Vokting

[soelvd]

Jepp, Monti, 4 1/2 mnd har begynt å vokte inne. Ser ikke på det som unaturlig akkurat, men vil gjerne jobbe vekk så mye som mulig av det. Nå KAN det jo selvsagt være at alderen også spiller inn her, snart kommer vel spøkelsene. Men uansett: vi har en stue med svææære vinduer og de peker alle ut en lekeplass, en stor grusplass med lys, man ser bilene og naboene når de går forbi (selv om vi har en hage mellom veien og leiligheten). Så han har fullt utsyn og det bidrar nok til at følelsen av å måtte vokte øker. Han har nok for stor utsikt sånn sett, men foreløpig har vi persienner som av en eller annen grunn bare går neesten ned, altså ser han alltid ut når han er med oss i stua. Alternativt går det jo an å forvise han til gangen, men det er jo ikke så kjekt.

Det som skjer er at han gjerne sitter og kikker ut. Nå de siste par dagene vet jeg ikke om han vet hva han knurrer på en gang, men ofte er det fordi noen går forbi eller lignende. Da sitter han og kikker ut, knurrer og knurrer. Vi kan feks si nei og be han gå og legge seg, da gjør han det, men ligger og knurrer en stund til for det (fra plassen sin ser han ikke ut). Vi prøver å bryte det, distrahere, etc. Oppdretter mente vi burde skjerme han fra alle vinduene så han ikke følte han måtte passe på hele tiden, det gjør vi så godt vi kan, men som sagt er det ikke bare lett når stuen er det rommet vi for det meste er i.

Det skal også sies at om noen kommer nærmere (inn i hagen feks, har mange som kommer inn den veien), så begynner halen å logre med en gang og det er suuuperkult med besøk.

Bør vi jobbe annerledes med det? Bør vi finne frem kindereggmetoden og jobbe med at det er lov å kikke på mennesker men ikke knurre?

Jeg oppfatter han som litt usikker og at han kanskje føler han må passe på mer enn nødvendig. Og ja, det går an å sende han på plass, men han vil jo helst ligge med oss.

[ida]

Dere kan jo lære ham å ti stille, kanskje? For å få atferden under stimluskontroll, er det lurt å lære ham den under konstruerte betingelser, for så å kunne be om atferden og si fra når det ikke passer å tilby atferden

Fibi har en kommando som heter: "Hopp sofa" og en som heter "Hopp ned"

[soelvd]

Dere kan jo lære ham å ti stille, kanskje? For å få atferden under stimluskontroll, er det lurt å lære ham den under konstruerte betingelser, for så å kunne be om atferden og si fra når det ikke passer å tilby atferden

Fibi har en kommando som heter: "Hopp sofa" og en som heter "Hopp ned"

Men å lære han å ti stille vil vel ikke nødvendigvis få han til å slappe mer av eller slutte å vokte. Lyden blåser jeg i, jeg vil bare ikke at han skal bli anspent og føle at han må vokte hele tiden.

[SandyEyeCandy]

Jeg tenker at dere kan skjerme han inne i stua ved å forhindre utsyn i enda større grad. Jeg har feks folie på nederste del av soveromsvinduene, fordi jeg synes det kan være greit at naboene over veien ikke ser på at jeg herjeleker i senga med hundene. Setter dere på det, trenger dere ikke bekymre dere for at persiennene ikke når helt ned.

Mitt knertmonster kan også få det for seg at hun må passe på litt. Hun snøfter indignert og kan bli litt stor og mørk, men hun får ikke lov til det. Altså, hun må gjerne følge med, men jeg gidder ikke at hun skal si fra hver gang hun trur det passer seg. Så hun får da beskjed om å holde fred eller komme tilbake, alt ettersom. Hvis jeg er blid og lys i stemmen, så skjønner hun at det ikke er noe å passe på, og kommer lykkeløpende med en gang. Shibaen til venninna mi er ei ordentlig gneldrekjerring og har bare blitt verre med åra, og sånn skal jeg IKKE ha det!

