Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på fuglehund uten jaktpremiering


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

I utgangspunktet kan man jo avle på hva det skulle være...men til syvende og sist er det kjøperne som "bestemmer" hvorvidt sluttproduktet er attraktivt...

Ser stadig vekk "oppdrettere" på Finn.no som annonserer valper de ikke får solgt - hovedsaklig fordi kullet ikke oppfyller kravene til rasen/raseklubben...

Personlig hadde jeg ikke kjøpt jakthund etter foreldredyr som ikke hadde jaktpremiering, men det høres ut som dere har veid nøye for og imot, så da ønsker jeg dere lykke til med familieforøkelsen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenkte å komme med en oppdatering nå som jeg har lært mer om potensielle tispa, hun er visst av god avstammning fra hunder som jeg ser på som gode representanter. Søsken og halvsøsken er også gode, en

Det er ingen maksalder for hannhunder, nei - klarer de brasene og har liv i pungen, er det bare å kjøre på. Eventuelt om en fryser ned sæd for inseminering senere. En må alltid prioritere når en gj

SiriE: Memphis ble stilt på et par jaktprøver selv i periodene han rampet mye. Det var ikke fugl i området på disse prøvene, men han fikk allikevel en bedømming som har kommet godt med i avlsarbeidet.

Jeg regner med at i fuglehund miljøet så er dette like bannlyst som det er å avle på gjeterhunder uten gjeterprøve. Jeg ser argumentene veldig godt, hvorfor man beviselig skal avle på hunder som har prøve, men jeg har selv gjort som dere og brukt en tispe uten gk gjeterprøve på to kull, alle hennes avkom gjeter og har de egenskapene jeg ønsket å viderebringe. Noen ganger må man bare ta en sjanse, hoppe i det og spille med åpne kort, men man skal ha god rygg og dårlig hørsel ;)

Det er sant, jeg har snakket med folk i rasemiljøet, og kjernen vil nok gi en kald skulder. Men det er nå sånn at det er ikke kjernen som lager en raseklubb, men alle medlemmene. Og alle "sår" gror, så folk glemmer det etterhvert.

Og dersom kullet skulle vise seg å gjøre det svært bra, så må nok endel stykker svelge sine ord.

I utgangspunktet kan man jo avle på hva det skulle være...men til syvende og sist er det kjøperne som "bestemmer" hvorvidt sluttproduktet er attraktivt...

Ser stadig vekk "oppdrettere" på Finn.no som annonserer valper de ikke får solgt - hovedsaklig fordi kullet ikke oppfyller kravene til rasen/raseklubben...

Personlig hadde jeg ikke kjøpt jakthund etter foreldredyr som ikke hadde jaktpremiering, men det høres ut som dere har veid nøye for og imot, så da ønsker jeg dere lykke til med familieforøkelsen ;)

Nå er det jo slik at det ikke er krav til jaktpremiering på rasen da. Men at den derimot viser gode jaktegenskaper, noe jeg syntes er viktigere enn hva en klassisk fuglehund skal gjøre.

Det sier seg selv at det er forskjell på en setter og f.eks. en münsterländer, og en vorsteh, en breton osv. Men jaktprøvene er samme for alle rasene.

Dessuten er slekten godt testet, og søsken gjør det ikke bare bra, men hans søster har faktisk produsert et veldig bra kull, noe som viser at de bærer genene bra videre.

Samt at Chico har et ekstremt godt lynne som kommer godt med. Men kullet kan jo bli alt imellom katastrofe og en åpenbaring, det gjenstår jo isåfall bare å se på de evt. valpene.

Og som nevnt tidligere, det er jo ingenting som tilsier at ikke valpene kan få jaktpremie. Det er jo ikke helt spikret enda, men sjansen er større nå enn den noen gang har vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, jeg har snakket med folk i rasemiljøet, og kjernen vil nok gi en kald skulder. Men det er nå sånn at det er ikke kjernen som lager en raseklubb, men alle medlemmene. Og alle "sår" gror, så folk glemmer det etterhvert.

Og dersom kullet skulle vise seg å gjøre det svært bra, så må nok endel stykker svelge sine ord.

Nå er det jo slik at det ikke er krav til jaktpremiering på rasen da. Men at den derimot viser gode jaktegenskaper, noe jeg syntes er viktigere enn hva en klassisk fuglehund skal gjøre.

Det sier seg selv at det er forskjell på en setter og f.eks. en münsterländer, og en vorsteh, en breton osv. Men jaktprøvene er samme for alle rasene.

Dessuten er slekten godt testet, og søsken gjør det ikke bare bra, men hans søster har faktisk produsert et veldig bra kull, noe som viser at de bærer genene bra videre.

Samt at Chico har et ekstremt godt lynne som kommer godt med. Men kullet kan jo bli alt imellom katastrofe og en åpenbaring, det gjenstår jo isåfall bare å se på de evt. valpene.

Og som nevnt tidligere, det er jo ingenting som tilsier at ikke valpene kan få jaktpremie. Det er jo ikke helt spikret enda, men sjansen er større nå enn den noen gang har vært.

