Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokting


soelvd
 Share

Recommended Posts

Dette er ikke noen krise. Min var helt syk på å vokte da han var valp. Det tok ikke lang tid før han sluttet med det, jeg brydde meg aldri noe om det så jeg oversåg det heller. (Det var inne i hus jeg snakker om). Nå vokter han bare om han står utenfor og varsler litt etter lyder inne, men det er langt ifra det han var som liten. Jeg visste han måtte vennes til ting. Din er nok også i den alderen at den heller bør la bli kjent med ting, så om han står å vokter inne så kanskje det er bra å ta han ut til det han vokter på og la han snuse på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle innspill!

Du, hva er det du vil ha bort, lyden eller det at han vakter(varsler)/vokter? For det kan jo være at han vakter, og så går over i vokting... spørs hvor han har grensene sine det...

Jeg vil at han skal kunne slappe av og ikke føle noe behov for å følge med.

Dette er ikke noen krise. Min var helt syk på å vokte da han var valp. Det tok ikke lang tid før han sluttet med det, jeg brydde meg aldri noe om det så jeg oversåg det heller. (Det var inne i hus jeg snakker om). Nå vokter han bare om han står utenfor og varsler litt etter lyder inne, men det er langt ifra det han var som liten. Jeg visste han måtte vennes til ting. Din er nok også i den alderen at den heller bør la bli kjent med ting, så om han står å vokter inne så kanskje det er bra å ta han ut til det han vokter på og la han snuse på det.

Det tenkte vi også. Endte opp med ei bikkje som ulte midt på natten om hun hørte lyder. Så nei, vi må nok jobbe litt med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet:

Takk for alle innspill!

Jeg vil at han skal kunne slappe av og ikke føle noe behov for å følge med.

Ville hindret at han kan følge med jeg - og så trent inn en "stopp-kommando" på atferden. Altså, laget sladreatferd istedet for "bråkeatferd". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde du det med den du har nå eller en tidligere hund? Får hunden hjernetrim? eller brukt nesa litt i løpet av dagen? La den bruke den litt før den skal sove om det er ett stort problem.

Forrige bikkja. Hun hadde riktignok noe frynsete nerver. Men hun fikk selvsagt brukt seg nok og gikk aktivt agility og lydighet.

Klippet:

Ville hindret at han kan følge med jeg - og så trent inn en "stopp-kommando" på atferden. Altså, laget sladreatferd istedet for "bråkeatferd". :)

Takk for nok et innspill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger mine kamper :D

Vi bor veldig landlig til, har megasvært hus, og folk ringer sjelden på - de går bare rett inn... Begge mine varsler med bjeffing når det plutselig står et menneske i gangen, og Dennis både snøfter og buster (og Emil tar selvfølgelig etter), men jeg er 100 % trygg på at de ikke er farlige! Folk de kjenner gidder ikke å bry seg om "truslene", mens folk som er relativt fremmede blir stående i gangen og vente til jeg kommer - helt genialt :D I en hundeflokk er det vel sånn at alle individene varsler, ikke bare de ranghøye???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg velger mine kamper :D

Vi bor veldig landlig til, har megasvært hus, og folk ringer sjelden på - de går bare rett inn... Begge mine varsler med bjeffing når det plutselig står et menneske i gangen, og Dennis både snøfter og buster (og Emil tar selvfølgelig etter), men jeg er 100 % trygg på at de ikke er farlige! Folk de kjenner gidder ikke å bry seg om "truslene", mens folk som er relativt fremmede blir stående i gangen og vente til jeg kommer - helt genialt :D I en hundeflokk er det vel sånn at alle individene varsler, ikke bare de ranghøye???

Jo, men det er både forskjell på hvor man bor og hvorfor en hund knurrer på folk som går utenfor. For det første kan ikke jeg ha en hund som bjeffer sånn som jeg bor. Hun som bor under meg hører at klørne til hunden min klikker når han går over gulvet. Det hadde neppe blitt mange trivelige naboskap med en hund som bjeffer hver gang det går noen forbi, i en blokk det er så lytt. Og det er mye folk som går forbi. Derfor er jeg streng på det. TS har en litt annen problemstilling med en litt usikker valp, men jeg tror løsningen kan være mye det samme.