[ida]

Men å lære han å ti stille vil vel ikke nødvendigvis få han til å slappe mer av eller slutte å vokte. Lyden blåser jeg i, jeg vil bare ikke at han skal bli anspent og føle at han må vokte hele tiden.

Jo, ting henger gjerne sammen. Men kan han ikke være i stua uten å se ut av vinduet? Hvis dere konsekvent avleder ham når det går forbi noen, hva da?

[soelvd]

Jeg tenker at dere kan skjerme han inne i stua ved å forhindre utsyn i enda større grad. Jeg har feks folie på nederste del av soveromsvinduene, fordi jeg synes det kan være greit at naboene over veien ikke ser på at jeg herjeleker i senga med hundene. Setter dere på det, trenger dere ikke bekymre dere for at persiennene ikke når helt ned.

Mitt knertmonster kan også få det for seg at hun må passe på litt. Hun snøfter indignert og kan bli litt stor og mørk, men hun får ikke lov til det. Altså, hun må gjerne følge med, men jeg gidder ikke at hun skal si fra hver gang hun trur det passer seg. Så hun får da beskjed om å holde fred eller komme tilbake, alt ettersom. Hvis jeg er blid og lys i stemmen, så skjønner hun at det ikke er noe å passe på, og kommer lykkeløpende med en gang. Shibaen til venninna mi er ei ordentlig gneldrekjerring og har bare blitt verre med åra, og sånn skal jeg IKKE ha det!

Takk for innspill! Nei, vil ikke ha ei bikkje som hyler til bare han ser noe utenfor Som sagt så skal nye persienner kjøpes. Men det hadde jo vært "fint" om det gikk an å jobbe det vekk også, ikke BARE skjerme. Men kanskje ligger det for godt i hundene også.

[soelvd]

Jo, ting henger gjerne sammen. Men kan han ikke være i stua uten å se ut av vinduet? Hvis dere konsekvent avleder ham når det går forbi noen, hva da?

Som sagt så har vi persienner som ikke rekker helt ned. Og så store vinduer som vi har så ser han jo ut fra nesten alle vinkler. Og det er utrolig vanskelig å avlede han hver gang det går noen forbi. For det første gjør det OFTE det og for det andre sitter vi med ryggen til vinduene.

Takk for innspill forresten.

[SandyEyeCandy]

Takk for innspill! Nei, vil ikke ha ei bikkje som hyler til bare han ser noe utenfor Som sagt så skal nye persienner kjøpes. Men det hadde jo vært "fint" om det gikk an å jobbe det vekk også, ikke BARE skjerme. Men kanskje ligger det for godt i hundene også.

Jeg har en hund som har litt world police-tendenser, og ei som ikke skjønner hva som er poenget med å snøfte pga en lyd utenfor. Jeg har aldri gjort noe for å trene Aiko til å være fullstendig avslappa til verden, for hun har alltid vært sånn. Imouto derimot, er en hund med veldig store følelser alle veier, og hun er både ekstremt lykkelig, ekstremt smart og kan være veldig voldsom. Jeg er en veldig pragmatisk hundeeier som innser at jeg aldri kan forstå alle deres sider og drifter, så jeg lurer ikke så mye på HVORFOR de gjør som de gjør (sjøl om det selvsagt er veldig godt å vite, der man kan det), men er mer opptatt av å finne ut hvordan jeg kan få dem til å oppføre seg sånn jeg vil og være den type hunder jeg ønsker. Med Imouto funker det å forklare henne at det ikke er nødvendig å snøfte og passe på, både fordi vi skal være rolige, men også fordi jeg klarer å passe på huset vårt sjøl. Så jeg føler altså ikke at dette er noe jeg bør/kan trene på, sjøl om jeg jo indirekte gjør det.

