Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til positiv trening i diverse situasjoner


Quintinus
 Share

Recommended Posts

Jeg har for tiden et par problemer angående min hunds oppførsel i tre forskjellige situasjoner - som gjør at det er flere som ikke ønsker at hunden skal være med i besøk. Jeg syntes såklart dette er kjempe trist, i og med at han egentlig bare er en superhappy unghund som elsker oppmerksomhet fra alle mennesker.

Jeg håper noen kan komme med noen råd angående POSITIV trening for å få en bedring på problemene som er skrevet under her. Det er nr 1 og nr 2 jeg ser på som de største problemene.

Nummer 1:

Når vi er i besøk er det overhode ikke snakk om å klare å slappe av. Det som gjelder ifølge han er å tigge mat, stjele sko, bite litt i hendene til dem som ønsker å kose, blir oppgira av den minste lille ting og å herje som en villmann.

Nummer 2:

Når vi er på besøk og det kommer nye folk inn døren, gjelder det å være førstemann til døren. Som regel har jeg klart å få han til å vente på et spesielt punkt, og det har han vært veldig flink til. Men nå lukker han øra, stormer mot dem som kommer inn, overfaller dem ved å hoppe opp på dem og slikke dem ihjel. Om dem ignorerer han begynner han å småbite etter hendene dems, og henge seg fast og ødelegge jakkene - for så deretter å stikke av med skoene dems.

Nummer 3:

Han er begynt å hoppe opp med labbene på spisebordet, stuebordet, kjøkkendisken og diverse kommoder. Han kunne en "ned" kommando tidligere, som han nå lukker ørene for. Ja, jeg tror dette kan være at han er i en drittungefase, men jeg ønsker selvfølgelig å jobbe med det om det er mulig.

Jeg kan jo si at det jeg gjør nå fordi jeg er så ufattelig lei, er at jeg rett og slett setter han i båndet når han blir overivrig. Vi har brukt båndet som ro-trening mye før, og han skjønner hva båndet betyr. Før roet han seg, men nå bare later han som han har roet seg - og blir villmann igjen så fort han er ute av båndet. Og slik fortsetter det....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt hundene i bånd når vi har vært på besøk hos andre fra de var valp av. Nå er begge rolige og greie hunder, så jeg har i hovedsak hatt de i bånd til de har roet seg/slappet av, og så tatt av båndet. Litt avhengig av "type hjem" så har de fått snuse litt rundt løse under strengt oppsyn med en gang vi har kommet inn, og så tatt de i bånd igjen. Noen ganger har jeg tatt med et teppe hjemmefra som de er vant til å ligge på, og belønnet de for å ligge der.

Det er jo ikke noe verre enn å trene ro og kontakt hjemme, metoden er den samme. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...