Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp - innspill - NOE...


ipadda
 Share

Recommended Posts

Som kjent, så ble BV røntget med C hofter i april, ingen forkalkninger.

For å få et størst mulig bilde på hva jeg trenger hjelp med - å hvordan sykdomsbildet er - så tar jeg det hele fra starten.

BV er altså en DSG, en stor tispe med sine 36,5 cm over bakken - å sine 11 kg. Hun er en aktiv hund med stor livsgnist. Frem til hun var 5 mnd var hun veldig aktiv ute på tur - sprang og herjet og hoppet og danset. Ingen begrensninger, ingen vondter. Da hun var rundt 5 mnd gammel begynnte hun plutselig å halte ute på tur - smertene ble lokalisert av veterinær i en forfot - på en tå som antagelig var brukket. Vi ble bedt om å holde oss i ro noen uker, å starte med gradvis tur igjen. Det var litt av og på med halting noen mnd, før hun ble helt fin i forfoten igjen. Dog ga aldri haltingen seg 100% - men hverken jeg eller de som var vitne til haltingen klarte å lokalisere hvor smertene kom fra.

I april i år, ble hun røntget med C hofter - ingen forkalkninger - ingenting å plukke på - enkelt å greit "bare en C hofte" - det gikk straks opp et "lys" for meg - å jeg følte på meg at "nå vet jeg hvorfor hun har vært så rar" - men.... det er "bare" en C hofte, og jeg syns symptomene er alt for store og smertefulle til å komme fra en C hofte. Vi har hun her hjemme med E hofter, som ikke har slike symptomer, selv om du SER at han har HD og smerter.

Jeg kan ta dagens hendelse - å prøve å forklare hva slags symptomer hun får - å i hvilke settinger hun får dem.

Vi tok bikkjene med oss på stranden, - jeg tok på BV BOT dekkenet sitt, å slapp henne ut av bilen, da var hun overlykkelig av å få komme ut å løpe. Hun sprang et stykke bortigjennom, før hun bråsnudde, kom til meg, å hopper for å komme til meg. Altså hun sto bare å hoppet rett opp og ned i luften for å få oppmerksomheten min. Jeg ba henne gå videre, hvilket hun gjorde. Da vi kom ned på selve stranden, så burna de fleste ifra seg, men BV gikk bare bak mine føtter, å etter ca 100 meter, begynnte hun å bli stiv og rar i gangen. Vi prøvde oss ca 100meter til, før jeg fant ut at "nå må jeg bare snu" - altså ble hun vondt og dårlig etter bare 300 meter. Jeg knakk selvsagt helt i sammen, bare gråt å så for meg at "nå må jeg ta henne", jeg har tenkt den tanken så ufattelig mange ganger i det siste, at det ikke er noe verdig liv for henne når hun ikke kan gå turer. For å presisere det med en gang, så er det ikke bare på stranden hun halter, hun halter like godt i skog og mark - på asfalt osv. MEN, hun halter somregler ikke de gangene hun får gå løs, det er stort sett i forbindelse med turer i bånd.

Jeg skal bestillte time til henne på mandag, å få røntget henne i ryggen - korsryggen og føttene. Jeg kommer også til å be om å få røntget hoftene for å se etter forandringer der. Det er her dere kan hjelpe - HVA skal jeg be de sjekke, HVA skal jeg KREVE at dyrlegen sjekker for. HVA gjør jeg nå?

Om jeg ikke finner noen løsning på dette snart, så ser jeg meg nødt til å la henne få sove :icon_cry: Jeg kjenner hele kroppen strammer seg bare ved tanken , jeg får så ****** vondt innvendig - dette er "sjelefrenden" min - JEG vil prøve alt først, men jeg kommer IKKE til å holde henne i live for min egen egoismes skyld. Om jeg ikke snart finner en løsning - være seg healing, massasje, akkupunktur, eller whatever, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke se henne ha det slik lenger, jeg orker ikke se på at hun har det vondt lengre.

