Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere hunden?


nero3
 Share

Recommended Posts

Hei. Nero er 7 måneder nå, han blir 8 om ikke så alt for lenge. Jeg vurderer og kastrere han, fordi jeg har planer om å få ei tispe om noen år, i tilegg syns jeg han har et par problemer som jeg lurer på kan ha noe med at han er hannhund, fordi jeg gjør akkurat som jeg har gjort med tidligere hund, bare at hun var tispe, men han ser ikke ut til å få det inn. Jeg vet selv at han er enormt intelligent, men han virker som han gjør mye bare for å irritere, selv om han har blitt mye bedre. For eksempel når vi går på tur, så hopper han mot folk så jeg må stramme som bare det, å han drar og han drar, og jeg nykker i båndet hver gang han drar, men han bryr seg ikke. Det som er ekstra skummelt er at han hopper mot biler, og kommer han seg ut døra er han IKKE lett å få tak i igjen, så jeg er livredd at han skal løpe ut i veien og at det skal komme en bil, selv om det er lite biler som kjører forbi her, men det kan skje. I tillegg har han enda ikke sluttet å bite, han får sånn "anfall" der han gjør alt helt galt, og det er ingenting som får han til å slutte. Virker som om han kanskje er litt stressa, så har dere noe jeg kan gjøre for å dempe stresset? Jeg kan ha litt skyld i det, da jeg blir stressa når han ikke oppfører seg, men vet ikke hvordan jeg kan jobbe med det. Men tror dere kastrering kan forenkle jobben med å bli kvitt noen av disse problemene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes du burde lagt i de pengene på et hundekurs eller tre heller. Det høres det ut som at både du og hunden har mye mer igjen for

Finn fem feil Jeg anbefaler deg også å gå på kurs i hverdagslydighet med ham. Du kan også finne tråder her inne om hunder med ulike atferdsproblemer og råd om hvordan man takler dem. Nykking i båndet

Nykking i båndet er direkte skadelig og svært avlegs som metode. Verden har heldigvis gått videre og din hund har tydeligvis ikke lært noe av den metoden.

Ja, jeg tror jeg er litt for svak for han, han vet hvordan han skal smiske også :) Jeg har vert på valpekurs, og syntes dette var veldig nyttig, men hvilket kurs vil du eventuelt anbefale i tilegg?

Hverdagslydighet høres ut som et kurs som kan være svært bra for dere. Når dere har hverdagslydigheten på plass, da kan dere jo legge i mer trening på andre ting som f eks et bronsjemerkekurs. Ut fra raseblandingen din er det absolutt fint og nyttig ut med et brukskurs i tillegg. F eks et kurs i rundering hvor hunden både for bruke hodet og kroppen eller eventuelt et sporkurs. Kjempegøy for dere begge, pluss at hunden kan få brukt seg slik som de bør få :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at hunden din er i en stor hormon periode, så den vil nok forandre seg når den er rundt 10månder(da han kommer ut av peridoen sin) :) Denne perioden skal du ikke lære den nye ting, fordi det rett og slett blir urettferdig får han da han er i en periode der alt annet enn deg er interessant, og han er nok veldig ukonsentrert. Og han vil gjerne utforske og leke. Men du kan så klart trene på de tingene han allerede kan! :) Dette høres ut som en veldig norman-hormonell-unghund ;) Jeg har også dette akkurat nå, veldig slitsomt i blandt, men jeg prøver heller å bruke tiden på lek, kos og tur :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja, jeg tror det er lurt å se det an, hvordan han bli som voksen og å gå på kurs og håpe at det forbedrer seg :)

Dette er jeg helt uenig i, hvis man først planlegger å kastrere hunden sin, så bør man etter min mening, om det skal være noe poeng, gjøre det så tidlig som mulig. Helst før første kjønnsmodning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg helt uenig i, hvis man først planlegger å kastrere hunden sin, så bør man etter min mening, om det skal være noe poeng, gjøre det så tidlig som mulig. Helst før første kjønnsmodning.

