Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger treningstips til ressursforsvar.


Vrengt-polvott
 Share

Recommended Posts

Min mellompuddel på snart 1,5år har vist et ressursforsvar på ting hun stjeler fra bordet osv i lengre tid!

(Skal sies at hun stjeler hele tiden, ALT som ligger på bordet... Så jeg har nesten ikke noe på bordet, passer på som en hauk at hun ikke får tak i noe... har gått med tv-kontroller, mobiltelefoner, ipoder o.l, det begynner å bli dyrt for meg... Vi har også ett problem med hopping på folk, men det blir bare en fillesak i denne sammenhengen her..)

Når det kommer til ressursforsvaret så har jeg unngått å la hun komme i kontakt med ting hun vil stjele og forsvare! Og det har funket, men det hjelper ikke problemet å forsvinne. Når vi leker har vi begynt å lære inn en slipp kommando, som begynne å funke... Men den funker bare på lekene sine... Alt det andre hun får tak i og jeg prøve å få henne til å slippe går ikke, hun knurrer og kan til å med glefse...

Spesiellt viss hun greier å stjele mat, så SLUKER hun det hun stjeler før jeg rekker å reagere på det nesten...

Og nå føler jeg meg som verdens dårligste hundeeier, føler ikke jeg greier å håndtere min egen hund.. Kan ikke pynte noe særlig til jul pga hunden stjeler alt... Og jeg går til seng hver kveld med en klump i halsen pga alle som himler med øyene og baksnakker min dårlige oppdragelse ovenfor min hund. Motivasjonen er mistet for lenge siden, prøver å unngå å ta med hunden min til venner og i stallen fordi den enten stjeler eller hopper på folk... Og føler de rådene jeg har fått tidligere ikke har fungert på min hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med ressursforsvar? Blir hun sint om du prøver å ta fra henne noe? Om noen av mine hunder har vært misfornøyd med at jeg skal ta fra de noe, har jeg alltid byttet mot noe som er bedre, jeg gidder ikke å skape unødvendige situasjoner om jeg kan unngå det.

Stjeling er ganske kjipt. Lille valpen her kan finne på å snappe opp noe som ligger på et bord eller en kommode. Det er jo ikke alltid jeg klarer å få det med meg (om jeg er på et annet rom f. eks), og jeg får jo ikke gjort stort med det i ettertid. Ser jeg at han er på vei opp for å ta noe, sier jeg bare "døh!", så går han ned og finner på noe annet.

Det eneste lure jeg kan komme med er bytteleken med noe som er enda bedre enn det hun har. Med hoppingen tror jeg du bare må være innmari tålmodig. Ikke la hun hilse på før hun har satt rumpa si i bakken (stå gjerne litt unna personen(e) også, og gå et skritt tilbake dersom hunden begynner å skape seg), og hilseritualet trenger ikke å være så langt at det kan trigge et hopp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med ressursforsvar? Blir hun sint om du prøver å ta fra henne noe? Om noen av mine hunder har vært misfornøyd med at jeg skal ta fra de noe, har jeg alltid byttet mot noe som er bedre, jeg gidder ikke å skape unødvendige situasjoner om jeg kan unngå det.

Stjeling er ganske kjipt. Lille valpen her kan finne på å snappe opp noe som ligger på et bord eller en kommode. Det er jo ikke alltid jeg klarer å få det med meg (om jeg er på et annet rom f. eks), og jeg får jo ikke gjort stort med det i ettertid. Ser jeg at han er på vei opp for å ta noe, sier jeg bare "døh!", så går han ned og finner på noe annet.

Det eneste lure jeg kan komme med er bytteleken med noe som er enda bedre enn det hun har. Med hoppingen tror jeg du bare må være innmari tålmodig. Ikke la hun hilse på før hun har satt rumpa si i bakken (stå gjerne litt unna personen(e) også, og gå et skritt tilbake dersom hunden begynner å skape seg), og hilseritualet trenger ikke å være så langt at det kan trigge et hopp.

Ja, hun når hun stjeler noe... så spinger hun avgårde og gjemmer seg... Om vi prøver å ta fra henne, så knurrer hun, har også glefset etter samborene min, og min mor senest i går.... Og jeg får ikke tak i halsbåndet hennes... Når jeg går etter henne, så blir hun helt stiv i kroppen og poffer og prøver å skremme meg...

