Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Endelig har sambo og jeg tatt utfordringen forran oss: kloklipping.

Siden Tyson var ganske ung har vi slitt med å få "lov" til å klippe klørne hans.

Tidligere var jeg elendig til å klippe klør. Jeg kunne ikke se hvor nerven gikk mens mine egne nerver var på utsiden av huden min hver gang kloklipping stod på oppgavelisten. Jeg var livredd for å klippe feil, og klippe feil gjorde jeg.

Tidligere har kloklipping foregått hos veterinær. Der han legges i søvn før de klipper klørne hans.

Etter å ha lest litt, og pratet med flere veterinærer fikk jeg vite at visse hunderaser, deriblandt staffordshire bull terriere, kunne være litt vanskelige til å legge i søvn fordi de har en tendens til å kjempe imot middelet, så det tar lengre tid og ofte en litt sterkere dose. Dette synes jeg høres veldig risky ut, så jeg bestemte meg for å ta saken mellom egne labber og rett og slett lære meg å klippe klør på en rask, sikker og effektiv måte. Jeg risikerer ikke livet hans for en kloklipp!

Så da var dagen kommet for at vi skulle prøve dette selv for første gang på kanskje to og et halvt år.

Sambo holder hunden, for gjett om Tyson ble rasende! Forståelig nok. Det ble et sabla brøl gjennom hele kloklippingen. Jeg bøyer poten bakover slik man steller hovene på hester, slik at han ikke skal se hva jeg holder på med. Klo etter klo ble klippet og ikke en dråpe blod ble spilt. Masse ros, skinkebiter og litt småpauser innimellom. Etterpå var alt i orden og vi tok oss en god, lang tur.

Fire uker senere var vi i gang igjen. For bare noen dager siden skulle vi igjen klippe litt på klørne.

Dette gikk jo kjempeflott! Hunden kjeftet ikke noe nevneverdig og jeg fikk klippe i fred og ro. Klippeklipp også var vi ferdige :)

Hva lærte jeg: 1. Les og se demonstrasjoner på nett.

2. Gå inn for å gjøre det, ta med en hjelper, tålmodighet og masse godbiter

3. Klipp en klo om gangen og ros masse mellom hver klo som klippes.

4. Nøl minst mulig! Jo mer man nøler, jo mer nervøs blir hunden.

5. Bøyer jeg foten hans bakover, ser ikke hunden hva jeg driver med og han blir mer avslappet

  • Like 2
Skrevet

Så flott at dere har fått det til på egenhånd.

Stress å måtte dope ned hunden for sånne ting.

Men det er mange som gjør det.

Hver gang jeg sitter på venterommet hos veterinæren, kommer det hunder inn for kloklipp.

Så det er tydeligvis mange som sliter.

Med 4 hunder i hus, så sier det seg selv at kloklipp hos veterinær ville blitt ganske så kostbart.

Så dette er en ting jeg har gjort selv fra dag 1, men hjelp av samboer i perioder.

Hampus synes bakbein er helt ok, men liker ikke forbeina sååå godt.

Dog sitter han på fanget, som en baby, og godtar dritten. :D

Linus synes det er ok når jeg har henta han, men kommer ikke selv når jeg holder på.

Han legger seg i gangen, og ligger der til han blir henta...haha... Shibaslask.

Gåttfred har tatt dette med en enorm ro fra dag en.

Han sover i armene mine mens jeg klipper, faktisk er kloklipp en ekstra kosestund på mamsens arm.

Dina derimot, hun synes IKKE dette er gøy.

Heldigvis er hun ei lita snuppe på 9 kg, mens bestemor er myyyye større... :w00t:

Så jeg tvinger gjennom kloklippen hver onsdag, med masse kos og stor belønning etterpå.

Dina kan godt både sprelle og sparke, men det bryr meg ikke.

Dette er en ting hundene ikke trenger å like, bare godta.

Skrevet

Gratulerer med en god start på kloklippingstilvenningen!

Fra nå av går det bare bedre og bedre, skal du se. Og vær hele tiden klar over at HVIS du klipper litt feil, så det kommer blod - IKKE slutt! Klipp i hvertfall en eller to klør til mens du vel er igang, før du tar hånd om blodsølet..

Veldig ofte når man har klippet for langt (så det pipler litt blod) har ikke hunden engang kjent det. Og hvis man bare fortsetter som vanlig har det ingen betydning for neste gangs sesjon.

Og jeg kan ikke understreke det nok til folk som leser disse diskusjonene, og ennå ikke har turt å prøve på egen hund - begynn så tidlig som mulig med kun tilvenning av at du tar på føttene til hunden, klør litt mellom tærne, tar på neglene, og venner den til den type håndtering fra dag EN.

Ha godt lys når du skal begynne (gjerne sollys), SE på klørne - endel hunder har litt tynnere/spissere del av neglen utenfor nerven. Hvis hunden har veldig kraftige klør (så de fliser eller man må klemme veldig hardt med tangen) er det enklere hvis man passer på mens hunden er litt fuktig på bena (etter en tur, f.eks.), eller at man helt enkelt lar hunden stå i badekaret med 4-5 cm vann i noen minutter før man klipper.

Sørg for å ha en skarp klotang - så den skjærer, ikke "skviser" neglene.

Jeg synes det enkleste er å la hunden ligge (med føttene mot meg) på et bord mens man holder på. Greit nok på beardisene mine som er vant til det fra pelsstellet, men også lille bostonfrøken må innfinne seg med å ligge på trimmebordet/kjøkkenbordet når dette gjøres. JEG synes man har best kontroll da, og minst sjanse for at hunden plutselig "spretter" avgårde.

Og så når man holder foten - ta et godt tak i hele foten, ikke bare hold fast i tærne (jeg tror det er litt vondt...) - strekk ut benet, så HVIS hunden skvetter til så trekker den foten VEKK fra negltangen - ikke sparker INN i den.

Rolig, selvbehersket og sørg for å være i kontroll hele tiden, så går det der så bra så!

Susanne

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
    • Ingen av dem. Oslo Hundeskole har veldig mange instruktører, og de velger selv metode. Det betyr at du ikke vet på forhånd om de bruker straff og gammeldagse metoder eller 100% positivt med bare belønning. Norges Hundeskole har jeg ikke noen nyere erfaring eller kunnskap med. De har pleid å være helt ok, men også hatt bruk av straff og korreksjon. Hvis du er på den siden av byen kan jeg anbefale Smarthund som har kurs på Fornebu, eller Din Beste Venn på Høvik. De har flinke instruktører og bruker bare positive metoder.
    • Heisann!  Vi venter på valp og jeg har veldig lyst til å gå valpekurs (potensielt også flere kurs) - vi holder til på Østlandet, like utenfor Oslo. Av de som dukker opp når jeg googler er Oslo Hundeskole og Norges Hundeskole. Begge har avdelinger ved Asker og Bærum som er det som blir mest aktuelt for vår del. Vil noen komme med tips til hvilken vi bør velge? Har du personlig erfaring eller preferanser? 😊 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...