Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere hunden?


nero3
 Share

Recommended Posts

"For eksempel når vi går på tur, så hopper han mot folk så jeg må stramme som bare det, å han drar og han drar, og jeg nykker i båndet hver gang han drar, men han bryr seg ikke. Det som er ekstra skummelt er at han hopper mot biler, og kommer han seg ut døra er han IKKE lett å få tak i igjen, så jeg er livredd at han skal løpe ut i veien og at det skal komme en bil, selv om det er lite biler som kjører forbi her, men det kan skje. I tillegg har han enda ikke sluttet å bite, han får sånn "anfall" der han gjør alt helt galt, og det er ingenting som får han til å slutte."

Var i det første innlegget jeg kjente min hund igjen, derfor skrev jeg om hvordan vi fikk våres hund til å slutte :ahappy: Vet tråden handler om kastrering, det har jeg ingen erfaring med, men ville vel uansett forsøkt atferdsterapi først.

Ja gøy med riesen, og krevende! bilde kommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes du burde lagt i de pengene på et hundekurs eller tre heller. Det høres det ut som at både du og hunden har mye mer igjen for

Finn fem feil Jeg anbefaler deg også å gå på kurs i hverdagslydighet med ham. Du kan også finne tråder her inne om hunder med ulike atferdsproblemer og råd om hvordan man takler dem. Nykking i båndet

Nykking i båndet er direkte skadelig og svært avlegs som metode. Verden har heldigvis gått videre og din hund har tydeligvis ikke lært noe av den metoden.

Nå er han blitt 9 mnd, og myyye har blitt bedre, selv synes jeg han går fint i bånd (men ikke med andre?), og han hopper ikke etter biler, han kan fortsatt dra litt etter forbipasserende, men vi jobber med saken. Han er en ordentlig stagutt, men mesteparten av tiden er han ren kjærlighet <3 Tror vi skal få et kjempe fint liv sammen, uten noen kastrering. Har komt fram til at han er egentlig ikke så veldig hannhundaktig, for jeg har nå møtt andre hannhunder som ikke er kastrer som er myye verre enn min, men det er vell nå det begynner, nå som han endelig har begynt å løfte benet ute. Han er så søt, markerer over alt, og jeg er så stolt over han hehe :) Så for nå blir det hvertfall ingen kastrering på min gutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå er han blitt 9 mnd, og myyye har blitt bedre, selv synes jeg han går fint i bånd (men ikke med andre?), og han hopper ikke etter biler, han kan fortsatt dra litt etter forbipasserende, men vi jobber med saken. Han er en ordentlig stagutt, men mesteparten av tiden er han ren kjærlighet <3 Tror vi skal få et kjempe fint liv sammen, uten noen kastrering. Har komt fram til at han er egentlig ikke så veldig hannhundaktig, for jeg har nå møtt andre hannhunder som ikke er kastrer som er myye verre enn min, men det er vell nå det begynner, nå som han endelig har begynt å løfte benet ute. Han er så søt, markerer over alt, og jeg er så stolt over han hehe :) Så for nå blir det hvertfall ingen kastrering på min gutt :)

Min utheving: Slutt med dette! Ikke syns han er søt som markerer overalt, det er grisete. Grisete hannhunder er ikke sjarmerende, det er ikke noe å være stolt over. Mulig jeg høres bitchy ut, men du har ingenting igjen for å la han holde på sånn. La han få tisse og tømme tanken, deretter er det ikke tillatt med noe småskvetting rundt. Det er heller ikke nor lurt å la han få være jordfreser etter tissing eller bæsjing, dette fremmer kun kjønnsdriften hans, noe du tydeligvis (siden du vurderte kastrering) ikke ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente jeg er stolt over at han endelig har begynt med det, fordi jeg var redd han aldri skulle løfte benet. Å det er søtt fordi han enda ikke klarer ordentlig å holde balansen. Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg skal klare å få en ukastrert hannhund, til å slutte å markere, og heller ikke hvorfor det er noe problem. Tror ikke jeg kjenner noen med hannhund som har lært de av med det? Men hva vet vel jeg, forrige hannhund jeg hadde var når jeg var 8 år, og han markerte mye selv om han va kastrert. Og hva betyr jordfreser? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske enkelt å få en ukastrert hannhund til å slutte å markere, det er bare å ha den i bånd, og fortsette å gå. At han leker jordfreser, betyr at han sparker opp jorda når han har gjort fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som 2ne sier, ittno problem! Jeg har aldri hatt det problemet. Når mine ble kjønnsmodne frosker og wannebemenn, så fikk de tømme seg, og ferdig med det. Gjentar det jeg, så du ser at det er flere av oss som har klart det. "klart det" det høres så vanskelig ut, men det veldig lett om man tar det med roten.

