Gå til innhold
Hundesonen.no

Utveksling: Verdien av "orientation week"


borderen
 Share

Recommended Posts

O' store sonen-orakel...:

Jeg skal på utveksling til Perth, Australia i februar. Før dette har jeg og søsteren min tenkt å være et par uker rundt Cairns. Disse planene krasjer med en innføringsuke ("orientation week") som starter 2 uker før offisiell skolestart. Pga stengte kontorer får jeg ikke svar på den del viktige spørsmål før skolestart så da spør jeg sonen-orakelet!

  1. Pleier dette å være obligatorisk?
  2. Om ikke: er det viktig ift å få et sosialt nettverk?
  3. Er det viktig ift å forstå skolens systemer,eller klarer man dette på egen hånd? (har en uke fri i Perth før skolestart der jeg har tid til å ordene en del praktiske ting).
  4. Tror dere det er verdt å droppe orientation week mot 2 uker ellevill ferie med søstera si i tropene?

Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at dette er mye av det samme som fadderuka vi har på universitet og høyskoler her hjemme. Jeg synes absolutt disse ukene var verdt å få med seg, siden det er her de fleste knytter bånd og finner de vennene man ofte holder sammen med resten av studietiden. Obligatorisk var det ikke for oss, men det kan jo være forskjellig da.

I fadderukene ble vi guidet rundt på skolens område og fikk hjelp til å sette oss inn i hvordan man melder seg opp til nye fag osv. Noe man sikkert kan få hjelp til i ukene etterpå også, man må bare legge litt mer i det, det er ikke lagt opp noen plan for deg liksom, du må fikse det meste selv.

Skjønner jo veldig godt at ferie frister mer, men så spørs det hva du er der for i første omgang. Er det for å oppleve en annen del av verden og få nye venner, eller er det bare på grunn av selve studiet? Hvor lenge skal du studere der, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Søren at dere mener det er viktig,,, hehe... Det hadde vært supert om du kunne hørt med venninnen din! Kontorene ved UWA er stengt, så får ikke svar før tidligst 5. januar derfra, så begynner å bli litt stresset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også spørre noen bekjente som har hatt hele 2 år studier i Australia - men jeg ser for meg at orientation week er ganske viktig for deg som førstegangsutveksler, og som skal være "så kort tid". Misforstå meg rett, det er kun fordi det er kortere tid å få ting "helt på plass" og så begynne å kose deg, enn om du har 2-3 år å få ting på plass og så begynne å kose deg :P (jeg for eksempel, brukte 1,5 år før jeg fikk ræva i gir og fikset meg adgangskort til universitetet. Fram til da måtte jeg hoppe inn vinduer og andre kreative løsninger i helger / på kveldstid :lol: )

Dessuten bygger du jo relasjoner med de du skal være sammens med i studiene, gjennom lek og moro - eller bare gjennom felles frustrasjon mens man venter på maten man skulle få, datamaskiner som ikke fungerer for registrering og så videre. Det er da du kommer i prat med folk, for alle er jo i samme båt :)

Men - det kommer jo litt an på hvordan du er som menneske. Om du tror (og vet) at du kan bli kjent med folk inne i klasserommet/forelesningssalen, og at du kjenner inni deg selv at utvekslinga ikke nødvendigvis er for å bli kjent med halve universitetet, så er det jo ikke så farlig. Man blir jo alltid kjent med NOEN, uansett. Og registrering / info om hva som er hvor og hvordan på universitetet av diverse tjenester og tilbud vil alltid være mulig å finne ut på et senere tidspunkt også. Det tar bare litt ekstra tid og ekstra egeninnsats, også kan det jo ta ekstra tid å få hjelp og "få tingene på plass" (så du kun kan konsentrere deg om studiene og å ha det fint. Det er jo gjerne studentregistrering, tall, nummer og passord til pc'er og studentmail - eller programmer å huske, tilganger til labber og evt nøkler/kort til inngangsdøra på universitetet ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om deres orientation week er noe lignende det de har her i Canada, ville jeg ikke regnet det som absolutt nødvendig. Det skal sies at jeg gikk glipp av min, og selv om jeg først syntes det var kjipt å ha gått glipp av uken har jeg i etterkant oppdaget/insett at det egentlig var like greit. Vennene mine — kanadiere nesten alle — har delt deres meninger, og de har i høyeste grad overbevist meg om at jeg ikke gikk glipp av noe. Det er mye fyll, og mye folk du aldri mer kommer til å se eller snakke med. Da tror jeg du vil ha det mye mer spennende på ferietur med søsteren din :yes:

  • Nei
  • Jeg vil si nei. De aller færreste "venner" du får i løpet av orientation week er fortsatt i livet ditt ved slutten av semesteret. Du vil få mer igjen for å involvere deg i en eller flere societies
  • Absolutt ikke. Vår orientation week hadde null og niks av praktisk info. Dette finner du mer effektivt ut av selv
  • Ja, utvilsomt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...