Jeg har hørt det samme, men også motsatte meninger. Finnes det noe dokumentasjon på utgangspunkt/resultat ift. kastrering før og etter kjønnsmodning? Noen mener at hunden ikke vil utvikle seg "normalt" om man kastrerer før første kjønnsmodning og at man bør la hunden få bli "voksen" først, mens andre mener som deg, at jo før jo bedre.

Med katter gjør man det jo så tidlig som mulig, og det ser ut til å fungere bra såvidt jeg kan se.

Men hva er bakgrunnen for disse oppfatningene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg helt uenig i, hvis man først planlegger å kastrere hunden sin, så bør man etter min mening, om det skal være noe poeng, gjøre det så tidlig som mulig. Helst før første kjønnsmodning.

Litt OT.. Hvorfor før første kjønnsmodning? Hvordan blir resultatet før imotsetning til etter? :) *kunfordijegernysgjerrig*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Nero er 7 måneder nå, han blir 8 om ikke så alt for lenge. Jeg vurderer og kastrere han, fordi jeg har planer om å få ei tispe om noen år, i tilegg syns jeg han har et par problemer som jeg lurer på kan ha noe med at han er hannhund, fordi jeg gjør akkurat som jeg har gjort med tidligere hund, bare at hun var tispe, men han ser ikke ut til å få det inn. Jeg vet selv at han er enormt intelligent, men han virker som han gjør mye bare for å irritere, selv om han har blitt mye bedre. For eksempel når vi går på tur, så hopper han mot folk så jeg må stramme som bare det, å han drar og han drar, og jeg nykker i båndet hver gang han drar, men han bryr seg ikke. Det som er ekstra skummelt er at han hopper mot biler, og kommer han seg ut døra er han IKKE lett å få tak i igjen, så jeg er livredd at han skal løpe ut i veien og at det skal komme en bil, selv om det er lite biler som kjører forbi her, men det kan skje. I tillegg har han enda ikke sluttet å bite, han får sånn "anfall" der han gjør alt helt galt, og det er ingenting som får han til å slutte. Virker som om han kanskje er litt stressa, så har dere noe jeg kan gjøre for å dempe stresset? Jeg kan ha litt skyld i det, da jeg blir stressa når han ikke oppfører seg, men vet ikke hvordan jeg kan jobbe med det. Men tror dere kastrering kan forenkle jobben med å bli kvitt noen av disse problemene?

Finn fem feil :) Jeg anbefaler deg også å gå på kurs i hverdagslydighet med ham. Du kan også finne tråder her inne om hunder med ulike atferdsproblemer og råd om hvordan man takler dem. Nykking i båndet eller stramt bånd ved passering er jo ikke slik du lærer hunden din å gå pent eller å la være å hoppe etter biler. Hunden din blir ikke mer veloppdragen av kastrering, men av å oppdras. .Sett deg inn i grunnleggende læringsmetodikker og oppdra hunden din på en effektiv og positiv måte :) Det lærer du på kurs.

Dette er jeg helt uenig i, hvis man først planlegger å kastrere hunden sin, så bør man etter min mening, om det skal være noe poeng, gjøre det så tidlig som mulig. Helst før første kjønnsmodning.

Nå er det vel ikke lov til å kastrere en hund fordi den er uoppdragen, uansett. Lovlige kastraksjoner vil iallfall vår vett gjerne vente med til hunden er minst 1 1/2 år, fordi den da er så voksen som mulig.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT.. Hvorfor før første kjønnsmodning? Hvordan blir resultatet før imotsetning til etter? :) *kunfordijegernysgjerrig*

For å ikke la hunden etablere atferds(u)vaner. Hvis man kastrerer før (u)vanene er etablert, er det større sjans for at hunden ikke beholder (u)vanene så klart etter kastreringen. Har hunden først lært seg unoter, så forsvinner de ikke alltid selv om den blir kastrert fordi de allerede er tillært. Sånn kan man oppleve at en hannhund oppfører seg som om den ikke var kastrert i det hele tatt (fortsetter f.eks. å rir på ting eller at den har en viss atferd overfor hannhunder osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet er det ingen som helst lovlig grunn til å gjøre et slikt inngrep ut fra hvordan du beskriver hund og situasjon.

