Bjeffing og knurring

[VCM]

Hei!

Vi har en liten hannhund på 8mnd., som er verdens mest overbeskyttende hund.

Han er veldig beskyttende ovenfor meg, og når pappa kommer inn i rommet der jeg er bjeffer han og knurrer. Nå har faren min sagt det er nok, og om ikke jeg klarer å få han til å slutte med det (han gjør det jo omtrent 24/7 ), må vi gi han bort.

Så, det er egentlig litt krise.

Det som er spørsmålet da, er hvordan å få bort dette på en effektiv og smart løsning.

På forhånd, takk :-) !

[Malamuten]

Hva gjør du når han oppfører seg slik?

[VCM]

Hva gjør du når han oppfører seg slik?

Jeg pleier å rope/si strengt nei, eller hysj, da jeg ikke er veldig glad i å gjøre mer enn det. Pappa er da enn sånn som straffer ordentlig, derfor syntes ukke jeg det er noe gøy heller..

[Malamuten]

Det ville ikke jeg gjort. Vakt/vokt bunner stort sett i en viss usikkerhet hos hunden, så det hadde nok vært mye bedre om din far, og andre den evt knurrer på har med seg en godbit eller bare overser han totalt til han velger og komme bort og hilse selv på en høflig måte Evt ha på han et bånd og ta han rolig inn på et annet rom/bort til dere når han begynner. Også kan dere rose/gi godbit når han er rolig. Det siste han trenger og lære er at de som kommer inn er strenge, og du bør heller ikke rope eller være unødvendig streng da det mest sannsynlig bare bekrefter hanns mistanke om at dette er en farlig situasjon.

Jeg ville også fått faren din til og ta mer del i livet til hunden på en positiv måte, med positiv trening slik at de to får bygd et bånd mellom seg og generellt hadt fokus på positivitet i hverdagen og hjulpet hunden til og bli trygg på seg selv i alle situasjoner.

Nå vet ikke jeg mye om hverken deg/dere eller hunden, men jeg tenker, ut i fra det du skriver, at dette er noe som kan bli et problem og hvis dere ikke har erfaring med slik oppførsel fra tidligere så ville jeg ha tatt kontakt med en adferdsterapeut.

[VCM]

Tusen takk for hjelp :-)

Jeg skal få prøvd ut dette, å få pappa til å engasjere seg !

[Malamuten]

Gi oss en oppdatering etter en stund da Lykke til.

[Guest Yellow]

Pappa er da enn sånn som straffer ordentlig..

Huff, forstår du ikke synes det er noe gøy, og er ikke rart at hunden din reagerer på faren din om han straffer hunden! Er veldig mulig hunden din har fått dårlige assiasjoner til din far, og kan bli redd han grunnet dette.

Men slenger meg på Malamuten, hunden må få gode assiasjoner til din far og et bedre forhold til han, det å kjefte nytter iallefall ikke, det gjør det bare mye verre om hunden er redd.

[VCM]

Tenkte å komme med en oppdatering siden sist gang.

Mio har blitt litt bedre, men pappa er uenig i det. Så, nå står det på at han blir bedre, ellers så får han ikke bli her.. Han blir usikker når fremmede kommer, og reagerer med napping og bjeffing. Han napper på lillesøsterene mine når de leker, er ute o.l.

Mamma lurer også på om noe av dette kan være teritoriell og/eller hormonell atferd, og det kan jo bli bedre ved kastrering.

Noen som vet noe om dette, hva vi evnt. kan gjøre?

[tulip]

En usikker hund som kasteres blir verre, DET kan jeg garantere!

Men hvorfor vil ikke familien din innse at han er utrygg/redd, og hjelpe deg med å få han trygg igjen? Om han napper etter lillesøstrene dine, så ikke la han være med dem. Det er DU som må vise ham hva som er grei oppførsel, og at det ikke er noe å være redd for. Såklart trenger du hjelp fra familien din, men det er likevel du som er klippen i livet til hunden, og må lede an. Det er endel arbeid, og du må hele tiden være på "vakt" og være i forkant på ting, slik at du kan avlede eller forklare folk hva de skal gjøre.

Rasene i ham kan også forklare noe av oppførselen hans, ikke alle raser har samme reaksjon på samme ting, om du skjønner?

[Guest Gråtass]

Tenkte å komme med en oppdatering siden sist gang.

Mio har blitt litt bedre, men pappa er uenig i det. Så, nå står det på at han blir bedre, ellers så får han ikke bli her.. Han blir usikker når fremmede kommer, og reagerer med napping og bjeffing. Han napper på lillesøsterene mine når de leker, er ute o.l.

Mamma lurer også på om noe av dette kan være teritoriell og/eller hormonell atferd, og det kan jo bli bedre ved kastrering.

Noen som vet noe om dette, hva vi evnt. kan gjøre?

Vet du, dette er ikke noe hyggelig, men kanskje ikke dette er rette hunden for dere? Kanskje dere burde omplassere han og heller anskaffe en hund som er mer egnet i deres familie. Da ville det kanskje være lurt å skaffe en voksen hund som er mer vant og passer til deres aktivitetsnivå.

Lykke til!

