Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjære Knott


Aya
 Share

Recommended Posts

Kjære vesle Knott. Da jeg fikk deg i April 2007 var du en liten klump av pels, tenner og lyd. Navnet Knott ble bestemt på forhånd, du skulle kalles opp etter godteriet knott - men det viste seg at insektet var en minst like god beskrivelse. Ingen kunne være i nærheten av deg uten å bli bitt til blods med skarpe små valpetenner. Lyd hadde du også mer enn nok av. Jeg husker jeg pleide å sitte med ørepropper inne for å ikke bli sprø, og du var nær på å bli kastet ut av bilen til Carina en gang vi skulle på leketreff med Cane og deg. Men du var også en herlig, tøff og modig liten valp, og selv om du ga meg noen grå hår ble det også mange stunder med latter og glede.

200307-02r.jpg

Du vokse til, og vi var mye sammen med Carina og Cane fremdeles. Dere to gikk så bra sammen (selv om du nok tynte han litt innimellom), og det var alltid herlig å komme tilbake fra turene med slitne valper!

Nyttbilde1.jpg

Etterhvert ble du voksen - og den helt spesielle personligheten din kom tydelig frem. Det var gjerne de som vanligvis ikke likte hunder spesielt godt som falt for deg. Min beste venninne og room mate beskrev deg som "halvt katt, halvt menneske og halvt romvesen" - for det var alltid en halvdel for mye. Snillere og tryggere enn noen hund jeg har kjent, alt kunne man gjøre med deg uten at du så mye som lettet på overleppen.

IMG_0005_edited.jpg

Min aller beste venn, mitt firbeinte pelsbarn - det ble du. Alltid favoritten i flokken, og med et helt spesielt bånd til meg. Vi visste hva hverandre tenkte, og all ugang ble sett med blide øyne på - bare fordi du var du!

Knott13lite.jpg

540_Knott_lite.jpg

Zima kom, og dere ble gode venner - perlevenner faktisk! Dere hadde mye glede i hverandre, og jeg hadde mye glede av å ha to. Men du forble nok alltid favoritten, jeg innrømmer det. Du var så mye mer enn "bare en hund", Knott.

385Knott_Zima_lite.jpg

318_Knott_lite.jpg

Så - i høst - begynte du for alvor å forandre deg. Det var lenge siden du kunne slippes sammen med andre hunder, du ville ikke ha de nær deg, og jeg burde nok egentlig skjønt tegningen da. Men det er så mange tisper som blir hurpete, og du var så grei med Zima fremdeles, så jeg lukket øynene og avskrev det som purke-oppførsel og tull. Dessverre utartet det seg, og for knappe to måneder siden begynte du å angripe Zima. Jeg prøvde alt. Jeg kjeftet, jeg tok deg, jeg prøvde å roe deg, jeg holdt dere adskilt - men den eneste gangen du var virkelig avslappet var da du var her alene. Du begynte også å gå med halen mellom beina, du trivdes ikke med situasjonen du heller. Til slutt ble avgjørelsen tatt sammen med veterinær. Du hadde vondt i ryggen - veldig vondt - og selv om du ikke fikk noen konkret diagnose var det fra veterinær sin side tydelig at skaden din kanskje ikke kunne fikses med operasjon. Jeg vet ikke om jeg ville latt deg gå gjennom en operasjon heller vennen min, ikke når det var så mye annet som var usikkert. Du sovnet rolig og fint inn på fanget mitt den 13. Desember. Jeg holdt deg helt til du var ordentlig borte, og kysset deg på pannen - på kosestedet mitt mellom øynene dine vet du. Jeg håper jeg tok den riktige avgjørelsen, og håper du kan tilgi meg om jeg ikke gjorde det. Det er verst for meg - som må være igjen uten deg.

Fine vakre Knott. Jeg håper du har det bedre nå, at du ikke har vondt lenger. Jeg skal huske alle de gode minnene - for de er det mange av. Men det mangler en fryktelig stor bit av livet mitt og hjertet mitt nå.

IMG_0414.jpg

Oktober2011021600x800.jpg

Glad i deg for bestandig :heart:

redigert.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skjønner. Jeg synes på en måte ikke at 3/6 med C (uten forkalkninger) er så ille, men jeg har sett på fryktelig mye hunder i det siste. Mulig jeg har sett meg blind og at jeg må stikke fingeren i jorda
    • Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.
    • For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid.  Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn. 
    • Du kan sikkert litt om massasje og sånt allerede? Vi hadde regelmessig fysioterapeut på våre, en gang i mnd. Lakseolje, og etterhvert Cartrophen (lite effekt) og Librela (heller ikke mye effekt, men startet antageligvis for sent). Greia med disse smertebehandlingene for artroser er visst at man skal begynne å bruke dem før det har fått utviklet seg noe særlig. Pass på at hunden er varm såklart, back on track kan hjelpe (tantes gamle hunder har hatt det over natten, med opptrening). 6 tenner! Au!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...