Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oppdaget nylig at min fem måneder gamle italienervalp har fått en slags knekk på haletippen. Han gjør ingen tegn til at det er vondt når jeg tar på den, er den da knekt eller er det noe som kan skje hos italienske mynder (mener å ha lest det et sted)? Bør jeg ta ham til dyrlegen?

Skrevet

Jeg ville kanskje tatt den med til dyrlegen for å finne ut om det er en haleknekk eller om den er brukket. Også fordi du kan få redusert pris på valpen fra oppdretter hvis det er haleknekk :)

Skrevet

En haleknekk er ikke et brudd, men en sammenvoksning mellom to av virvlene/leddene i halen, og kan kjennes som en ekstra tykk del på halen. Ikke alle haleknekker er like lett å kjenne, og noen får en liten "knekk" på grunn av sammenvoksingen og den lille manglende fleksibiliteten i akkurat det leddet.

Haleknekk kan være medfødt og det kan oppstå senere som skade.

Et halebrudd er en ulykkeshendelse, og oppstår selvfølgelig også som skade.

Som regel gror bruddene av seg selv, men en skal passe på å gi hunden ro slik at den ikke bruker halen for mye, og passe på at den ikke logrer mot vegger, dører og andre harde ting mens det gror. En sjelden gang blir haler gipset for å gro bedre, og en sjelden gang må en amputere fordi det ikke vil gro. Men jeg ville konsultert veterinær for sikkerhets skyld, også for å anslå om det er knekk eller brudd.

Hvorvidt du skal ha noe tilbake fra oppdretter, kommer an på om det er medfødt eller påført haleknekk. Du har vel en helseattest fra oppdretter? Der pleier en å føre opp feil og mangler på valpen, for eksempel bittfeil, testikkelmangel, navlebrokk og haleknekk.

Halebrudd er selvfølgelig ikke refusjonsgrunnlag, som beinbrudd, knekt tann, brukket klo og lus.

Skrevet

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Skrevet

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Skrevet

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Veterinæren leste av bildene at det var medfødt.. Eierene oppdaget det kort tid etter at valpen kom i hus. Veterinæren kunne ikke si om det var fordi den hadde ligget forkjært i fosterstadiet eller om det var en "utviklingsfeil" i fosterstadiet. Eieren røntget fordi de var redd det var en skade/brudd de ikke hadde merket valpen hadde fått. I kjøpskontrakten jeg har står dette spesifisert.Samojeden har jo masse pels på halen så det synes ikke..men den kjennes godt fortsatt.. 8 år nå. Hun ble kjøpt med mulig ønske om avl og utstilling.

Det jeg prøver å si er at.. La veterinær se på det. Uansett grunn.

Skrevet

Ville nok sjekket hos vetrinær. Er ikke sikkert det er noe du trenger å gjøre noe med. I verste fall må han amputere haletippen, men så sant han ikke har vondt og det ikke utvikles sår/infeksjon så er nok ikke det nødvendig.

Virker å være utbredt på italierne, dessverre.

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...