Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi - hvor lang tid mellom anfall


minimoo
 Share

Recommended Posts

Der som har eller har hatt hunder med epilepsi, hvor lang tid kunne det gå mellom to anfall (på det meste)?

Den omplasserte rottweileren har visstnok epilepsi, og det var visstnok også en av grunnene til at hun ble omplassert. 'Medisinene var så dyre' og 'hun blir gretten og vi har en baby'. Hun har gått på 4 epiphen tabletter om dagen siden. En av de ansatte ved RSPCA nevnte at hun hadde hatt anfall mens hun var der, en annen ansatt sa at hun IKKE hadde hatt anfall. Så det må jo fuglarna vite.

Nå har hun bodd her i 18 måneder og hun har hittil ikke hatt et eneste anfall.

Vi drar til vet for blodprøver, nye tabletter og helsesjekker annenhver-hver tredje måned og var der igjen igår. Vi ble enige siden hun ikke har hatt anfall skal vi trappe ned på tablettene, fra 2 til 1.5, til 1, til 0.5 to ganger om dagen over tre mnd.

Jeg er redd for at hun har gått på disse medisinene over veldig lang tid uten å ha behov for de, men det viser seg vel innen rimelig tid nå som vi trapper ned, om jeg tar feil.

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Og - er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder?

I starten tok det ca 1 år fra første anfall til hans andre, såvidt jeg vet da! Men så fikk han 1 eller mer i uka. Dette er ikke vanlig, da epilepsi gjerne utvikler seg tregt. En hund kan ha 1-2 anfall i året over veldig mange år, før det eskalerer. Til min hund tok det ett år så hadde han flere anfall i uka...

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Stress var en årsak hos han, feks når jeg dro bort! Ellers var det ingen åpenbare årsaker, kom gjerne når han lå i dyp søvn, eller når han var våken... Altså ganske tilfeldig med andre ord!

- er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Jepp! Men det kan være ufattelig mange årsaker, så det kan være en av mange årsaker. Utrolig vanskelig å finne ut grunn med andre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Bella fikk sitt første anfall i desember for et drøyt år siden. Det andre fikk hun i mars, så ett i april og ett i mai. Fra juni til september hadde hun ca 2 anfall i måneden, korteste tid mellom to anfall var 11 dager tror jeg. Hun begynte på fenemal, 2 tabletter om dagen, 5 oktober og har ikke hatt anfall siden, før i dag. Jeg har hatt ferie i 1,5 uke nå og det har vært vanskeligere å huske å gi tablettene når vi ikke har noen fast rutine i hverdagen, så en og annen tabletten har blitt glemt, og det førte til et nytt anfall i dag, drøyt 3 måneder etter det siste. Så nå er det full skjerpings igjen!

Hos Bella var det helt tilfeldig når et anfall kom, men aldri i forbindelse med stress. De fleste fikk hun i rolige omgivelser hjemme, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo karelsk bjørnehund / border collie begynte å få anfall når han var ca 3 år gammel.

Han hadde bare et i året, gjennom hele livet.

Rambo ble 15 år.

Eneste som endret seg var styrken i anfallene.

De siste 2 årene var anfalllene større, og siden han var såpass oppi åra tok det litt lengre tid å komme seg.

Rambo hadde s skjeldne anfall at vi i samarbeide med veterinær valgte å droppe medisinering.

Vi fant aldri noen utløsende årsak til anfallene.

Han fikk de alltid hjemme i rolige omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund med epilepsi, og han fikk sitt første anfall som 4-åring. Han ble bare 4,5 år... Da hadde han hatt mange anfall, noen med så lite som få timer i mellom. Anfallene var ukarakteristiske lange (varte i 5 min +). Tester viste ikke noe unormale blodverdier, medisinering hadde tilsynelatende ingen virkning.