[Gullulven]

Det er en 8 mnd'r gammel hannhund, av hvilken blanding? Han er i kjønnsmodning og er sikkert i en del av spøkelsesalderen der han fort blir redd ting.. om han i tillegg er en utrygg type og blir straffet for å være det så blir han bare ennå mer utrygg, med andre ord en ond sirkel.. MEN får han nok trim og hjernetrim? Hvor mange og lange turer går dere, trener dere noen triks/hverdagslydighet, får han vært sammen med andre hunder?

At han napper under lek er veldig normalt om han ikke har blitt lært at han ikke skal gjøre dette, og det kan ikke læres inn med straff, men ved å avbryte leken og gi han "timeout" når han gjør det, og belønne når han lar være.

Jeg må innrømme at jeg tenker litt som Gråtass, for det virker ikke som familien din er innstilt på å ha hund, være en del av flokken dens, og legge i det arbeidet som kreves for å oppdra en hund.

MEN hva med å prøve denne metoden, den kan tilpasses til det meste:

Her har du artikkelen til Arne Aarestad (Siddis Hundeskole) som beskriver kindereggøvelsen i detalj. Les og bli inspirert :

Kindereggøvelsen

Tekst: Arne Aarrestad

Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse er oftest andre hunder, men også mennesker og da særlig barn kan være problematisk. Det å møte joggere, syklister, skatere, hester, sauer og katter m.m., er også store utfordringer for de fleste valper.

Denne artikkelen er et utdrag fra boka "100% positiv hverdagslydighet". Vi anbefaler at du leser denne for å forstå helheten i denne treningen.

Bestill boka her

Vi skal nå se på en øvelse som kan hjelpe oss i disse situasjonene. Øvelsen har mange effekter, derfor navnet. Med øvelsen ønsker vi å oppnå at hunden skal:

• Bli værende med eier.
  
• Slutte å reagere på nøytrale forstyrrelser.
  
• Fjerne eventuell usikkerhet/redsel på stimuli i miljøet.
  
• Ta kontakt med eier når spennende forstyrrelser er tilstede.
  

Fremgangsmåten er i hovedsak den samme uansett type forstyrrelse, om det er noe hunden eller valpen vil hilse på, er redd for eller om det er en ubetydelig forstyrrelse.

Treningen må alltid gjøres så enkel at den lykkes, det vil si at dere må starte med stor avstand til forstyrrelsene og at du må bruke meget gode og myke godbiter som belønning. Det at du bruker godbiter som hunden ikke tygger på er viktig. Du har ikke kontakt og heller ikke kontroll mens hunden tygger. Godbitene skal helst svelges rett ned.

Betingelsen for å starte denne treningen er at du og hunden er flinke på øyekontakt. Hunden må kunne holde denne en del sekunder og dere må være godt trente på "sitt" øvelsene. I tillegg må belønningslyden ("klikket") være godt innlært.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Den innledende treningen er mest en trening for deg slik at du skal lære deg å belønne (klikke) på rett tidspunkt og å levere godbiten riktig. Når du belønner for øyekontakt skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden, mens når du bruker belønningslyden på hundens bevegelse, skal du være rask med godbiten etter "klikket".

Slik starter du med kinderegg øvelsen:

• Det er en stor fordel at du bruker "klikker" som belønningslyd på denne øvelsen.
  

• Hundens posisjon skal være i front av deg, den skal sitte med kort avstand, maks en armlengde og den skal ha siden til forstyrrelsen, slik at den må vende hodet ca. 90 grader for å se mot denne. Det blir feil dersom hunden sitter med fronten eller ryggen til forstyrrelsen.
  

• Start treningen med at en medhjelper lager nøytrale lyder eller bevegelser som hunden reagerer på, men uten at den reagerer for sterkt. Her er effektiv trening at hunden aldri beveger seg mot forstyrrelsen, kun vender på hodet.
  

• Du skal nå belønne øyekontakt og du skal belønne, "klikk" eller "bra", straks hunden begynner å vende hodet mot forstyrrelsen.
  

• Når hunden hører klikket, vil den rask se tilbake på deg for å få belønningen, da skal du være rask med å gi godbiten.
  

• Du skal ikke belønne dersom hunden sitter og ser på forstyrrelsen, men straks den starter å vende hodet mot. Dersom du er for treg til å klikke, eller glemmer deg ut og hunden blir sittende å se mot forstyrrelsen, venter du bare til den ser tilbake på deg, da belønner du øyekontakt og starter treningen på nytt. Husk at denne innledende treningen er like mye en trening for deg som for hunden.
  

• Dersom du "klikker" og hunden blir sittende, men vender ikke hodet tilbake, er du på grensen av det som fungerer, eller hunden er ikke skikkelig trent på klikkeren. Du skal allikevel være rask og gi hunden belønningen, den vil da mest sannsynlig vende hodet tilbake og du kan fortsette.
  

• Belønn også øyekontakt når hunden holder kontakten en liten stund.
  

• Fortsett med å belønne hver gang hunden begynner å snu seg vekk og av og til skal du også belønne for øyekontakt. Dersom du slurver med å belønne øyekontakt i starten, kan du risikere å lære hunden til å snu hodet tilsides for å få belønning. Det er selvfølgelig uønsket.
  

• Ved nøytrale forstyrrelser skal du fortsette med dette inntil hunden slutter å snu seg vekk.
  