Jeg sier sjelden "nei" eller ber henne legge seg, jeg roper henne heller bare tilbake og roser da masse for at hun kommer, eller ber henne kutte ut med sånn søt, morsom tullestemme så hun (kanskje) skjønner at det ikke er noe skummelt hun må bry seg om. Ved å opprettholde den avslappa og rolige stemninga vi har hjemme, regner jeg med at jeg har klart å dempe snøftinga hennes. Men nå skal det sies at hun aldri har knurra eller snøfta i nevneverdig utstrekning, men jeg ville fortsatt prøvd å være litt i forkant (der det går) og vært veldig blid og trygg idet Monti blir tøff.

[ida]

Som sagt så har vi persienner som ikke rekker helt ned. Og så store vinduer som vi har så ser han jo ut fra nesten alle vinkler. Og det er utrolig vanskelig å avlede han hver gang det går noen forbi. For det første gjør det OFTE det og for det andre sitter vi med ryggen til vinduene.

Takk for innspill forresten.

Men hva vil du, da? Du ser en uheldig atferd som er i ferd med å utvikle seg. Den er potensielt høyfrekvent (fordi det går folk forbi ofte), det ligger en haug forsterkere i settingen (Potensiell utvikling av atferden: "Heh, jeg knurrer, folka blir borte", "heh, jeg knurrer og bjeffer, folka SKVETTER og blir borte", "jeg knurrer, bjeffer og løper fram og tilbake, folka skvetter, ser opp på meg og blir borte". ).Dette er en altså en atferd som ikke blir forsterket av oppmerksomhet fra dere, men fra stimuli dere ikke kontrollerer. Den må trenes bort, eller stimuliene må endres på andre måter, slik at de kontrolleres av dere. Jeg leser innlegget jeg siterte som unnskyldninger for å ikke gripe fatt i dette og du sier jo bokstavlig talt at dere sitter med ryggen til.

[tulip]

Det er IKKE gøy med en hund som vakter og eventuelt varsler helt uhemmet. En som vakter er proaktiv, den vil oppsøke "trøbbelet" for å jage det vekk om det får utvikle seg.

Vokt er noe annet, da lar hunden trusselen komme ganke tett innpå før den stiller seg opp og sier nei med kroppsspråket, det er lite lyd i voktere, et boff er vanlig, unntatt når de går med buskap, da hender det at de hyler. Knurring og bjeffing hører ikke innunder vokt!

[ida]

Det er IKKE gøy med en hund som vakter og eventuelt varsler helt uhemmet. En som vakter er proaktiv, den vil oppsøke "trøbbelet" for å jage det vekk om det får utvikle seg.

Vokt er noe annet, da lar hunden trusselen komme ganke tett innpå før den stiller seg opp og sier nei med kroppsspråket, det er lite lyd i voktere, et boff er vanlig, unntatt når de går med buskap, da hender det at de hyler. Knurring og bjeffing hører ikke innunder vokt!

Nei, det tenkte jeg å spørre om, men glemte det. Vokt og varsling er vel ikke det samme

Jeg hadde forresten en gang en hund som gjerne ville bråke om det meste. Vi inngikk et kompromiss. Hun fikk lov til å knurre når det kom noen, men ikke bjeffe. Bråk er lite sosialt akseptert og er veldig slitsomt for alle, mens knurring syns jeg kunne være nyttig også med tanke på skumle menn i mørket og slikt. (Den gang var jeg ung og fager og mørkredd. Akk ja)

[soelvd]

Men hva vil du, da? Du ser en uheldig atferd som er i ferd med å utvikle seg. Den er potensielt høyfrekvent (fordi det går folk forbi ofte), det ligger en haug forsterkere i settingen (Potensiell utvikling av atferden: "Heh, jeg knurrer, folka blir borte", "heh, jeg knurrer og bjeffer, folka SKVETTER og blir borte", "jeg knurrer, bjeffer og løper fram og tilbake, folka skvetter, ser opp på meg og blir borte". ).Dette er en altså en atferd som ikke blir forsterket av oppmerksomhet fra dere, men fra stimuli dere ikke kontrollerer. Den må trenes bort, eller stimuliene må endres på andre måter, slik at de kontrolleres av dere. Jeg leser innlegget jeg siterte som unnskyldninger for å ikke gripe fatt i dette og du sier jo bokstavlig talt at dere sitter med ryggen til.

