Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP! Adferd Tibetansk spaniel


mortenna
 Share

Recommended Posts

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Det er vanskelig å gi råd når man ikke har sett hunden, så aller først vil jeg anbefale deg å oppsøke hjelp. Du skriver ikke hvor i landet du bor, men hvis du informerer om det, kan det hende du kan få tips av folk her inne om flinke folk i nærheten av der du bor.

Hunden din er fryktaggressiv, altså redd. Du skal ikke kjefte, riste hunden i nakken eller straffe hunden på noen som helst måte. Du skal være rolig, trygg og avbalansert når dere treffer andre hunder og hunden din utagerer. Selv om du ikke får kontakt med hunden så følger hunden med på hva du gjør. Hvis du kjefter og fyrer deg opp, gjør du det hele bare værre.

Hvis det er slik at det er noen hunder han ikke utagerer på, og dere da hilser på disse, i bånd, så slutt med det. Målet ditt bør være at på sikt (det her tar tid) skal hunden din ikke ha noen forventning om å hilse på andre hunder og hunden din skal heller ikke føle at den har noe ansvar for å håndtere møtesituasjoner. Per i dag føler hunden din at det er hans ansvar å "ordne opp" i møteistuasjoner med andre hunder og den takler det svært dårlig. Målet ditt bør ikke være at hunden din skal hilse på andre hunder den møter på tur, men at den kan passere fremmede hunder sånn noenlunde sivilisert.

Jeg vil tippe at hunden din reagerer mest voldsomt på passeringssituasjoner, altså at en annen hund kommer rett i mot, spesielt på smale stier og smale gangveger. Prøv å unngå at situasjonen oppstår. Gå en stor bue rundt møtende hund hvis dette er mulig, gå ut til siden, eller snu. Hjelp hunden din. Hvis hunden parkerer, så dra den rolig og bestemt med deg. Ingen brå bevegelser eller rykk i båndet. Ros hunden når den følger etter deg, bruk godbiter, veldig gode godbiter!

Det å tygge/spise virker beroligende i seg selv. Finn ut hva hunden din virkelig liker å få som godbiter. Det kan hende du allerede har funnet ut hva hunden din liker. Hvis ikke kan du for eksempel sjekke ut karbonader, kjøttkaker, leverpostei. lever, pølse eller ost. Godbitene skal være små, og du skal være raus når du deler de ut. I møtesituasjoner regner jeg med at hunden din er såpass hysterisk at det ikke er mulig å oppnå kontakt og at hunden dermed ikke tar i mot godbiter. Du må begynne å gi godbiter i så god avstand til den andre hunden at din hund ikke utagerer, altså før hunden din utagerer.

Oppsøk et sted der du vet folk trener hunder (i bånd, eller at de har kontroll på hundene slik at de ikke kommer bort til deg).Hold deg på avstand, den avstanden som er nødvendig for at hunden din er rolig og ikke utagerer. Aller helst bør hunden din få godbit mens den ser på andre hunder. Tren på dette i korte økter. Dette må gjentas mange ganger, og må trenes over tid. Målet er at hunden etter hvert skal assosiere det å se andre hunder med at nå kommer det godbiter. Gradvis kan avstanden til andre hunder kortes inn. Etter hvert kan du overføre dette til passseringssituasjoner ved at du tar hunden ut til siden så langt vekk fra sti, veg og gangfelt som er nødvendig for at hunden er rolig og gir godbiter der. Etter hvert vil du oppleve at hunden din begynner å "sladre" på andre hunder, at den forventningsfullt snur seg mot deg og forventer godbit. Dette belønner du! Løsningen du bør jobbe mot er at hunden din heller vil være hos deg og spise godbiter enn utagere mot andre hunder.

Det vil alltid oppstå møtesituasjoner som du ikke har kontroll på og disse må du bare gjøre det beste ut av, være rolig selv. Dette vil ta tid, og det aller beste er at du oppsøker noen som kan se hvordan hunden din oppfører seg og veilede dere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...