Når vi bytter så prøver jeg å bytte med noe enda bedre, feks yndingsleken vi bare bruker ute/trening - pipekong eller så bytter vi med noe godis, kyllingfilet, pølse, skinke.... Men det funker ikke om hun først har stjelt ett herremåltid vi egenlig skal ha,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Ane her. Hva belønner du slipp/bytte med?

Får du henne til å komme inn, evt. får du tak i henne når hun har noe? Kan du isåfall la være å ta det fra henne, bare holde henne i halsbåndet til hun slipper, og så belønne det?

Belønner med godbiter (pølse, kyllingfilet, skinke ol.) eller yndlingsleken som hun ikke får leke med inne på stua... pipekong! Ytterst sjelden jeg kommer inn til henne, å greier å holde henne i halsbåndet... Når jeg har prøvd det, så har hun knurret/glefset etter hånden min.... :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hun når hun stjeler noe... så spinger hun avgårde og gjemmer seg... Om vi prøver å ta fra henne, så knurrer hun, har også glefset etter samborene min, og min mor senest i går.... Og jeg får ikke tak i halsbåndet hennes... Når jeg går etter henne, så blir hun helt stiv i kroppen og poffer og prøver å skremme meg...

Når vi bytter så prøver jeg å bytte med noe enda bedre, feks yndingsleken vi bare bruker ute/trening - pipekong eller så bytter vi med noe godis, kyllingfilet, pølse, skinke.... Men det funker ikke om hun først har stjelt ett herremåltid vi egenlig skal ha,

har du vurdert å henge på henne et bånd innendørs evnt knyte et lite tau i halsbåndet, eller et slips, så du lettere kan ta tak i henne uten å måtte ta i halsbåndet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert å si NEI og laget et skikkelig ******* for henne når hun forsøker å ta noe? Det er jo her du må løse probemet - for det ressursforsvaret blir bare mer og mer trigget for hver gang hunden forsyner seg av noe hun ikke får lov til. Det er LOV til å ta i en hund, det er lov til å oppdra den - men du må ligge i forkant. Du må unngå at hun får tak i noe, og da må du ha øyne i nakken og ta henne FØR hun får tak i det hun ikke får lov til å ta. Har hun først tatt det, ville jeg oversett henne og ikke gjort noe med det side dette trigger forsvaret hennes veldig.

Kanskje kan du lage situasjoner der du VET hun vil forsøke å stjele noe? Stå klar bak ei dør og evt smell med grytelokk eller noe (neida, det er ikke sikkert du trenger å gå så kraftig til verks, men noe må du gjøre for å lære henne at det ikke er lov til å stjele).

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens!

Jeg har prøvd å si høøøyt NEEEI å slå i bordet for å jage henne vekk... Funket en liten stund, men nå må jeg bruke noe med sterkere virking. Og skjønner at jeg må prøve å avlære stjelingen! Hadde ett lett lite bånd som var festet i hunden en periode, men det ble tygd i stykker før jeg rakk å få brukt det! :blink:

Vi hadde faktisk besøk av en adferdsterapaut, men hunden min stjelte ingeting og var mest opp tatt av adferdsterapauten.. Og eneste rådet vi fikk var å rydde bort alt og ikke la hun greie å stjele noe som helst... Da kom hun til å glemme det etter hvert... Men fikk beskjed om at det kunne ta år før det var glemt! oppdretter anbefalte å prøve en spray flaske, som gidde fra seg en lyd.... Husker ikke helt hva den heter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med ressursforsvar mot mennesker, så sånn sett kan jeg ikke hjelpe deg. Men det som slår meg er at atferden (altså stjelingen) kjenner jeg flere pudler som gjør. Jeg har selv en dvergpuddel som stjeler fra bordene, men han legger gjerne "byttet" foran beina mine og dasker meg på foten med den ene labben for å si i fra om at -nåh kjeder jeg meg altså - se jeg stjeler - gi meg oppmerksomhet. Jeg vet om en toypuddel som gjerne stjelte dekoderkortet fra tvdekoderen slik at hele familien måtte jage den rundt for å få tak i den - kjempegøy synes den hunden.

