Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Skrevet

Det beste er nok å melde dere på et passeringskurs, og lære gode metoder for å trene passering. Om du søker etter "kinderegg-metoden" her på forumet, evt. "passeringstrening" så får du helt sikkert gode råd.

Skrevet

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Det er vanskelig å gi råd når man ikke har sett hunden, så aller først vil jeg anbefale deg å oppsøke hjelp. Du skriver ikke hvor i landet du bor, men hvis du informerer om det, kan det hende du kan få tips av folk her inne om flinke folk i nærheten av der du bor.

Hunden din er fryktaggressiv, altså redd. Du skal ikke kjefte, riste hunden i nakken eller straffe hunden på noen som helst måte. Du skal være rolig, trygg og avbalansert når dere treffer andre hunder og hunden din utagerer. Selv om du ikke får kontakt med hunden så følger hunden med på hva du gjør. Hvis du kjefter og fyrer deg opp, gjør du det hele bare værre.

Hvis det er slik at det er noen hunder han ikke utagerer på, og dere da hilser på disse, i bånd, så slutt med det. Målet ditt bør være at på sikt (det her tar tid) skal hunden din ikke ha noen forventning om å hilse på andre hunder og hunden din skal heller ikke føle at den har noe ansvar for å håndtere møtesituasjoner. Per i dag føler hunden din at det er hans ansvar å "ordne opp" i møteistuasjoner med andre hunder og den takler det svært dårlig. Målet ditt bør ikke være at hunden din skal hilse på andre hunder den møter på tur, men at den kan passere fremmede hunder sånn noenlunde sivilisert.

Jeg vil tippe at hunden din reagerer mest voldsomt på passeringssituasjoner, altså at en annen hund kommer rett i mot, spesielt på smale stier og smale gangveger. Prøv å unngå at situasjonen oppstår. Gå en stor bue rundt møtende hund hvis dette er mulig, gå ut til siden, eller snu. Hjelp hunden din. Hvis hunden parkerer, så dra den rolig og bestemt med deg. Ingen brå bevegelser eller rykk i båndet. Ros hunden når den følger etter deg, bruk godbiter, veldig gode godbiter!

Det å tygge/spise virker beroligende i seg selv. Finn ut hva hunden din virkelig liker å få som godbiter. Det kan hende du allerede har funnet ut hva hunden din liker. Hvis ikke kan du for eksempel sjekke ut karbonader, kjøttkaker, leverpostei. lever, pølse eller ost. Godbitene skal være små, og du skal være raus når du deler de ut. I møtesituasjoner regner jeg med at hunden din er såpass hysterisk at det ikke er mulig å oppnå kontakt og at hunden dermed ikke tar i mot godbiter. Du må begynne å gi godbiter i så god avstand til den andre hunden at din hund ikke utagerer, altså før hunden din utagerer.

Oppsøk et sted der du vet folk trener hunder (i bånd, eller at de har kontroll på hundene slik at de ikke kommer bort til deg).Hold deg på avstand, den avstanden som er nødvendig for at hunden din er rolig og ikke utagerer. Aller helst bør hunden din få godbit mens den ser på andre hunder. Tren på dette i korte økter. Dette må gjentas mange ganger, og må trenes over tid. Målet er at hunden etter hvert skal assosiere det å se andre hunder med at nå kommer det godbiter. Gradvis kan avstanden til andre hunder kortes inn. Etter hvert kan du overføre dette til passseringssituasjoner ved at du tar hunden ut til siden så langt vekk fra sti, veg og gangfelt som er nødvendig for at hunden er rolig og gir godbiter der. Etter hvert vil du oppleve at hunden din begynner å "sladre" på andre hunder, at den forventningsfullt snur seg mot deg og forventer godbit. Dette belønner du! Løsningen du bør jobbe mot er at hunden din heller vil være hos deg og spise godbiter enn utagere mot andre hunder.

Det vil alltid oppstå møtesituasjoner som du ikke har kontroll på og disse må du bare gjøre det beste ut av, være rolig selv. Dette vil ta tid, og det aller beste er at du oppsøker noen som kan se hvordan hunden din oppfører seg og veilede dere. Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...