• Ved forstyrrelser som hunden har lyst til å springe til, skal du fortsette som dette inntil hunden blir roligere, da kan du prøve å ikke "klikke" når hunden snur seg vekk, dersom den da snur seg tilbake til deg, skal du være rask med å "klikke" og så gi godbiten.
  

• Etter dette skal du gradvis slutte å belønne inntil du kun belønner øyekontakt og når hunden snur seg tilbake etter å ha sett på forstyrrelsen.
  

• Hunden vi nå gradvis miste interessen for forstyrrelsen og du skal gradvis redusere belønningen til et minimum.
  

• Dersom interessen for forstyrrelsen øker, har du redusert belønningen for fort, du må da gå tilbake i treningen og det vil si å belønne oftere.
  

Øyekontakt belønnes av og til. Hunden snur på hodet, vær rask med å klikke! Gi raskt godbit.

Effekter av treningen

De fleste synes det virker litt rart at vi skal belønne hunden for å snu hodet vekk fra oss. Det vil være normalt å tro at vi lærer hunden å vende seg mot forstyrrelsen. Dette er selvfølgelig et mulig resultat, men da har vi trent feil.

De forskjellige effektene som vi kan få av denne treningen er:

• Hunden blir sittende i ro og du har kontroll.
  
• Hunden slutter etter kort tid å snu seg mot nøytrale lyder. Den slutter å reagere på forstyrrelsene og konsentrerer seg kun om deg.
  

• Dersom den reagerer på forstyrrelsene med usikkerhet, redsel, vil assosiasjonen mellom det som er skremmende og belønningen, føre til at usikkerheten gradvis reduseres. Dette kalles motbetinging. Det som var skremmende for hunden vil over tid forandre mening til å bli et signal om at nå kommer det en belønning, en godbit, og forstyrrelsen som i utgangspunktet var skremmende, vil raskt bli ett ønsket stimulus, noe positiv og da er også usikkerheten fjernet. Det anbefales å bruke på alt som hunden er redd for. Og det er meget anvendelig for valper som skal tilvennes miljøet den skal leve i. Ved trening i forbindelse med redsel er ikke jobben gjort før belønningen er fjernet og hunden har sluttet å reagere på det som ble oppfattet som farlig.
  

• En del forstyrrelser vil hunden ikke uten videre slutte å være interessert i. Dette er ting som oppfattes positivt og som hunden har lyst å springe bort til eller springe etter. Ved å bruke denne treningen i forbindelse med slike forstyrrelser vil hunden etter mange repetisjoner få en forventning til at "klikket" (belønningen) kommer hver gang den ser mot forstyrrelsen. Dette medfører at dersom du slutter å klikke når hunden snur seg mot forstyrrelsen, vil denne forventningen føre til at hunden raskt snur seg tilbake mot deg. Da skal du belønne. Når du har kommet så langt, har du en hund som ser på forstyrrelsen, som den i utgangspunktet var meget motivert til å springe bort til, men på grunn av den gjentatte assosiasjonen til belønningen vil den heller vende seg mot deg. Du har nå en hund som du ikke trenger å passe på, den tar selv kontakt når forstyrrelsen oppstår. Det er meget praktisk at hunden tar kontakt med deg istedenfor å springe etter for eksempel en jogger.
  

Hunden vil lære at joggere:

• Fører til klikk/godbit
  
• Blir det samme som klikk/godbit
  
• Betyr at, dersom hunden tar kontakt med deg, får den klikk/godbit
  
• Når dette er godt innarbeidet, vil den alltid ta kontakt med deg når den ser en jogger.
  
• Samtidig vil interessen for joggeren reduseres og etter en stund kan du ofte slutte å belønne helt og hunden vil fortsatt ikke vise interesse for joggeren.
  

Karin og Trofast er klar for trening

Dette er en meget enkel trening dersom du tilrettelegger den slik at du har kontroll på vanskelighetsgraden. Det er med dette som med all trening, dersom kravene blir for store vil treningen ikke fungere.

Praktisk bruk av kinderegg øvelsen

Det er bare fantasien som setter grenser for hva denne øvelsen kan brukes til. Her er noen forslag.

• Mennesker som passerer i alle mulige varianter. Gående, springende, syklende, skatere o.s.v
  
• Barn som leker
  
• Hilse fint, sitte i ro med deg istedenfor å hilse på dem dere møter på tur.
  
• Ikke løpe etter dyr, sauer o.l.
  
• Valpen kan gjøres trygg i alle typer miljø.
  
• Hjelp til å trene vekk redsel.
  
• Hunder med aggresjonsproblemer. Dette vil i hovedsak være den innledende treningen og alle former for aggresjonsproblemer bør jobbes med i samarbeid med en atferdsterapeut som kun jobber positivt.
  
• Hunder som bjeffer. Her kan det også være nødvendig med hjelp for ikke å belønne bjeffingen.
  
• Passeringstrening med andre hunder.
  
• I alle situasjoner hvor du ikke har kontroll over hunden eller hvor hunden ikke har kontroll over seg selv.
  