Hjelp meg.... Si at det finnes en løsning :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ta dagens hendelse - å prøve å forklare hva slags symptomer hun får - å i hvilke settinger hun får dem.

Vi tok bikkjene med oss på stranden, - jeg tok på BV BOT dekkenet sitt, å slapp henne ut av bilen, da var hun overlykkelig av å få komme ut å løpe. Hun sprang et stykke bortigjennom, før hun bråsnudde, kom til meg, å hopper for å komme til meg.

Men om du slipper hundene på den måten jeg tolker det her så har jo ikke BV noen form for oppvarming? Ett dekken bytter ikke ut for oppvarming. Og OM hun feilbelaster så vil hun fort få en strekk, smekk i ryggen, vondt e.l.

Du spør litt om halthet og bråk ved å gjøre det slik når hun alt har en belastning. Jeg slipper ikke friske hunder på den måten en gang :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om du slipper hundene på den måten jeg tolker det her så har jo ikke BV noen form for oppvarming? Ett dekken bytter ikke ut for oppvarming. Og OM hun feilbelaster så vil hun fort få en strekk, smekk i ryggen, vondt e.l.

Du spør litt om halthet og bråk ved å gjøre det slik når hun alt har en belastning. Jeg slipper ikke friske hunder på den måten en gang :)

Det var bare idag det ble gjort slik, vanligvis pleier vi gå et kvarter/20 minutter før vi slipper dem :) - Men hun blir dårlig før vi i det hele tatt har fått varmet opp - vi pleier somregel ikke gå på stranden heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bare idag det ble gjort slik, vanligvis pleier vi gå et kvarter/20 minutter før vi slipper dem :) - Men hun blir dårlig før vi i det hele tatt har fått varmet opp - vi pleier somregel ikke gå på stranden heller.

Da ville jeg nok rett og slett bare fått røntget hunden ja, husk å ta med nakken også. Men er det en veterinær som er flink på muskler, sener o.l.? Det er stor forsjell på hvor god veterinæren er på dette.

Det er jo ikke "akutt" i den forstand, hva med å prøve finne en veterinær i område som også har fysio utdannelse og dra dit?

Ellers hadde jeg nok vurdert å slutte slippe henne i flokk, bomping o.l. kan forsterke selv de minste skader/slitasjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort noe drastisk og avlivet henne enda - jeg ville satt meg ned med et meget systematisk skjema og sjekket når hun halter. Det er ørten ulike faktorer du nevner i ditt eksempel som kan spille inn.

Dette er en hund som er utstilt med cert, du nevnte nettopp at hun fikk så skryt for sine gode bevegelser. Hvorfor klarer hun å bevege seg i en utstillingsring og ikke på tur?

Om du kan dele opp alt dere gjør sammen i mindre element for å se hva som går igjen når hun halter, hjelper du veterinæren også. Kan noen av de andre hundene ha hoppet på henne og gitt en smell/belastning? Varmer du opp mer før utstilling enn tur? Halter hun på alle typer underlag på tur? Halter hun kun i bånd? Hvorfor ikke i utstillingsringen? Halter hun om hun går med sele og ikke halsbånd?

Også videre. Del hverdagen deres opp i mange biter så du kan si noe fornuftig til veterinær.

Og om du først skal røntge hele hunden, ville jeg inkludert skuldre og frampart bare for å sjekke for OCD og AA også, om en først skal gjøre en komplett gjennomgang av hele hunden.

Har du vurdert voksesmerter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ville jeg nok rett og slett bare fått røntget hunden ja, husk å ta med nakken også. Men er det en veterinær som er flink på muskler, sener o.l.? Det er stor forsjell på hvor god veterinæren er på dette.

Det er jo ikke "akutt" i den forstand, hva med å prøve vinne en veterinær i område som også har fysio utdannelse og dra dit?