Nå forsvant hele innlegget mitt her. Men jeg har allerede sagt vi vil prøve div avledingsmetoder og kindereggmetoden, jeg har sagt vi skal kjøpe lavere persienner. At vi sitter med ryggen til vinduene er ikke noe vi kan gjøre noe med og handler ikke om å snike seg unna å ta fatt i dette. Vi skriver jo innlegg her, vi har snakka endel med oppdretter og vi jobber med det hver dag. Det er da å gripe fatt i det

Det er IKKE gøy med en hund som vakter og eventuelt varsler helt uhemmet. En som vakter er proaktiv, den vil oppsøke "trøbbelet" for å jage det vekk om det får utvikle seg.

Vokt er noe annet, da lar hunden trusselen komme ganke tett innpå før den stiller seg opp og sier nei med kroppsspråket, det er lite lyd i voktere, et boff er vanlig, unntatt når de går med buskap, da hender det at de hyler. Knurring og bjeffing hører ikke innunder vokt!

verb trans. vokte ( v1) ['ʋɔktə] passe på, holde vakt over, verne

Jeg beklager om jeg ikke kjenner til hva å vokte betyr i hundeverden, men han passer i alle fall i definisjonen i følge ordboka. Det har uansett ingenting med problemet å gjøre.

Jeg har en hund som har litt world police-tendenser, og ei som ikke skjønner hva som er poenget med å snøfte pga en lyd utenfor. Jeg har aldri gjort noe for å trene Aiko til å være fullstendig avslappa til verden, for hun har alltid vært sånn. Imouto derimot, er en hund med veldig store følelser alle veier, og hun er både ekstremt lykkelig, ekstremt smart og kan være veldig voldsom. Jeg er en veldig pragmatisk hundeeier som innser at jeg aldri kan forstå alle deres sider og drifter, så jeg lurer ikke så mye på HVORFOR de gjør som de gjør (sjøl om det selvsagt er veldig godt å vite, der man kan det), men er mer opptatt av å finne ut hvordan jeg kan få dem til å oppføre seg sånn jeg vil og være den type hunder jeg ønsker. Med Imouto funker det å forklare henne at det ikke er nødvendig å snøfte og passe på, både fordi vi skal være rolige, men også fordi jeg klarer å passe på huset vårt sjøl. Så jeg føler altså ikke at dette er noe jeg bør/kan trene på, sjøl om jeg jo indirekte gjør det.

Jeg sier sjelden "nei" eller ber henne legge seg, jeg roper henne heller bare tilbake og roser da masse for at hun kommer, eller ber henne kutte ut med sånn søt, morsom tullestemme så hun (kanskje) skjønner at det ikke er noe skummelt hun må bry seg om. Ved å opprettholde den avslappa og rolige stemninga vi har hjemme, regner jeg med at jeg har klart å dempe snøftinga hennes. Men nå skal det sies at hun aldri har knurra eller snøfta i nevneverdig utstrekning, men jeg ville fortsatt prøvd å være litt i forkant (der det går) og vært veldig blid og trygg idet Monti blir tøff.

Takk for godt innspill Vi klarer garantert å jobbe med han på måten du forklarer i alle fall. Han er superhappy, skulle nesten tro han var en flat noen ganger Takker igjen

Nei, det tenkte jeg å spørre om, men glemte det. Vokt og varsling er vel ikke det samme

Jeg hadde forresten en gang en hund som gjerne ville bråke om det meste. Vi inngikk et kompromiss. Hun fikk lov til å knurre når det kom noen, men ikke bjeffe. Bråk er lite sosialt akseptert og er veldig slitsomt for alle, mens knurring syns jeg kunne være nyttig også med tanke på skumle menn i mørket og slikt. (Den gang var jeg ung og fager og mørkredd. Akk ja)

Tja, jeg synes ikke det er okei uansett, siden jeg ikke synes det ser ut som om han slapper av når han knurrer sånn. Han skal ikke trenge å føle han må passe på.

