Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med å gå pent i bånd


trulte85
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg og samboer har fått oss en amerikansk bulldog for 8 mnd siden. Han er nå litt over ti mnd.

Jeg var skeptisk fordi det er en stor og krevende rase, og jeg er selv ganske uerfaren med hund. Selv har samboer hatt denne rasen før, men måtte gi fra seg pga samlivsbrudd.

Vår helt fantastiske hund er rolig og fin inne, og flink til å høre på hva vi sier.

Men ute blir ting litt vanskeligere. Han blir superivrig hver gang han ser andre hunder, og stopper ikke å stresse mot dem før de er langt ute av synsfeltet( nå tenker jeg hvis de går på andre siden av gaten etc.), bjeffer på ting han ikke ser daglig( rullestoler, søppelkasser som tømmes o.l )og løper mot mennesker for å hilse. Mange er redde han, han er jo over 35 kg allerede.

Jeg er alene med han 1/3 av tiden, og nå som det er snø og glatt sliter jeg ekstra.

Istad var han på vei over trafikkert gate, etter venninna mi som vi tok avskjed med, og det var så vidt jeg ikke ble dratt etter.

Det fungerer veldig fint med godbiter, men ikke hvis han har fått øye på andre hunder.

Ellers er han kjempeforsiktig med andre hunder, og leker veldig pent når vi slipper han løs.

Jeg merker jeg bare blir litt overveldet nå, og er så redd vi ikke klarer takle han i lengden, og tenker stadig på hvor mye bedre han kunne hatt det hos noen som ikke bor midt i sentrum.

Og er det noen som har gode råd ang kontakt ute og mindre nyssgjerrighet på andre hunder?

Samboer vil ikke bruke klikker, men jeg mener det ville vært til veldig hjelp sånn som jeg har lest om det.

Og en ting til; etter han har vært ordentlig på do løper han flere runder så raskt han bare kan og vi må tviholde i båndet? Noen andre med denne erfaringen?

Jegv blir veldig takknemlig for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til problemet! Jeg har en Grand Danois som kan bli i overkant ivrig ved møte med andre hunder. Siden jeg føler at jeg ikke har helt kontroll på henne og jeg vil ikke at hun skal få sjangsen til å være tulling (hun er ikke agressiv altså) så bruker jeg grime. OM hun rykker i båndet så klarer hun å dra meg overende. Grima sitter alltid på, men har to bånd, ett klipsa i halsbåndet som jeg bruker og et i grimen som jeg tar tak i når jeg ser at det kan bli en vanskelig situasjon, nå kan jeg passere hunder ganske nærme og det jeg har trent på er å gå fot forbi vanskelige ting, må begynne laaaaangt unna og be om kontakt FØR de rekker å hause seg opp.

Poenget med grima er å ikke gi hunden mulighet til å tulle, jo oftere den gjør det jo vanskeligere er det å bli kvitt problemet!

Ang å trekke i bånd på tur så fjerner ikke grima problemet, men bare "symptomene". Så som nevnt over her så er det beste å stoppe HVER gang han trekker. Min ikke så smarte grande tok ikke poenget helt så med henne har jeg stoppet og gått tre skritt bakover. Hun trekker nesten aldri når vi går alene på tur, så nå jobber vi med det når vi går sammen med andre :) Hun er litt over året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...