Ellers hadde jeg nok vurdert å slutte slippe henne i flokk, bomping o.l. kan forsterke selv de minste skader/slitasjer.

Nakke er notert - jeg er på jakt etter en grei veterinær nå - har forhørt meg litt rundt.

Hun blir begrenset i flokk, luftes kun med Betty og Prikken som er gamle og ikke gidder å leke/bompe. Hun er begrenset på de områdene hun kan begrenses på.

Jeg ser at startinnlegget mitt er litt "hit og dit" - men jeg er bare å sliten og trøtt - skal prøve å få rettet det opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gjort noe drastisk og avlivet henne enda - jeg ville satt meg ned med et meget systematisk skjema og sjekket når hun halter. Det er ørten ulike faktorer du nevner i ditt eksempel som kan spille inn.

Dette er en hund som er utstilt med cert, du nevnte nettopp at hun fikk så skryt for sine gode bevegelser. Hvorfor klarer hun å bevege seg i en utstillingsring og ikke på tur?

Om du kan dele opp alt dere gjør sammen i mindre element for å se hva som går igjen når hun halter, hjelper du veterinæren også. Kan noen av de andre hundene ha hoppet på henne og gitt en smell/belastning? Varmer du opp mer før utstilling enn tur? Halter hun på alle typer underlag på tur? Halter hun kun i bånd? Hvorfor ikke i utstillingsringen? Halter hun om hun går med sele og ikke halsbånd?

Også videre. Del hverdagen deres opp i mange biter så du kan si noe fornuftig til veterinær.

Og om du først skal røntge hele hunden, ville jeg inkludert skuldre og frampart bare for å sjekke for OCD og AA også, om en først skal gjøre en komplett gjennomgang av hele hunden.

Har du vurdert voksesmerter?

Tusen takk for innspill. Jeg har tenkt - skrevet - notert osv, å tingen er den at det ikke finnes noe spesielt som trigger stivheten/haltheten. Den kan komme på den mest idiotiske tid, plutselig i settinger hun IKKE har reagert før. Jeg har faktisk tatt meg selv i å tenke om det kan ligge psykisk hos bikkja, for det virker som om hun blir redd for noe - å så går det automatisk over i halthet/stivhet. Samtidig så kan hun storkose seg på tur - leke med andre hunder for så å bare krype tilbake i skallet sitt. At hun har fått seg en smell her og der er ikke til å stikke under en stol, bikkja er spinnvill innimellom - hun kan fint hoppe en halv meter rett opp og ned - å lande feil, feks. Men jeg skal bli enda flinkere til å notere meg ting. Det vi helt klart ser er en faktor - er temperatur - hun reagerer negativt når det blir kaldt ute (regn, frost, snø osv) - sommerhalvåret er helt klart bedre for henne enn vinterhalvåret.

Enig med SFX.

Forøvrig kan det faktisk være hun ikke vil løpe rundt? Om det er uroligheter i flokken jeg går tur med så går faktisk Talli bare i bena mine for å unngå en evt konflikt.

Er jo en mulighet det også - mulig hun merker ting jeg ikke får med meg med det blotte øye. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte på artroser, altså slitasjegikt. Hos mennesker arter det seg litt som du beskriver. Det er helt uforutsigbart når man har vondt og mindre vondt, og det blir verre i kaldt og/eller fuktig vær. Det pleier å bli bedre når man har beveget seg en stund, når leddene blir varme, men det er ikke alltid det heller. Noen ganger er det verst på slutten av feks en tur. Det står om artrose hos hund feks her: http://www.nettdyrlegen.com/artikler/hund/bevegelsesapparatet/artrose-hund/256

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:console: Har ingen gode innspill på hva du skal be veterinærer sjekke, men ville bare gi deg noen oppmuntrende ord:

Min Aiko begynte å subbe og humpe på bakparten da hun var omtrent 5-6 mnd gammel (jeg kan datofeste det, for det blei synlig for første gang på en utstilling). Det var umulig å stadfeste hva som gjorde at hun dro sånn på bakbeina, og de gangene vi var hos dyrlegen var det umulig å avdekke hva som var galt, ofte fordi hun ikke viste noen tegn der og da. Jeg var så utrolig bekymra for den hunden, hun både var og er hele livet mitt. :heart:

Sommeren 2010 blei hun utrolig fort sliten på tur, og jeg måtte bære henne opp og ned alle trapper. Vi var på Sølen på sporkurs i en hel uke, og hun gikk spor som ei dronning hver dag, men spiste ikke, ville ikke ha nevneverdig kontakt med meg, og trengte veldig, veldig mye hvile. Endelig blei hun ett år gammel og vi kunne røntge både hofter og resten av kroppen, og ikke minst var det ikke lenger noen tvil om at Aiko hadde et meget unormalt bevegelsesmønster. Jeg gråt og gråt, og var sikker på at når vinteren kom, ville hun bli tilnærma invalid, og at jeg da måtte avlive henne. Det viste seg at hun hadde både A-hofter og -albuer, men at L7, den nederste ryggvirvelen, er delvist sammenvokst med bekkenet. Dette tør de ikke gå inn og operer på, og det forklarer jo hvorfor hun ikk klarer å gå normalt. Da vi skulle hjem fra dyrlegen etter røntgen, reagerte ikke kroppen hennes på oppvåkningssprøyta, så hun klarte ikke gå overhodet. I tillegg sto all kollektivtrafikk gjennom Oslo sentrum, så jeg bar henne hele veien hjem mens tårene trilla.

Hun tok også CT-scan, og fikk ikke påvist verken forkalkninger, slitasjeskader eller andre følger av diagnosen sin. Jeg fikk bare beskjed om at jeg måtte være nøktern den dagen hun begynte å vise "ordentlige" smerter, fordi hun på sikt vil få både slitasjeskader og forkalkninger og også kanskje gikt. Jeg var helt utrøstelig, og bestemte meg for at om høsten og jula 2010 skulle bli Aikos siste, så skulle hun få det rikeste livet og den fineste tida noen hund noengang kunne drømme om. Vi begynte å trene planmessig for å ikke skåne henne, men for å bygge masse og støttende muskulatur, og idet Imouto flytta hjem til oss, blei hun slengt i sekken for å være med Aiko og meg på klatreturer.

Nå er Aiko litt over to år gammel, og har det siste året vært i sitt livs form (ikke voldsomt lang tid mtp at hun er født i august 2010, men du skjønner hva jeg mener :P ). Vi lever akkurat som vi ville gjort dersom hun var uten skjelettdefekten, og hun sjøl om hun neppe er en shiba som lever til hun er 17, har vi ikke lenger et kort perspektiv på vår tid sammen. Hun er en glad og fornøyd frøken som riktignok ikke er helt der motorisk, men hun veit jo ikke om noe annet. Sjøl om hun i bevegelsene ser ut som hun går med bleie og til tider er så stiv (eller noe) i bakparten at hun ikke kan strekke ut beina i det hele tatt, så opplever jeg ikke at hun har vondt, og hun hopper, leker og tøyser akkurat sånn en normal 2-åring skal.

Det er ikke kjørt for BV, Tatijana. :flowers:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være den kjipe...

En hund kan fint ha en C hofte uten forklakninger og allikevel være mer klinisk syk enn en hund med D hofte og forklakninger. Graden av HD avgjør ikke nødvendigvis hvor plaget hunden er. Når jeg var på vetrinærhøyskolen med en HD hund ble jeg fortalt om en tjenestehund med C hofter (uten forklakninger) som var helt paralysert av smerte og måtte avlives og en hund med E hofter (og forkalkninger) som jaktet som en gud og viste ingen tegn til plager...

