Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele-fobi


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke bryr meg så mye om at Imouto blir litt åmete idet hun får på sele, da hun da bare venter på å få komme ut, uten noen større dramatikk. Det er ganske vanlig at shibaer foretrekker å være nakne og blir litt misfornøyde av å få på seg ting, uten at jeg skal gjøre dette til en rasegreie.

Men at det var litt optimistisk av TS å kjøpe en WP-sele til Kiyomi når hun aldri har likt seler, det kan jeg være enig i. :P Men hun liker jo å trekke, så forhåpentligvis glemmer hun det idet hun kommer ut. Men det var altså av den grunn jeg anbefaler å ta den på ute hvor hun liker å være, heller enn å tvinge henne til å gå rundt med den innendørs til hun resignerer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke bryr meg så mye om at Imouto blir litt åmete idet hun får på sele, da hun da bare venter på å få komme ut, uten noen større dramatikk. Det er ganske vanlig at shibaer

Beklager at jeg "tok det ut" på deg altså *ler*, du stod bare så lagelig til for hogg . Jeg har bare opplevd og lest en del som omtrent anklager folk som bruker halsbånd på hund som dyremishandlere, m

Siden jeg er en av de som har skrevet noe sånt: Ja, min hund har dårlig erfaring med én sele. Men den spesifikke sela skjønte jeg veldig fort at ikke fungerte, og etter det har jeg blitt veldig nøye p

Guest Belgerpia

Grunnen til at jeg svarte var fordi du innledet med å henvende deg til "samtlige av dere som har hunder som ikke LIKER selen sin". Jeg vil ikke påstå at min hund LIKER selen sin, selv om hun ikke er så ille som flere her inne beskriver sine hunder. Jeg vil bare frem til at det er viktig å nøyansere og å se hvordan hunden faktisk oppfører seg i forhold til selen før man eventuelt kaller det å være slem mot hunden sin. Og det er vi jo åpenbart enige om.

Vel, jeg ville ikke definert din hun som at den ikke liker selen for å si det sånn. Men når folk forteller at de må jage hunden rundt hele forbanna huset for å få fatt i den når de tar frem selen så blir det ganske tydelig for meg at hunden ikke liker sele liksom. Og det var jo flere av dem her. Da synes jeg det er faktisk ekstremt ugreit mot hunden å tvinge den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å nevne det BP sier, at det kan hende det er smerte/ubehag forbundet med sele.

Lette leiligheten rundt etter knøttis for å få på henne sele, men der var det smerte som var utløsende faktor. Tror ikke at alle hunder som ikke liker seler er syke, men det kan være greit å ta det med i beregningen.

Nå har jeg hunder som kommer pilende om jeg så mye som tar i et kobbel, sele eller halsbånd. Alle skal ha på, samtidig, og er ikke så farlig om de alt har en sele eller halsbånd på. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg skal aldri ha på de refleks eller halsbånd heller da?

De har ikke veldig lyst til det heller, nå står de jo bare rolig og venter men amiga har jeg hatt ganske mange runder i huset med, samme om det var refleks eller sele eller hva nå enn. hun har jo glemt det 3 sekunder utpå turen, selen gnager ikke og refleksene gjør heller ikke det. Amiga har jeg faktisk måtte fange for å få på halsbånd også på et punkt.

Amiga elsker jo å gå spor - i sele. Men hun vil bare ikke være enig om at det skal på. Hun liker helt klart bedre selen som jeg ikke trer over hodet, men klipser på rundt.

Synes det er drøyt at vi er slemme og grusomme fordi vi sier at hunden må ha på sele.

Spurte mamma og Foxi også var ikke glad i sele og slikt første par årene, nå blir hun kjempeglad når vi tar det frem. Det er kanskje normalt at noen hunder ikke elsker sele/refleks ol men etterhvert kobler at hey, sele = tur = happy. Mine har iallefall glemt at de har på seg sele eller refleks rett uttafor døra ca.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så jeg skal aldri ha på de refleks eller halsbånd heller da?

De har ikke veldig lyst til det heller, nå står de jo bare rolig og venter men amiga har jeg hatt ganske mange runder i huset med, samme om det var refleks eller sele eller hva nå enn. hun har jo glemt det 3 sekunder utpå turen, selen gnager ikke og refleksene gjør heller ikke det. Amiga har jeg faktisk måtte fange for å få på halsbånd også på et punkt.

