Gå til innhold
Hundesonen.no

Epilepsi - hvor lang tid mellom anfall


minimoo
 Share

Recommended Posts

Der som har eller har hatt hunder med epilepsi, hvor lang tid kunne det gå mellom to anfall (på det meste)?

Den omplasserte rottweileren har visstnok epilepsi, og det var visstnok også en av grunnene til at hun ble omplassert. 'Medisinene var så dyre' og 'hun blir gretten og vi har en baby'. Hun har gått på 4 epiphen tabletter om dagen siden. En av de ansatte ved RSPCA nevnte at hun hadde hatt anfall mens hun var der, en annen ansatt sa at hun IKKE hadde hatt anfall. Så det må jo fuglarna vite.

Nå har hun bodd her i 18 måneder og hun har hittil ikke hatt et eneste anfall.

Vi drar til vet for blodprøver, nye tabletter og helsesjekker annenhver-hver tredje måned og var der igjen igår. Vi ble enige siden hun ikke har hatt anfall skal vi trappe ned på tablettene, fra 2 til 1.5, til 1, til 0.5 to ganger om dagen over tre mnd.

Jeg er redd for at hun har gått på disse medisinene over veldig lang tid uten å ha behov for de, men det viser seg vel innen rimelig tid nå som vi trapper ned, om jeg tar feil.

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Og - er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder?

I starten tok det ca 1 år fra første anfall til hans andre, såvidt jeg vet da! Men så fikk han 1 eller mer i uka. Dette er ikke vanlig, da epilepsi gjerne utvikler seg tregt. En hund kan ha 1-2 anfall i året over veldig mange år, før det eskalerer. Til min hund tok det ett år så hadde han flere anfall i uka...

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Stress var en årsak hos han, feks når jeg dro bort! Ellers var det ingen åpenbare årsaker, kom gjerne når han lå i dyp søvn, eller når han var våken... Altså ganske tilfeldig med andre ord!

- er det mulig å påføre en hund hodeskader som kan gi noe som ligner epileptiske anfall?

Jepp! Men det kan være ufattelig mange årsaker, så det kan være en av mange årsaker. Utrolig vanskelig å finne ut grunn med andre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ganske enkelt lurer jeg på

- Hvor lang tid det kunne ta (på det meste) mellom anfall på deres hunder.

- Var det noe spesielt som kunne utløse anfall hos deres hund eller var det random? Eks. stress

Bella fikk sitt første anfall i desember for et drøyt år siden. Det andre fikk hun i mars, så ett i april og ett i mai. Fra juni til september hadde hun ca 2 anfall i måneden, korteste tid mellom to anfall var 11 dager tror jeg. Hun begynte på fenemal, 2 tabletter om dagen, 5 oktober og har ikke hatt anfall siden, før i dag. Jeg har hatt ferie i 1,5 uke nå og det har vært vanskeligere å huske å gi tablettene når vi ikke har noen fast rutine i hverdagen, så en og annen tabletten har blitt glemt, og det førte til et nytt anfall i dag, drøyt 3 måneder etter det siste. Så nå er det full skjerpings igjen!

Hos Bella var det helt tilfeldig når et anfall kom, men aldri i forbindelse med stress. De fleste fikk hun i rolige omgivelser hjemme, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rambo karelsk bjørnehund / border collie begynte å få anfall når han var ca 3 år gammel.

Han hadde bare et i året, gjennom hele livet.

Rambo ble 15 år.

Eneste som endret seg var styrken i anfallene.

De siste 2 årene var anfalllene større, og siden han var såpass oppi åra tok det litt lengre tid å komme seg.

Rambo hadde s skjeldne anfall at vi i samarbeide med veterinær valgte å droppe medisinering.

Vi fant aldri noen utløsende årsak til anfallene.

Han fikk de alltid hjemme i rolige omgivelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund med epilepsi, og han fikk sitt første anfall som 4-åring. Han ble bare 4,5 år... Da hadde han hatt mange anfall, noen med så lite som få timer i mellom. Anfallene var ukarakteristiske lange (varte i 5 min +). Tester viste ikke noe unormale blodverdier, medisinering hadde tilsynelatende ingen virkning.