Min daværende hund hadde E hofter. Hun var blandings så det var ikke naturlig å røntge henne, men hun gikk litt stivt så jeg sjekket. Etter en påkjørsel ble hoftene selvfølgelig verre. Hun kunne plutselig stoppe opp og prøve å stoppe meg på turene.Hun begynte å "smiske" ved å hoppe på meg og skrape på meg med labben i mens hun logret hver gang jeg gikk noen steg frem. Etterhvert gikk det kortere og kortere tid før hun begynte å "mase" til slutt var grensen på 500 meter og det med kortison sprøytet rett inn i bakparten. Da sa dyrlegen stopp. Jeg hadde ikke vett til å si stopp selv.

Poenget mitt er: den eneste som kan fortelle deg hvor plaget hunden er er hunden selv. Og siden hunder sjelden snakker eller viser smerte åpenlyst så må du se på de små detaljene, lese i mellom linjene og kjenne på hva magen din sier.

Edit: endret en bokstav :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sjekket for Borrelia?? Borrelia kan "komme og gå" litt, og den kan forårsake både muskelsmerter og tildels lammelser...

Det er notert! :) Tusen takk!

Det er ikke kjørt for BV, Tatijana. :flowers:

Tusen takk!! :heart:

Nå skal jeg være den kjipe...

En hund kan fint ha en C hofte uten forklakninger og allikevel være mer klinisk syk enn en hund med D hofte og forklakninger. Graden av HD avgjør ikke nødvendigvis hvor plaget hunden er. Når jeg var på vetrinærhøyskolen med en HD hund ble jeg fortalt om en tjenestehund med C hofter (uten forklakninger) som var helt paralysert av smerte og måtte avlives og en hund med E hofter (og forkalkninger) som jaktet som en gud og viste ingen tegn til plager...

Min daværende hund hadde E hofter. Hun var blandings så det var ikke naturlig å røntge henne, men hun gikk litt stivt så jeg sjekket. Etter en påkjørsel ble hoftene selvfølgelig verre. Hun kunne plutselig stoppe opp og prøve å stoppe meg på turene.Hun begynte å "smiske" ved å hoppe på meg og skrape på meg med labben i mens hun logret hver gang jeg gikk noen steg frem. Etterhvert gikk det kortere og kortere tid før hun begynte å "mase" til slutt var grensen på 500 meter og det med kortison sprøytet rett inn i bakparten. Da sa dyrlegen stopp. Jeg hadde ikke vett til å si stopp selv.

Poenget mitt er: den eneste som kan fortelle deg hvor plaget hunden er er hunden selv. Og siden hunder sjelden snakker eller viser smerte åpenlyst så må du se på de små detaljene, lese i mellom linjene og kjenne på hva magen din sier.

Edit: endret en bokstav :P

Du er på ingen måte kjip, jeg har sagt akkurat det du sier nå, siden hun fikk HD diagnosen. Jeg fikk en bekreftelse på noe jeg hele tiden har vist har vært der. Om det går ann å si det slik.

Jeg skal røntge henne om igjen - så fort jeg får time.

Jeg har alltid vært sånn at jeg heller tar hundene litt for tidlig, enn for sent. Jeg får så vondt av å se at hun har smerter, å dette er ikke en hund med lav smerteterskel. Magefølelsen min sier mye forskjellig, jeg vil ikke gi henne opp enda, men jeg er på vei til å begynne å gi opp.... Jeg føler meg fæl å slem, for å overhode tenke avlivning, men det er faktisk JEG som har levd meg en bikkje som ikke har kunnet være med på turer siden hun var 5 mnd gammel.

Jeg føler også jeg må si at, selv om hun har fått lite turer, så har vi brukt mye tid på mentaltrening - vi trener litt lydighet og klikkertrening osv, å hun fungerer supert i alle settinger, bortsett fra på tur. Jeg blir rett å slett ikke klok på dette, jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...