Amiga elsker jo å gå spor - i sele. Men hun vil bare ikke være enig om at det skal på. Hun liker helt klart bedre selen som jeg ikke trer over hodet, men klipser på rundt.

Synes det er drøyt at vi er slemme og grusomme fordi vi sier at hunden må ha på sele.

Spurte mamma og Foxi også var ikke glad i sele og slikt første par årene, nå blir hun kjempeglad når vi tar det frem. Det er kanskje normalt at noen hunder ikke elsker sele/refleks ol men etterhvert kobler at hey, sele = tur = happy. Mine har iallefall glemt at de har på seg sele eller refleks rett uttafor døra ca.

Nei, det er IKKE normalt - jeg har enda ikke eid en hund som har vært rett hverken sele, halsbånd, reflekser, kløv, potesokker eller annet man putter på dem. ALDRI noensinne. Og jeg har hatt golden, springer, rottis, belger og bulldog - så om det hadde vært normalt så burde det i det minste dukket opp på en eller flere av dem.

Så nei, det er ikke vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er IKKE normalt - jeg har enda ikke eid en hund som har vært rett hverken sele, halsbånd, reflekser, kløv, potesokker eller annet man putter på dem. ALDRI noensinne. Og jeg har hatt golden, springer, rottis, belger og bulldog - så om det hadde vært normalt så burde det i det minste dukket opp på en eller flere av dem.

Så nei, det er ikke vanlig.

Du er kanskje klar over at 8 av 10 hunder går rundt med nakkesmerter pga halsbånd... Hundenes hals er like følsom som vår egen, men viktige ryggvirvler og hormonproduserende kjertler...

Det er helt klart mer gunstig for en hund å gå med sele.

Hunden til TS liker ikke selen, men det vil ikke si at hun aldri kan lære å like den. Som jeg nevnte tidligere i tråden, er mitt forslag å shape inn selen... tror nok problemet er løst etter noen minutter trening hver dag i noen uker...

Men man må angreipe problemet strategisk og ha mye tolmodighet.

Og det vet jeg at TS klarer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Tenkte å nevne det BP sier, at det kan hende det er smerte/ubehag forbundet med sele. Lette leiligheten rundt etter knøttis for å få på henne sele, men der var det smerte som var utløsende faktor. Tror ikke at alle hunder som ikke liker seler er syke, men det kan være greit å ta det med i beregningen. Nå har jeg hunder som kommer pilende om jeg så mye som tar i et kobbel, sele eller halsbånd. Alle skal ha på, samtidig, og er ikke så farlig om de alt har en sele eller halsbånd på. :lol:

Det er helt klart et poeng å være helt sikker på at hunden ikke har noe ubehag med sele. Ekko liker heller ikke å ta på sele. Han kommer og står stille så jeg får tatt den på når jeg ber han om det, så ikke noe drama her, men at han ikke liker å ta den på er helt sikkert. Og jeg tror faktisk det stammer fra at han hadde en sele han fikk gnagsår bak albuene/forbeina av (han hadde ikke noe mot det som valp). Den så ut som den satt bra, men han hadde hatt den en stund før jeg oppdaga at det ble gnagsår. Ikke noen store greier, men helt sikkert ubehagelig. Og så tror jeg han rett og slett har overført den uviljen til alle seler. I det sela er på rister han seg og er glad og lykkelig og syns jeg er fryktelig treig til å kle på meg. Det er blitt en dille, ikke noe jeg gidder å la han holde på med. Han er ikke sånn med halsbånd. å la han gå med halsbånd på skiturer osv er fullstendig uaktuelt (bortsett fra når han får løpe løs).

Nei, det er IKKE normalt - jeg har enda ikke eid en hund som har vært rett hverken sele, halsbånd, reflekser, kløv, potesokker eller annet man putter på dem. ALDRI noensinne. Og jeg har hatt golden, springer, rottis, belger og bulldog - så om det hadde vært normalt så burde det i det minste dukket opp på en eller flere av dem. Så nei, det er ikke vanlig.

Det er godt å se at det er så erfarene folk her. Du har hatt noen hunder, derfor kan ikke andre ha andre erfaringer. Jadda.

