Gå til innhold
Hundesonen.no

Min jul


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Hvordan er din jul?

Jeg begynner:

Hvor vi er på juleaften har endret seg litt opp gjennom årene. Først (selvfølgelig) hjemme hos mamma og pappa i det lille huset ved fjorden, så hos søsteren min, der hele familien var samlet, så i det lille huset ved fjorden etter at jeg kjøpte det, så tilbake til søsteren min sammen resten av familien, dit skal vi i år også.

Julestemning for meg er å stå opp på juleaften og gå ned trappa til renvasket og pyntet stue. Sette seg ned og bare nyte synet, ta fram litt julepålegg til frokosten. Gå tur med vofser i nabolaget og kikke inn i alle husene vi går forbi, det tyter gjerne julestemning ut av alle vinduene! Nyte synet av dørdekorasjoner og utejuletrær med lys. Si god jul til naboer som måker snø eller laster store julegaver inn i bilene sine.

Senere: Dra til søster og hjelpe til litt med middagen. Sette seg i sofaen og skravle litt med henne, mens det lukter kalkun i hele huset. Så kommer de andre gjestene, med snø i håret (håper vi, det hører med!), store klemmer og bæreposer med julegaver som legges under treet. Bordet er vakkert pyntet, svoger lager saus til kalkunen, som bare svoger kan gjøre det. Bror og familie stikker innom på vei hjem fra kirken, for å si god jul og levere julegaver, de feirer jul hjemme hos seg selv. Så åpner vi verandadøra og hører på at kirkene ringer jula inn. Klokka er nøyaktig fem og vi setter oss til bords. Der sitter vi lenge. Etterpå sitter vi i sofaen og venter på at kaffen skal være klar, så begynner vi å pakke opp julegaver, en i gangen. Alle ser hva alle har fått, det skal gå rolig for seg. Det blir alltid en del latter. Pippin får en rar hatt av Sara, søster har kjøpt en dyr og fin julegave til seg selv. Noen får en gave som de absolutt ikke vil vise til noen, husmusene i det lille huset ved fjorden har kjøpt en gave til gamle mor, og hun henger seg fullstendig opp i avgiveren. Mus? Som har kjøpt gave? Men hvorfor har de gjort det da? Så spiser vi litt mer kake og konfekt, selv om alle er stappmette.

w015.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annen hvert år er vi hjemme hos mamma og de, mens de andre gangene er vi hos samboer sin familie som bor i Stavanger.

Kjempekoselig begge delene.

Julestemning for meg er en stille, snehvit julemorgen der sola titter frem og glitrer i snøen. Lufta ute er krystallklar og iskald, innelufta er varm og god. Hos mamma og de er det julefrokost med ferske bakster og kakao. Jeg kan ikke glemme duften av edelgran som står i all sin prakt med glitter og juledekorasjon som går tilbake fra da min mor var barn.

Jeg har ingen problem med å slippe julestemningen innpå meg.

Annen hvert år jobber jeg på julaften. Det gjør ikke så mye,for da kan jeg kanskje spre litt juleglede og ønske kundene våre god jul.

Jeg er ferdig klokka ett, da er det bare å se på opptakene av de faste juleprogrammene som går på tv.

Ellers nyter jeg bare dagen.

På kveldstid pynter vi oss og reiser utover til mamma (om vi er hjemme).

Der møter duften av ribbe og pinnekjøtt oss i døra og snart sitter alle til bords og nyter et herlig julemåltid.

Etterpå er det dessert og kaffe.

Resten av kvelden går i åpning av julepressanger.

Jeg elsker julen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...