[tulip]

Jo, det har noe med problemet å gjøre, da vakt og vokt er to forskjellige instinkter, og tildels må forhindres på forskjellig vis. Monit vakter fordi han er usikker (pubertet og spøkelsesalder) og det varsler han om til dere via knurringen sin. Han ligger og følger med på om det kommer "farlige" ting han må jage.

En som vokter gjør det ikke av usikkerhet, men av trygghet, den vet at HER går grensen, du slipper ikke inn/forbi.

[soelvd]

Jo, det har noe med problemet å gjøre, da vakt og vokt er to forskjellige instinkter, og tildels må forhindres på forskjellig vis. Monit vakter fordi han er usikker (pubertet og spøkelsesalder) og det varsler han om til dere via knurringen sin. Han ligger og følger med på om det kommer "farlige" ting han må jage.

En som vokter gjør det ikke av usikkerhet, men av trygghet, den vet at HER går grensen, du slipper ikke inn/forbi.

Åpningsinnlegget mitt bør uansett være nok til at folk forstår situasjonen. Og han passer feks fremdeles på, som er en av definisjonene på vokting. Men som sagt, jeg kjenner ikke til alle de spesielle definisjonene man får i hundemiljø kontra de man finner i ordboka.

[ida]

Nå forsvant hele innlegget mitt her. Men jeg har allerede sagt vi vil prøve div avledingsmetoder og kindereggmetoden, jeg har sagt vi skal kjøpe lavere persienner. At vi sitter med ryggen til vinduene er ikke noe vi kan gjøre noe med og handler ikke om å snike seg unna å ta fatt i dette. Vi skriver jo innlegg her, vi har snakka endel med oppdretter og vi jobber med det hver dag. Det er da å gripe fatt i det

Da har jeg sikkert misforstått, for jeg tror nok jeg ville ha stoppet dette alltid, hver gang og helst før han får begynt å knurre. Altså trent intensivt til det var borte. Da skal du se at det kanskje ikke tar en dag, engang. Han må jo lære at det ikke er hans jobb å passe på. Får han knurret en gang i blandt, er det ikke noe vits i å trene på det. Dette er jo en atferd med forsterkere som ikke kontrolleres av dere og dermed er det ekstra viktig å være konsekvent (og ikke sitte med ryggen til) så lenge dere trener på å fjerne knurringa.

[soelvd]

Da har jeg sikkert misforstått, for jeg tror nok jeg ville ha stoppet dette alltid, hver gang og helst før han får begynt å knurre. Altså trent intensivt til det var borte. Da skal du se at det kanskje ikke tar en dag, engang. Han må jo lære at det ikke er hans jobb å passe på. Får han knurret en gang i blandt, er det ikke noe vits i å trene på det. Dette er jo en atferd med forsterkere som ikke kontrolleres av dere og dermed er det ekstra viktig å være konsekvent (og ikke sitte med ryggen til) så lenge dere trener på å fjerne knurringa.

Takk for innspill. Nå forstod jeg deg litt bedre i alle fall Så ja, kanskje kan vi prøve på det. Halvparten av gangene skjønner jeg ikke hva han knurrer på heller, men det går uansett an å jobbe vekk at han sitter og ser ut generelt

[tulip]

Åpningsinnlegget mitt bør uansett være nok til at folk forstår situasjonen. Og han passer feks fremdeles på, som er en av definisjonene på vokting. Men som sagt, jeg kjenner ikke til alle de spesielle definisjonene man får i hundemiljø kontra de man finner i ordboka.

Så en vekter (menneske) eller en vakthund passer ikke på??

Har du sjekket ordboka for vakt?

Og det ER et stort skille på vakt- og vokterhunder, du har en rase som ble brukt til vakt tidligere, jeg har en som ble brukt til vokt. Definisjoner i hundeverden er jo det som teller iom at det er hund vi snakker om?

