Gå til innhold
Hundesonen.no

seks måneder kontroll hos dyrlegen.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Helt klart :-) Som relativt ny i hundekjøping kjenner jeg godt på følelsen om at man ikke vil være til bry også, er redd for å mase, etc. Men når vi henta Monti fikk vi også med oss en perm der det fremst var et skriv om at "nå begynner vår andre del som oppdrettere", etc. Utrolig betryggende og har ikke ord for hvor beroligende det er å vite at man har dyktige hundefolk i ryggen som kjenner rasen om det skulle være noe. Kanskje burde mange oppdrettere også sørge for å understreke at de gjerne følger opp, svarer på spørsmål, etc. Og gjøre valpekjøpere ekstra obs på at det bare er å bruke de alt man vil.

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Huff, at det går an :( Vi fikk beskjed om å sende mail samme kveld som vi hentet han fordi hun ville vite hvordan det gikk, vi har mailet med bilder jevnlig og nå skal vi møte de når vi er innom der de bor. For oss er det morsomt å kunne jobbe med gode resultater for hunden sånn i forhold til å spre oppdretters navn, etc. Det verste er vel at jeg antar de alle virker pliktoppfyllende, hyggelige og flinke når du selger til de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Jeg er helt enig i at det er hyggelig at oppdretter vil ha kontakt og hjelpe til, og forstår selvfølgelig at oppdretter gjerne vil vite hvordan det går med valpene de selger og at det er trist som oppdretter å plutselig få vite at en hund er avlivet uten grunn. Men samtidig er valpen solgt, og oppdretter har ikke noe krav på å bli informert om noe. Jeg har kontakt med oppdrettern til hunden min, men ikke veldig mye (nå er det forsovet enkelt for henne å følge med på trening, bilder osv. gjennom bloggen min om oppdretter er interessert). Jeg har kjøpt en hund, ikke en bestevenninde. Selv om det selvfølgelig er fint at hun bryr seg.

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Og det var poenget mitt - i stedet for å betale 300 kroner til veterinær hver gang en lurer på, kan en ta en telefon og bruke en femmer på tellerskritt for å få svar på mange av de "problemene" eller spørsmålene som ble skissert som aktuelle under en halvtårskontroll her.

Om en skal legge oppdretters følelser og engasjement for valpen og sitt avlsarbeid til side, burde det i det minste være smart familieøkonomi for valpekjøpere å bruke oppdretterne mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har aldri vært på 6 mnds kontroll med hund, men husker da jeg hadde min første at jeg ønsket meg et tettere bånd med oppdretter og veterinær. Nå har jeg jo tre hunder, og tre oppdrettere, to av de syns jeg at jeg har god kontakt med, en på msn og sonen og en som jeg snakker med på fb og på sonen. Siste fikk jeg et stikk av dårlig samvittighet over nå og sendte akkurat en haug med bilder til. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har masse kontakt med oppdretter, og det er en helt fantastisk ressurs! Vi bor like ved hverandre, så i tillegg til telefon og fb treffes vi forholdsvis jevnlig for å trene hundene eller gå tur sammen. Også er de supre hundepassere når det trengs, noe som er veldig godt å ha for hundemammahjerter som ikke tør å la hvemsomhelst passe på krapylet :P

Sånn forøvrig har jeg hørt om 6/8-måneders kontroller, men har ikke fått time selv til det, og har ikke tenkt å ordne meg det heller. Han er frisk og fin, tross alt. Spurte veteriæren om det når vi var på 12-ukers vaksina, og han sa klart ifra at det ikke var noe poeng med mindre han ble syk, så vi skulle sees om et års tid :P Men vet om flere som blir kaldt inn til sånne unghundkontroller, så det er uten tvil ulik praksis omkring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...