Trening med hest, god avstandOg nå, liten avstand

Dersom du vil trene på individer, to eller firbente som du treffer på tur i bånd, (du må alltid ha hunden i bånd ved denne treningen, du vil ikke at den skal få belønning av å stikke av), må du alltid starte med å gå tilsides og komme i posisjon for treningen. Det er viktig at du oppnår tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen. Etter hvert som dere blir flinke, kan du minske avstanden og til slutt utføre treningen mens dere passerer de to eller firbente. Da er du også avhengig av en hund som kan gå fint i bånd.

Satt opp punktvis blir treningen slik:

• Dere er ute og går tur i bånd
  
• Du får øye på en person som kommer i mot dere.
  
• Du skal straks få kontakt med hunden ved hjelp av en "kontaktlyd", eller ved hjelp av en godbit. Ved hjelp av denne kontakten/godbiten fører du hunden til siden inntil du har oppnådd tilstrekkelig avstand til den passerende. Hunden skal sitte/stå/ligge med fronten mot veien og du skal stå med fronten mot hunden, så nært som mulig.
  
• Begynn straks å belønne kontakt og hver gang hunden vender hodet mot personen.
  
• Ha hele tiden 100% fokus på hunden, ikke snu på hodet, da er muligheten stor for at hunden springer til den forbipasserende.
  
• Fortsett inntil personen har passert og hunden ikke lenger er interessert i denne.
  
• Når du er sikker på at hunden har glemt den passerende og kun er fokusert på deg, kan du gå videre.
  
• Dersom hunden viser interesse for personen når dere går videre, har du avsluttet treningen for tidlig til å få full effekt. Avslutt litt senere neste gang.
  

Denne fremgangsmåte kan brukes på det meste som dere passere på de daglige turene, men når det gjelder passering av hunder kan det være vanskelig å få til. De fleste hunder blir veldig fokusert på andre hunder og det kan være vanskelig å få kontakt og tilnærmet umulig å komme i gang med treningen. Fremgangsmåten for å få dette til å fungere er beskrevet i kapittelet "Gå pent i bånd" (side 48).

I forbindelse med de fleste forstyrrelser vil du kunne slutte å belønne når treningen er fullført. Det vil si at hunden ikke lenge viser interesse for forstyrrelsen.

Når det gjelder forstyrrelser som går på hundens jaktinstinkter vil det være annerledes. I de fleste tilfeller vil det da være nødvendig å fortsette med å belønne at hunden tar kontakt med deg hele livet. Denne treningen vil mest sannsynlig ikke reduserer hundens jaktlyst, men at hunden får kontroll på den og jakter kun når du gir tillatelse. Når hunden ser et vilt, vil den se mot deg og du kan da bestemme om hunden skal få jakte, eller om du skal belønne og hunden avstå fra jakten. Øvelsen er også meget effektivt i forbindelse med å få en rolig hund i forbindelse med apporteringstrening, sportrening og lignende.

Når det gjelder bruk i forbindelse med redsel, er det nødvendig å fjerne belønning for å være sikker på at redselen er fjernet. Du kan ikke vite om hunden er helt trygg før den selvstendig takler situasjonen som tidligere påførte redsel. Dette er spesielt viktig når hunden er redd mennesker eller hunder. Hunden må kunne takle fremmede hunder eller mennesker på en fredelig måte uten hjelp fra deg før du kan si at problemet er løst. De fleste vil trenge kyndig hjelp til å løse slike problemer. Trening i forhold til bil, stor avstand Liten avstand

Oppsummering

Denne øvelsen er som poteten, den kan brukes til det meste. Det som er viktig å vite er at for hver ny forstyrrelse/fristelse du trener på, vil læringen gå raskere. Hunden lærer hvordan øvelsen fungerer og den vil raskt generalisere den til nye stimuli. Det betyr også at dersom du trener mye på forskjellige enkle ting, vil de treningene som i utgangspunktet var vanskelige, ta forholdsvis kort tid.

Det raskeste jeg har hørt om er Christin og Robin - Robin har helt klart generalisert øvelsen til det meste. Første gang Robin så sau, sprang den rett tilbake til "mor" for å få belønning. Christin trodde det var en hund eller et menneske som hunden hadde sett, men det var en sau. Robin var blitt "saueren" uten å trene på sau, men ved å bruke denne øvelsen på alt annet som beveger seg.

Lykke til

Edit: litt skrivefeil hist og pist

Endret 14. Januar 2012 av Gullulven

[VCM]

Det er en 8 mnd'r gammel hannhund, av hvilken blanding?

Etter det vi vet, er det chihuahua, dachs, jack russel terrier og dvergpincher.

Jeg prøver å få dem til å forstå at det ikke blir bedre at de straffer skikkelig når han bjeffer og er usikker, enn om de hadde lagd en lyd og fått oppmerksomheten over på noe annet. Det var nok mer jeg som ville ha hund, og var instilt på å få hund, pappa er jo ikke et hundemenneske. Vi bor ikke i nærheten av noen med hund, så han får ikke møtt andre hunder. Han får vært mye ute, jeg trener ofte med han, serlig med kontakt (se på meg), og litt søking.

Kanskje dere burde omplassere han og heller anskaffe en hund som er mer egnet i deres familie.

Mamma og serlig pappa, mener også vi burde omplassere han. Jeg har da sagt nei, fordi jeg er for glad i han. Jeg har ikke lyst til å tenke på at han ikke skal bo hos oss lenger, men om det ikke blir bedre, så vet jeg ikke.

Beklager rotete svar..