At du vil ha ei tispe senere gir ikke grunnlag for å kastrere, så den problemstillingen må du løse på annen måte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig mener jeg at så lenge hunden er stabil, og ikke viser tegn til frykt/å være redd i visse situasjoner (da gjør det som regel mye verre å kastrere), så lider ingen hund av å være kastrert. Og har personlig ingen erfaring med hunder som har endret adferd til å bli latere, mistet livsgnist o.l etter en kastrasjon, heller alle hannhunder jeg har kjent som har blitt kastrert, er like glade og spretne hunder som før.

Men igjen, så er det mye ting du må jobbe med her, en kastrasjon endrer ikke automatisk problemene dine med hunden, dette må jobbes mye med, og anbefaler deg å ta tak i det så raskt som mulig, og gjerne melde deg inn på kurs for veiledning og hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg helt uenig i, hvis man først planlegger å kastrere hunden sin, så bør man etter min mening, om det skal være noe poeng, gjøre det så tidlig som mulig. Helst før første kjønnsmodning.

Javel. Men en god grunn til kastrering er at hannhunden lider og har det vondt pga hormoner. Fordi han lukter tisper med løpetid og har det fælt hver gang han merker det osv.

Og har man en trygg og sikker hannhund som har det slik, da kan man kastrere.

Og hvordan vet man om hannhunden blir slik før den er kjønnsmoden og har vært det en stund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet er det ingen som helst lovlig grunn til å gjøre et slikt inngrep ut fra hvordan du beskriver hund og situasjon.

At du vil ha ei tispe senere gir ikke grunnlag for å kastrere, så den problemstillingen må du løse på annen måte.

Jeg trodde først og fremst grunnen til at du kastrerer en hund er fordi at de ikke skal kunne formere seg jeg? Så det at jeg vil ha en tispe senere burde være en god grunn syns jeg. Jeg komme uansett til å gjøre det om jeg får tispe, så jeg slipper alt stress med å måtte skille de ved løpetid osv, og si at han stikker av en gang og parrer seg, greit nok det ikke går utover meg, men det går utover eieren til den andre hunden, og jeg bor i et nabolag med ganske masse andre hunder også. Jeg vet jeg må ta tak i problemene hans, og det gjør jeg også, og som de andre sier så er han i en hormonell periode. Egentlig mener jeg at jeg takler det ganske bra, utenom at jeg kan bli stresset om jeg ikke klarer å slutte, men da går jeg som oftest vekk eller noe til begge har roet seg. Men de som vet mer enn meg om kastrering av hannhund. Nero har ikke begynt å løfte beinet når han tisser enda :/ Kommer han ikke til å gjøre dette senere om jeg kastrerer han? Og når burde jeg gjøre det, viss jeg uansett bestemmer meg for å gjøre det? Og til slutt, hvor lenge tror dere det går før han løfter beiner når han tisser? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til Ida, jeg fikk råd om det jeg, at hver gang han drar så skal jeg nykke i båndet, sånn at han skjønner at hver gang han drar, drar jeg tilbake. Så det må det jo i såfall være forskjellig mening om, får hun brukte dette på schæferen sin på 7 år nå, og jeg møter sjelden så veloppdragne hunder som hennes, både på tur og i hjemmet, så noe må hun jo ha gjort rett når hun lærte han å gå fint :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til Ida, jeg fikk råd om det jeg, at hver gang han drar så skal jeg nykke i båndet, sånn at han skjønner at hver gang han drar, drar jeg tilbake. Så det må det jo i såfall være forskjellig mening om, får hun brukte dette på schæferen sin på 7 år nå, og jeg møter sjelden så veloppdragne hunder som hennes, både på tur og i hjemmet, så noe må hun jo ha gjort rett når hun lærte han å gå fint :)

Nykking i båndet er direkte skadelig og svært avlegs som metode. Verden har heldigvis gått videre og din hund har tydeligvis ikke lært noe av den metoden.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til Ida, jeg fikk råd om det jeg, at hver gang han drar så skal jeg nykke i båndet, sånn at han skjønner at hver gang han drar, drar jeg tilbake. Så det må det jo i såfall være forskjellig mening om, får hun brukte dette på schæferen sin på 7 år nå, og jeg møter sjelden så veloppdragne hunder som hennes, både på tur og i hjemmet, så noe må hun jo ha gjort rett når hun lærte han å gå fint :)

Jeg går på valpekurs nå, og der er en av temaene at hunden skal lære å gå pent i bånd.