[soelvd]

Så en vekter (menneske) eller en vakthund passer ikke på??

Har du sjekket ordboka for vakt?

Og det ER et stort skille på vakt- og vokterhunder, du har en rase som ble brukt til vakt tidligere, jeg har en som ble brukt til vokt. Definisjoner i hundeverden er jo det som teller iom at det er hund vi snakker om?

Jada, jeg har ikke sagt du tar feil. Jeg bare sier at derfor kaller jeg det vokting (fordi ordboka faktisk definerer det sånn). Jeg er ikke synsk og kan ikke vite at det er andre definisjoner i hundeverden. Men for all del, jeg skal huske det til neste gang

[Renate A]

Når Chicka begynner med sine meninger om ting som skjer utenfor så kommer det egenlig ann på hvor mye hun mener ting, noen ganger holder det med "hold kjeft", andre ganger må hun legge seg et annet sted og får "hold kjeft" itillegg...vet ikke om dette er riktig ifølge "boka", men det har alltid funket på hundene våre og dette blir veldig naturlig innlært hvis de bråker inne fra de er små (jeg tenker ikke over at jeg gjør det en gang, jeg orker og gidder bare ikke bråk innendørs)

[ida]

Jada, jeg har ikke sagt du tar feil. Jeg bare sier at derfor kaller jeg det vokting (fordi ordboka faktisk definerer det sånn). Jeg er ikke synsk og kan ikke vite at det er andre definisjoner i hundeverden. Men for all del, jeg skal huske det til neste gang

Men når noen kan noe om noe du ikke kan noe om, kan du kanskje bli litt glad for å lære noe nytt istedenfor furten? (Sorry, men innimellom reagerer du så tvertimot på opplysninger som bare er nyttige. )

[soelvd]

Når Chicka begynner med sine meninger om ting som skjer utenfor så kommer det egenlig ann på hvor mye hun mener ting, noen ganger holder det med "hold kjeft", andre ganger må hun legge seg et annet sted og får "hold kjeft" itillegg...vet ikke om dette er riktig ifølge "boka", men det har alltid funket på hundene våre og dette blir veldig naturlig innlært hvis de bråker inne fra de er små (jeg tenker ikke over at jeg gjør det en gang, jeg orker og gidder bare ikke bråk innendørs)

Takk for innspill Jeg tror nok at det i teorien er helt greit å gjøre sånn, poenget er jo å bryte adferden og be de om å slutte. Men nå vet vi jo ikke i hvor stor grad det vil utvikle seg, om du skjønner? Kanskje vil det ikke forandre noe på adferden og plutselig har vi en bikkje sånn som tulip beskriver - det er ikke så interessant. Dessuten fyker han jo bare bort til vinduet igjen selv om vi er konsekvente på det. Men den kampen må vi jo bare ta hver bidige gang, geleide han tilbake. Evt prøve sånn som sandy nevner, en litt mer positiv tilnærming.

Men når noen kan noe om noe du ikke kan noe om, kan du kanskje bli litt glad for å lære noe nytt istedenfor furten? (Sorry, men innimellom reagerer du så tvertimot på opplysninger som bare er nyttige. )

Bare fordi jeg ikke propper innleggene fulle av smileyer betyr ikke det at jeg er furten Jeg bare ga en forklaring på hvorfor jeg brukte ordet siden tulip derimot virket småirritert på måten ordet ble brukt. Jeg skriver jo at jeg tar det til meg

[Renate A]

Ja, tror nok dere må ta den kampen hver eneste gang han prøver seg.

Dersom dere tar tak i dette og viser at det er nulltoleranse for sånt, så får det (mest sannsymnlig) ikke eskalert., iallefall har ikke jeg opplevd at det har eskalert når jeg sier i fra "hold kjeft" (sier det med myndig stemme, men skriker ikke).

