Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke feil har du avlet på?


Teserere
 Share

Recommended Posts

Vanskelig å formulere spørsmålet slik jeg tenker, men skal prøve :)

Det finnes jo ingen perfekte hunder :) Når man velger å avle på et dyr vil det ha en eller annen form for feil, mer eller mindre grov. Man finner kanskje en partner som ikke har denne feilen, eller kanskje man tar sjansen fordi alt annet klaffer? Noen sjanser må man jo ta :P

Hvilke feil har din hund som du har "oversett" (i mangel på et bedre ord)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kryptokisme.

Det ligger på mine linjer, og generellt ett problem på rasen som ikke er lett å få oversikt over. Både pga det ikke registreres noen steder og noen også holder munn om det. Og pga det brått kan hoppe over en generasjon eller to.

Jeg har valgt å ikke bruke linjer som er "kjent" for å ha balla av to årsaker: Ettersom det er så utbredt på rasen så tror jeg faktisk ikke at disse importene som ikke har noen krypte avkom er helt "fri" for genet (det har også vist seg å være rett en generasjon senere feks). De har også svakheter jeg syns er mye mer hemmende for min rase.

Jeg syns annen helse byr på mer utfordring og er mer hemmende. Ikke minst syns jeg personlig at mentaltiet og arbeidskapasitet er viktigere enn om de har balla eller ikke. Så får heller valpekjøperen bestemme selv om de vil kjøpe av meg eller ikke. De får også en god avtale (syns jeg) om valpen leveres uten en eller to baller og den forblir borte til hunden er voksen (18 mnd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X'en har korsbåndoperasjoner på sine linjer.

Både hannhunden hun ble parret med i fjor og hannhunden hun fikk valper med i år har det på sine linjer.

Jeg valgte å se bort fra det fordi ødelagt korsbånd ikke er en dødsårsak på berner - det går an å operere. Selvfølgelig koster det tid og penger, med rekonvalens og alt det. Men når mange dyr på linjene har blitt gamle og nådd høy levealder, var det viktigere for meg når levealder er en issue på rasen. Et operert korsbånd kan en leve med, mens kreft og nyresvikt ikke har noen kur. Jeg har derfor valgt å ta mindre hensyn til sykdommer og lidelser som ikke tar flere år fra en hund, i denne omgang.

I neste generasjon vil det kunne være viktig å gi det et større fokus igjen, så en ikke mister perspektiv og skaper seg et for stort problem. Da må noe annet nødvendigvis nedprioriteres til fordel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare hatt ett valpekull, og det er 11 år siden, men den gangen valgte jeg å parre tispa mi til tross for at hun manglet en P3. Jeg visste at dette lå på linjene bakover også, da også hennes mormor manglet tilsvarende tann. Hannhunden jeg brukte kjente jeg ikke til tannstatus på linjene på, men valgte å ta sjansen siden han var den eneste hannhunden jeg umiddelbart likte av de alternativene jeg hadde funnet fram gjennom årene :). Da jeg så tenkte på å parre Babs - altså en av valpene fra dette kullet - så var tenner noe jeg var mer obs på, siden Babs manglet 2 P1 og et par-tre andre av kullsøskenene også hadde mangler. Nå ble det aldri noe av den planlagte parringen - og det var kanskje like greit :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å lese. Hva med eksteriøre feil?Som er litt mer åpenbart og vanskeligere "å skjule" for valpekjøper. Si at en tispe har en feil som "egentlig ikke bør avles på" (feks feil ører ift standard, dårlige vinkler osv), men ingen i tispens nærmeste slekt har feilen og ingen i hannhundens slekt? Jeg regner med det kan bli et hett tema i oppdretterverden når enkelte velger å ta slike valg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å lese. Hva med eksteriøre feil?Som er litt mer åpenbart og vanskeligere "å skjule" for valpekjøper. Si at en tispe har en feil som "egentlig ikke bør avles på" (feks feil ører ift standard, dårlige vinkler osv), men ingen i tispens nærmeste slekt har feilen og ingen i hannhundens slekt? Jeg regner med det kan bli et hett tema i oppdretterverden når enkelte velger å ta slike valg?

Alle hunder har eksteriøre feil. Det er en grunnpilar i oppdrett - alle hunder har feil, og om ikke eier/oppdretter kan fortelle om noen feil, er denne enten uvitende eller løgnaktig.

Det jeg lurer på, er hva du definerer som "egentlig ikke bør avles på" - altså hvilke eksteriøre feil utover "feil ører" og "dårlige vinkler" mener du en ikke skal avle på? For i praksis avler alle på eksteriøre feil, i og med at ingen avlsdyr er perfekte.

Jeg mener ikke å være spydig, jeg er bare usikker på hvor du vil, hva du spør om. Er det en rangering av eksteriøre feil og mangler ut fra betydning og alvorlighetsgrad du ønsker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp det jeg åpner hele tråden med: ingen hunder er perfekte. Derfor har jo "alle" avlet på noen feil. Jeg er interessert i å høre hvilke feil folk har avlet på :) Hvorfor har man turt å ta sjansen med akkurat den feilen, og hvordan har man "veid det opp". Uff, det er jo så vanskelig å formulere det :P Kan jo legge til et par spørsmål: har du som oppdretter tatt en sjanse hvor du har vært usikker på resultatet, og ble resultatet som du ønsket eller ikke? Jeg er jo klar over at man som oppdretter må ta sjanser innimellom, og at man bruker timesvis på å studere stamtavler og veier opp og ned i mente :)

Eks: si at en rase skal ha hengeører. Så velger en å bruke en tispe med stående ører. Hvordan argumenterer oppdretter for det valget?