Jeg vet ikke hva som er motivasjonen for din hund når den stjeler, det jeg vet fungerer med min hund og den toyen er å gi mer hodetrim. Pudler trenger å bruke hodet, om det så er et lite søk i stua eller en økt eller to med Nina Ottosson leker eller bare litt lydighetstrening. Jeg vet ikke hvor mye hodetrim hunden din får nå, men det kan være en mulighet å øke og ikke minst variere på aktivtetene dere gjør sammen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med ressursforsvar mot mennesker, så sånn sett kan jeg ikke hjelpe deg. Men det som slår meg er at atferden (altså stjelingen) kjenner jeg flere pudler som gjør. Jeg har selv en dvergpuddel som stjeler fra bordene, men han legger gjerne "byttet" foran beina mine og dasker meg på foten med den ene labben for å si i fra om at -nåh kjeder jeg meg altså - se jeg stjeler - gi meg oppmerksomhet. Jeg vet om en toypuddel som gjerne stjelte dekoderkortet fra tvdekoderen slik at hele familien måtte jage den rundt for å få tak i den - kjempegøy synes den hunden.

Jeg vet ikke hva som er motivasjonen for din hund når den stjeler, det jeg vet fungerer med min hund og den toyen er å gi mer hodetrim. Pudler trenger å bruke hodet, om det så er et lite søk i stua eller en økt eller to med Nina Ottosson leker eller bare litt lydighetstrening. Jeg vet ikke hvor mye hodetrim hunden din får nå, men det kan være en mulighet å øke og ikke minst variere på aktivtetene dere gjør sammen?

Vi prøver å gjøre litt søk ute hver dag... På snø så bruker vi fiskepudding osv! Men vi burde sikkert ha gjort litt mer... Føler noen ganger at vi aldri får slitt henne ut mentalt.... Vi holder litt på med klikker når vi går tur og prøver å lære inn litt triks osv! Men noen ganger stjeler hun nok fordi det er kjedelig! Værtfall fra klesstativet! ( tar med seg en sokk, slenger den rundt å leker med den, for så å komme tilbake med den, siden jeg overhode ikke bryr meg!) :) Hun lærer egentlig ganske så kjapt, så det skal vell ikke være umulig å avlære stjeling... eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oppdretter anbefalte å prøve en spray flaske, som gidde fra seg en lyd.... Husker ikke helt hva den heter...

Du kan jo prøve med en vannpistol, evt kjøpe en sånn 17. mai-blåse og lage støy med...

Vi prøver å gjøre litt søk ute hver dag... På snø så bruker vi fiskepudding osv! Men vi burde sikkert ha gjort litt mer...

Godbitsøk er ikke eget til å slite ut en hund mentalt, det er kun en latmannsaktivitet som hjelper på eiers samvittighet. Om du har mulighet burde du kanskje heller begynt å trene hunden skikkelig mht hodebry, for jeg er enig med LivB om at den adferden hunden har veldig gjerne kan skyldes at den er understimulert. Gå lengre turer, tren mer utholdene øvelser som spor, feltsøk og generelle lydighetsøvelser (min erfaring er at klikkertrening ikke sliter ut hundene mentalt på samme måte som når de får brukt seg BÅDE fysisk og psykisk samtidig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi prøver å gjøre litt søk ute hver dag... På snø så bruker vi fiskepudding osv! Men vi burde sikkert ha gjort litt mer... Føler noen ganger at vi aldri får slitt henne ut mentalt.... Vi holder litt på med klikker når vi går tur og prøver å lære inn litt triks osv! Men noen ganger stjeler hun nok fordi det er kjedelig! Værtfall fra klesstativet! ( tar med seg en sokk, slenger den rundt å leker med den, for så å komme tilbake med den, siden jeg overhode ikke bryr meg!) :) Hun lærer egentlig ganske så kjapt, så det skal vell ikke være umulig å avlære stjeling... eller?

