Gå til innhold
Hundesonen.no

konsekvens for å spise "søppel" ute


Recommended Posts

Skrevet

jeg har verdens snilleste og som oftest veldig lydige hund,MEN han klarer ikke dy seg når han finner noe som helst spiselig ute på tur.Det spiller ingen rolle om vi går ut rett etter mat,og det spiller heller ingen rolle hvordan jeg "straffer" han for det,han finner alltids noe han får ned. Dette begynner bli veldig frustrerende da han er ni år og attpåtil kastrert,og han må gå ned rundt to kilo og holdes der,så jeg er super streng på hva han får i seg ellers. Det ødlegger mye av gleden i turene og føler meg så fæl når jeg må ta han får sånne ting,nå føler jeg siste utvei er munnkurv,men vil veldig gjerne slippe det,har noen erfaring eller noen gode råd mot det her??? HIlsen frustrert hundeelsker...

Skrevet

Ikke annet enn at man må være veldig våken selv og følge med så man får bikkja inn i kort bånd når det dukker opp slikt. Evt gå tur i kort bånd også heller slippe ut mer bånd eller slippe løs dyret på egnede steder. Desverre. Evt bare trimme mere. Tror det er et vanlig problem, og jeg tror ikke du får til og lære bikkja og ikke hive seg over brød og hamburgerrester på tur.

Skrevet

Hadde det samme problemet selv, hun spiste så å si alt hun fant på tur. Jeg prøvde mye og som regel sprang hun fra meg med det hun fant i munnen før jeg rakk å nå fram til henne og hun spiste det hun fant fornøyd på trygg avstand. Det meste var skikkelige æsje tinger og hun kunne finne på å rulle seg i noe av det, noe av det hun spiste ble hun også dårlig i magen av så enten kastet hun opp det eller så kom det andre veien. :x Det som hjalp til slutt var at jeg fikk sneket meg innpå henne, hun stod bak en rundball og var helt fiksert på det hun spiste, det jeg gjorde var rett å slett og skremme henne, jeg hoppet fram fra rundballen og laget mye lyd, hun skvatt skikkelig (høres kanskje slem ut, men jeg var desperat :mellow: ) å hun slapp det hun spiste å sprang bort fra det. Nå ser hun på meg før hun evt har tenkt å spise noe, jeg kan bare si nei å hun tar det ikke..

Skrevet

Min hund var veldig flink til å snappe opp alt mulig som lå på fortau o.l. da han var valp, men med 'æsj'- og 'slipp'kommando gikk det heldigvis over av seg selv. Samtidig er jeg enig med malamuten om at det beste er å være 'føre var' og håpe at du oppdager restene før hunden din gjør det.

Ellers tenker jeg at det kanskje kunne ha gått an å trene med den såkalte 'kindereggmetoden' eller 'omvendt lokking' for å prøve å få hunden til å heller fokusere på deg. Om du får inn disse metodene skikelig så kan du ende opp med at hunden din idet han ser noe på gata som han har lyst til å spise heller ser opp på deg og får ros og en liten godbit for det. Jeg tror at selv en eldre hund kan reagere godt på positiv læring på denne måten. Når det gjelder å gå ned i vekt så er det kanskje ikke like like optimalt, men godbitene kan jo erstatte noe av den øvrige dagsrasjonen.

Skrevet

jeg går faktisk konstant å følger med,så kan nok ikke bli mere føre var,er det som også ødlegger gleden ved turene,jeg må rett og slett gå å stirre konstant i bakken der han snuser rundt.men likevel,utrolig,men logisk nok,har jo han lukta seg til noe spiselig lenge før jeg har sjans å oppdage noe som helst,det være seg i 1m.bånd,eller 5..skal legges til at jeg bor på grønland i oslo,og noen folk er virkelig ikke flinke til å bruke søppelkassene..Kan prøve på denne treningen som ble nevnt,problemet er jo at jeg ikke rekker få han fokusert på meg før han allerede slikker seg tilfreds rundt munnen. Tror dere det kunne funket å rett og slett sette sånn munnbind på han som en konsekvens hvis han rekker svelge noe før jeg får hindret det??? Ser jo så fælt ut med sånn,men kanske verdt ett forsøk,at han syns det er kjipt nok til at ikke den bittelille kebab-biten er verdt det....!??!

Takk for svar forresten:)

Skrevet

Det tviler jeg egentlig på.. Da ville jeg heller brukt munnkurv en stund og se om det hjelper. Men, hva er det han spiser egentlig og er det et problem bortsett fra at du sliter med og slanke bikkja ? Det går ned noen hamburger og kebabbiter her i gården også, men jeg ser ikke helt problemet egentlig. Altså, jeg skulle helst sett at det ikke hadde skjedd, men ser ikke poenget av og gjøre noen stor sak utav det..

Skrevet

det blir en stor sak ut av det når han kan få i seg såpass mange ekstra kalorier,og jeg vil gjerne ha bikkja mi så lenge som mulig,han går ikke ned som han skal når jeg ikke har kontroll på inntaket hans. Om han får i seg en og annen bit er det i og for seg ikke krise,men som hunde-eier skal man jo være konsekvent,kan ikke være greit noen ganger,det skjønner jo ikke han. og jeg gidder heller ikke risikere at han blir kvelt av f.eks kyllingbein eller noe annet skrot,så da blir det desverre en stor sak for meg!!!

Guest Gråtass
Skrevet

Munnkurv, kjøpes på hundebutikken på Grønland. De har metall kurver som er forholdsvis åpne. Mye bedre og mer komfortabelt for hunden enn snutebind. Det ser brutalt ut, men da får du gå i fred i hvertfall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...