Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP! Adferd Tibetansk spaniel


mortenna
 Share

Recommended Posts

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Det er vanskelig å gi råd når man ikke har sett hunden, så aller først vil jeg anbefale deg å oppsøke hjelp. Du skriver ikke hvor i landet du bor, men hvis du informerer om det, kan det hende du kan få tips av folk her inne om flinke folk i nærheten av der du bor.

Hunden din er fryktaggressiv, altså redd. Du skal ikke kjefte, riste hunden i nakken eller straffe hunden på noen som helst måte. Du skal være rolig, trygg og avbalansert når dere treffer andre hunder og hunden din utagerer. Selv om du ikke får kontakt med hunden så følger hunden med på hva du gjør. Hvis du kjefter og fyrer deg opp, gjør du det hele bare værre.

Hvis det er slik at det er noen hunder han ikke utagerer på, og dere da hilser på disse, i bånd, så slutt med det. Målet ditt bør være at på sikt (det her tar tid) skal hunden din ikke ha noen forventning om å hilse på andre hunder og hunden din skal heller ikke føle at den har noe ansvar for å håndtere møtesituasjoner. Per i dag føler hunden din at det er hans ansvar å "ordne opp" i møteistuasjoner med andre hunder og den takler det svært dårlig. Målet ditt bør ikke være at hunden din skal hilse på andre hunder den møter på tur, men at den kan passere fremmede hunder sånn noenlunde sivilisert.

Jeg vil tippe at hunden din reagerer mest voldsomt på passeringssituasjoner, altså at en annen hund kommer rett i mot, spesielt på smale stier og smale gangveger. Prøv å unngå at situasjonen oppstår. Gå en stor bue rundt møtende hund hvis dette er mulig, gå ut til siden, eller snu. Hjelp hunden din. Hvis hunden parkerer, så dra den rolig og bestemt med deg. Ingen brå bevegelser eller rykk i båndet. Ros hunden når den følger etter deg, bruk godbiter, veldig gode godbiter!

Det å tygge/spise virker beroligende i seg selv. Finn ut hva hunden din virkelig liker å få som godbiter. Det kan hende du allerede har funnet ut hva hunden din liker. Hvis ikke kan du for eksempel sjekke ut karbonader, kjøttkaker, leverpostei. lever, pølse eller ost. Godbitene skal være små, og du skal være raus når du deler de ut. I møtesituasjoner regner jeg med at hunden din er såpass hysterisk at det ikke er mulig å oppnå kontakt og at hunden dermed ikke tar i mot godbiter. Du må begynne å gi godbiter i så god avstand til den andre hunden at din hund ikke utagerer, altså før hunden din utagerer.

Oppsøk et sted der du vet folk trener hunder (i bånd, eller at de har kontroll på hundene slik at de ikke kommer bort til deg).Hold deg på avstand, den avstanden som er nødvendig for at hunden din er rolig og ikke utagerer. Aller helst bør hunden din få godbit mens den ser på andre hunder. Tren på dette i korte økter. Dette må gjentas mange ganger, og må trenes over tid. Målet er at hunden etter hvert skal assosiere det å se andre hunder med at nå kommer det godbiter. Gradvis kan avstanden til andre hunder kortes inn. Etter hvert kan du overføre dette til passseringssituasjoner ved at du tar hunden ut til siden så langt vekk fra sti, veg og gangfelt som er nødvendig for at hunden er rolig og gir godbiter der. Etter hvert vil du oppleve at hunden din begynner å "sladre" på andre hunder, at den forventningsfullt snur seg mot deg og forventer godbit. Dette belønner du! Løsningen du bør jobbe mot er at hunden din heller vil være hos deg og spise godbiter enn utagere mot andre hunder.

Det vil alltid oppstå møtesituasjoner som du ikke har kontroll på og disse må du bare gjøre det beste ut av, være rolig selv. Dette vil ta tid, og det aller beste er at du oppsøker noen som kan se hvordan hunden din oppfører seg og veilede dere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...