Men om en hund virkelig har så fryktelig mye mot å bruke sele, så er jeg helt enig i at de fleste turer kan man bare bruke halsbånd og lære hunden å gå pent i bånd. Men skal du på noen timers skitur syns jeg det er helt høl i huet og ikke kunne ta med hunden fordi du ikke kan ta på den sele. Finn ut 100% at det ikke er noe ubehag i forbindelse med å ha på sela, er det ikke det, så skjønner jeg ikke at det skal være noe værre for hunden å misslike å ta på sela de sekundene det tar enn å måtte ligge alene hjemme fremfor å få være med på skitur (bortsett fra at hunden selvfølgelig ikke forstår alternativet).

Edit:

Du er kanskje klar over at 8 av 10 hunder går rundt med nakkesmerter pga halsbånd... Hundenes hals er like følsom som vår egen, men viktige ryggvirvler og hormonproduserende kjertler.... Det er helt klart mer gunstig for en hund å gå med sele. Hunden til TS liker ikke selen, men det vil ikke si at hun aldri kan lære å like den. Som jeg nevnte tidligere i tråden, er mitt forslag å shape inn selen... tror nok problemet er løst etter noen minutter trening hver dag i noen uker... Men man må angreipe problemet strategisk og ha mye tolmodighet. Og det vet jeg at TS klarer :)

Nå er det et alternativ å lære hunden å gå pent i bånd også da. Om hunden ikke trekker i halsbånd og eier ikke røkker i det i hytt og pine, er det ingen fare med halsbånd.

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke hvordan riktig bruk av halsbånd kan være så grusomt smertefullt med mindre hunden trekker voldsomt i båndet?

neida...jeg bruker også halsbånd når hun har på seg dekken... Men la oss si en katt løper forbi, en hund, et menneske.... Hunden kan lett få et rykk i halsen, og selv om hunden ikke dør av dette...er det ikke ønskelig. Jeg synes ivertfall sele er bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er IKKE normalt - jeg har enda ikke eid en hund som har vært rett hverken sele, halsbånd, reflekser, kløv, potesokker eller annet man putter på dem. ALDRI noensinne. Og jeg har hatt golden, springer, rottis, belger og bulldog - så om det hadde vært normalt så burde det i det minste dukket opp på en eller flere av dem.

Så nei, det er ikke vanlig.

Nå er det tydeligvis ganske vanlig dette her da, siden det er mange her inne som erfarer dette. Jeg har heldigvis aldri opplevd at noen av mine hunder har reagert negativt når jeg har tatt fram sele, men jeg har hørt om flere hunder som reagerer ganske kraftig på sele (kanskje spesielt i prosessen med å få selen på seg). Jeg ville kanskje spurt meg selv HVORFOR hunden reagerer? Er det prosessen med at hunden føler seg presset når eier står over og skal ta på selen (jeg regner med at de fleste henger litt over hunden når de skal ta på selen?), er det selen i seg selv som fremkaller ubehaget, eller er det andre ting?

Jeg fant forøvrig ut at Babs slutta å dra i sporlina da vi bytta sele og begynte med sånn sele med feste under. Jeg koblet det ikke der og da, men da vi forsøkte en annen sele med annet feste fikk hunden et helt annet drag. Der var det nok ett eller annet som var ubehagelig mht selen.

Du er kanskje klar over at 8 av 10 hunder går rundt med nakkesmerter pga halsbånd...

DEN skulle jeg gjerne sett dokumentert også gitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier hvem?

http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7738416

"En svensk undersøkelse viser nemlig at 91 prosent av hunder som sliter mye i båndet, har nakkeskader." (ok ok, det er hunder som sliter i båndet)

http://www.hunden.no/artikkel.html?news.nid=5113

" Hundens hals er like delikat som et menneskes. Det er et greit sted å feste en lapp med adresse og telefonnummer, men ikke fest bånd til halsbåndet"

Poenget mitt er: Hundens nakke er like sensitiv som vår egen, og derfor er det en stor fordel at hunden kan gå med sele, så hadde jeg vært ts, hadde jeg invistert den ekstra tiden det tar å lære hunden til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://nrk.no/nyhete...dland/1.7738416