De aller fleste pudlene jeg kjenner er veldig smarte hunder som raskt lærer seg hva som gir mest uttelling. Jeg har absolutt tro på at hunden din kan lære seg å endre atferd. :)

Min storpuddel var også ram på å stjele klær fra tørkestativet, så jeg lærte han å hjelpe meg med å henge opp tøy i stedet for - like greit å bruke interessen for klær til noe nyttig. :) Jeg lærte han også å hente posten dvs bære posten inn uten å rive i stykker avisa osv. Triksetrening er alltid toppers, pudler liker varasjon og å bruke hodet. Siden min egen fantasi er begrenset har jeg kjøpt flere triksebøker for å bli inspirert, og kan bla anbefale trikseboken til Torhild .

Søksarbeid er supert. :) Jeg kan jo fortelle hva jeg gjør med min dvergpuddel- Sølve får som regel et søk eller to i løpet av dagen (latmannstrening(?) eller ei..) hvor jeg pakker inn godbiter i flere esker (altså eske på eske) som jeg gjemmer ute og inne og som Sølve finner og river i fillebiter og har det forferdelig morsomt med. :) Vi går også blodspor når jeg har mulighet til det, Vi trener også på "nyttig" triks som å nyse, high five, vinke, legge leker tilbake i lekekassen (for han er lekekasse..) og bruker iq leker for variasjon.

Jeg synes du tenker veldig riktig jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve med en vannpistol, evt kjøpe en sånn 17. mai-blåse og lage støy med...

Godbitsøk er ikke eget til å slite ut en hund mentalt, det er kun en latmannsaktivitet som hjelper på eiers samvittighet. Om du har mulighet burde du kanskje heller begynt å trene hunden skikkelig mht hodebry, for jeg er enig med LivB om at den adferden hunden har veldig gjerne kan skyldes at den er understimulert. Gå lengre turer, tren mer utholdene øvelser som spor, feltsøk og generelle lydighetsøvelser (min erfaring er at klikkertrening ikke sliter ut hundene mentalt på samme måte som når de får brukt seg BÅDE fysisk og psykisk samtidig).

Javell, jeg ble oppfordrert av adferdsterapauten å gjøre noen søk ute, for det er faktisk hodebry det også, ikke bare latinger! Men hva mener du med lengre turer da? Vi har alltid en tur på ca 1-1,5time, i tillegg til do turene gjennom en dag! Vi går ofte en fjellvei eller jogger langs en lysløype! Så føler vi holde oss ganske så fyskisk aktive værtfall! :bananas: Dessverre så har vi ikke hatt muligheten å bli med på noen dressurtreninger osv, fordi de få treningene som er her i nærheten er alltid lagt til den ene dagen i uka hvor jeg jobber sent... Så sånn er det å bo på landet, dessverre!

De aller fleste pudlene jeg kjenner er veldig smarte hunder som raskt lærer seg hva som gir mest uttelling. Jeg har absolutt tro på at hunden din kan lære seg å endre atferd. :)

Min storpuddel var også ram på å stjele klær fra tørkestativet, så jeg lærte han å hjelpe meg med å henge opp tøy i stedet for - like greit å bruke interessen for klær til noe nyttig. :) Jeg lærte han også å hente posten dvs bære posten inn uten å rive i stykker avisa osv. Triksetrening er alltid toppers, pudler liker varasjon og å bruke hodet. Siden min egen fantasi er begrenset har jeg kjøpt flere triksebøker for å bli inspirert, og kan bla anbefale trikseboken til Torhild .

Søksarbeid er supert. :) Jeg kan jo fortelle hva jeg gjør med min dvergpuddel- Sølve får som regel et søk eller to i løpet av dagen (latmannstrening(?) eller ei..) hvor jeg pakker inn godbiter i flere esker (altså eske på eske) som jeg gjemmer ute og inne og som Sølve finner og river i fillebiter og har det forferdelig morsomt med. :) Vi går også blodspor når jeg har mulighet til det, Vi trener også på "nyttig" triks som å nyse, high five, vinke, legge leker tilbake i lekekassen (for han er lekekasse..) og bruker iq leker for variasjon.