TS skriver også at hunden hennes virker usikker mens han gjør det. Og da kan det fort utvikle seg og bli et problematisk kontrollbehov som gjør at hunden må sitte å passe på (fordi den er usikker), istedenfor å ligge å slappe av inne. Det er noe annet enn at hunden kommer med et par boff når det står noen fremmede i gangen. Ranglav eller ranghøy er jeg enig ikke har noe med saken å gjøre, men en usikker hund syns jeg man skal gjøre den tjenesten å vise dem at det er ditt ansvar og ikke noe de skal (får lov til) å bry seg med. Du tar deg av å passe på huset og de menneskene som går forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi har alltid "varslet" om det har komt folk inn på vår eiendom, eller hvis noen bråker fælt eller oppfører seg merkelig uti gata. Der vi bor nå kan hun heldigvis ikke se ut, men kan hende hun knurrer litt om det går noen i oppgangen, dette er for meg helt iorden så lenge det ikke går over til bjeffing. Jeg gir beskjed at jeg er klar over det og at det holder, da slutter hun som regel ganske kjapt :) Dinger det på døren er det andre boller, da bjeffer hun til jeg stopper henne og går over i knurring, som varer smått til folk går inn døra, og da begynner bjeffinga igjen :aww: Jeg lar henne som regel ikke hilse før hun blir "stille"(evt går over til rolig knurring), men her i huset bjeffer hun extra mye om det er folk hun kjenner. Dette har holdt på siden den dag jeg fikk henne for 6år siden, men har blitt bedre.

Så lenge hun ikke bjeffer over "ingenting", og holder seg til knurringa, så synes jeg det er greit. Skulle selfølgelig ønske at hun kanskje ikke måtte bjeffe hver gang mannfolket kom fra jobb osv, men føler det er sånn hallveis under kontroll, så da er det greit for meg.

Med andre hunder jeg har hatt i hus har det som regel hjulpet og fjernet de fra situasjonen, eller tatt de innpå et annet rom hver gang de har gitt lyd fra seg(uten grunn, som er grensa mi). Og de har fort funnet ut at det blir kjedelig i lengden å knurre når noen går forbi. Eller som andre sier, få en stille-kommando.

Ble kanskje litt OT dette innlegget, men lykke til! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør vi jobbe annerledes med det? Bør vi finne frem kindereggmetoden og jobbe med at det er lov å kikke på mennesker men ikke knurre?

Jeg oppfatter han som litt usikker og at han kanskje føler han må passe på mer enn nødvendig. Og ja, det går an å sende han på plass, men han vil jo helst ligge med oss.

En valpis på snart 5 måneder.. Mye skjer både i kroppen og i hodet, og noen instinkter sammen med usikkerhet som valper og unghunder ofte har i seg kan vekke frem atferder vi gjerne ikke ønsker å se så mye til. Med dette fikser dere :)

Jeg har best erfaring i å dempe slike reaksjoner med å vise hunden at det den gneldrer for er jo helt normalt og ingenting å reagere sånn for. Måten å vise slikt på blir nesten som med nyttårsraketter - vi viser at det ikke er farlig med å ikke reagere eller lage noe styr utav det. Å gi masse feedback i form av oppmerksomhet av forskjellig slag synes jeg har svært variert respons fra hundene - ofte kan det se ut til å bli en lei forsterkning av problemet framfor en varig atferdsendring ved at man prøver å korrigere. Jeg holder en stor knapp på å vise tydelig at "hey, det der var da unødvendig å varsle for!" som respons på varslingen. Demostrèr gjerne veldig tydelig med å rydde i skuff, sorter blader under bordet, gå ut av rommet.

Rasen du har er jo ikke akkurat en rase som er avlet frem for å være bjefferter heller, så jeg ville konsentrert meg om å forebygge sammen med å legge tilrette for trygghet (med mange ulike situasjoner).

Hvis du merker spøkelsesalderen blomstre, så følg gjerne rådene dere fikk om å skjerme vinduer for å hindre selvforsterkende bjeffing og at unoter setter seg hvis det blir for mye utrygghet og varsling hos valpen (snart unghunden) din for perioder.