Når han døde gikk han inn i et kontinuerlig grand mal anfall, det jævligste jeg noen gang har vært med på! Prøvde desperat å få noen til å komme å enten avlive eller skyte ham, men ingen hadde mulighet (veterinær, viltnemd, politi - hadde ingen jegere i familien på det tidspunktet). Fremdeles kan jeg sprette til om en av hundene ligger for nær veggen og klør seg og derfor lager en litt vel "uhyggelig" dunkelyd :(

sorry, ikke helt hva du spurte om. Men dette er min erfaring med epilepsi.

Jeg vet om en annen hund, en blandings (BC x Golden og ukjent), som hadde 1-2 anfall i året livet ut og ble 14 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, flere forferdelige historier :(

Med mindre denne ene ansatte hos RSPCA har sett en anfall selv, så er det ingen bevis på at min hund har epilepsi, faktisk.

Fenemal er det samme som epiphen, samme virkestoff (om jeg husker rett, har ikke tid til å sjekke akkurat nå. Edit: jeg har tid og det er samme). Har også hendt her at jeg har glemt en dose, rett og slett fordi hun har latt maten sin stå de få gangene hun har hatt diare e.l (hun er matvrak, så det blandes rett i kjøttet morgen og kveld) og jeg har dermed glemt å gi henne utenom måltid, og vi har hatt en helg hvor vi gikk tom fordi jeg var dum og så det ikke før det var for sent. Aldri 'skjedd' noe av disse få glippene.

Takk for at dere delte deres erfaringer. Både de gode og dårlige. Da vet jeg hvertfall at det er om ikke veldig vanlig, flere som har anfall sjeldnere enn en gang i året, og det kan da gjelde min frøken også. Får bare se nå hvordan det går når vi trapper ned og håper på det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en blogg skrevet med ei med epilepsi-hund: http://carinajosefine.com/category/tinka-sin-epilepsi/ Hun har fått flere med epilepsi på sine hunder til å skrive sine erfaringer også, så den anbefales det å lese!

Tror muligens huner medlem her å forressen, så mulig hun ser tråden etter hvert og svarer her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en blogg skrevet med ei med epilepsi-hund: http://carinajosefin...a-sin-epilepsi/ Hun har fått flere med epilepsi på sine hunder til å skrive sine erfaringer også, så den anbefales det å lese!

Tror muligens huner medlem her å forressen, så mulig hun ser tråden etter hvert og svarer her.

Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min trodde både jeg og flere veterinærer hadde eplepsi, grunnet han fikk krampeanfall med jevne mellomrom og var ikke seg selv under dette i det hele tatt.

Men var sterke medisiner, så ble anbefalt å loggføre anfallene hans kontrekt med dato og hvor lenge de varte, for om de ble nærmere og nærmere hverandre, før vi skulle starte på medisiner.

Tilfeldigvis begynte jeg å kutte ut tørrfôr helt og starte på rent kjøtt/innmat og noe grønt, og han fikk aldri et anfall igjen! Ingen som hadde trodd dette var tegn på fôr-allergi, men det var det altså tydeligvis siden han nå aldri har hatt noe liknende igjen på ca. 3 år siden vi startet med ny kost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo forøvrig også nevne at en katt jeg solgte for x antall år siden fikk noen heftige krampeanfall når en veterinær satt henne på kortison (prednisolon) i forbindelse med at de trodde hun hadde forallergi (noe annet det viste seg at hun ikke hadde). Så denne uheldige katten var diagnostisert med både epilepsi og forallergi i noen mnd av sitt liv. Hun levde etter oppklaringen et langt og lykkelig liv uten videre plager spisende allergi for + en bestemt type våtfor, sånn for sikkerhets skyld (eiers beslutning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi fikk sitt første anfall i sommer (8 år). Fikk først med ca 2 mnd mellomrom, deretter ingenting på 4 mnd før hun fikk 3 grand mal anfall (der jeg trodde hun skulle dø hver gang, helt forferdelig) på 2 dager.

Etter at hun fikk Fenemal har hun ikke hatt flere anfall (ca 2 mnd siden sist nå) men medisineringen gjør at hun tidvis virker litt full.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...