Jeg synes du tenker veldig riktig jeg. :)

Takk for at du tror jeg tenker riktig da! Hvilken iq leker anbefaler du? Føler det er ett hav av slike leker, å vi har en kjegle greier som detter ut godbiter av! Vi prøver å stimulere henne mentalt så mye som bare mulig! Å idag tror jeg vi har gjort det kanskje litt for masse! :P For i skrivende stund, så har krølle en skikkelig raptus! :hyper: Boken du anbefaler meg, skal jeg gå til innkjøp av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Sånn helt ærlig syns hun får nok aktivitet jeg. Kanskje ikke veldig mye mental stimuli, men jeg syns det høres ut som en liten puddel som får godt med aktivitet jeg. Selv om hun selvfølgelig ikke vil bli lei seg for å få trene litt lydighet, triks e.l. og bruke hodet innimellom også :)

Jeg tror ikke denne adferden har noe med aktivisering å gjøre. Det har med at hun har lyst på det deilige som er på bordet, har lært at det funker å stjele det og lært at det funker å forsvare det (pluss at ressursforsvar også kan ha litt med gener å gjøre). Hunden stjeler mat fra bordet og forsvarer den når dere prøver å ta det fra henne. Enkelt og greit.

Mat fra bordet er godt, selvfølgelig vil hun stjele det om hun ikke lærer å la være. Å tro at hun skal glemme det om hun ikke får mulighet til å stjele over en lang periode, som adferdsterapauten sa, tror jeg ikke vil funke. Maten lukter godt, så med en gang den er tilbake på bordet, vil hunden prøve seg igjen. Å spise god mat er rimelig selvforsterkende :P Dere har egentlig to adskilte problemer. Det er stjelinga og ressursforsvaret. Jeg ville starta med stjelinga. Legge mat på bordet og følge med som en hauk. I det hun gjør seg klar til å hoppe opp brøler du til og korrigerer henne skikkelig. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal gi henne juling, men gi en ganske brutal, og kort, korreks. Det er viktig at du klarer å være så kjapp at hun ikke har rukket å få tak i maten når du brøler til (for da bygger du oppunder konflikten med ressursforsvar), men selvfølgelig heller ikke korrigere før hun har prøvd å stjele. Så timing er viktig. Når du ikke kan følge med 100% må du passe på at det ikke er noe på bordet hun kan stjele.

Ressursforsvaret er en litt vanskeligere sak. Om hun glefser ville jeg hatt et tynt båndt uten håndtak (maks 1m langt) hengende etter henne. Klipper hun tau, kan du bruke tynn kjetting eller whire (waier bråker ikke som kjetting gjør). Nå har ikke jeg erfaring med veldig voldsomt ressursforsvar, så hvordan du bør gå frem er det sikkert andre som kan svare deg bedre på enn meg. Det jeg har gjort er å veldig selvsikkert si nei og ta fra hunden det den forsvarer. Men da er det ekstremt viktig å ikke bli sint, bare veldig, veldig bestemt, og bare gjøre det. Er du allerede usikker på at hun skal bite, er det stor mulighet for at hun merker det. Vær bestemt, men prøv samtidig å skap så lite konflikt som mulig.

Byttetrening er også genialt, men det krever at du har noe hun vil ha som er sterkere eller minst like sterkt som det hun har stjålet. Jeg ville overtrent på å bytte andre gjenstander. Når hun kan slippkommandoen 110% på første kommando og du har klar å finne noe hun syns er mer stas enn det hun har stjålet, ville jeg begynt å bruke slippkommandoen og bytta/belønna at hun slipper.

Mulig du har nevnt det, men har hun ressursforsvar på mat og gjenstander hun ikke har stjålet?

To litt forskjellige tilnærminger til samme problemet, men noen ideer ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godbitsøk er ikke eget til å slite ut en hund mentalt, det er kun en latmannsaktivitet som hjelper på eiers samvittighet.

Tja. Det ble veldig svart/hvitt synest jeg. Godbitsøk bør ikke være den eneste mentale aktiviteten til en hund som har behov for mental stimuli, men det kan være et finfint supplement til annen mental trening. Så finnes det forskellige grader av godbitsøk: Å slenge noen godbiter ute på plenen, å gjemme en godbit inne i et rom, å gjemme noen godbiter ute i en skog og så videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Takk for at du tror jeg tenker riktig da! Hvilken iq leker anbefaler du? Føler det er ett hav av slike leker, å vi har en kjegle greier som detter ut godbiter av! Vi prøver å stimulere henne mentalt så mye som bare mulig! Å idag tror jeg vi har gjort det kanskje litt for masse! :P For i skrivende stund, så har krølle en skikkelig raptus! :hyper: Boken du anbefaler meg, skal jeg gå til innkjøp av!