"En svensk undersøkelse viser nemlig at 91 prosent av hunder som sliter mye i båndet, har nakkeskader." (ok ok, det er hunder som sliter i båndet)

http://www.hunden.no...l?news.nid=5113

" Hundens hals er like delikat som et menneskes. Det er et greit sted å feste en lapp med adresse og telefonnummer, men ikke fest bånd til halsbåndet"

Nå er det vel ikke helt korrekt å sammenligne en hunds hals og nakke med en menneskenakke, det er veldig stor fysiologisk forskjell både mht muskulatur og hvordan beina er plassert i nakken hos oss (hunder går på 4 bein, mennesker på to - bare er er det jo en vesentlig forskjell).

Det står også at det er forskjell på tynnhalsede hunder og tykkhalsede hunder - og DET er nok relevant.

Den svenske undersøkelsen skal du få ganske gratis av meg, den er ikke vitenskapelig gjennomført og kan ikke føres som bevis for at 91 % av alle hunder som trekker i båndet har nakkeskader engang. De har neppe undersøkt så mange hunder at de kan si dette med sikkerhet. Når man også vet at forfatteren har en viss agenda, så er det lett å tilpasse resultatet av en "undersøkelse" uten vitenskapelig hold til sine egne teorier.

Det samme gjelder vel også herr Thoresen - han kan kun uttale seg om de hundene som kommer til ham, og de fleste av de hundene som kommer dit kommer dit av en årsak - man finner ikke ut hva som feiler hunden. Hadde man gjort en undersøkelse med en kontrollgruppe av hunder som ikke har behov for å gå til veterinær - så ville nok tallene sett helt annerledes ut.

Poenget mitt er: Hundens nakke er like sensitiv som vår egen, og derfor er det en stor fordel at hunden kan gå med sele, så hadde jeg vært ts, hadde jeg invistert den ekstra tiden det tar å lære hunden til dette.

Som sagt - en hundenakke er IKKE like sensitiv som vår egen hals og nakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke helt korrekt å sammenligne en hunds hals og nakke med en menneskenakke, det er veldig stor fysiologisk forskjell både mht muskulatur og hvordan beina er plassert i nakken hos oss (hunder går på 4 bein, mennesker på to - bare er er det jo en vesentlig forskjell).

Det står også at det er forskjell på tynnhalsede hunder og tykkhalsede hunder - og DET er nok relevant.

Den svenske undersøkelsen skal du få ganske gratis av meg, den er ikke vitenskapelig gjennomført og kan ikke føres som bevis for at 91 % av alle hunder som trekker i båndet har nakkeskader engang. De har neppe undersøkt så mange hunder at de kan si dette med sikkerhet. Når man også vet at forfatteren har en viss agenda, så er det lett å tilpasse resultatet av en "undersøkelse" uten vitenskapelig hold til sine egne teorier.

Det samme gjelder vel også herr Thoresen - han kan kun uttale seg om de hundene som kommer til ham, og de fleste av de hundene som kommer dit kommer dit av en årsak - man finner ikke ut hva som feiler hunden. Hadde man gjort en undersøkelse med en kontrollgruppe av hunder som ikke har behov for å gå til veterinær - så ville nok tallene sett helt annerledes ut.

Som sagt - en hundenakke er IKKE like sensitiv som vår egen hals og nakke.

Din argumentasjon fremstår som aggressiv...noen spesiell grunn til det? eller er det bare jeg som oppfatter feil?

Jeg føler at diskusjonen om hvem som har mest sensitiv nakke er noe O.T i forhold til det TS spørr om, grunnen til at jeg tok opp tema var fordi jeg mener at det er en fordel om hunden lærer seg å godta sele, fordi sele er mer skånsomt og tillegg er det kjekt å kunne ha muligheten til å bruke sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg skal aldri ha på de refleks eller halsbånd heller da?

NEMLIG.

Det er eneste grunnen til at jeg bruker sele på Linus, sikkerhet.

Å ha refleks / blinkelys på halsbånd har ingen funksjon, han har alt for mye pels til reflekshalsbånd, og om jeg setter på blinkelyset hans på halsbånd ender den under haka.

Dette gjelder da når han skal gå løs i fjæra, og det er mørkt, altså hver morra store deler av året og ofte også på kveldstid.