Hvorfor var du forresten redd for at han aldri ville løfte beinet? Min hannhund på 2 år løfter ikke beinet hver gang, når han tømmer tanken står han på alle fire og ser salig ut :P Han er ikke noe mindre gutt for det synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er heller ikke nor lurt å la han få være jordfreser etter tissing eller bæsjing, dette fremmer kun kjønnsdriften hans

Litt OT kanskje, men er det noen undersøkelser som viser at det skjer? Jeg mener jeg leste en diskusjon en gang, men husker ikke hvor, angående dette med å la hundene sparke bak etter å ha gjort fra seg og om hvorvidt dette faktisk bidro til å øke kjønnsdriftene, evt selvtilliten.

Jeg skal innrømme at jeg mest synes det er komisk når guttungen her ordner og sparker og er veldig "mann", for ja, akkurat mens han holder på med dette ser jeg liksom kaktusen spire under arma og testosteronet sprute, men det er liksom over når han er ferdig. Jeg føler ikke at han går rundt og bygger seg opp over tid ved å holde på sånn, og det er ikke hver gang han pisser at han har behov for å sparke litt i bakken heller, mens andre ganger må det gjøres så grundig at gress og grus fyker langt *ler*.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vell bare det at jeg liker at de løfter benet :) Pluss jeg trodde ikke de var kjønnsmodne før de kunne løfte benet? Får prøve det med å bare gå videre da, og ikke la han markere ;)

Kjønnsmodning og løfting av bein har overhodet ingen sammenheng. Min hannhund løfta på beinet da han var 8 uker gammel - han var neppe kjønnsmoden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT kanskje, men er det noen undersøkelser som viser at det skjer? Jeg mener jeg leste en diskusjon en gang, men husker ikke hvor, angående dette med å la hundene sparke bak etter å ha gjort fra seg og om hvorvidt dette faktisk bidro til å øke kjønnsdriftene, evt selvtilliten.

Jeg skal innrømme at jeg mest synes det er komisk når guttungen her ordner og sparker og er veldig "mann", for ja, akkurat mens han holder på med dette ser jeg liksom kaktusen spire under arma og testosteronet sprute, men det er liksom over når han er ferdig. Jeg føler ikke at han går rundt og bygger seg opp over tid ved å holde på sånn, og det er ikke hver gang han pisser at han har behov for å sparke litt i bakken heller, mens andre ganger må det gjøres så grundig at gress og grus fyker langt *ler*.

Sånn er eldstemannen min og. Og Siris syn på kaktusen støttes. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg mest synes det er komisk når guttungen her ordner og sparker og er veldig "mann", for ja, akkurat mens han holder på med dette ser jeg liksom kaktusen spire under arma og testosteronet sprute, men det er liksom over når han er ferdig. Jeg føler ikke at han går rundt og bygger seg opp over tid ved å holde på sånn, og det er ikke hver gang han pisser at han har behov for å sparke litt i bakken heller, mens andre ganger må det gjøres så grundig at gress og grus fyker langt *ler*.

Fortsetter OT, men, haha, sånn er min. Som oftest er han ikke noe opptatt av å være jordfreser (vi driver uansett å begrenser markeringa hans endel, siden jeg ikke syns det er nødvendig at han skal pisse ned nabolaget), men det skjer en sjelden gang. Da er han faktisk nesten komisk ^^

Så, er også interessert i å vite om det er noen undersøkelser på det? Min er ingen manne-mann, akkurat, noe som passer meg fint, selv om han er jordfreser en og annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT kanskje, men er det noen undersøkelser som viser at det skjer? Jeg mener jeg leste en diskusjon en gang, men husker ikke hvor, angående dette med å la hundene sparke bak etter å ha gjort fra seg og om hvorvidt dette faktisk bidro til å øke kjønnsdriftene, evt selvtilliten.