Boken til Torhild er kjempebra og inspirerende. :)

Jeg har en god del iq leker som jeg har kjøpt og så lager jeg noen selv. I går fikk Sølve bryne seg på en paraceteske med godbiter inni som ble godt teipet igjen og puttet inn i en gammel sokk som han måtte søke opp. Da fikk han tenke litt og ødelegge litt samtidig. Papirposer er også gull, gjerne store IKEA poser med litt godbiter i bånn, posen bråker litt og er litt skummel og kan ødelegges - har jeg nevnt at hunden min elsker å rive i stykker papir:.? ;)

Av iq leker som jeg kjøper er Nina Ottosson sine av super kvalitet, men de er dyre. Om du ser i denne tråden her kan du se en mester i aksjon: http://hundesonen.no/forum/topic/60467-nye-nina-ottosson-leker/

Sølve elsker Dogpyramid fra Nina Ottosson- denne blir han aldri lei, og Kong Genius Leo og Mike - som jeg kjøpte mye billigere på ebay. Foreløpig har jeg to Leo og en Mike som jeg har koblet sammen og han elsker å leke med disse. Dette er leker han leker med alene. Mange av de andre Nina Ottosson lekene må vi leke sammen som DogTornado og DogBrick og DogTwister - akkurat den siste sliter han med, han har ikke skjønt den helt. :lol:

Det er som du sier en verden av leker og siden de er veldig dyre kan det være greit å alliere seg med noen. Min bestevenninne kjøper aldri de lekene jeg har, hun kjøper andre - så vi bytter på slik at hundene våre får prøvd flere forskjellige leker uten at lommeboka blir skrapa. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

(min erfaring er at klikkertrening ikke sliter ut hundene mentalt på samme måte som når de får brukt seg BÅDE fysisk og psykisk samtidig).

Det var da veldig kategorisk. Nå snakker du om klikkertrening som om det innebærer at man tar fram klikker, ser på hunden, og pøser på med godis over alt det flotte den måtte finne på å tilby rett foran deg. :P Man kan feks klikke inn både ønska sporatferd, rundering og agility, alle tre aktiviteter som krever både fysisk og mental innsats fra bikkja. :) (Men jeg må innrømme at sjøl om jeg bruker klikker i lp-treninga og på triks, så ville jeg aldri brukt det i bruks, der har jeg nok å tenke på om ikke timing av klikket skal være riktig også, hehe).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det var da veldig kategorisk. Nå snakker du om klikkertrening som om det innebærer at man tar fram klikker, ser på hunden, og pøser på med godis over alt det flotte den måtte finne på å tilby rett foran deg. :P Man kan feks klikke inn både ønska sporatferd, rundering og agility, alle tre aktiviteter som krever både fysisk og mental innsats fra bikkja. :) (Men jeg må innrømme at sjøl om jeg bruker klikker i lp-treninga og på triks, så ville jeg aldri brukt det i bruks, der har jeg nok å tenke på om ikke timing av klikket skal være riktig også, hehe).

Nå blir det litt feil å diskutere om klikkertrening sliter ut hunden eller ikke uansett. Klikkertrening er en måte å trene på og kan egne seg til mye trening og være en fryktelig omvei i en del sammenhenger. Men det er en vei mot målet, ikke en aktivitet i seg selv. Sånn i utgangspunktet. Jeg vet at du vet det, men det blir en litt pussig diskusjon :)