Det vi lærer er at når hunden drar, kommer den ikke noe sted. Man står på stedet til båndet blir løst.

Det har faktisk hjulpet litt på min allerede. Han skjønner at hvis han drar, kommer han ikke dit han vil.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, jeg skjønner ikke hvordan det kan være skadelig at jeg drar han tilbake når han drar, jeg drar jo ikke hardt eller noe, bare sånn at båndet blir løst igjen, og det må da være bedre enn at han drar så hardt at han omtrent ikke får puste. Det er det som har funket mest for meg, og det er på ingen måte misshandling sånn som du Ida får det til å høres ut, for jeg vet om flere som har brukt denne metoden, og ingen av deres hunder har tatt skade av det, eneste er at de har lært og ikke dra;) Jeg prøvde også den metoden å stå i ro, men jeg orker ikke å gå to skritt, stå i ro i en halvtime, så to skritt igjen, for da får ingen av oss mosjon, og han er mer bestemt en at han bare slutter å dra, så jeg måtte bare gi opp den metoden, for det funket absolutt ikke for oss, og tro meg, jeg prøvde på det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg gidder ikke sitere alle, men Mio har rett i at ved tidlig kastrering så unngår man uønsket kjønnsrelatert adferd. Jeg vet ikke om det finnes dokumentasjon nedskrevet noe sted, men jeg er av den oppfatningen at når nær sagt alle som jobber med førerhunder/servicehunder mener at dette er en stor fordel, så har de en ganske formidabel gruppe hunder som grunnlag for sin oppfatning.

Jeg har forøvrig ikke tatt noe standpunkt til hvorvidt TS bør kastrere sin hund, da jeg ikke har sett hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går på valpekurs nå, og der er en av temaene at hunden skal lære å gå pent i bånd.

Det vi lærer er at når hunden drar, kommer den ikke noe sted. Man står på stedet til båndet blir løst.

Det har faktisk hjulpet litt på min allerede. Han skjønner at hvis han drar, kommer han ikke dit han vil.

edit: var kommet et svar jeg ikke hadde sett.

Denne metoden beskrevet ovenfor er den jeg brukte, det var metode nr 2 jeg prøvde og fikk resultater på under en uke. Men det krevde tålmodighet.

Da jeg skulle lære sitt og bli prøvde jeg TRE metoder før jeg fant en jeg følte jeg fikk resultater av, så bare fortsett å let :)

Jeg må bare nevne at nøkking i bånd faktisk er svært skadelig for nakken til hunder, jeg er skyldig og har gjort det selv, men leste en artikkel for ikke så lenge siden om nakkeskader. Jeg skal finne den til deg så ser du hvorfor :)

edit2: her er linken, utrolig interessant http://www.nrk.no/nyheter/1.7738416

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er snakk om en valp med valpe-oppførsel. De grunnene du nevner er ingen god nok grunn til å ta ut testosteron produksjonen hans. Så får du heller bare passe på tispa i løpetiden, sånn at hun ikke får parret seg med han.. Eller la være å kjøpe ei tispe men heller en hannhund.

Sånn er det å ha hund. De er ville og hypre i valpe og unghund perioden.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at du skal få deg tispe er ingen grunn til å kastrere hunden din, for den kan fint leve med en tispe i hus. Den vil ikke være heit 360 dager i året, men den vil være det i stådagene som ikke er mange dagene i året. Og den kan bli litt småheit når andre rundt har sine ståperioder, men ikke alle reagerer like sterkt på det.

Jeg har hatt tispe med min her i hus før og det gikk aldeles strålende.

(Dette sett ut i fra å kastrere på bakgrunn av at man får en tispe i hus. Noe lignende de andre utfrordringene du har hadde jeg med min på den aldern også, men det går jo over. Ihvertfall må du jobbe med hunden din så den lærer seg å gå pent i bånd, hilse pent osv).

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...