Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på fuglehund uten jaktpremiering


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

I utgangspunktet kan man jo avle på hva det skulle være...men til syvende og sist er det kjøperne som "bestemmer" hvorvidt sluttproduktet er attraktivt...

Ser stadig vekk "oppdrettere" på Finn.no som annonserer valper de ikke får solgt - hovedsaklig fordi kullet ikke oppfyller kravene til rasen/raseklubben...

Personlig hadde jeg ikke kjøpt jakthund etter foreldredyr som ikke hadde jaktpremiering, men det høres ut som dere har veid nøye for og imot, så da ønsker jeg dere lykke til med familieforøkelsen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenkte å komme med en oppdatering nå som jeg har lært mer om potensielle tispa, hun er visst av god avstammning fra hunder som jeg ser på som gode representanter. Søsken og halvsøsken er også gode, en

Det er ingen maksalder for hannhunder, nei - klarer de brasene og har liv i pungen, er det bare å kjøre på. Eventuelt om en fryser ned sæd for inseminering senere. En må alltid prioritere når en gj

SiriE: Memphis ble stilt på et par jaktprøver selv i periodene han rampet mye. Det var ikke fugl i området på disse prøvene, men han fikk allikevel en bedømming som har kommet godt med i avlsarbeidet.

  På 12/9/2011 at 4:54 PM, Gråtass skrev:

Jeg regner med at i fuglehund miljøet så er dette like bannlyst som det er å avle på gjeterhunder uten gjeterprøve. Jeg ser argumentene veldig godt, hvorfor man beviselig skal avle på hunder som har prøve, men jeg har selv gjort som dere og brukt en tispe uten gk gjeterprøve på to kull, alle hennes avkom gjeter og har de egenskapene jeg ønsket å viderebringe. Noen ganger må man bare ta en sjanse, hoppe i det og spille med åpne kort, men man skal ha god rygg og dårlig hørsel ;)

Det er sant, jeg har snakket med folk i rasemiljøet, og kjernen vil nok gi en kald skulder. Men det er nå sånn at det er ikke kjernen som lager en raseklubb, men alle medlemmene. Og alle "sår" gror, så folk glemmer det etterhvert.

Og dersom kullet skulle vise seg å gjøre det svært bra, så må nok endel stykker svelge sine ord.

  På 12/9/2011 at 5:23 PM, Trulte70 skrev:

I utgangspunktet kan man jo avle på hva det skulle være...men til syvende og sist er det kjøperne som "bestemmer" hvorvidt sluttproduktet er attraktivt...

Ser stadig vekk "oppdrettere" på Finn.no som annonserer valper de ikke får solgt - hovedsaklig fordi kullet ikke oppfyller kravene til rasen/raseklubben...

Personlig hadde jeg ikke kjøpt jakthund etter foreldredyr som ikke hadde jaktpremiering, men det høres ut som dere har veid nøye for og imot, så da ønsker jeg dere lykke til med familieforøkelsen ;)

Nå er det jo slik at det ikke er krav til jaktpremiering på rasen da. Men at den derimot viser gode jaktegenskaper, noe jeg syntes er viktigere enn hva en klassisk fuglehund skal gjøre.

Det sier seg selv at det er forskjell på en setter og f.eks. en münsterländer, og en vorsteh, en breton osv. Men jaktprøvene er samme for alle rasene.

Dessuten er slekten godt testet, og søsken gjør det ikke bare bra, men hans søster har faktisk produsert et veldig bra kull, noe som viser at de bærer genene bra videre.

Samt at Chico har et ekstremt godt lynne som kommer godt med. Men kullet kan jo bli alt imellom katastrofe og en åpenbaring, det gjenstår jo isåfall bare å se på de evt. valpene.

Og som nevnt tidligere, det er jo ingenting som tilsier at ikke valpene kan få jaktpremie. Det er jo ikke helt spikret enda, men sjansen er større nå enn den noen gang har vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/9/2011 at 7:12 PM, Siri Eveline skrev:

Det er sant, jeg har snakket med folk i rasemiljøet, og kjernen vil nok gi en kald skulder. Men det er nå sånn at det er ikke kjernen som lager en raseklubb, men alle medlemmene. Og alle "sår" gror, så folk glemmer det etterhvert.

Og dersom kullet skulle vise seg å gjøre det svært bra, så må nok endel stykker svelge sine ord.

Nå er det jo slik at det ikke er krav til jaktpremiering på rasen da. Men at den derimot viser gode jaktegenskaper, noe jeg syntes er viktigere enn hva en klassisk fuglehund skal gjøre.

Det sier seg selv at det er forskjell på en setter og f.eks. en münsterländer, og en vorsteh, en breton osv. Men jaktprøvene er samme for alle rasene.

Dessuten er slekten godt testet, og søsken gjør det ikke bare bra, men hans søster har faktisk produsert et veldig bra kull, noe som viser at de bærer genene bra videre.

Samt at Chico har et ekstremt godt lynne som kommer godt med. Men kullet kan jo bli alt imellom katastrofe og en åpenbaring, det gjenstår jo isåfall bare å se på de evt. valpene.

Og som nevnt tidligere, det er jo ingenting som tilsier at ikke valpene kan få jaktpremie. Det er jo ikke helt spikret enda, men sjansen er større nå enn den noen gang har vært.