Edit: med "egentlig ikke bør avles på" mener jeg feil som kan være uheldige for rasen dersom de videreføres, eks svake mellomhender, trang underkjeve o.l. Evt eksteriøre feil som regnes som grove feil iflg rasestandard.

Endret av Teserere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp det jeg åpner hele tråden med: ingen hunder er perfekte. Derfor har jo "alle" avlet på noen feil. Jeg er interessert i å høre hvilke feil folk har avlet på :) Hvorfor har man turt å ta sjansen med akkurat den feilen, og hvordan har man "veid det opp". Uff, det er jo så vanskelig å formulere det :P Kan jo legge til et par spørsmål: har du som oppdretter tatt en sjanse hvor du har vært usikker på resultatet, og ble resultatet som du ønsket eller ikke? Jeg er jo klar over at man som oppdretter må ta sjanser innimellom, og at man bruker timesvis på å studere stamtavler og veier opp og ned i mente :)

Eks: si at en rase skal ha hengeører. Så velger en å bruke en tispe med stående ører. Hvordan argumenterer oppdretter for det valget?

Vi jo si at det er litt sånn som min families situasjon med Chico (dersom du har vært innom tråden) der han altså mangler jaktpremiering, men har bl.a. gode egenskaper ellers og sjeldne linjer som vil tilføre genpooler mer variasjon. (sagt i korte trekk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, da vet jeg ikke helt om jeg bør svare, for jeg vet jo ikke hvordan resultatet ble enda - bortsett fra for tegninger.

X'en har en feil i tegningene, da hun er hvit bak den ene munnviken, og det er uønsket. Det er derfor noe jeg må ha i bakhodet ved valg av partner, for ikke å få for hvite tegninger - samtidig som jeg mener at anatomi, konstruksjon og type er viktigere enn farger. Dog, jeg er litt selvmotsigende også, for jeg er opptatt av tegninger da de bidrar til mye av uttrykket og er en del av rasens særpreg.

Anyways, jeg har det som et punkt når jeg sjekker hannhunder.

I kullet som hannhunden jeg brukte er fra, var det ingen feiltegnede i hodet - men en søster har sokker, altså for mye hvitt på frambeina, og det kan signalisere at det er anlegg for å gi lyse tegninger på linjene.

Hannhunden fikk fem kull i Sverige (der han bor) før parring, og jeg fulgte med på disse kullene - hadde det dukket opp stygge, drastiske overtegninger hadde jeg revurdert ham. Særlig et kull fulgte jeg nøye med på, fordi mor stammer fra de samme lyse linjene som X'en er fra.

Jeg fikk tre valper - en er perfekt tegnet ved fødsel. En har en liten nakkeflekk ved fødsel, men i skrivende stund (4.5 måneder gamle) står det igjen syv hårstrå. (X'en hadde også liten nakkeflekk i valpekassa, og den ser jeg nå kun som tre hvite hår når hun er totalt nedrøytet). Den tredje ble født med halskrage, men den har blitt brutt opp til en liten nakkeflekk så langt, og vil trolig forsvinne helt når voksenpelsen er på plass.

Så jeg fikk tre korrekt tegnede valper i forhold til utstilling, og alle tre er bedre tegnet enn sin mor. Så der lyktes jeg, om en kan si det.

Men fjorten dager etter at mitt kull ble født, ble et annet kull i Norge født, hvor far var bror av hannhunden jeg brukte. Og der kom det ut en valp hvor hele ansiktet er hvitt - hele snutepartiet, fronten av skallen, rundt om helt til ørene. Mor er korrekt tegnet, far er av den mørkere varianten. Så en vet aldri, og jeg hadde nok vel så mye flaks som "dyktighet" i mitt valg. Men tegninger er i hvert fall en veldig "ærlig" og rett fram eksteriør kvalitet.

Så får framtiden vise hva resultatet ble av mine andre vurderinger hva gjelder konstruksjon og type.

Edit: Jeg glemte jo å si at tegninger regnes som det som er lettest å forbedre, sammenlignet med type og konstruksjon, altså vektlegger vi det gjerne mindre og det var ingen stor bekymring da jeg gjorde den kombinasjonen - men jeg hadde det i bakhodet da jeg så på valpebilder av hans nyfødte som kom til verden mens jeg ventet på løpetid.

Det er lett å henge seg opp i "perfekte" tegninger - men når perfekt tegnede hunder kan få "freaks" på tegninger, og feiltegnede kan få perfekt tegnede, er det ikke så lett. En må bare se på tendensene i linjene bredt og vidt, og finne ut hvor ens egne grenser går. Jeg synes for eksempel det er bedre med for mye hvitt i hodet (det gir et bredere hode og mildere uttrykk) enn for mye hvitt på labbene - sistnevnte forstyrrer meg personlig mer, selv om begge er feil i henhold til rasebeskrivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...