[Gullulven]

Etter det vi vet, er det chihuahua, dachs, jack russel terrier og dvergpincher.

*klipp

Mamma og serlig pappa, mener også vi burde omplassere han. Jeg har da sagt nei, fordi jeg er for glad i han. Jeg har ikke lyst til å tenke på at han ikke skal bo hos oss lenger, men om det ikke blir bedre, så vet jeg ikke.

Da har du jo jaggu rette rasen da... Jeg er langt fra ekspert på små hunder, håper noen som kan mer om de svarer deg. Men det jeg tror ut fra den blendingen er at du ALDRI får bort bjeffingen om ikke dere gjør noe drastisk nå. Både Chihuahua og dachs'n er bjeffere (vokt og varsel) og chihuahua og Jeck russell er begge stae hunder som ikke gir seg så lett og gjerne gir beskjed når ting ikke er som de skal. Jeg vil anbefale deg å søke hjelp hos en hundetrener, uansett hvor du bor så er det sikkert en hundklubb i nærheten?

De færreste vil omplassere hunden sin, men noen ganger må man tenke på dens beste i stede for seg selv...

[giggi]

Hva om alle som kommer inn har med masse godbiter som hunden får? Som sannsynligvis vil gjør at hunden blir glad (og tryggere?) om det kommer folk inn? Evt. prøver kinder-egg metoden som er skrevet om lenger oppe her

Uansett, masse lykke til!

[Shokata]

Da har du jo jaggu rette rasen da... Jeg er langt fra ekspert på små hunder, håper noen som kan mer om de svarer deg. Men det jeg tror ut fra den blendingen er at du ALDRI får bort bjeffingen om ikke dere gjør noe drastisk nå. Både Chihuahua og dachs'n er bjeffere (vokt og varsel) og chihuahua og Jeck russell er begge stae hunder som ikke gir seg så lett og gjerne gir beskjed når ting ikke er som de skal. Jeg vil anbefale deg å søke hjelp hos en hundetrener, uansett hvor du bor så er det sikkert en hundklubb i nærheten?

De færreste vil omplassere hunden sin, men noen ganger må man tenke på dens beste i stede for seg selv...

Jeg vil gjerne legge til at dvergpinscheren trenger en fast, men VENNLIG oppdragelse

De er avlet bl.a. for vakt, og har ganske lav terskel for bjeffing.

Dette må jobbes med hvis man ikke ønsker å ha en bjeffende tulling

De trenger også en del stimuli, både fysisk og mentalt.

Nå har jeg to dp'er, og har ikke mer enn 1,5 års erfaring med rasen, så jeg svarer etter egen erfaring (og det jeg har snappet opp underveis, ved å spørre folk med mye erfaring).

De lærer seg lett nye ting, men trenger likevel ikke å være enkle å trene.

De kan være ganske lette å gire opp, så det kan være særdeles lurt å lære dem å roe ned (hvis de ikke i utgangspunktet er flinke til det, altså ikke la dem stresse seg opp og la det eskalere).

Det er litt vanskelig å vite om hunden vokter, eller om det er redsel for å bli straffet som gjør at den bjeffer...

Er det vokting (dere sitter i en sofa, og hunden skal "beskytte" deg eller plassen sin), så ta hunden ned fra sofaen, og du trenger ikke å kjefte, bare fjerne den fra situasjonen Det er ikke nødvendig å skremme eller påføre smerte for å korrigere.

Er det redsel (for den forventede straffen?), så melder jeg pass, og håper du får hjelp av noen med mer erfaring.

Så skal du også ha i bakhodet at hormonelle unghunder kan være PYTON i perioder, men hvis de får de samme klare grensene, og vennlig oppdragelse underveis, så vil de (aller fleste) bli flotte hunder som voksne

Jeg personlig synes du har en "heftig" blanding

Hvis det er helt uaktuelt for familien din å bli enig om en felles måte å oppdra hunden på, så ville jeg nok vurdert å omplassere, selv om det er forferdelig vondt.

Ser at du driver med søk

Du kan lage aktiviteter inne også.

Om du ikke har Kong, så kan du bruke tomme doruller, små pastillesker etc. som du enten legger godis i, eller kline litt leverpostei i.

Vær kreativ, det er mye mer å finne på

Du har fått mange gode svar/tips/råd, og jeg henger meg på anbefalingene om å kontakte noen med erfaring.

EDIT: skulle altså ikke svare Gullulven, men "fortsette" på svaret...

[rusken]

Vi har en liten hannhund på 8mnd., som er verdens mest overbeskyttende hund.

Han er veldig beskyttende ovenfor meg, og når pappa kommer inn i rommet der jeg er bjeffer han og knurrer.

Hunden tror den eier deg og ikke vil dele undersåtten sin. Slik dominans, og hundeproblemer generelt, stammer fra usikkerhet, som igjen skyldes mangel på disiplin. Det er der dere må begynne for å få skikk på den igjen.

Glem belønninger og oppmuntring av positiv atferd. Jobb med å etablere respekt i stedet, få den til å skjønne at den står nederst på rangstigen i familien. Uten byrden med å være flokkens leder blir usikkerhet og problemoppførsel borte. Hunden kan fokusere på å være hund, i stedet for familieoverhode uten noen som helst kontroll på flokken..

