Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med å gå pent i bånd


trulte85
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg og samboer har fått oss en amerikansk bulldog for 8 mnd siden. Han er nå litt over ti mnd.

Jeg var skeptisk fordi det er en stor og krevende rase, og jeg er selv ganske uerfaren med hund. Selv har samboer hatt denne rasen før, men måtte gi fra seg pga samlivsbrudd.

Vår helt fantastiske hund er rolig og fin inne, og flink til å høre på hva vi sier.

Men ute blir ting litt vanskeligere. Han blir superivrig hver gang han ser andre hunder, og stopper ikke å stresse mot dem før de er langt ute av synsfeltet( nå tenker jeg hvis de går på andre siden av gaten etc.), bjeffer på ting han ikke ser daglig( rullestoler, søppelkasser som tømmes o.l )og løper mot mennesker for å hilse. Mange er redde han, han er jo over 35 kg allerede.

Jeg er alene med han 1/3 av tiden, og nå som det er snø og glatt sliter jeg ekstra.

Istad var han på vei over trafikkert gate, etter venninna mi som vi tok avskjed med, og det var så vidt jeg ikke ble dratt etter.

Det fungerer veldig fint med godbiter, men ikke hvis han har fått øye på andre hunder.

Ellers er han kjempeforsiktig med andre hunder, og leker veldig pent når vi slipper han løs.

Jeg merker jeg bare blir litt overveldet nå, og er så redd vi ikke klarer takle han i lengden, og tenker stadig på hvor mye bedre han kunne hatt det hos noen som ikke bor midt i sentrum.

Og er det noen som har gode råd ang kontakt ute og mindre nyssgjerrighet på andre hunder?

Samboer vil ikke bruke klikker, men jeg mener det ville vært til veldig hjelp sånn som jeg har lest om det.

Og en ting til; etter han har vært ordentlig på do løper han flere runder så raskt han bare kan og vi må tviholde i båndet? Noen andre med denne erfaringen?

Jegv blir veldig takknemlig for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til problemet! Jeg har en Grand Danois som kan bli i overkant ivrig ved møte med andre hunder. Siden jeg føler at jeg ikke har helt kontroll på henne og jeg vil ikke at hun skal få sjangsen til å være tulling (hun er ikke agressiv altså) så bruker jeg grime. OM hun rykker i båndet så klarer hun å dra meg overende. Grima sitter alltid på, men har to bånd, ett klipsa i halsbåndet som jeg bruker og et i grimen som jeg tar tak i når jeg ser at det kan bli en vanskelig situasjon, nå kan jeg passere hunder ganske nærme og det jeg har trent på er å gå fot forbi vanskelige ting, må begynne laaaaangt unna og be om kontakt FØR de rekker å hause seg opp.

Poenget med grima er å ikke gi hunden mulighet til å tulle, jo oftere den gjør det jo vanskeligere er det å bli kvitt problemet!

Ang å trekke i bånd på tur så fjerner ikke grima problemet, men bare "symptomene". Så som nevnt over her så er det beste å stoppe HVER gang han trekker. Min ikke så smarte grande tok ikke poenget helt så med henne har jeg stoppet og gått tre skritt bakover. Hun trekker nesten aldri når vi går alene på tur, så nå jobber vi med det når vi går sammen med andre :) Hun er litt over året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for erfaringen!  Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.
    • Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang.    Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder.  For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress.  Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning.    ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet.  Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom.  Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger.  Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD? 
    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...