Gå til innhold
Hundesonen.no

Haleknekk


Stueloff
 Share

Recommended Posts

Oppdaget nylig at min fem måneder gamle italienervalp har fått en slags knekk på haletippen. Han gjør ingen tegn til at det er vondt når jeg tar på den, er den da knekt eller er det noe som kan skje hos italienske mynder (mener å ha lest det et sted)? Bør jeg ta ham til dyrlegen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En haleknekk er ikke et brudd, men en sammenvoksning mellom to av virvlene/leddene i halen, og kan kjennes som en ekstra tykk del på halen. Ikke alle haleknekker er like lett å kjenne, og noen får en liten "knekk" på grunn av sammenvoksingen og den lille manglende fleksibiliteten i akkurat det leddet.

Haleknekk kan være medfødt og det kan oppstå senere som skade.

Et halebrudd er en ulykkeshendelse, og oppstår selvfølgelig også som skade.

Som regel gror bruddene av seg selv, men en skal passe på å gi hunden ro slik at den ikke bruker halen for mye, og passe på at den ikke logrer mot vegger, dører og andre harde ting mens det gror. En sjelden gang blir haler gipset for å gro bedre, og en sjelden gang må en amputere fordi det ikke vil gro. Men jeg ville konsultert veterinær for sikkerhets skyld, også for å anslå om det er knekk eller brudd.

Hvorvidt du skal ha noe tilbake fra oppdretter, kommer an på om det er medfødt eller påført haleknekk. Du har vel en helseattest fra oppdretter? Der pleier en å føre opp feil og mangler på valpen, for eksempel bittfeil, testikkelmangel, navlebrokk og haleknekk.

Halebrudd er selvfølgelig ikke refusjonsgrunnlag, som beinbrudd, knekt tann, brukket klo og lus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe (som jeg fikk da hun var 3 år) har haleknekk. Da det ble oppdaget da hun var liten valp.Hennes daværende eier rønget henne hos vet. Veten konkluderte med at det ikke skyldtes brudd men sammenvoksing.

I starten hadde vistnok oppdretter forsøkt å skylde på "alt annet". Men da vet. konklusjonen var klar fikk de tilbake penger.

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag.

Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Veterinæren leste av bildene at det var medfødt.. Eierene oppdaget det kort tid etter at valpen kom i hus. Veterinæren kunne ikke si om det var fordi den hadde ligget forkjært i fosterstadiet eller om det var en "utviklingsfeil" i fosterstadiet. Eieren røntget fordi de var redd det var en skade/brudd de ikke hadde merket valpen hadde fått. I kjøpskontrakten jeg har står dette spesifisert.Samojeden har jo masse pels på halen så det synes ikke..men den kjennes godt fortsatt.. 8 år nå. Hun ble kjøpt med mulig ønske om avl og utstilling.

Det jeg prøver å si er at.. La veterinær se på det. Uansett grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok sjekket hos vetrinær. Er ikke sikkert det er noe du trenger å gjøre noe med. I verste fall må han amputere haletippen, men så sant han ikke har vondt og det ikke utvikles sår/infeksjon så er nok ikke det nødvendig.

Virker å være utbredt på italierne, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...