Gå til innhold
Hundesonen.no

å være alene hjemme leeenge én dag


antonia
 Share

Recommended Posts

I morgen er det julebord med jobben, og hun som skulle passe dyret for meg har blitt syk og kan ikke passe likevel.

Jeg er på jobb fra 0930-1730, og julebordet begynner 2000.

Kan jeg være borte fra dyret så mye i løpet av en dag? Eller burde jeg droppe julebordet? :P

Han får selvfølgelig tur før jobb, og tur og selskap i et par timer før jeg eventuelt drar på julebord. Blir ikke sene kvelden på meg heller, ettersom søndagen skal brukes til eksamenslesing!

Han er vant til å være alene en hel arbeidsdag, men jeg har ikke vært borte fra han noe mer enn det før.

æææææ, vatt tu du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh. Det hender, men ikke så ofte ... Da Ia ramla av hesten og satt og ventet på meg i flere timer mens jeg var på jobb (trodde hun var litt forslått og sliten, jeg), dro vi rett på legevakta, da jeg endelig kom for å møte henne. Derfra bar det i ambulanse opp på Ullevål og der ble hun lagt inn. Vi ventet på røngten av nyrene til midnatt. Da kom en venninne og henta meg, Ungen måtte trilles ned på ultralyden uten mamman sin og sove på sykehus alene, for jeg måtte jo bare hjem til bikkjene som hadde vært alene siden halv åtte om morgenen. Sykepleierne så rart på meg (hvem drar fra en unge med mulig nyrekræsj, liksom), Ia sa jeg bare skulle dra og jeg dro hjem fordi jeg måtte. Men altså, det var ikke hundene jeg hadde dårlig samvittighet for den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går helt sikkert bra...

Hundene mine har også fått sånne dager en sjelden gang i blant og da har jeg vært nøye på å aktivisere de maks når jeg er hjemme og å "ta det igjen" dagen etter.

Blir nok "tatt igjen" på søndagen (og i dag forsåvidt), ettersom jeg har like god konsentrasjon på pensumlesinga som en 3åring :S

Har hørt med en venninne som har ekstranøkkelen hit, om hun gidder å sitte her å se på tv i morgen i stedet for hjemme hos seg selv! så håper jeg det går i boks ;)

Viss ikke er det godt å høre at dere tror det går bra, for jeg har veeeeeeldig lyst på det julebordet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok helt fint den ene dagen så lenge hunden er vant til å være alene og takler det bra selvsagt. :)

Gå en litt ekstra lang tur før du drar, sett på TV/radio mens du er borte og gi hunden gjerne et tyggeben/kong eller strø godbiter litt rundt i huset/rommet som hunden må lete etter mens du er borte, så skal du iallefall ikke ha dårlig samvittighet om du er borte noen ekstra timer den ene gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de virkelig kjedelige konsekvensene av å ha jobb og hunder - å aldri kunne være med på noe sånt "rett fra jobben" som andre kan.. Jeg må også alltid hjemom, være der en stund, gjerne fôre dem (de blir så deilig trøtte etterpå), luftes, litt dilling og så stikker man av igjen - med kjempedårlig samvittighet, såklart.

Jeg prøver å overbevise meg selv om det som folk sier: "hunder skjønner ikke forskjell på 1 eller 5 timer da de ikke har samme tidsbegrep som oss", men jeg vet ikke helt jeg.... Dog blir de overlykkelige når jeg kommer opp fra bilen fordi jeg har glemt noe, sånn et minutt eller to etter at jeg gikk, så kanskje det er noe i det likevel. LOL

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi gått tur i ca 30minutter, lekt med fotballen og drakampleka i nesten 1time! nå blir det 15min med hjernetrim, før jeg må stelle meg og dra! og godbitsøk blir lagt ut før jeg går!

Regner med han klarer seg finfint! Er vel meg det er verst med;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da har vi gått tur i ca 30minutter, lekt med fotballen og drakampleka i nesten 1time! nå blir det 15min med hjernetrim, før jeg må stelle meg og dra! og godbitsøk blir lagt ut før jeg går!

Regner med han klarer seg finfint! Er vel meg det er verst med;)

Kos deg på julebord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å overbevise meg selv om det som folk sier: "hunder skjønner ikke forskjell på 1 eller 5 timer da de ikke har samme tidsbegrep som oss", men jeg vet ikke helt jeg.... Dog blir de overlykkelige når jeg kommer opp fra bilen fordi jeg har glemt noe, sånn et minutt eller to etter at jeg gikk, så kanskje det er noe i det likevel. LOL

:lol:

Nei, ein slik dag innimellom toler normale hundar heilt fint. Det må vere lov å finne på noko anna ein gong innimellom sjølv om ein har hund :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...