Men jeg er enig med Siri i at enkel lydighetstrening eller å lære hunden noen triks ofte ikke gjør den spesielt sliten. Men etter min erfaring går det mye på hundens mentale kapasitet også. Han jeg har nå, kan jeg bare glemme å slite ut mentalt for å få han sliten/rolig. Da skulle jeg i såfall holde på i rimelig mange timer. På den andre siden har f.eks. bernerne jeg har hatt, kjent og trent med vært skikkelig slitne og gode etter et par økter med lydighet- eller agilitytrening. En kveld på lydighetskurs og de ligger rett ut resten av dagen. Terven min merker jeg ikke forskjell på om han har vært på lydighetskurs et par-tre timer eller ikke. Derfor tenker jeg heller aldri at jeg skal trene med han for å gjøre han sliten. Vi trener fordi vi trener mot et mål og har det gøy, hunden blir fornøyd etterpå, men ikke sliten eller mer lydig og grei (det er noe han har måttet lære seg uavhengig av om de går en times tur, går tre timer på ski, tusler en tur rundt nabolaget eller trener "mentalt" i timesvis). En understimulert hund er noe annet selvfølgelig, da kan du få mange problemer som følge av at hunden er understimulert. Men om hunden i hovedsak får nok aktivitet og er snill og grei, så mener jeg man heller må ta tak i det aktuelle problemet, her stjeling og resursforsvar (selv om puddelen sikkert vil bli glad for litt mental trening også).

Men som sakt i forrige innlegget mitt, tror ikke jeg at økt treningsmengde (hos en hund som allerede får ok med aktivitet) på noen måte vil fikse et etablert problem med matforsvar og stjeling. Å stjele mat er ekstremt selvforsterkende fordi hun får masse deilig mat, og hun forsvarer maten hun har stjålet fordi noen vil ta den fra henne (med det mener jeg ikke at man skal la henne ha det hun stjeler i fred altså, men det er jo ganske logisk sett fra hundens side).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg er enig med Siri i at enkel lydighetstrening eller å lære hunden noen triks ofte ikke gjør den spesielt sliten. Men etter min erfaring går det mye på hundens mentale kapasitet også. Han jeg har nå, kan jeg bare glemme å slite ut mentalt for å få han sliten/rolig. Da skulle jeg i såfall holde på i rimelig mange timer. På den andre siden har f.eks. bernerne jeg har hatt, kjent og trent med vært skikkelig slitne og gode etter et par økter med lydighet- eller agilitytrening. En kveld på lydighetskurs og de ligger rett ut resten av dagen. Terven min merker jeg ikke forskjell på om han har vært på lydighetskurs et par-tre timer eller ikke. Derfor tenker jeg heller aldri at jeg skal trene med han for å gjøre han sliten. Vi trener fordi vi trener mot et mål og har det gøy, hunden blir fornøyd etterpå, men ikke sliten eller mer lydig og grei (det er noe han har måttet lære seg uavhengig av om de går en times tur, går tre timer på ski, tusler en tur rundt nabolaget eller trener "mentalt" i timesvis). En understimulert hund er noe annet selvfølgelig, da kan du få mange problemer som følge av at hunden er understimulert. Men om hunden i hovedsak får nok aktivitet og er snill og grei, så mener jeg man heller må ta tak i det aktuelle problemet, her stjeling og resursforsvar (selv om puddelen sikkert vil bli glad for litt mental trening også).

Jeg kunne ikke vært mer enig, uansett om man bruker klikker eller ikke. :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert å si NEI og laget et skikkelig ******* for henne når hun forsøker å ta noe? Det er jo her du må løse probemet - for det ressursforsvaret blir bare mer og mer trigget for hver gang hunden forsyner seg av noe hun ikke får lov til. Det er LOV til å ta i en hund, det er lov til å oppdra den - men du må ligge i forkant. Du må unngå at hun får tak i noe, og da må du ha øyne i nakken og ta henne FØR hun får tak i det hun ikke får lov til å ta. Har hun først tatt det, ville jeg oversett henne og ikke gjort noe med det side dette trigger forsvaret hennes veldig.

Kanskje kan du lage situasjoner der du VET hun vil forsøke å stjele noe? Stå klar bak ei dør og evt smell med grytelokk eller noe (neida, det er ikke sikkert du trenger å gå så kraftig til verks, men noe må du gjøre for å lære henne at det ikke er lov til å stjele).

Santo stjal masse før, og gjør det fortsatt hos foreldrene mine. Da han var som verst så bandt vi mange tomme brusbokser sammen, og festet de i god mat. Da han stjal maten dro han jo med seg brusboksene også og ble livredd :lol: Han har heldigvis aldri hatt ressursforsvar ovenfor mennesker da, kan ta hånden langt ned i halsen hans selv om han har stjålet en kylling, liksom. Så det kan jeg desverre ikke hjelpe deg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
×
×
  • Opprett ny...