Gå til innhold
Hundesonen.no

konsekvens for å spise "søppel" ute


Recommended Posts

Skrevet

jeg har verdens snilleste og som oftest veldig lydige hund,MEN han klarer ikke dy seg når han finner noe som helst spiselig ute på tur.Det spiller ingen rolle om vi går ut rett etter mat,og det spiller heller ingen rolle hvordan jeg "straffer" han for det,han finner alltids noe han får ned. Dette begynner bli veldig frustrerende da han er ni år og attpåtil kastrert,og han må gå ned rundt to kilo og holdes der,så jeg er super streng på hva han får i seg ellers. Det ødlegger mye av gleden i turene og føler meg så fæl når jeg må ta han får sånne ting,nå føler jeg siste utvei er munnkurv,men vil veldig gjerne slippe det,har noen erfaring eller noen gode råd mot det her??? HIlsen frustrert hundeelsker...

Skrevet

Ikke annet enn at man må være veldig våken selv og følge med så man får bikkja inn i kort bånd når det dukker opp slikt. Evt gå tur i kort bånd også heller slippe ut mer bånd eller slippe løs dyret på egnede steder. Desverre. Evt bare trimme mere. Tror det er et vanlig problem, og jeg tror ikke du får til og lære bikkja og ikke hive seg over brød og hamburgerrester på tur.

Skrevet

Hadde det samme problemet selv, hun spiste så å si alt hun fant på tur. Jeg prøvde mye og som regel sprang hun fra meg med det hun fant i munnen før jeg rakk å nå fram til henne og hun spiste det hun fant fornøyd på trygg avstand. Det meste var skikkelige æsje tinger og hun kunne finne på å rulle seg i noe av det, noe av det hun spiste ble hun også dårlig i magen av så enten kastet hun opp det eller så kom det andre veien. :x Det som hjalp til slutt var at jeg fikk sneket meg innpå henne, hun stod bak en rundball og var helt fiksert på det hun spiste, det jeg gjorde var rett å slett og skremme henne, jeg hoppet fram fra rundballen og laget mye lyd, hun skvatt skikkelig (høres kanskje slem ut, men jeg var desperat :mellow: ) å hun slapp det hun spiste å sprang bort fra det. Nå ser hun på meg før hun evt har tenkt å spise noe, jeg kan bare si nei å hun tar det ikke..

Skrevet

Min hund var veldig flink til å snappe opp alt mulig som lå på fortau o.l. da han var valp, men med 'æsj'- og 'slipp'kommando gikk det heldigvis over av seg selv. Samtidig er jeg enig med malamuten om at det beste er å være 'føre var' og håpe at du oppdager restene før hunden din gjør det.

Ellers tenker jeg at det kanskje kunne ha gått an å trene med den såkalte 'kindereggmetoden' eller 'omvendt lokking' for å prøve å få hunden til å heller fokusere på deg. Om du får inn disse metodene skikelig så kan du ende opp med at hunden din idet han ser noe på gata som han har lyst til å spise heller ser opp på deg og får ros og en liten godbit for det. Jeg tror at selv en eldre hund kan reagere godt på positiv læring på denne måten. Når det gjelder å gå ned i vekt så er det kanskje ikke like like optimalt, men godbitene kan jo erstatte noe av den øvrige dagsrasjonen.

Skrevet

jeg går faktisk konstant å følger med,så kan nok ikke bli mere føre var,er det som også ødlegger gleden ved turene,jeg må rett og slett gå å stirre konstant i bakken der han snuser rundt.men likevel,utrolig,men logisk nok,har jo han lukta seg til noe spiselig lenge før jeg har sjans å oppdage noe som helst,det være seg i 1m.bånd,eller 5..skal legges til at jeg bor på grønland i oslo,og noen folk er virkelig ikke flinke til å bruke søppelkassene..Kan prøve på denne treningen som ble nevnt,problemet er jo at jeg ikke rekker få han fokusert på meg før han allerede slikker seg tilfreds rundt munnen. Tror dere det kunne funket å rett og slett sette sånn munnbind på han som en konsekvens hvis han rekker svelge noe før jeg får hindret det??? Ser jo så fælt ut med sånn,men kanske verdt ett forsøk,at han syns det er kjipt nok til at ikke den bittelille kebab-biten er verdt det....!??!

Takk for svar forresten:)

Skrevet

Det tviler jeg egentlig på.. Da ville jeg heller brukt munnkurv en stund og se om det hjelper. Men, hva er det han spiser egentlig og er det et problem bortsett fra at du sliter med og slanke bikkja ? Det går ned noen hamburger og kebabbiter her i gården også, men jeg ser ikke helt problemet egentlig. Altså, jeg skulle helst sett at det ikke hadde skjedd, men ser ikke poenget av og gjøre noen stor sak utav det..

Skrevet

det blir en stor sak ut av det når han kan få i seg såpass mange ekstra kalorier,og jeg vil gjerne ha bikkja mi så lenge som mulig,han går ikke ned som han skal når jeg ikke har kontroll på inntaket hans. Om han får i seg en og annen bit er det i og for seg ikke krise,men som hunde-eier skal man jo være konsekvent,kan ikke være greit noen ganger,det skjønner jo ikke han. og jeg gidder heller ikke risikere at han blir kvelt av f.eks kyllingbein eller noe annet skrot,så da blir det desverre en stor sak for meg!!!

Guest Gråtass
Skrevet

Munnkurv, kjøpes på hundebutikken på Grønland. De har metall kurver som er forholdsvis åpne. Mye bedre og mer komfortabelt for hunden enn snutebind. Det ser brutalt ut, men da får du gå i fred i hvertfall.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...