Andre ting å merke seg for å dempe og/eller forebygge varsling er at man bygger opp hundens trygghet samtidig som man jobber for at hunden får et høyt aksept av hva som inngår som normale ting i dens verden. Jo mindre ting hunden anser som unormalt og hvor tryggere den er i spesielle situasjoner - jo mindre har den også å varsle om! Så enkelt er det faktisk å forebygge og legge til rette hos normale hunder :)

Min hund har sterke instinkter på varsling, og jeg har fått det ned på et meget fornuftig plan med nettopp denne framgangsmåten. Jeg har også lært han som voksen at "ja takk for at du sier fra, men den lyden er okey" med at jeg sier de ordene jeg har øvd inn med kroppsspråk slik som beskrevet litt ovenfor her. Da holder han kjeft straks ;)

Ble litt rotete skrevet dette her, men..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo nå fått mange flotte tips. Jeg vil annbefale deg å følge de tipsene hvor du jobber for å gjøre dette til en positiv greie.

Men jeg lurer bare på om du har mulighet til å jobbe med dette ute også. Jeg vet jo ikke hvordan det ser ut hos dere, men jeg ser for meg at hunden ser ut i hagen og videre utover gaten-nabolaget osv. Hvordan er han i hagen? Er det noe bjeff der også, så er det jo fint å jobbe der og.

Og så kan det leies inn folk til å stoppe opp utenfor når han bjeffer, slik at han ikke klarer å jage de videre med bjeffene, men at menneskene forsvinner når hunden er stille. Kanskje nabobarna gjør dette for å få spise restene av julekakene:) På denne måten vil stillheten hans gjøre at folk fosvinner.(men det var kanskje ikke det som var viktig?)

Uansett, så dekk for vinduene hele tiden når du ikke har 100% fokus på hunden

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Takk for de siste tipsene og rådene! Kan oppdatere litt. Synging og dansing gjorde ingen stor forskjell på Monti, det så nesten ut som om det forsterket det hele. Han brøt i alle fall ingenting. Så vi begynte å bryte adferden hans ved å si strengt "nei" og geleide han vekk fra vinduer og lignende og be om "gå og legg deg", så tuslet han et sted og la seg. Nå gjør vi det hver gang han viser tegn til å ville kikke ut. Skulle han, uten at vi får det med oss, kikke ut og begynne å knurre så stanser han av seg selv igjen med en gang og kikker på oss - nesten som om han ber om bekreftelse på at "nei, det der er ikke noe, gå og legg deg". Det er i alle fall det vi gjør og da tusler han lydig avgårde og legger seg. Problem solved!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har aldri hatt hunder som hverken vokter eller varsler når noen kommer eller går forbi. Ringeklokken har ingen effekt og ting er svært lungt - alltid. Jeg vil ikke ha det heller. Det er greit med ett "off" for å si ifra at nå er det noen der, men bjeffing og utidige lydeffekter som bare eskalerer vil jeg ikke ha, og har heller ikke.

Jeg er bevisst på dette fra det tidspunktet jeg får hunden i hus, jeg bruker hverken nei, fy, fjerner hunden eller noe annet fysisk for å stoppe tilløpene. Tvert imot så forholder jeg meg helt rolig, alt jeg gjør er å melde tilbake at jeg har hørt den (hunden), helt rolig - og kommer hunden da bort til meg så får den rolig kos og bekreftelse på at jeg er fornøyd med at det den har gjort.

Dette gjelder også om de går til vinduet og offer ut - ett off (det er ett dempet voff), og så kommer de til meg.

Dette har jeg fått til på samtlige av mine hunder - det tok lengre tid med min golden fordi han hadde innarbeidet en rutine på dette før han kom til meg. Men også han ble en stille hund etterhvert. Veldig stille.

Mitt poeng er at det er meningsløst å lage haraball og en hel masse styr av at hunden bjeffer. Det forsterker adferden og man blir aldri kvitt det. Man MÅ være rolig, og man må gjøre en innsats - og nei - jeg tror ikke det er sånn at man kan velge hva slags bjeffing man vil tillate. Enten så får den lov å bjeffe eller så får den ikke - enkelt og greit.

Lag godbitskåler til hunden og plasser rundt om i leiligheten sånn at du alltid har det tilgjengelig. (utenfor hundens rekkevidde selvsagt). Når den går til vinduet for å finne noe å bjeffe på så sier du bare rolig "bra det" - og får du da respons roser du rolig og gir godbit - gjenta, gjenta, gjenta. Det viktige er at du sier det samme hver gang - dvs. "nok" "bra det" eller ett eller annet.