Foreslår at du går inn her: Natural Dogmanship, og leser så mange av artiklene som du orker. Denne siden dekker alt du trenger vite om å få kontroll over hunden din igjen. Hvis du ikke hvordan du skal gå frem så blir det håpløst å lære hunden disiplin. (Straff og kjeft er ikke løsningen..)

[Shokata]

Hunden tror den eier deg og ikke vil dele undersåtten sin. Slik dominans, og hundeproblemer generelt, stammer fra usikkerhet, som igjen skyldes mangel på disiplin. Det er der dere må begynne for å få skikk på den igjen.

Eksempel: Hunden "vokter" sofaen - hunden tas vekk fra sofaen (ingen kjefting eller straff, bare ledes vekk fra det den vokter). Hvis det er dette du mener, så er jeg enig.

Glem belønninger og oppmuntring av positiv atferd. Dette er jeg uenig i! Man belønner og oppmuntrer den atferden man ønsker. Jobb med å etablere respekt i stedet, få den til å skjønne at den står nederst på rangstigen i familien. Jeg ville jobbet med å etablere tillit, for med tillit kommer også "respekt". Uten byrden med å være flokkens leder blir usikkerhet og problemoppførsel borte. Hunden kan fokusere på å være hund, i stedet for familieoverhode uten noen som helst kontroll på flokken.. At hunder tilsynelatende "tar over" en gjenstand skal jeg gå med på (som i "denne bamsen er min, og jeg vil ikke dele"), men en hel husholdning? Det har nok ikke hunden kapasitet til (mener nå jeg).

Foreslår at du går inn her: Natural Dogmanship, og leser så mange av artiklene som du orker. Denne siden dekker alt du trenger vite om å få kontroll over hunden din igjen. Hvis du ikke hvordan du skal gå frem så blir det håpløst å lære hunden disiplin. (Straff og kjeft er ikke løsningen..) Igjen har jeg lyst til å dra fram tillit... Hvis hunden er redd enkelte i familien, så bør det jobbes med. På en positiv måte. Jeg ville vært særdeles forsiktig med å "satt på plass" en redd hund på en "ikke-positiv" måte (det jeg prøver å få fram her er at jeg tror det er nytteverdi i oppmuntring og godbiter ) Jeg mener ikke at man skal ha på silkehansker og pusestemme hele tiden, men en redd (og mulig stresset) hund må man først og fremst få til å lande . Jeg personlig synes det er greit å bruke positive virkemidler i innlæring Som i vennlig, bestemt og positiv!

Jeg har svart i innlegget med fet skrift.

Er litt dårlig på å forklare, men håper det er forståelig

[rusken]

At hunder tilsynelatende "tar over" en gjenstand skal jeg gå med på (som i "denne bamsen er min, og jeg vil ikke dele"), men en hel husholdning? Det har nok ikke hunden kapasitet til (mener nå jeg).

Hunder trenger lederskap. Om de oppfatter menneskene i flokken sin som svake, så tar de instinktivt den jobben selv. Vi er nok enige i at en hund har dårlige forutsetninger for å lede en menneskefamilie, så resultatet blir sjelden bra. Mesteparten av atferdsproblemene i dette underforumet bunner vel i problemer med dominans.

Jeg er helt enig i at tillit er viktig, og som jeg nevner i innlegget mitt (kanskje ikke med nok vekt) må en ikke finne på å "sette på plass" en hund uten å vite hva en driver med. Feil virkemidler ødelegger tilliten og gir deg bare mindre respekt i hundens øyne.

Eksempler på hva jeg mener med å lære hunden sin plass kan være å sørge for at den alltid får mat etter menneskene, og at den må sitte/vente før den får spise. Lære den å "gå bak" når den luftes, etc.. Ikke å legge den på rygg hvis den skulle finne på å møte blikket ditt.

[madam mim]

Hunder trenger lederskap. Om de oppfatter menneskene i flokken sin som svake, så tar de instinktivt den jobben selv. Vi er nok enige i at en hund har dårlige forutsetninger for å lede en menneskefamilie, så resultatet blir sjelden bra. Mesteparten av atferdsproblemene i dette underforumet bunner vel i problemer med dominans.

Jeg er helt enig i at tillit er viktig, og som jeg nevner i innlegget mitt (kanskje ikke med nok vekt) må en ikke finne på å "sette på plass" en hund uten å vite hva en driver med. Feil virkemidler ødelegger tilliten og gir deg bare mindre respekt i hundens øyne.

Eksempler på hva jeg mener med å lære hunden sin plass kan være å sørge for at den alltid får mat etter menneskene, og at den må sitte/vente før den får spise. Lære den å "gå bak" når den luftes, etc.. Ikke å legge den på rygg hvis den skulle finne på å møte blikket ditt.

Hundene mine får mat om morgenen før jeg spiser min og om kvelden sånn utenom menneskemåltidene. Burde jeg være redd for at de tar over lederskapet? Når jeg tenker meg om så må de ikke sitte og vente før de får spise. Blir dette helt galt?

Hundene min går foran meg når jeg går ut for å lufte dem, de er også først ute av døra. Det "hender" at de møter blikket mitt, til og med at vi ser hverandre inni øynene. Hva kan skje?