Når han døde gikk han inn i et kontinuerlig grand mal anfall, det jævligste jeg noen gang har vært med på! Prøvde desperat å få noen til å komme å enten avlive eller skyte ham, men ingen hadde mulighet (veterinær, viltnemd, politi - hadde ingen jegere i familien på det tidspunktet). Fremdeles kan jeg sprette til om en av hundene ligger for nær veggen og klør seg og derfor lager en litt vel "uhyggelig" dunkelyd :(

sorry, ikke helt hva du spurte om. Men dette er min erfaring med epilepsi.

Jeg vet om en annen hund, en blandings (BC x Golden og ukjent), som hadde 1-2 anfall i året livet ut og ble 14 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, flere forferdelige historier :(

Med mindre denne ene ansatte hos RSPCA har sett en anfall selv, så er det ingen bevis på at min hund har epilepsi, faktisk.

Fenemal er det samme som epiphen, samme virkestoff (om jeg husker rett, har ikke tid til å sjekke akkurat nå. Edit: jeg har tid og det er samme). Har også hendt her at jeg har glemt en dose, rett og slett fordi hun har latt maten sin stå de få gangene hun har hatt diare e.l (hun er matvrak, så det blandes rett i kjøttet morgen og kveld) og jeg har dermed glemt å gi henne utenom måltid, og vi har hatt en helg hvor vi gikk tom fordi jeg var dum og så det ikke før det var for sent. Aldri 'skjedd' noe av disse få glippene.

Takk for at dere delte deres erfaringer. Både de gode og dårlige. Da vet jeg hvertfall at det er om ikke veldig vanlig, flere som har anfall sjeldnere enn en gang i året, og det kan da gjelde min frøken også. Får bare se nå hvordan det går når vi trapper ned og håper på det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en blogg skrevet med ei med epilepsi-hund: http://carinajosefine.com/category/tinka-sin-epilepsi/ Hun har fått flere med epilepsi på sine hunder til å skrive sine erfaringer også, så den anbefales det å lese!

Tror muligens huner medlem her å forressen, så mulig hun ser tråden etter hvert og svarer her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en blogg skrevet med ei med epilepsi-hund: http://carinajosefin...a-sin-epilepsi/ Hun har fått flere med epilepsi på sine hunder til å skrive sine erfaringer også, så den anbefales det å lese!

Tror muligens huner medlem her å forressen, så mulig hun ser tråden etter hvert og svarer her.

Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min trodde både jeg og flere veterinærer hadde eplepsi, grunnet han fikk krampeanfall med jevne mellomrom og var ikke seg selv under dette i det hele tatt.

Men var sterke medisiner, så ble anbefalt å loggføre anfallene hans kontrekt med dato og hvor lenge de varte, for om de ble nærmere og nærmere hverandre, før vi skulle starte på medisiner.

Tilfeldigvis begynte jeg å kutte ut tørrfôr helt og starte på rent kjøtt/innmat og noe grønt, og han fikk aldri et anfall igjen! Ingen som hadde trodd dette var tegn på fôr-allergi, men det var det altså tydeligvis siden han nå aldri har hatt noe liknende igjen på ca. 3 år siden vi startet med ny kost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo forøvrig også nevne at en katt jeg solgte for x antall år siden fikk noen heftige krampeanfall når en veterinær satt henne på kortison (prednisolon) i forbindelse med at de trodde hun hadde forallergi (noe annet det viste seg at hun ikke hadde). Så denne uheldige katten var diagnostisert med både epilepsi og forallergi i noen mnd av sitt liv. Hun levde etter oppklaringen et langt og lykkelig liv uten videre plager spisende allergi for + en bestemt type våtfor, sånn for sikkerhets skyld (eiers beslutning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bambi fikk sitt første anfall i sommer (8 år). Fikk først med ca 2 mnd mellomrom, deretter ingenting på 4 mnd før hun fikk 3 grand mal anfall (der jeg trodde hun skulle dø hver gang, helt forferdelig) på 2 dager.

Etter at hun fikk Fenemal har hun ikke hatt flere anfall (ca 2 mnd siden sist nå) men medisineringen gjør at hun tidvis virker litt full.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...