Gå til innhold
Hundesonen.no

Utveksling: Verdien av "orientation week"


borderen
 Share

Recommended Posts

O' store sonen-orakel...:

Jeg skal på utveksling til Perth, Australia i februar. Før dette har jeg og søsteren min tenkt å være et par uker rundt Cairns. Disse planene krasjer med en innføringsuke ("orientation week") som starter 2 uker før offisiell skolestart. Pga stengte kontorer får jeg ikke svar på den del viktige spørsmål før skolestart så da spør jeg sonen-orakelet!

  1. Pleier dette å være obligatorisk?
  2. Om ikke: er det viktig ift å få et sosialt nettverk?
  3. Er det viktig ift å forstå skolens systemer,eller klarer man dette på egen hånd? (har en uke fri i Perth før skolestart der jeg har tid til å ordene en del praktiske ting).
  4. Tror dere det er verdt å droppe orientation week mot 2 uker ellevill ferie med søstera si i tropene?

Jeg er så i tvil om hva jeg skal gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser for meg at dette er mye av det samme som fadderuka vi har på universitet og høyskoler her hjemme. Jeg synes absolutt disse ukene var verdt å få med seg, siden det er her de fleste knytter bånd og finner de vennene man ofte holder sammen med resten av studietiden. Obligatorisk var det ikke for oss, men det kan jo være forskjellig da.

I fadderukene ble vi guidet rundt på skolens område og fikk hjelp til å sette oss inn i hvordan man melder seg opp til nye fag osv. Noe man sikkert kan få hjelp til i ukene etterpå også, man må bare legge litt mer i det, det er ikke lagt opp noen plan for deg liksom, du må fikse det meste selv.

Skjønner jo veldig godt at ferie frister mer, men så spørs det hva du er der for i første omgang. Er det for å oppleve en annen del av verden og få nye venner, eller er det bare på grunn av selve studiet? Hvor lenge skal du studere der, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør definitivt få med deg orientation week, skal jeg dømme etter hvor lite mine studenter evner å orientere seg på egenhånd dersom de unnlater å komme på infomøter og andre ting i løpet av semesterstarten. Og dette er norske studenter på et norsk universitetet. :)

Hvis du vil, kan jeg godt høre med venninna mi som studerte i Perth i 3 år om detaljer rundt hva som faktisk foregår.

Søren at dere mener det er viktig,,, hehe... Det hadde vært supert om du kunne hørt med venninnen din! Kontorene ved UWA er stengt, så får ikke svar før tidligst 5. januar derfra, så begynner å bli litt stresset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også spørre noen bekjente som har hatt hele 2 år studier i Australia - men jeg ser for meg at orientation week er ganske viktig for deg som førstegangsutveksler, og som skal være "så kort tid". Misforstå meg rett, det er kun fordi det er kortere tid å få ting "helt på plass" og så begynne å kose deg, enn om du har 2-3 år å få ting på plass og så begynne å kose deg :P (jeg for eksempel, brukte 1,5 år før jeg fikk ræva i gir og fikset meg adgangskort til universitetet. Fram til da måtte jeg hoppe inn vinduer og andre kreative løsninger i helger / på kveldstid :lol: )

Dessuten bygger du jo relasjoner med de du skal være sammens med i studiene, gjennom lek og moro - eller bare gjennom felles frustrasjon mens man venter på maten man skulle få, datamaskiner som ikke fungerer for registrering og så videre. Det er da du kommer i prat med folk, for alle er jo i samme båt :)

Men - det kommer jo litt an på hvordan du er som menneske. Om du tror (og vet) at du kan bli kjent med folk inne i klasserommet/forelesningssalen, og at du kjenner inni deg selv at utvekslinga ikke nødvendigvis er for å bli kjent med halve universitetet, så er det jo ikke så farlig. Man blir jo alltid kjent med NOEN, uansett. Og registrering / info om hva som er hvor og hvordan på universitetet av diverse tjenester og tilbud vil alltid være mulig å finne ut på et senere tidspunkt også. Det tar bare litt ekstra tid og ekstra egeninnsats, også kan det jo ta ekstra tid å få hjelp og "få tingene på plass" (så du kun kan konsentrere deg om studiene og å ha det fint. Det er jo gjerne studentregistrering, tall, nummer og passord til pc'er og studentmail - eller programmer å huske, tilganger til labber og evt nøkler/kort til inngangsdøra på universitetet ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om deres orientation week er noe lignende det de har her i Canada, ville jeg ikke regnet det som absolutt nødvendig. Det skal sies at jeg gikk glipp av min, og selv om jeg først syntes det var kjipt å ha gått glipp av uken har jeg i etterkant oppdaget/insett at det egentlig var like greit. Vennene mine — kanadiere nesten alle — har delt deres meninger, og de har i høyeste grad overbevist meg om at jeg ikke gikk glipp av noe. Det er mye fyll, og mye folk du aldri mer kommer til å se eller snakke med. Da tror jeg du vil ha det mye mer spennende på ferietur med søsteren din :yes:

  • Nei
  • Jeg vil si nei. De aller færreste "venner" du får i løpet av orientation week er fortsatt i livet ditt ved slutten av semesteret. Du vil få mer igjen for å involvere deg i en eller flere societies
  • Absolutt ikke. Vår orientation week hadde null og niks av praktisk info. Dette finner du mer effektivt ut av selv
  • Ja, utvilsomt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...