I tilfelle noe skulle skje og han stikker av, men også fordi det er kjekt å vite hvor hundene er når de er løse og ikke går oppi oss på tur.

Våre hunder har hver sin Obilock blinkelys i hver sin farve, så vi vet hvilken hund som er hvor når det er stupmørkt ute.

Kjenner ikke at jeg har så mye som et bittelite snev av dårlig samvittighet for at han går med sele innimellom.

Hadde han stått og pesa, eller bomstått med en gang selen kom på, hadde jeg nok tenkt annerledes.

Men så lenge eneste protest er å gå ut hundeluka, eller inn på stua når selen kommer fram, så kommer jeg til å fortsette å tenke sikkerhet.

Og ja, han har vært gått gjennom ledd for ledd, muskel for muskel av veterinær som også er kiropraktor.

Ikke fordi vi misstenkte vondter, men mest av nyskjerrighet for å se om det var noe der vi ikke visste om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din argumentasjon fremstår som aggressiv...noen spesiell grunn til det? eller er det bare jeg som oppfatter feil?

Du oppfatter nok helt riktig. Jeg er nemlig litt oppgitt over at folk trekker fram slike uvitenskapelige undersøkelser som bevis på at omtrent hele Norges hundebestand går rundt med vondt i nakken, når man ikke har undersøkt alle FRISKE hunder som aldri er hos veterinær for annet enn en vaksine (som sannsynligvis er majoriteten av hundene her til lands).

Jeg føler at diskusjonen om hvem som har mest sensitiv nakke er noe O.T i forhold til det TS spørr om, grunnen til at jeg tok opp tema var fordi jeg mener at det er en fordel om hunden lærer seg å godta sele, fordi sele er mer skånsomt og tillegg er det kjekt å kunne ha muligheten til å bruke sele.

Nå var det du som dro fram denne sensitive nakken, så jeg svarte bare på det du påstod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du oppfatter nok helt riktig. Jeg er nemlig litt oppgitt over at folk trekker fram slike uvitenskapelige undersøkelser som bevis på at omtrent hele Norges hundebestand går rundt med vondt i nakken, når man ikke har undersøkt alle FRISKE hunder som aldri er hos veterinær for annet enn en vaksine (som sannsynligvis er majoriteten av hundene her til lands).

Nå var det du som dro fram denne sensitive nakken, så jeg svarte bare på det du påstod.

Du spurte hvor jeg hadde fått det fra... så jeg postet linkene...I tillegg har jo dyrlegen min som er spesialisert på hund (ikke bare smådyr), og som også er kiropraktor også påpekt dette. Men jeg påstår ikke at jeg vet sannheten... men for meg virker det ganske logisk, det må da være bedre for en hunds kropp at presset fordeles utover kroppen, og ikke bare rundt halsen, og at evt rykk også fordeles.

En venninne av meg har en rolig og snill hund som går pent i bånd...hun tok den til kiropraktor pga en skade i kneet og kiropraktoren påpekte at hun fant spenninger i hals og nakke, sannsynligvis pga halsbånd, dette var vist vanlig, og hun anbefalte min venninne å bruke sele mest mulig.

Dette er mine personlige erfaringer med saken.... men jeg sier ikke at det er en allmenn sannhet.. Men jeg personlig lar tvilen komme til gode og velger derfor sele.

Folk her snakker om at man er aggressive inne på Canis...men dette virker ikke særlig bedre må jeg innrømme, jeg er helt ny her inne...håper ikke alle kommuniserer på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spurte hvor jeg hadde fått det fra... så jeg postet linkene...I tillegg har jo dyrlegen min som er spesialisert på hund (ikke bare smådyr), og som også er kiropraktor også påpekt dette. Men jeg påstår ikke at jeg vet sannheten... men for meg virker det ganske logisk, det må da være bedre for en hunds kropp at presset fordeles utover kroppen, og ikke bare rundt halsen, og at evt rykk også fordeles.

Jeg sier ikke at man ikke skal bruke sele, men jeg synes det er litt hysteri omkring bruk av halsbånd og dets "forbannelse".

En venninne av meg har en rolig og snill hund som går pent i bånd...hun tok den til kiropraktor pga en skade i kneet og kiropraktoren påpekte at hun fant spenninger i hals og nakke, sannsynligvis pga halsbånd, dette var vist vanlig, og hun anbefalte min venninne å bruke sele mest mulig.