Uuupsss nå ser jeg at den ene hunden sover nå i senga mi. På ryggen med alle fire beina til hvers. Tatt seg til rette, den sleipingen. Dette må jo være et dårlig tegn? Hva gjør jeg nå synes du?

Bekymret nå.

[Malamuten]

Dette er uten tvil en usikker hund. Grenser bør den absolutt ha, men den bør allikevell ha en eier med en mild hånd.

At hunder tar over er bare tull, mine ligger i sofaen, i senga, de får mat av meg mens jeg sitter og spiser, de får maten sin når det passer slik enten det er før, samtidig eller etter meg, de får gå først ut døra, vi trener med pølse og på tur får de stort sett gjøre som de vil. De har da allikevell ikke tatt over noe som helst. De går ned fra sofaen når jeg sier det, de er glade i folk, de maser ikke, de bjeffer ikke og de tigger ikke

TS: det er vell deres valg hva som skal gjøres til syvende og sist, men skal du beholde han så får du sørge for og holde han unna når søsknene dine leker, ha han i bånd når det kommer folk og ellers i alle andre settinger han ikke tåler. Fortsett treningen og sørg for at han er sliten både fysisk og psykisk, og aller helst burde du nok fått noe hjelp. Du må også klare og sørge for at ingen får straffet han, for da blir det nok bare værre. Kastrering på en allerede usikker hund bør du styre langt unna.

Hva omplassering gjelder så er ikke det noe gøy, men du bør også se på hva som er best for hunden. Om du feks ikke klarer og skjerme den godt nok i de forholdene dere bor under nå så er det kanskje ikke så bra for denne hunden og bo hos dere. Den er enda ung og har livet forran seg, den kan bli bra, men det er også mye som kan gå galt i denne alderen om den ikke får den tryggheten den trenger.

[madam mim]

Dette er uten tvil en usikker hund. Grenser bør den absolutt ha, men den bør allikevell ha en eier med en mild hånd.

At hunder tar over er bare tull, mine ligger i sofaen, i senga, de får mat av meg mens jeg sitter og spiser, de får maten sin når det passer slik enten det er før, samtidig eller etter meg, de får gå først ut døra, vi trener med pølse og på tur får de stort sett gjøre som de vil. De har da allikevell ikke tatt over noe som helst. De går ned fra sofaen når jeg sier det, de er glade i folk, de maser ikke, de bjeffer ikke og de tigger ikke

Du er passe godtroende! De bikkjene dine har antakelig kuppa hele huset/livet ditt. Bak ryggen din. Og du har ikke merka noenting, du. Lykke til, sier jeg bare. Nå er løpet kjørt. Vi er tydeligvis flere i samme båt.

[Gullulven]

*klipp

Glem belønninger og oppmuntring av positiv atferd. Jobb med å etablere respekt i stedet, få den til å skjønne at den står nederst på rangstigen i familien. Uten byrden med å være flokkens leder blir usikkerhet og problemoppførsel borte. Hunden kan fokusere på å være hund, i stedet for familieoverhode uten noen som helst kontroll på flokken..

*klipp

Hunder trenger lederskap. Om de oppfatter menneskene i flokken sin som svake, så tar de instinktivt den jobben selv. Vi er nok enige i at en hund har dårlige forutsetninger for å lede en menneskefamilie, så resultatet blir sjelden bra. Mesteparten av atferdsproblemene i dette underforumet bunner vel i problemer med dominans.

Jeg er helt enig i at tillit er viktig, og som jeg nevner i innlegget mitt (kanskje ikke med nok vekt) må en ikke finne på å "sette på plass" en hund uten å vite hva en driver med. Feil virkemidler ødelegger tilliten og gir deg bare mindre respekt i hundens øyne.

Eksempler på hva jeg mener med å lære hunden sin plass kan være å sørge for at den alltid får mat etter menneskene, og at den må sitte/vente før den får spise. Lære den å "gå bak" når den luftes, etc.. Ikke å legge den på rygg hvis den skulle finne på å møte blikket ditt.

Blir helt matt av slike utsagn og sterke påstander!

Ut fra det du sier så skulle ikke jeg kunne hatt hunder i hus som både er sterkere enn meg, nesten like tunge som meg og av raser som er kjent for å være skape uten at det ble ett kjempe problem...

-Hjemme har vi det akkurat slik Malamuten beskriver i sitatet under-

Dette er uten tvil en usikker hund. Grenser bør den absolutt ha, men den bør allikevell ha en eier med en mild hånd.

At hunder tar over er bare tull, mine ligger i sofaen, i senga, de får mat av meg mens jeg sitter og spiser, de får maten sin når det passer slik enten det er før, samtidig eller etter meg, de får gå først ut døra, vi trener med pølse og på tur får de stort sett gjøre som de vil. De har da allikevell ikke tatt over noe som helst. De går ned fra sofaen når jeg sier det, de er glade i folk, de maser ikke, de bjeffer ikke og de tigger ikke

Utenom at GG er en vokter og har litt lyd (dog sjeldent).

[rusken]

Ut fra det du sier så skulle ikke jeg kunne hatt hunder i hus som både er sterkere enn meg, nesten like tunge som meg og av raser som er kjent for å være skape uten at det ble ett kjempe problem...

