Gå til innhold
Hundesonen.no

seks måneder kontroll hos dyrlegen.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Helt klart :-) Som relativt ny i hundekjøping kjenner jeg godt på følelsen om at man ikke vil være til bry også, er redd for å mase, etc. Men når vi henta Monti fikk vi også med oss en perm der det fremst var et skriv om at "nå begynner vår andre del som oppdrettere", etc. Utrolig betryggende og har ikke ord for hvor beroligende det er å vite at man har dyktige hundefolk i ryggen som kjenner rasen om det skulle være noe. Kanskje burde mange oppdrettere også sørge for å understreke at de gjerne følger opp, svarer på spørsmål, etc. Og gjøre valpekjøpere ekstra obs på at det bare er å bruke de alt man vil.

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Huff, at det går an :( Vi fikk beskjed om å sende mail samme kveld som vi hentet han fordi hun ville vite hvordan det gikk, vi har mailet med bilder jevnlig og nå skal vi møte de når vi er innom der de bor. For oss er det morsomt å kunne jobbe med gode resultater for hunden sånn i forhold til å spre oppdretters navn, etc. Det verste er vel at jeg antar de alle virker pliktoppfyllende, hyggelige og flinke når du selger til de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Jeg er helt enig i at det er hyggelig at oppdretter vil ha kontakt og hjelpe til, og forstår selvfølgelig at oppdretter gjerne vil vite hvordan det går med valpene de selger og at det er trist som oppdretter å plutselig få vite at en hund er avlivet uten grunn. Men samtidig er valpen solgt, og oppdretter har ikke noe krav på å bli informert om noe. Jeg har kontakt med oppdrettern til hunden min, men ikke veldig mye (nå er det forsovet enkelt for henne å følge med på trening, bilder osv. gjennom bloggen min om oppdretter er interessert). Jeg har kjøpt en hund, ikke en bestevenninde. Selv om det selvfølgelig er fint at hun bryr seg.

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Og det var poenget mitt - i stedet for å betale 300 kroner til veterinær hver gang en lurer på, kan en ta en telefon og bruke en femmer på tellerskritt for å få svar på mange av de "problemene" eller spørsmålene som ble skissert som aktuelle under en halvtårskontroll her.

Om en skal legge oppdretters følelser og engasjement for valpen og sitt avlsarbeid til side, burde det i det minste være smart familieøkonomi for valpekjøpere å bruke oppdretterne mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har aldri vært på 6 mnds kontroll med hund, men husker da jeg hadde min første at jeg ønsket meg et tettere bånd med oppdretter og veterinær. Nå har jeg jo tre hunder, og tre oppdrettere, to av de syns jeg at jeg har god kontakt med, en på msn og sonen og en som jeg snakker med på fb og på sonen. Siste fikk jeg et stikk av dårlig samvittighet over nå og sendte akkurat en haug med bilder til. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har masse kontakt med oppdretter, og det er en helt fantastisk ressurs! Vi bor like ved hverandre, så i tillegg til telefon og fb treffes vi forholdsvis jevnlig for å trene hundene eller gå tur sammen. Også er de supre hundepassere når det trengs, noe som er veldig godt å ha for hundemammahjerter som ikke tør å la hvemsomhelst passe på krapylet :P

Sånn forøvrig har jeg hørt om 6/8-måneders kontroller, men har ikke fått time selv til det, og har ikke tenkt å ordne meg det heller. Han er frisk og fin, tross alt. Spurte veteriæren om det når vi var på 12-ukers vaksina, og han sa klart ifra at det ikke var noe poeng med mindre han ble syk, så vi skulle sees om et års tid :P Men vet om flere som blir kaldt inn til sånne unghundkontroller, så det er uten tvil ulik praksis omkring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...