Jeg har av og til låsninger i nakken, uten at jeg verken har brukt halsbånd eller er utsatt for noen form for skader av den grunn. De forsvinner helt av seg selv uten noen form for behandling. Den gangen jeg faktisk FIKK behandling for låsningen (fordi jeg gikk til behandling for noe annet) - da forsvant den forsåvidt, men kom tilbake i neste virvel - som ble behandlet og ble bra, før det forflytta seg til neste virvel igjen. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde sluppet unna 4 behandlinger om den første aldri var blitt gjort noe med. Det er min erfaring. Ensidig belastning gir jo ofte spenninger - uten at det nødvendigvis skyldes ytre påvirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hund som ikke går perfekt i bånd, og linen er ikke alltid helt slakk - derfor hadde jeg heller aldri gått lange turer med han i halsbånd, fordi det kan være skadelig, men helt sikkert er det iallefall ubehagelig.

Når han var mindre forbindet han ofte sele med klær, til han ble vant til den nye typen sele jeg hadde kjøpt til han, og gikk veldig raskt at han klarte å se at sele = ikke noe ille alikevel, og kom når jeg tok frem selen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at man ikke skal bruke sele, men jeg synes det er litt hysteri omkring bruk av halsbånd og dets "forbannelse".

Jeg har av og til låsninger i nakken, uten at jeg verken har brukt halsbånd eller er utsatt for noen form for skader av den grunn. De forsvinner helt av seg selv uten noen form for behandling. Den gangen jeg faktisk FIKK behandling for låsningen (fordi jeg gikk til behandling for noe annet) - da forsvant den forsåvidt, men kom tilbake i neste virvel - som ble behandlet og ble bra, før det forflytta seg til neste virvel igjen. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde sluppet unna 4 behandlinger om den første aldri var blitt gjort noe med. Det er min erfaring. Ensidig belastning gir jo ofte spenninger - uten at det nødvendigvis skyldes ytre påvirkninger.

Det stemmer helt sikkert :) Jeg vil ikke "forbanne" halsbåndet...men mener bare det er greit å ha alternativer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer helt sikkert :) Jeg vil ikke "forbanne" halsbåndet...men mener bare det er greit å ha alternativer.

Beklager at jeg "tok det ut" på deg altså *ler*, du stod bare så lagelig til for hogg ;). Jeg har bare opplevd og lest en del som omtrent anklager folk som bruker halsbånd på hund som dyremishandlere, med bakgrunn i disse undersøkelsene som vitenskapelig ikke holder vann, men som enkelte bruker for alt de er verdt - eller ikke verdt :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg ville ikke definert din hun som at den ikke liker selen for å si det sånn. Men når folk forteller at de må jage hunden rundt hele forbanna huset for å få fatt i den når de tar frem selen så blir det ganske tydelig for meg at hunden ikke liker sele liksom. Og det var jo flere av dem her. Da synes jeg det er faktisk ekstremt ugreit mot hunden å tvinge den.

Siden jeg er en av de som har skrevet noe sånt: Ja, min hund har dårlig erfaring med én sele. Men den spesifikke sela skjønte jeg veldig fort at ikke fungerte, og etter det har jeg blitt veldig nøye på å finne gode seler, og sy om seler som ikke sitter helt perfekt. Ja, han dør litt av å skulle ta på sele, og det har mest sannsynlig sammenheng med den ene dårlige sela han hadde i et par uker. Men når den først er på, er han glad; det er verre med potesokker og der veit jeg at han bare syns det er ekkelt (det også går over straks han er ute). Å ikke la en trekkhund få jobbe i sele i blant fordi han syns de 10 sekundene med å ta på sele er ubehagelig, syns jeg er temmelig ugreit, da.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anders Hallgren har også gjort en slik undersøkelse, fikk samme resultat som Thoresen. Så jeg velger å tro at det faktisk ligger noe i det jeg :)

For hunder som ikke trekker spiller det jo ingen trille om man bruker halsbånd eller sele, men skulle jeg brukt halsbånd til Grumpy på tur hadde jeg bedt om at han ble stiv i nakken, for å si det sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...