Jeg tror litt av årsaken til lynsjemobben her inne at dere ikke forstår uttrykket disiplin. Folk påstår at de aldri har "disiplinert" hundene sine, men jeg skal vedde på at hunden skjønner ordet "nei" og at det brukes ved behov. Du sier selv at du avbryter lek når hunden gjør noe du ikke liker; hva er det om ikke en korreksjon..? Selv kroppspråk er nok til å fortelle hunden hva vi synes.

Om hundene deres oppfører seg ordentlig så har dere tydeligvis grensesettingen i orden, enten det skjedde bevisst eller har gått av seg selv. Trådstarter er ikke så heldig.. Forslagene mine er en bra start for å komme på riktig vei igjen. I tillegg bør h*n være bevisst på å ikke klappe/trøste hunden når den er redd eller gjør noe h*n ikke liker, det vil bare forsterke den uønskede atferden.

PS: Hvis jeg later som om spørsmålet ditt var oppriktig ment, så foreslår jeg at du sjekker om hunden lar deg og de andre familiemedlemmene komme i nærheten av matskåla mens den spiser. Hvis den ikke tolererer det så gjør du etter min mening noe galt, og kan ikke utelukke problemoppførsel i fremtiden.

[Gullulven]

Jeg tror litt av årsaken til lynsjemobben her inne at dere ikke forstår uttrykket disiplin. Folk påstår at de aldri har "disiplinert" hundene sine, men jeg skal vedde på at hunden skjønner ordet "nei" og at det brukes ved behov. Du sier selv at du avbryter lek når hunden gjør noe du ikke liker; hva er det om ikke en korreksjon..? Selv kroppspråk er nok til å fortelle hunden hva vi synes.

Om hundene deres oppfører seg ordentlig så har dere tydeligvis grensesettingen i orden, enten det skjedde bevisst eller har gått av seg selv. Trådstarter er ikke så heldig.. Forslagene mine er en bra start for å komme på riktig vei igjen. I tillegg bør h*n være bevisst på å ikke klappe/trøste hunden når den er redd eller gjør noe h*n ikke liker, det vil bare forsterke den uønskede atferden.

PS: Hvis jeg later som om spørsmålet ditt var oppriktig ment, så foreslår jeg at du sjekker om hunden lar deg og de andre familiemedlemmene komme i nærheten av matskåla mens den spiser. Hvis den ikke tolererer det så gjør du etter min mening noe galt, og kan ikke utelukke problemoppførsel i fremtiden.

Ok, da skal jeg si meg enig i bruken din av ordet disiplin, nesten, men man kan fortsatt få like harmoniske hunder uten å noen ganger bruke ordet nei, truende/stivt kroppsspråk osv... Jeg mener at man kan ha ett samarbeid med hunden, den ene trenger ikke å være sjef i ordets forstand.

det var nok halvveis seriøst det smp: her tror jeg alle kan komme i matskåla, jeg, andre mennesker, katta (den ene) osv. Han og "tante" hunden bytter på det de tygger på osv osv. At man ikke kan komme i matskåla til noen hunder trenger absolutt ikke komme av dominans, manglende lederskap eller hva du nå mener at vi skal ha over hundene.

[Aslan]

Jeg tror litt av årsaken til lynsjemobben her inne at dere ikke forstår uttrykket disiplin. Folk påstår at de aldri har "disiplinert" hundene sine, men jeg skal vedde på at hunden skjønner ordet "nei" og at det brukes ved behov.

Hunden min kan betydningen av nei den (eller "eheh" som jeg bruker, det var det som kom naturlig) - det er lært inn som en "stopp det du driver med og se på meg", fortsatt uten noen form for disiplin

TS: ditt problem virker omfattende, dessverre. Men jeg syns, som nevnt av andre, at hunden virker svært usikker, særlig i forhold til resten av familien din. Kastrere ville jeg ikke gjort. Testosteron er et tøffhetshormon, og hunder som allerede er usikre blir da enda verre når testosteronkilden forsvinner. Jeg tror du må jobbe med å skape trygghet og tillit til de andre familiemedlemme først og fremst - men da må familien din samarbeide. Kutt ut straffing, kjefting og korreksjon, det forverrer bare utryggheten. DU må inn og ta kontroll i situasjoner hvor ting utarter seg, men jobb mer på hundens premisser. Når hunden bjeffer og knurrer vil skriking og kjefting fra deg rett og slett ofte virke forsterkende ("matmor bråker også, da er det nok rett at jeg gjør det"), straff i samme situasjon vil gjøre hunden mer usikker i neste situasjon igjen ("nå får jeg snart vondt, men bråker jeg mer skjer det kanskje ikke").. Ikke la hunden være ute med søsknene dine, og jobb med toleranse fra hundens side i sånne situasjoner (kindereggøvelsen/sladretrening er gode alternativer). I situasjoner hvor hunden fremstår å vokte deg kan dere prøve at personen som kommer inn, eksempelvis faren din i ditt eksempel, snur seg med ryggen til (på hundespråk betyr dette "jeg er ikke farlig"), og heller la hunden ta kontakt med ham mens han fortsatt står med ryggen til og har et ikke-truende kroppspråk.

Det verste man kan gjøre med en usikker hund er å gi den en grunn til å bli mer usikker og redd ved å frata den kontroll og trygghetsfølelse.

Håper familien din er villig til å samarbeide.