Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP! Adferd Tibetansk spaniel


mortenna
 Share

Recommended Posts

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Overtok i sommer, verdens nydeligste og snilleste tibbegutt. Han blir 2 år nå i januar.

Helt siden vi overtok den i august, har han hatt problemer med møte med andre hunder.

Han bjeffer noe helt forferdelig og virker meget aggressiv. Holder vi han ikke i kort band, løper han rett mot hunden. Dette gjelder spesielt store hann hunder, men har noen unntak når det gjelder små hunder også.

Det er så gale nå, at vi gruer oss til å gå tur, da det er masse hunder rundt oss.

Når vi møter hunder har han kort band og går fint med foten vår. Når han oppdager hunden, begynner han å "småknurre" og rykker i bandet, går til slutt opp på to også gyver han løs med bjeffing og snerring.

Jeg har prøvd å si klart og tydelig nei, jeg har satt meg ned sammen med han og ber han om å sitte, jeg har, desverre prøvd å holdt han i nakkskinnet.

Men ingenting av dette nytter.

Det er med meget dårlig samvittighet at jeg går så langt at jeg tar han i nakken, men noen mener dette nytter. Jeg vil ikke gå til fysisk irettesettelse, men er det dere mener som kan nytte, så blir det noe annet.

Kan dere hjelpe oss i en meget fortvilt situasjon??

ALLE tips mottas med takk :)

Det er vanskelig å gi råd når man ikke har sett hunden, så aller først vil jeg anbefale deg å oppsøke hjelp. Du skriver ikke hvor i landet du bor, men hvis du informerer om det, kan det hende du kan få tips av folk her inne om flinke folk i nærheten av der du bor.

Hunden din er fryktaggressiv, altså redd. Du skal ikke kjefte, riste hunden i nakken eller straffe hunden på noen som helst måte. Du skal være rolig, trygg og avbalansert når dere treffer andre hunder og hunden din utagerer. Selv om du ikke får kontakt med hunden så følger hunden med på hva du gjør. Hvis du kjefter og fyrer deg opp, gjør du det hele bare værre.

Hvis det er slik at det er noen hunder han ikke utagerer på, og dere da hilser på disse, i bånd, så slutt med det. Målet ditt bør være at på sikt (det her tar tid) skal hunden din ikke ha noen forventning om å hilse på andre hunder og hunden din skal heller ikke føle at den har noe ansvar for å håndtere møtesituasjoner. Per i dag føler hunden din at det er hans ansvar å "ordne opp" i møteistuasjoner med andre hunder og den takler det svært dårlig. Målet ditt bør ikke være at hunden din skal hilse på andre hunder den møter på tur, men at den kan passere fremmede hunder sånn noenlunde sivilisert.

Jeg vil tippe at hunden din reagerer mest voldsomt på passeringssituasjoner, altså at en annen hund kommer rett i mot, spesielt på smale stier og smale gangveger. Prøv å unngå at situasjonen oppstår. Gå en stor bue rundt møtende hund hvis dette er mulig, gå ut til siden, eller snu. Hjelp hunden din. Hvis hunden parkerer, så dra den rolig og bestemt med deg. Ingen brå bevegelser eller rykk i båndet. Ros hunden når den følger etter deg, bruk godbiter, veldig gode godbiter!

Det å tygge/spise virker beroligende i seg selv. Finn ut hva hunden din virkelig liker å få som godbiter. Det kan hende du allerede har funnet ut hva hunden din liker. Hvis ikke kan du for eksempel sjekke ut karbonader, kjøttkaker, leverpostei. lever, pølse eller ost. Godbitene skal være små, og du skal være raus når du deler de ut. I møtesituasjoner regner jeg med at hunden din er såpass hysterisk at det ikke er mulig å oppnå kontakt og at hunden dermed ikke tar i mot godbiter. Du må begynne å gi godbiter i så god avstand til den andre hunden at din hund ikke utagerer, altså før hunden din utagerer.

Oppsøk et sted der du vet folk trener hunder (i bånd, eller at de har kontroll på hundene slik at de ikke kommer bort til deg).Hold deg på avstand, den avstanden som er nødvendig for at hunden din er rolig og ikke utagerer. Aller helst bør hunden din få godbit mens den ser på andre hunder. Tren på dette i korte økter. Dette må gjentas mange ganger, og må trenes over tid. Målet er at hunden etter hvert skal assosiere det å se andre hunder med at nå kommer det godbiter. Gradvis kan avstanden til andre hunder kortes inn. Etter hvert kan du overføre dette til passseringssituasjoner ved at du tar hunden ut til siden så langt vekk fra sti, veg og gangfelt som er nødvendig for at hunden er rolig og gir godbiter der. Etter hvert vil du oppleve at hunden din begynner å "sladre" på andre hunder, at den forventningsfullt snur seg mot deg og forventer godbit. Dette belønner du! Løsningen du bør jobbe mot er at hunden din heller vil være hos deg og spise godbiter enn utagere mot andre hunder.

Det vil alltid oppstå møtesituasjoner som du ikke har kontroll på og disse må du bare gjøre det beste ut av, være rolig selv. Dette vil ta tid, og det aller beste er at du oppsøker noen som kan se hvordan hunden din oppfører seg og veilede dere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...