Og nei, jeg har ikke hunder som automatisk er stille - belgere SKAL vokte og varsle - og de gjør det gjerne - men mine er altså dritstille så det er fullt mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipp

Nå vet jeg ikke om du rettet innlegget mot meg, men det er nå jeg som er TS.. Les det siste innlegget jeg laget her i tråden (over ditt). Og for ordens skyld så har ikke vi laget mye styr, altså. "Nei" og "gå og legg deg" er ganske rolige responser for å si ifra til hunden om at "dette er de tingenting å si ifra om for, legg deg ned og slapp av".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå vet jeg ikke om du rettet innlegget mot meg, men det er nå jeg som er TS.. Les det siste innlegget jeg laget her i tråden (over ditt). Og for ordens skyld så har ikke vi laget mye styr, altså. "Nei" og "gå og legg deg" er ganske rolige responser for å si ifra til hunden om at "dette er de tingenting å si ifra om for, legg deg ned og slapp av".

Men - nei og gå og legg deg - blir i min verden helt feil respons på denne adferden. Det er "straff" det - og for meg så blir dette helt feil. Men hva vet vel jeg.... for meg så har løsningen alltid vært å "anerkjenne" en forsiktig markering og ferdig med det. Det er alltid positivt å si "off" (og det er så lavt at det ikke kvalifiserer til støy) for så å komme til meg.

Jeg har altså ikke hunder som bjeffer hverken på ringe klokke eller barn som leker utforbi vinduene - så noe må jo funke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men - nei og gå og legg deg - blir i min verden helt feil respons på denne adferden. Det er "straff" det - og for meg så blir dette helt feil. Men hva vet vel jeg.... for meg så har løsningen alltid vært å "anerkjenne" en forsiktig markering og ferdig med det. Det er alltid positivt å si "off" (og det er så lavt at det ikke kvalifiserer til støy) for så å komme til meg.

Jeg har altså ikke hunder som bjeffer hverken på ringe klokke eller barn som leker utforbi vinduene - så noe må jo funke.

Samtidig kan jeg si det Soelvd har prøvd nå funker fordi jeg har gjort omtrent det samme og også har en belger som ikke bjeffer :yes:. Og jeg vet han vokter mye når han får lov, for på hytta på fjellet har jeg ikke giddi bry meg om at han bjeffer, og der er det mye både lyd og meninger bak det når noen beveger seg utenfor. Hjemme i leiligheta sier han et par hoff når det ringer på, og det er det. Det finnes flere veier til målet. Nei, gå å legg deg, eller nei, gå ned (ta forbeina ned fra vinduskarmen) i mitt tilfelle, betyr ikke noe mer enn akkurat det. Nei, ikke lag lyd, når du lager lyd får du ikke stå der mer. Det sies i en helt nøytral tone og er en kommando han kan.

Om det Soelvd gjør funker, hvorfor endre det?

Så bra det ser ut til å ordne seg Soelvd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har fått masse gode svar her,men Jeg fikk nå lyst å gi min mening uansett,hihi:P

Jeg hadde en schæfer som gjorde det samme;Stod i vinduene her og passet på konstant (Vi har svær stue og svære vinduer også,kjekt det!) og det som vi gjorde var å flytte inn buret (vi hadde trent burtrening lenge før,så han forbandt det med at "der er man rolig") og rett og slett geleidet han dit når han begynte det og slapp han først ut når han var rolig (STILLE). Noen hunder har masse vaktinstinkt i seg,men det er fult mulig å dempe det. måten å gjøre det på vil nok variere fra hund til hund ettersom de er forskjellige og reagerer forskjellig:) Hvis dere har et godt innlært "nei" eller i den betydning kan dere jo bruke det. Si rolig og bestemt nei og lede han på en liggeplass uten å heve stemme eller bli irritert. Det er jo gruelig irriterende når en hund holder på sånn,men jo roligere man er jo roligere blir hunden:)Jeg gjorde en blanding av dette med min hund,men han voktet litt likevel. Det er ikke alltid like lett å cath`em in the act,så vi brukte veldig lang tid siden vi sjeldent klarte å ta han der og da.

Håper dere får bukt med det og masse lykke til:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...