Virker som dere har tenkt godt igjennom dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det blir en gjennomtenkt plan dette. Angående jaktprøver så hadde jeg stilt han på noen for å gi valpekjøpere en retningslinje. Når det gjelder jaktprøve lesing før en skal kjøpe valp så skal en lese hele kritikken og spesielt tallene og kommentaren. Dette fordi det trenger ikke være fugel i terrenget når hunden er ute og da blir det ikke premiering. Men viktige tall og kommentarer kan dere få. Også noe som jeg syntes er viktig aporten, Hvorfor ikke delta og få kommentarer med han på aportprøve. Da også får dere dokumentasjon på han. Kan dere dokumentere søsken sine jakt/aport egenskaper så ville jeg også gort det. Det er ikke lett å vite hva som er rett og galt i forhold til hva men skal velge han vil jo gi nytt blod som en liten rase trenger

Ømsker dere lykke til med valpeplaner og vi må høre fortsettelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det blir en gjennomtenkt plan dette. Angående jaktprøver så hadde jeg stilt han på noen for å gi valpekjøpere en retningslinje. Når det gjelder jaktprøve lesing før en skal kjøpe valp så skal en lese hele kritikken og spesielt tallene og kommentaren. Dette fordi det trenger ikke være fugel i terrenget når hunden er ute og da blir det ikke premiering. Men viktige tall og kommentarer kan dere få. Også noe som jeg syntes er viktig aporten, Hvorfor ikke delta og få kommentarer med han på aportprøve. Da også får dere dokumentasjon på han. Kan dere dokumentere søsken sine jakt/aport egenskaper så ville jeg også gort det. Det er ikke lett å vite hva som er rett og galt i forhold til hva men skal velge han vil jo gi nytt blod som en liten rase trenger

Ømsker dere lykke til med valpeplaner og vi må høre fortsettelsen.

Apportprøve har vi vært på, samt at han er en kjempeflink apportør. Vi må jobbe litt mer med dressuren ved fører ute av syne slik at alt klaffer på spor-apporten også.

Senest idag apporterte han en levende fasan (mens han egentlig skulle lete etter Iver som hadde rotet seg bort) og kom rett til meg og avlerte forholdsvis bra, med tanke på at min eneste tanke var å få avlivet den stakkars fasanen så fort som mulig.

Så sant jeg får tid innimellom arbeidet med Yaris, så skal han stilles mer på apportprøver til våren. Jaktprøver også, men her igjen må jeg virkelig prioritere Yaris.

Han tok forresten også stand i line, etter at jeg stanset han i å kaste seg over fuglen. Dessverre var han egentlig litt heit før vi begynte, vi skulle egentlig være først (så jeg hadde roet han i bilen og tatt han rett ut) men så ble det litt kluss, så han rakk å hisse seg opp litt for mye akkurat der. Fugl er jo gøy må vite!

Grunnen til at han ikke har vært stilt tidligere er at vi har følt at vi kan risikere å ødelegge for andre, men som mange sier, det er viktig for rasen å få vurdert så mange individer som mulig, nettopp pga kritikken (den får man jo uansett om man får premie eller ikke) og for å vurdert helheten av rasen. Så da vi innså dette, så fikk jo jeg Yaris og min mor har Iver, så han har ikke blitt prioritert så mye. Utenom apportprøve kurs i mai :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som det går i riktig retning i hvertfall. Vet ikke om når parringen skal skle men hør dere litt rundt i jakhundmiljøet om hvilke prøve som er best å stille på så kan dere kanskje rekke en før kullet kommer også. Det er i hvertfall senvinteren som er best, Om dere skal ta vær og føre med i betraktning kjenenr jeg ikke hunden godt nok til å si, men får dere trent greit nå i løpet av månedene så er jo slutten av mars en grei tid å starte på kan være hard skare men da er det lettere for han å løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som det går i riktig retning i hvertfall. Vet ikke om når parringen skal skle men hør dere litt rundt i jakhundmiljøet om hvilke prøve som er best å stille på så kan dere kanskje rekke en før kullet kommer også. Det er i hvertfall senvinteren som er best, Om dere skal ta vær og føre med i betraktning kjenenr jeg ikke hunden godt nok til å si, men får dere trent greit nå i løpet av månedene så er jo slutten av mars en grei tid å starte på kan være hard skare men da er det lettere for han å løpe.

Det er noe vi virkelig tar sikte på, men Yaris får faktisk førsteretten der. Men jeg har også fått tips om at senvinter er lurt. Jeg har jo en tante som er svært aktiv, og vi trener sammen en aktiv gjeng. Bl.a. idag så var vi på en slik samling som hun arrangerte.

Men jeg skal prøve å oppmuntre min søster til å prøve seg litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart Yaris må få første pri. Så får du ta deg av han andre så godt som råd. Trening er jo topp og det går jo først ann å trene Yaris så han andre da. Men kjekt å dra med seg andre så man er flere i terrenget når man skal trene og noen som kan holde hund og noen som vil føre selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...