Gå til innhold
Hundesonen.no

Utveksling: Verdien av "orientation week"


borderen
 Share

Recommended Posts

O' store sonen-orakel...:

Jeg skal på utveksling til Perth, Australia i februar. Før dette har jeg og søsteren min tenkt å være et par uker rundt Cairns. Disse planene krasjer med en innføringsuke ("orientation week") som starter 2 uker før offisiell skolestart. Pga stengte kontorer får jeg ikke svar på den del viktige spørsmål før skolestart så da spør jeg sonen-orakelet!

  1. Pleier dette å være obligatorisk?
  2. Om ikke: er det viktig ift å få et sosialt nettverk?
  3. Er det viktig ift å forstå skolens systemer,eller klarer man dette på egen hånd? (har en uke fri i Perth før skolestart der jeg har tid til å ordene en del praktiske ting).
  4. Tror dere det er verdt å droppe orientation week mot 2 uker ellevill ferie med søstera si i tropene?

Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at dette er mye av det samme som fadderuka vi har på universitet og høyskoler her hjemme. Jeg synes absolutt disse ukene var verdt å få med seg, siden det er her de fleste knytter bånd og finner de vennene man ofte holder sammen med resten av studietiden. Obligatorisk var det ikke for oss, men det kan jo være forskjellig da.

I fadderukene ble vi guidet rundt på skolens område og fikk hjelp til å sette oss inn i hvordan man melder seg opp til nye fag osv. Noe man sikkert kan få hjelp til i ukene etterpå også, man må bare legge litt mer i det, det er ikke lagt opp noen plan for deg liksom, du må fikse det meste selv.

Skjønner jo veldig godt at ferie frister mer, men så spørs det hva du er der for i første omgang. Er det for å oppleve en annen del av verden og få nye venner, eller er det bare på grunn av selve studiet? Hvor lenge skal du studere der, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Søren at dere mener det er viktig,,, hehe... Det hadde vært supert om du kunne hørt med venninnen din! Kontorene ved UWA er stengt, så får ikke svar før tidligst 5. januar derfra, så begynner å bli litt stresset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også spørre noen bekjente som har hatt hele 2 år studier i Australia - men jeg ser for meg at orientation week er ganske viktig for deg som førstegangsutveksler, og som skal være "så kort tid". Misforstå meg rett, det er kun fordi det er kortere tid å få ting "helt på plass" og så begynne å kose deg, enn om du har 2-3 år å få ting på plass og så begynne å kose deg :P (jeg for eksempel, brukte 1,5 år før jeg fikk ræva i gir og fikset meg adgangskort til universitetet. Fram til da måtte jeg hoppe inn vinduer og andre kreative løsninger i helger / på kveldstid :lol: )

Dessuten bygger du jo relasjoner med de du skal være sammens med i studiene, gjennom lek og moro - eller bare gjennom felles frustrasjon mens man venter på maten man skulle få, datamaskiner som ikke fungerer for registrering og så videre. Det er da du kommer i prat med folk, for alle er jo i samme båt :)

Men - det kommer jo litt an på hvordan du er som menneske. Om du tror (og vet) at du kan bli kjent med folk inne i klasserommet/forelesningssalen, og at du kjenner inni deg selv at utvekslinga ikke nødvendigvis er for å bli kjent med halve universitetet, så er det jo ikke så farlig. Man blir jo alltid kjent med NOEN, uansett. Og registrering / info om hva som er hvor og hvordan på universitetet av diverse tjenester og tilbud vil alltid være mulig å finne ut på et senere tidspunkt også. Det tar bare litt ekstra tid og ekstra egeninnsats, også kan det jo ta ekstra tid å få hjelp og "få tingene på plass" (så du kun kan konsentrere deg om studiene og å ha det fint. Det er jo gjerne studentregistrering, tall, nummer og passord til pc'er og studentmail - eller programmer å huske, tilganger til labber og evt nøkler/kort til inngangsdøra på universitetet ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om deres orientation week er noe lignende det de har her i Canada, ville jeg ikke regnet det som absolutt nødvendig. Det skal sies at jeg gikk glipp av min, og selv om jeg først syntes det var kjipt å ha gått glipp av uken har jeg i etterkant oppdaget/insett at det egentlig var like greit. Vennene mine — kanadiere nesten alle — har delt deres meninger, og de har i høyeste grad overbevist meg om at jeg ikke gikk glipp av noe. Det er mye fyll, og mye folk du aldri mer kommer til å se eller snakke med. Da tror jeg du vil ha det mye mer spennende på ferietur med søsteren din :yes:

  • Nei
  • Jeg vil si nei. De aller færreste "venner" du får i løpet av orientation week er fortsatt i livet ditt ved slutten av semesteret. Du vil få mer igjen for å involvere deg i en eller flere societies
  • Absolutt ikke. Vår orientation week hadde null og niks av praktisk info. Dette finner du mer effektivt ut av selv
  • Ja, utvilsomt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...