Gå til innhold
Hundesonen.no

konsekvens for å spise "søppel" ute


Amigo
 Share

Recommended Posts

jeg har verdens snilleste og som oftest veldig lydige hund,MEN han klarer ikke dy seg når han finner noe som helst spiselig ute på tur.Det spiller ingen rolle om vi går ut rett etter mat,og det spiller heller ingen rolle hvordan jeg "straffer" han for det,han finner alltids noe han får ned. Dette begynner bli veldig frustrerende da han er ni år og attpåtil kastrert,og han må gå ned rundt to kilo og holdes der,så jeg er super streng på hva han får i seg ellers. Det ødlegger mye av gleden i turene og føler meg så fæl når jeg må ta han får sånne ting,nå føler jeg siste utvei er munnkurv,men vil veldig gjerne slippe det,har noen erfaring eller noen gode råd mot det her??? HIlsen frustrert hundeelsker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke annet enn at man må være veldig våken selv og følge med så man får bikkja inn i kort bånd når det dukker opp slikt. Evt gå tur i kort bånd også heller slippe ut mer bånd eller slippe løs dyret på egnede steder. Desverre. Evt bare trimme mere. Tror det er et vanlig problem, og jeg tror ikke du får til og lære bikkja og ikke hive seg over brød og hamburgerrester på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det samme problemet selv, hun spiste så å si alt hun fant på tur. Jeg prøvde mye og som regel sprang hun fra meg med det hun fant i munnen før jeg rakk å nå fram til henne og hun spiste det hun fant fornøyd på trygg avstand. Det meste var skikkelige æsje tinger og hun kunne finne på å rulle seg i noe av det, noe av det hun spiste ble hun også dårlig i magen av så enten kastet hun opp det eller så kom det andre veien. :x Det som hjalp til slutt var at jeg fikk sneket meg innpå henne, hun stod bak en rundball og var helt fiksert på det hun spiste, det jeg gjorde var rett å slett og skremme henne, jeg hoppet fram fra rundballen og laget mye lyd, hun skvatt skikkelig (høres kanskje slem ut, men jeg var desperat :mellow: ) å hun slapp det hun spiste å sprang bort fra det. Nå ser hun på meg før hun evt har tenkt å spise noe, jeg kan bare si nei å hun tar det ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var veldig flink til å snappe opp alt mulig som lå på fortau o.l. da han var valp, men med 'æsj'- og 'slipp'kommando gikk det heldigvis over av seg selv. Samtidig er jeg enig med malamuten om at det beste er å være 'føre var' og håpe at du oppdager restene før hunden din gjør det.

Ellers tenker jeg at det kanskje kunne ha gått an å trene med den såkalte 'kindereggmetoden' eller 'omvendt lokking' for å prøve å få hunden til å heller fokusere på deg. Om du får inn disse metodene skikelig så kan du ende opp med at hunden din idet han ser noe på gata som han har lyst til å spise heller ser opp på deg og får ros og en liten godbit for det. Jeg tror at selv en eldre hund kan reagere godt på positiv læring på denne måten. Når det gjelder å gå ned i vekt så er det kanskje ikke like like optimalt, men godbitene kan jo erstatte noe av den øvrige dagsrasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg går faktisk konstant å følger med,så kan nok ikke bli mere føre var,er det som også ødlegger gleden ved turene,jeg må rett og slett gå å stirre konstant i bakken der han snuser rundt.men likevel,utrolig,men logisk nok,har jo han lukta seg til noe spiselig lenge før jeg har sjans å oppdage noe som helst,det være seg i 1m.bånd,eller 5..skal legges til at jeg bor på grønland i oslo,og noen folk er virkelig ikke flinke til å bruke søppelkassene..Kan prøve på denne treningen som ble nevnt,problemet er jo at jeg ikke rekker få han fokusert på meg før han allerede slikker seg tilfreds rundt munnen. Tror dere det kunne funket å rett og slett sette sånn munnbind på han som en konsekvens hvis han rekker svelge noe før jeg får hindret det??? Ser jo så fælt ut med sånn,men kanske verdt ett forsøk,at han syns det er kjipt nok til at ikke den bittelille kebab-biten er verdt det....!??!

Takk for svar forresten:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tviler jeg egentlig på.. Da ville jeg heller brukt munnkurv en stund og se om det hjelper. Men, hva er det han spiser egentlig og er det et problem bortsett fra at du sliter med og slanke bikkja ? Det går ned noen hamburger og kebabbiter her i gården også, men jeg ser ikke helt problemet egentlig. Altså, jeg skulle helst sett at det ikke hadde skjedd, men ser ikke poenget av og gjøre noen stor sak utav det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det blir en stor sak ut av det når han kan få i seg såpass mange ekstra kalorier,og jeg vil gjerne ha bikkja mi så lenge som mulig,han går ikke ned som han skal når jeg ikke har kontroll på inntaket hans. Om han får i seg en og annen bit er det i og for seg ikke krise,men som hunde-eier skal man jo være konsekvent,kan ikke være greit noen ganger,det skjønner jo ikke han. og jeg gidder heller ikke risikere at han blir kvelt av f.eks kyllingbein eller noe annet skrot,så da blir det desverre en stor sak for meg!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Munnkurv, kjøpes på hundebutikken på Grønland. De har metall kurver som er forholdsvis åpne. Mye bedre og mer komfortabelt for hunden enn snutebind. Det ser brutalt ut, men da får du gå i fred i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...