Gå til innhold
Hundesonen.no

seks måneder kontroll hos dyrlegen.


Recommended Posts

Skrevet

Helt klart :-) Som relativt ny i hundekjøping kjenner jeg godt på følelsen om at man ikke vil være til bry også, er redd for å mase, etc. Men når vi henta Monti fikk vi også med oss en perm der det fremst var et skriv om at "nå begynner vår andre del som oppdrettere", etc. Utrolig betryggende og har ikke ord for hvor beroligende det er å vite at man har dyktige hundefolk i ryggen som kjenner rasen om det skulle være noe. Kanskje burde mange oppdrettere også sørge for å understreke at de gjerne følger opp, svarer på spørsmål, etc. Og gjøre valpekjøpere ekstra obs på at det bare er å bruke de alt man vil.

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Skrevet

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Huff, at det går an :( Vi fikk beskjed om å sende mail samme kveld som vi hentet han fordi hun ville vite hvordan det gikk, vi har mailet med bilder jevnlig og nå skal vi møte de når vi er innom der de bor. For oss er det morsomt å kunne jobbe med gode resultater for hunden sånn i forhold til å spre oppdretters navn, etc. Det verste er vel at jeg antar de alle virker pliktoppfyllende, hyggelige og flinke når du selger til de.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er sant, det er selvfølgelig et tosidig ansvar for å ta kontakt, oppdretter kan ringe og høre hvordan ting går om en ikke har hørt noe den første stunden hvor alt er nytt og mest skjer. Men det hjelper ikke alltid å levere skriftlig og fortelle muntlig at en er der om en trenger hjelp, bo i nærheten og ringe med ujevne mellomrom, når en plutselig får en telefon om at bikkja ble avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund. For noen betyr ikke oppdretter noe som helst.

Og ja, jeg snakker av bitter erfaring fra et tidligere valpekull ;)

Jeg er helt enig i at det er hyggelig at oppdretter vil ha kontakt og hjelpe til, og forstår selvfølgelig at oppdretter gjerne vil vite hvordan det går med valpene de selger og at det er trist som oppdretter å plutselig få vite at en hund er avlivet uten grunn. Men samtidig er valpen solgt, og oppdretter har ikke noe krav på å bli informert om noe. Jeg har kontakt med oppdrettern til hunden min, men ikke veldig mye (nå er det forsovet enkelt for henne å følge med på trening, bilder osv. gjennom bloggen min om oppdretter er interessert). Jeg har kjøpt en hund, ikke en bestevenninde. Selv om det selvfølgelig er fint at hun bryr seg.

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Skrevet

Men at mange nye valpekjøpere kan henvende seg til oppdrettern sin og få svar på spørsmål om valpetenner, foring osv er jeg helt enig :)

Og det var poenget mitt - i stedet for å betale 300 kroner til veterinær hver gang en lurer på, kan en ta en telefon og bruke en femmer på tellerskritt for å få svar på mange av de "problemene" eller spørsmålene som ble skissert som aktuelle under en halvtårskontroll her.

Om en skal legge oppdretters følelser og engasjement for valpen og sitt avlsarbeid til side, burde det i det minste være smart familieøkonomi for valpekjøpere å bruke oppdretterne mer...

Skrevet

Nei, jeg har aldri vært på 6 mnds kontroll med hund, men husker da jeg hadde min første at jeg ønsket meg et tettere bånd med oppdretter og veterinær. Nå har jeg jo tre hunder, og tre oppdrettere, to av de syns jeg at jeg har god kontakt med, en på msn og sonen og en som jeg snakker med på fb og på sonen. Siste fikk jeg et stikk av dårlig samvittighet over nå og sendte akkurat en haug med bilder til. :icon_redface:

Skrevet

Jeg har masse kontakt med oppdretter, og det er en helt fantastisk ressurs! Vi bor like ved hverandre, så i tillegg til telefon og fb treffes vi forholdsvis jevnlig for å trene hundene eller gå tur sammen. Også er de supre hundepassere når det trengs, noe som er veldig godt å ha for hundemammahjerter som ikke tør å la hvemsomhelst passe på krapylet :P

Sånn forøvrig har jeg hørt om 6/8-måneders kontroller, men har ikke fått time selv til det, og har ikke tenkt å ordne meg det heller. Han er frisk og fin, tross alt. Spurte veteriæren om det når vi var på 12-ukers vaksina, og han sa klart ifra at det ikke var noe poeng med mindre han ble syk, så vi skulle sees om et års tid :P Men vet om flere som blir kaldt inn til sånne unghundkontroller, så det er uten tvil ulik praksis omkring :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...