alle andre hunder du ikke kjenner i begynnelsen. Man får mye igjen for å verne om valpen på det området, og valpen får utviklet et godt og trygt hundespråk :)

Håper noe av dette kan hjelpe deg på din ferd mot en verdig leder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å introdusere hunden for hus og hage. Vi venta noen dager før familie/ venner fikk treffe ham.

Vi begynte å ta korte tisseturer i kvartalet. I begynnelsen var han svært skeptisk til biler og sykler, men dette vokser de som regel av seg etterhvert som hunden blir vant til omgivelsene. Da han var sånn cirka vant med dette, gikk vi ut av kvartalet og på fotauet av en litt mer traffikert vei, der skolebarn, syklister og eldre passerte forbi. Jeg synes det er viktig at man skiller på det å gå tur og det å få lov til å hilse på alt og alle.

Jeg hadde ikke lappen på den tida og jeg så for meg et scenario der jeg er alene hjemme og typen i nordsjøen, at hunden blir skada og vi må komme oss til veterinær. Så vi tok bussturer vi i ny og ne. Jeg tenkte at alt han skal gjennomgå i sitt voksne liv BØR han ha noe erfaring med innen han er ca 16 uker. Da begynner ting å bli vanskeligere å venne dem til.

Jeg ville at han skulle møte andre hunder og slikt, men tenkte ikke noe på hvilke hunder han traff. Han fikk seg en på tygga og har vært skeptisk til andre hunder siden, så OBS, OBS på dette. Han var med på bilturer, familiebesøk, tur til sentrum, veterinæren, dyrebutikker, og sånt. Alt jeg tenkte han skulle være med på i voksen alder.

Hva annet gjorde jeg...? Jeg tok også ting litt som de kom, mye miljøtrening. Det er jo ting vi skulle øvet mer på. gjort ham mer vant til, men han er en grei gutt som takler det meste.

Vet ikke om dette var til stort hjelp, men kan hende andre har noe klokere å komme med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk sunn fornuft, og bruk litt tid til å bli kjent med valpen din før du begynner å utsette den for nye ting :)

Du kommer nok fort til å skjønne hvor mye den tåler og hvor tøff den er. Prøver du feks å gå en liten tur i nabolaget, og valpen setter seg ned eller ikke vil bli med, ja da skjønner du at det er litt for skummelt for den med det første. Vralter derimot valpen lykkelig rundt sammen med deg, så er det seff bare å fortsette å gå, og la den oppleve verden ;)

Personlig vil jag anbefale å la valpen oppleve det som er normalt, som normalt. Går du langs veien og den blir litt redd for biler, så bare stopper du litt og lar den finne ut at det ikke er så skummelt. Ville ikke begynt å løfte den opp og trøste den osv hvertfall. Mitt motto er at kan den gå, så skal den gå. Da får den opplevd mye mer :)

Og skal du støvsuge, så bare støvsug. Eller legg støvsugeren ut, finn på noe mens valpen kanskje utforsker den litt. Deretter bare støvsug. Se an reaksjonene som valpen din har. Hvis den feks begynner å løpe rundt fordi den blir litt redd kan du feks legge fra deg støvsugeren og be valpen din ligge på ett sted på den andre siden av rommet :) Da får den ikke flyktet, men må "face" det den syns er litt skummelt. Og forhåpentligvis så skjønner den at ikke noe skummelt skjer :)

Og en siste ting jeg vil si er: La den leke med trygge voksne hunder, og hold den unna alle andre hunder du ikke kjenner i begynnelsen. Man får mye igjen for å verne om valpen på det området, og valpen får utviklet et godt og trygt hundespråk :)

Håper noe av dette kan hjelpe deg på din ferd mot en verdig leder ;)

Takk for svar! :lol:

Skal huske det med å være forsiktig med hvilken hund han skal få hilse på. Har avtalt med oppdretter at han skal få bli med på tur med deres hunder. De er alle veldig trivelige! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å introdusere hunden for hus og hage. Vi venta noen dager før familie/ venner fikk treffe ham.

Vi begynte å ta korte tisseturer i kvartalet. I begynnelsen var han svært skeptisk til biler og sykler, men dette vokser de som regel av seg etterhvert som hunden blir vant til omgivelsene. Da han var sånn cirka vant med dette, gikk vi ut av kvartalet og på fotauet av en litt mer traffikert vei, der skolebarn, syklister og eldre passerte forbi. Jeg synes det er viktig at man skiller på det å gå tur og det å få lov til å hilse på alt og alle.

Jeg hadde ikke lappen på den tida og jeg så for meg et scenario der jeg er alene hjemme og typen i nordsjøen, at hunden blir skada og vi må komme oss til veterinær. Så vi tok bussturer vi i ny og ne. Jeg tenkte at alt han skal gjennomgå i sitt voksne liv BØR han ha noe erfaring med innen han er ca 16 uker. Da begynner ting å bli vanskeligere å venne dem til.

Jeg ville at han skulle møte andre hunder og slikt, men tenkte ikke noe på hvilke hunder han traff. Han fikk seg en på tygga og har vært skeptisk til andre hunder siden, så OBS, OBS på dette. Han var med på bilturer, familiebesøk, tur til sentrum, veterinæren, dyrebutikker, og sånt. Alt jeg tenkte han skulle være med på i voksen alder.

Hva annet gjorde jeg...? Jeg tok også ting litt som de kom, mye miljøtrening. Det er jo ting vi skulle øvet mer på. gjort ham mer vant til, men han er en grei gutt som takler det meste.

Vet ikke om dette var til stort hjelp, men kan hende andre har noe klokere å komme med :)

Mange gode tips her også, tusen takk! :D Jeg har heller ikke bil selv før i sommer - håper jeg :whistle: - så det er nok lurt å trene å gå på buss med ham om det skulle skje noe. Ellers så kan jeg vel ta taxi hvis det er alvorlig.

Miljøtrening og valpekurs er nok et "must" også! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...