Virker som dere har tenkt godt igjennom dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det blir en gjennomtenkt plan dette. Angående jaktprøver så hadde jeg stilt han på noen for å gi valpekjøpere en retningslinje. Når det gjelder jaktprøve lesing før en skal kjøpe valp så skal en lese hele kritikken og spesielt tallene og kommentaren. Dette fordi det trenger ikke være fugel i terrenget når hunden er ute og da blir det ikke premiering. Men viktige tall og kommentarer kan dere få. Også noe som jeg syntes er viktig aporten, Hvorfor ikke delta og få kommentarer med han på aportprøve. Da også får dere dokumentasjon på han. Kan dere dokumentere søsken sine jakt/aport egenskaper så ville jeg også gort det. Det er ikke lett å vite hva som er rett og galt i forhold til hva men skal velge han vil jo gi nytt blod som en liten rase trenger

Ømsker dere lykke til med valpeplaner og vi må høre fortsettelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/10/2011 at 7:29 PM, lijenta skrev:

Virker som det blir en gjennomtenkt plan dette. Angående jaktprøver så hadde jeg stilt han på noen for å gi valpekjøpere en retningslinje. Når det gjelder jaktprøve lesing før en skal kjøpe valp så skal en lese hele kritikken og spesielt tallene og kommentaren. Dette fordi det trenger ikke være fugel i terrenget når hunden er ute og da blir det ikke premiering. Men viktige tall og kommentarer kan dere få. Også noe som jeg syntes er viktig aporten, Hvorfor ikke delta og få kommentarer med han på aportprøve. Da også får dere dokumentasjon på han. Kan dere dokumentere søsken sine jakt/aport egenskaper så ville jeg også gort det. Det er ikke lett å vite hva som er rett og galt i forhold til hva men skal velge han vil jo gi nytt blod som en liten rase trenger

Ømsker dere lykke til med valpeplaner og vi må høre fortsettelsen.

Apportprøve har vi vært på, samt at han er en kjempeflink apportør. Vi må jobbe litt mer med dressuren ved fører ute av syne slik at alt klaffer på spor-apporten også.

Senest idag apporterte han en levende fasan (mens han egentlig skulle lete etter Iver som hadde rotet seg bort) og kom rett til meg og avlerte forholdsvis bra, med tanke på at min eneste tanke var å få avlivet den stakkars fasanen så fort som mulig.

Så sant jeg får tid innimellom arbeidet med Yaris, så skal han stilles mer på apportprøver til våren. Jaktprøver også, men her igjen må jeg virkelig prioritere Yaris.

Han tok forresten også stand i line, etter at jeg stanset han i å kaste seg over fuglen. Dessverre var han egentlig litt heit før vi begynte, vi skulle egentlig være først (så jeg hadde roet han i bilen og tatt han rett ut) men så ble det litt kluss, så han rakk å hisse seg opp litt for mye akkurat der. Fugl er jo gøy må vite!

Grunnen til at han ikke har vært stilt tidligere er at vi har følt at vi kan risikere å ødelegge for andre, men som mange sier, det er viktig for rasen å få vurdert så mange individer som mulig, nettopp pga kritikken (den får man jo uansett om man får premie eller ikke) og for å vurdert helheten av rasen. Så da vi innså dette, så fikk jo jeg Yaris og min mor har Iver, så han har ikke blitt prioritert så mye. Utenom apportprøve kurs i mai :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som det går i riktig retning i hvertfall. Vet ikke om når parringen skal skle men hør dere litt rundt i jakhundmiljøet om hvilke prøve som er best å stille på så kan dere kanskje rekke en før kullet kommer også. Det er i hvertfall senvinteren som er best, Om dere skal ta vær og føre med i betraktning kjenenr jeg ikke hunden godt nok til å si, men får dere trent greit nå i løpet av månedene så er jo slutten av mars en grei tid å starte på kan være hard skare men da er det lettere for han å løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/10/2011 at 8:10 PM, lijenta skrev:

Høres ut som det går i riktig retning i hvertfall. Vet ikke om når parringen skal skle men hør dere litt rundt i jakhundmiljøet om hvilke prøve som er best å stille på så kan dere kanskje rekke en før kullet kommer også. Det er i hvertfall senvinteren som er best, Om dere skal ta vær og føre med i betraktning kjenenr jeg ikke hunden godt nok til å si, men får dere trent greit nå i løpet av månedene så er jo slutten av mars en grei tid å starte på kan være hard skare men da er det lettere for han å løpe.

Det er noe vi virkelig tar sikte på, men Yaris får faktisk førsteretten der. Men jeg har også fått tips om at senvinter er lurt. Jeg har jo en tante som er svært aktiv, og vi trener sammen en aktiv gjeng. Bl.a. idag så var vi på en slik samling som hun arrangerte.

Men jeg skal prøve å oppmuntre min søster til å prøve seg litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja klart Yaris må få første pri. Så får du ta deg av han andre så godt som råd. Trening er jo topp og det går jo først ann å trene Yaris så han andre da. Men kjekt å dra med seg andre så man er flere i terrenget når man skal trene og noen som kan holde hund og noen som vil føre selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...