Gå til innhold
Hundesonen.no

Utveksling: Verdien av "orientation week"


Recommended Posts

Skrevet

O' store sonen-orakel...:

Jeg skal på utveksling til Perth, Australia i februar. Før dette har jeg og søsteren min tenkt å være et par uker rundt Cairns. Disse planene krasjer med en innføringsuke ("orientation week") som starter 2 uker før offisiell skolestart. Pga stengte kontorer får jeg ikke svar på den del viktige spørsmål før skolestart så da spør jeg sonen-orakelet!

  1. Pleier dette å være obligatorisk?
  2. Om ikke: er det viktig ift å få et sosialt nettverk?
  3. Er det viktig ift å forstå skolens systemer,eller klarer man dette på egen hånd? (har en uke fri i Perth før skolestart der jeg har tid til å ordene en del praktiske ting).
  4. Tror dere det er verdt å droppe orientation week mot 2 uker ellevill ferie med søstera si i tropene?

Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre!

Skrevet

Ser for meg at dette er mye av det samme som fadderuka vi har på universitet og høyskoler her hjemme. Jeg synes absolutt disse ukene var verdt å få med seg, siden det er her de fleste knytter bånd og finner de vennene man ofte holder sammen med resten av studietiden. Obligatorisk var det ikke for oss, men det kan jo være forskjellig da.

I fadderukene ble vi guidet rundt på skolens område og fikk hjelp til å sette oss inn i hvordan man melder seg opp til nye fag osv. Noe man sikkert kan få hjelp til i ukene etterpå også, man må bare legge litt mer i det, det er ikke lagt opp noen plan for deg liksom, du må fikse det meste selv.

Skjønner jo veldig godt at ferie frister mer, men så spørs det hva du er der for i første omgang. Er det for å oppleve en annen del av verden og få nye venner, eller er det bare på grunn av selve studiet? Hvor lenge skal du studere der, egentlig?

Skrevet

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Skrevet

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Søren at dere mener det er viktig,,, hehe... Det hadde vært supert om du kunne hørt med venninnen din! Kontorene ved UWA er stengt, så får ikke svar før tidligst 5. januar derfra, så begynner å bli litt stresset ;)

Skrevet

Kan også spørre noen bekjente som har hatt hele 2 år studier i Australia - men jeg ser for meg at orientation week er ganske viktig for deg som førstegangsutveksler, og som skal være "så kort tid". Misforstå meg rett, det er kun fordi det er kortere tid å få ting "helt på plass" og så begynne å kose deg, enn om du har 2-3 år å få ting på plass og så begynne å kose deg :P (jeg for eksempel, brukte 1,5 år før jeg fikk ræva i gir og fikset meg adgangskort til universitetet. Fram til da måtte jeg hoppe inn vinduer og andre kreative løsninger i helger / på kveldstid :lol: )

Dessuten bygger du jo relasjoner med de du skal være sammens med i studiene, gjennom lek og moro - eller bare gjennom felles frustrasjon mens man venter på maten man skulle få, datamaskiner som ikke fungerer for registrering og så videre. Det er da du kommer i prat med folk, for alle er jo i samme båt :)

Men - det kommer jo litt an på hvordan du er som menneske. Om du tror (og vet) at du kan bli kjent med folk inne i klasserommet/forelesningssalen, og at du kjenner inni deg selv at utvekslinga ikke nødvendigvis er for å bli kjent med halve universitetet, så er det jo ikke så farlig. Man blir jo alltid kjent med NOEN, uansett. Og registrering / info om hva som er hvor og hvordan på universitetet av diverse tjenester og tilbud vil alltid være mulig å finne ut på et senere tidspunkt også. Det tar bare litt ekstra tid og ekstra egeninnsats, også kan det jo ta ekstra tid å få hjelp og "få tingene på plass" (så du kun kan konsentrere deg om studiene og å ha det fint. Det er jo gjerne studentregistrering, tall, nummer og passord til pc'er og studentmail - eller programmer å huske, tilganger til labber og evt nøkler/kort til inngangsdøra på universitetet ).

Skrevet

Oriontation week er som regel gull å få med seg når du er i et nytt land. Det er mye for utlendingene sammen (iallefall i brisbane der vi kom inn), spesielle samlinger og mye ekstra for de som ikke er australia.

Ville nok fått den med meg jau

Skrevet

Om deres orientation week er noe lignende det de har her i Canada, ville jeg ikke regnet det som absolutt nødvendig. Det skal sies at jeg gikk glipp av min, og selv om jeg først syntes det var kjipt å ha gått glipp av uken har jeg i etterkant oppdaget/insett at det egentlig var like greit. Vennene mine — kanadiere nesten alle — har delt deres meninger, og de har i høyeste grad overbevist meg om at jeg ikke gikk glipp av noe. Det er mye fyll, og mye folk du aldri mer kommer til å se eller snakke med. Da tror jeg du vil ha det mye mer spennende på ferietur med søsteren din :yes:

  • Nei
  • Jeg vil si nei. De aller færreste "venner" du får i løpet av orientation week er fortsatt i livet ditt ved slutten av semesteret. Du vil få mer igjen for å involvere deg i en eller flere societies
  • Absolutt ikke. Vår orientation week hadde null og niks av praktisk info. Dette finner du mer effektivt ut av selv
  • Ja, utvilsomt

Skrevet

Å, dere er så vanskelige.... bli enige da! ;)

Jeg merker når jeg leser at jeg har mest lyst til å høre at jeg ikke trenger å dra på det, men innerst inne vet jeg at jeg synes det er kjipt å henge etter og ikke skjønne noen ting...!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...