Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller hannhund?


Recommended Posts

Skrevet

Krysser fingrene for en hund på 3,5-4 kg, hannhund eller tispe :D Så digre papillons som den på bildet over appellerer ikke til meg, da hadde jeg ikke kjøpt meg miniatyrhund. Litt av greia er at den faktisk skal være liten :P 8 kg er litt å bære på!

Skrevet

Takk for svar!

Muligheten til kull er noe enhver tispeeier leker med tanken om tror jeg. Har jo allerede gjort det med tispa mi. Men jeg er av den litt FOR fornuftige typen, kanskje? Jeg vil ikke ha kull med mindre jeg føler det virkelig er noe tispa har å tilføre rasen. Og dermed har jeg kanskje ikke all verdens tro på at første papillon blir nettop DEN avlshunden. Så selv om kull alltid er spennende så lar jeg ikke det avgjøre kjønnsvalg. Ender jeg opp med en stjerne, enten hann eller hunn, får spørsmålet om videre avl tas opp som tema om lenge, lenge :P

Du må bare pøse på med erfaringer du som nettopp har fått rasen :) Morsomt å høre hva du synes!

Skrevet

Du vet vel egentlig ikke om du er tispe eller hannhundperson(eller begge) før du har prøvd det. Jeg er sikker på at får du en tispe på nytt, vil du nok sikkert tenke tanken på hannhund og lure på hvordan det er :P Jeg syns hanner passer best som alenehund egentlig. Å ha tispe og hann sammen skjønner jeg ikke at folk klarer hehe. Jeg har nå funnet ut at jeg er tispemenneske etter å ha prøvd hanne, og greit er det. Jeg foretrekker det meste med tisper, blir ofte irritert på typiske hannhundting. Selv om det er store raseforskjeller, så er hanner like på mange områder.

Egentlig ikke så mye innspill å komme med, bare mitt syn. Du uansett hva du velger, kommer du nok å bli fornøyd (og kanskje mer sikker på deg selv på hva du liker også) :)

Skrevet

Tispe. Skal ikke avle på noen av mine, men jeg er definitivt et tispemenneske. Uansett hvor grinete, sære, irriterende de kan være, så skjønner jeg greia deres på en helt annen måte enn jeg skjønner en hann.

  • Like 1
Skrevet

Tispe. Skal ikke avle på noen av mine, men jeg er definitivt et tispemenneske. Uansett hvor grinete, sære, irriterende de kan være, så skjønner jeg greia deres på en helt annen måte enn jeg skjønner en hann.

Det er egentlig litt sånn jeg føler det også. Det er derfor jeg synes det er så vanskelig. Det er mange, mange ting jeg liker ved hannhund, men kjemi veit jeg ikke om vi har. Og det er det jo umulig å vite på forhånd.

Jeg har sagt til oppdretterne jeg er i kontakt med at jeg er åpen for begge kjønn. Så vil jo tiden vise hva jeg ender opp med. På en måte håper jeg det kommer en smashing tispe som jeg bare MÅ ha sånn at jeg ikke trenger tenke på det :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...