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har en hund som mener litt mye om mye rart. Blandt annet vil han gjerne mene litt om hvem som får gå fordi på gata. Han er ligger jo å sover e.l. meste parten av tida, men han liker også å stå på to og se ut vinduet, eller sitte på verandaen og speide og se på verden. Og siden han er en kar med mye meninger kunne han tidligere knurre eller småboffe (skikkelig bjeffing vet han ikke er lov inne) på folk, og spesielt hunder som gikk forbi. Det er ikke noe jeg ønsker, både fordi det bråker hvis det får utvikle seg til bjeffing, og fordi det ikke er hans jobb å passe på. Sånn egentlig bryr jeg meg ikke så mye om det er fordi han er en kontrollfreak, vokting eller varsling, men jeg vet fra før at han har en del vokt i seg, så mulig det er det. I min hund sitt tilfelle var det neppe varsling, siden han prøvde å gjøre det stille siden bjeffing inne ikke er lov

Jeg løste saken veldig enkel ved at han liker å se ut, om han begynner å passe på ved å knurre/småboffe, mister han det privilegiet det er å se ut. Ved første knurr får han beskjed om å gå ned (i en helt nøytral tone, han kan kommandoen). Ved å ha vært konsekvent på at han ikke får se ut når han knurrer har jeg fått fjerna det helt. Selvfølgelig passer han fortsatt på, men han stresser seg aldri opp av det og lager ikke lyd. Da ser ikke jeg problemet lenger. Men du må være konsekvent, be hunden gå bort og vise at dette er ditt ansvar, ikke hunden sitt. For å gjøre det enklere for deg selv, kan du selvfølgelig dekke til vinduene også, men jeg gidder ikke sitte med tildekte vinduer (og han vil fortsatt høre), så jeg foretrekker å lære hunden at det ikke er lov. I mitt tilfelle, ved at han mister godet det er å stå å se ut hver gang han knurra. Det krever konsekvens, og er ikke gjort på en dag.

Er han usikker tror jeg også noe sånt kan fungere siden du (nøytralt, bestemt, konsekvent, uten kjefting) viser at det ikke er hans ansvar og sier hva han skal gjøre. Men om han er usikker er det kanskje like greit å si han ikke får sitte og se ut vinduene i det hele tatt? Du har fullstendig kontroll og ansvar for vinduene og det som skjer utenfor.

[SandyEyeCandy]

Da har jeg sikkert misforstått, for jeg tror nok jeg ville ha stoppet dette alltid, hver gang og helst før han får begynt å knurre.

Helt enig. Jeg har jo en rase som (normalt) ikke har så mye lyd, og jeg har vært bevisst på at jeg ikke skal ha noen utvikling av snøftinga til knertis, etter å ha sett hvordan shibaen til venninna mi varsler (hun som ellers en en helt utrolig rolig hund) eller andre bæljebikkjer holder på. Idet Imouto løfter på hodet eller løper prøvende mot døra, roper jeg henne bare tilbake eller ber om oppmerksomheten hennes, og så er det faktisk brutt.

Er han usikker tror jeg også noe sånt kan fungere siden du (nøytralt, bestemt, konsekvent, uten kjefting) viser at det ikke er hans ansvar og sier hva han skal gjøre. Men om han er usikker er det kanskje like greit å si han ikke får sitte og se ut vinduene i det hele tatt? Du har fullstendig kontroll og ansvar for vinduene og det som skjer utenfor.

Det er akkurat det jeg snakker om. Ikke gi Monti rom til å bruke seg på skumlesen utenfor, for det kan han faktisk bare droppe.

[ida]

Hah, nå reiste naboene her. Fibi boffer også gjerne på lyder her ute, men det er ikke så mange lyder at det er plagsomt. Nå visket jeg veldig lavt til henne at hun var kjempeflink og at naboen bare skulle dra og da hadde vi hagen for oss selv og det er deilig. Innen jeg var ferdig med mitt viskekosebudskap var naboen vekk og ikke en lyd hadde kommet fra Fibi