Jeg skal innrømme at jeg mest synes det er komisk når guttungen her ordner og sparker og er veldig "mann", for ja, akkurat mens han holder på med dette ser jeg liksom kaktusen spire under arma og testosteronet sprute, men det er liksom over når han er ferdig. Jeg føler ikke at han går rundt og bygger seg opp over tid ved å holde på sånn, og det er ikke hver gang han pisser at han har behov for å sparke litt i bakken heller, mens andre ganger må det gjøres så grundig at gress og grus fyker langt *ler*.

Bare for å fortsette på OT'en, så tror jeg det har mer med selvtillit å gjøre enn testosteron - i såfall har mine tispeskinn en del testosteron i seg, for de pleier å sparke bak seg og ha kaktuser under arma de og :P Det er vel en sånn selvoppbyggende greie - "jeg er stor og tøff jeg, jeg har markert ALT det her" :rolleyes2:

Men dette med å pisse på alt mulig rart, er ikke nødvendig, hverken for tispeskinn eller grisegutter. De må ikke få tisse på hver eneste liten ting som står opp av bakken hver 3 meter, liksom. Akkurat som at de ikke trenger å få stå og ruse seg på tisseflekker, trykke hele nesegrevet sitt i ræva på enhver hund de møter, eller leke stirreleken, eller trykke hunder som er svakere enn de osv. At de er hannhunder (eller tisper, for den saks skyld) betyr ikke at de hverken trenger eller bør få oppføre seg som idioter.

Så kan jeg jo slenge på at for min del, så er det mest av "praktiske" grunner til at mine hunder ikke får holde på sånn - det være seg tispe eller hannhund. Jeg gidder virkelig ikke å stoppe ørtogførti ganger på en tur bare fordi at kjøterdyret skal få utløp for grisen i seg, vi går tur når vi går tur vi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske enkelt å få en ukastrert hannhund til å slutte å markere, det er bare å ha den i bånd, og fortsette å gå.

Slutter de å markere hvis man gjør det? Eller bare hindrer man da dem fysisk i å gjøre det der og da? Det har nemlig aldri funket på mine... (det kan såklart være at de ville vært ekstreme markeringsmonstre begge to om jeg ikke hadde gått videre med dem, men av en eller annen grunn tror jeg ikke det).

Mye vi har fått fiks på etterhvert, men det der med å stoppe dem fra å markere når jeg ikke har dem i bånd og kan gjøre det fysisk, det har jeg aldri funnet noen god løsning på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Siri skrev ovenfor, finnes det noen dokumentasjon på dette med jordfresing og kjønnsdrift? Jeg har to tisper, og den ene jordfreser, men hun ville aldri tisset oppå noen andres flekk rett etter at hun ser noen andre hunder går på do. Den andre jordfreser ikke, men hun pleier som regel og legge igjen "siste beskjed" oppå flekken den første går på do.

Så kan ikke handlingen med jordresing rett og slett være en spredning av lukt og ikke bare en narsisistisk testosteron erklæring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutter de å markere hvis man gjør det? Eller bare hindrer man da dem fysisk i å gjøre det der og da? Det har nemlig aldri funket på mine... (det kan såklart være at de ville vært ekstreme markeringsmonstre begge to om jeg ikke hadde gått videre med dem, men av en eller annen grunn tror jeg ikke det).

Mye vi har fått fiks på etterhvert, men det der med å stoppe dem fra å markere når jeg ikke har dem i bånd og kan gjøre det fysisk, det har jeg aldri funnet noen god løsning på.

Tja. Ingen av mine hanner (eller tisper, for den saks skyld) har vært sånne tissenisser, ikke når de er løse heller. Litt mer markering er det nok når de er løse, men det er ikke uhorvelige mengder av det, de kan stoppes fra å gjøre det, og de står ikke å snøfter og snuser i halve evigheter, tilsynelatende døve for omverden (om vi ser bort fra den avdøde Dronningens vaner i forbindelse med løpetid, da var hun verre enn noen hann jeg har hatt :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å fortsette på OT'en, så tror jeg det har mer med selvtillit å gjøre enn testosteron - i såfall har mine tispeskinn en del testosteron i seg, for de pleier å sparke bak seg og ha kaktuser under arma de og :P Det er vel en sånn selvoppbyggende greie - "jeg er stor og tøff jeg, jeg har markert ALT det her" :rolleyes2:

Jeg ser vel også mest på det som en selvoppbyggende greie, eller jammen om jeg vet - jeg føler at det kanskje ikke er så bevisst egentlig, men mer litt sånn at det bare skjer på en måte *ler*. Det er forresten skikkelig kult når guttungen har gjort fra seg ei ruke og står og børner i jorda mens jeg skal plukke opp skiten... :lol:

Men dette med å pisse på alt mulig rart, er ikke nødvendig, hverken for tispeskinn eller grisegutter. De må ikke få tisse på hver eneste liten ting som står opp av bakken hver 3 meter, liksom. Akkurat som at de ikke trenger å få stå og ruse seg på tisseflekker, trykke hele nesegrevet sitt i ræva på enhver hund de møter, eller leke stirreleken, eller trykke hunder som er svakere enn de osv. At de er hannhunder (eller tisper, for den saks skyld) betyr ikke at de hverken trenger eller bør få oppføre seg som idioter.

Nei, det er veldig unødvendig (jeg er ikke sikker på om Willy er helt enig), men det er iallefall veldig upraktisk når man er på trimtur. Jeg skiller mellom turer i bånd og tur uten da - går man uten så gidder jeg faktisk ikke å styre med å hindre dyret i å markere, men i bånd så er det ikke lov (eller - vel... jeg skal ikke skryte på meg å være veldig konsekvent og oppfølgende heller, men stort sett er det ikke et problem med markering når vi er på tur i bånd, sykler eller snørekjører).

Så kan ikke handlingen med jordresing rett og slett være en spredning av lukt og ikke bare en narsisistisk testosteron erklæring?

Det er nok spredning av lukt som kanskje er en hovedhensikt, samtidig som jeg tror de brisker seg litt også, markerer at HER ER JEG, liksom :D. Litt sånn Kilroy was here :lol: Hundeverdenens svar på tag'ere :D.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får slutte med den markeringen da.:) Men til dere som klarer å få hundene deres til å gå perfekt på venstre side (ikke at jeg skjønner hvordan det er mulig en gang). Viss hunden f.eks må gjøre nr. 2, hvordan får han gjort det, om han ikke kan dra seg ut i veikanten? Bare stopper dere av og til for å se om den må på do da eller? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 tisper som sparker bak etter de har gjort businessen sin... Og det er kun 1 av dem som jeg vil kalle noe som helst nærliggende dominant. (hun pisser forøvrig over de andre sine flekker når hun er løs og ;) )

Og ingen av de har noe testo å snakke om heller ;)

Å få en hannhund til å slutte å pisse alle veier er ikke noe problem, det er bare å være litt proaktiv når han er løs, og ikke stoppe hver gang han har veeeeldig lyst til å lukte på noe eller pisse på noe (sånn ca. hver 10 cm ;) )

Så hannene min lærte seg at i det vi kom ut, så pisser vi oss ferdig og så er det bare å følge mor sitt tempo. Om vi er NØDT til å pisse på busken, så gjør vi det så kjapt i forbifarten at vi rekker å følge mor før hun er i enden av båndet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får slutte med den markeringen da. :) Men til dere som klarer å få hundene deres til å gå perfekt på venstre side (ikke at jeg skjønner hvordan det er mulig en gang). Viss hunden f.eks må gjøre nr. 2, hvordan får han gjort det, om han ikke kan dra seg ut i veikanten? Bare stopper dere av og til for å se om den må på do da eller? :S

Du det kommer an på deg hvordan du vil at turen med hunden din skal være. Vi er alle ulike. Vanligvis, når jeg bare går på luftetur med bikkjene mine så svimer jeg stort sett i vei. Jeg lar de lese avisa og snuse i veikanten inntil jeg ikke gidder mer av sånt og tar dem med meg videre. Vil de pisse så gjør de det, vil de markere så gjør de det (helt til jeg finner ut at nope, du har igjen tre dråper, dette får holde)så lenge jeg godtar det. Sånn er det stort sett på vanlige turer i bånd. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

min ( som ble nødt til å kastreres fordi han hadde bare en testikkel som "poppa ut" og det var vist farlig ifølge vet...) blir ganske outsider når andre hunder er sammens med han siden han ikke lukter gutt og ikke lukter jente .. så da blir han ridd på av gutt a..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...