Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet med Tinka


Recommended Posts

Skrevet

Nommeen! Tusen takk, Marie, jeg elsker å se sånne bilder! Og du har rett, Siri, hun kan å vise seg frem. Skikkelig irriterende når man vil ta "i farta"-bilder :lol:

Stakkars, forsømte tråden, da. Jeg har ikke oppdatert til jul, en gang! Vi som har hatt det så fint, a, gitt.

Oppsummering av den siste måneden:

Kurs i konkurranselydighet med Maren Teien (borderen).

Vi hadde en strålende helg, til tross for at Tinka for første gang i vår historie hadde hodet et helt annet sted enn på jorda. Skylder på at hun akkurat var ferdig med løpetid. Så hvor mye hun lærte vet jeg ikke, men jeg fikk iallefall en hel del nyttig lærdom. Og i godt selskap var vi. Jeg ble for eksempel kjæreste med Marvin til Marianne, og fikk møte noen av samme rase som Tinka. Trodde jeg.

399662_10150478337208267_757423266_8766122_443141227_n.jpg

Hehe. Prikk like. To helt rasetypiske eksemplarer. Ser ikke forskjell.

... jaja. Skrytebilder:

395429_10150478337403267_757423266_8766124_2130206343_n.jpg

402682_10150478337728267_757423266_8766130_1243066681_n.jpg

Vi går videre.

JUL!!

404705_10150457748203267_757423266_8684607_844844598_n.jpg

394521_10150457748378267_757423266_8684610_912512848_n.jpg

402821_10150457748118267_757423266_8684606_1255093049_n.jpg

Det var vel egentlig det. For et spennende liv. Vi går mye tur, da, og koser oss i senga hele dagen så sant vi kan.

snscilostinka.jpg

405407_10150457749328267_757423266_8684623_1670052624_n.jpg

Vi har det fint vi, altså! Ikke så veldig mange flotte resultater eller revolusjonerende historier, men det gjør ingen ting. Vi har det sånn:

:blissysmile:

  • Like 1
Skrevet

Sa det vel da dere var her med Tinka, at hun minner meg om min sjelevennhund, Rikke. Og forholdet dere to har er som å lese om meg og Rikke. :wub: Håper dere får mange mange mange år sammen!

  • Like 1
Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Skrevet

Så søte dere er! Tusen takk for gode ord!

Jeg elsker å dele historiene våre, for alt vi gjør betyr så mye for meg. Og som Rak sier, så håper jeg det varer i mange år :)

Noen ting er bare ment to be, Marie. Tinka og jeg er vel blandt de tingene :heart:

Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Det er jeg helt enig i MegaMarie, det var jo et svært tungt valg, som sikkert alle som har møtt snuppa forstår. Men jeg er så glad for at jeg valgte Tinka sin lykke fremfor min egen, fordi hun har gitt Ia en lykke jeg nok aldri kunne fått fra henne. Mange ting jeg angrer på fra fortiden hennes, men Ia har fått en ny sjanse og utnyttet den til det fulle!

Og bare så Ia vet det, så skal Tinka bli 100år! :D Uff.. nei nå begynte jeg å tenke på at en dag kommer hennes siste dag, det kommer til å bli en trist dag på sonen :( Men det er nå enda mange mange år til!

  • 5 months later...
Skrevet

9058a51b.jpg

Tenk - i dag er det akkurat et år siden jeg møtte Tinka for første gang. Et år siden bildet av den perfekte lille pelsdotten festet seg på netthinnen min, uten noen sjanse til å forsvinne.

Jeg har alltid trodd på at man ikke skal lete etter lykken. Lykken vil finne deg når du minst venter den. Vel, min lykke kom ramlende inn i livet mitt for 365 dager siden.

Jeg vet ikke helt hvordan man ordlegger noe sånt jeg. Kjærlighet ved første blikk? Skjebnen? Sjelevenner? Haha, uansett hvordan jeg prøver å si det virker det som om det er tatt rett ut av en klissete kjærlighetsroman. Men dere som har fulgt oss fra begynnelsen, vet hva jeg mener.

Hun er mye mer enn jeg trodde en hund kunne være. Ikke missforstå, jeg har alltid elsket alle våre firbeinte familiemedlemmer. Men Tinka er... Tinka. Hver gang jeg ser på henne, blir jeg like varm inni meg som jeg ble da hun var ny for meg. Hun gir meg en slags trygghet, for jeg vet at uansett hva som skjer, så vil hun alltid være der for å lyse opp dagen min.

ab810f52.jpg

ca9c62a8.jpg

3ee008d3.jpg

b8289a3d.jpg

07975717.jpg

5430a71f.jpg

dcf5b6d0.jpg

// Noen bilder fra sommeren vår så langt

Tusen takk, Siri Eveline.

Tusen takk, Marianne, Anette og resten av Rena.

Tusen, tusen takk mamma, for at du stolte på magefølelsen min.

Og tusen takk, Tinka :heart:

6884e17b.jpg

  • Like 4
Skrevet

Takk for gratulasjoner! Dagen i dag har allerede blitt godt feiret. Eller, det er nok akkurat dette vi hadde gjort uansett, men det var liksom litt ekstra fint akkurat i dag :)

Etter frokost kastet vi oss ut i den friske luften. Det blåser enormt mye og solen har gjemt seg, men der er fint uansett så lenge man er på Larkollen! :ahappy:

8019b247.jpg

Etter å ha lekt gjemsel i det som en gang var en åker, men som nå har stått urørt i nok sesonger til å bli en blomstereng, tuslet vi til butikken. Der kjøpte vi lunsj til meg og mat til Tink (jeg spanderte :P ), som vi tok med oss til stranda. Vi fant en liten krok hvor det var nesten helt ly (le?) for vinden. Mat smaker absolutt best når man spiser den ute, spesielt når man får tilsatt litt sand! :D

d3d5ac06.jpg

57d80ba6.jpg

Bølger er ganske tøft, men veldig skummelt!

3c821aee.jpg

6a58d3be.jpg

880fbe75.jpg

949967a2.jpg

Halla ;)

Når det er sand i philadelphiaosten, saltvann i conversene og hunden lukter en blanding av fisk og blomster, da er det sommer!

  • Like 2
Skrevet

Vi har det superkos! :ahappy:

De bygger noe nytt. Hele stranda er stengt av, så de har "pusset opp" den stranda ved siden av vår, den som alltid var så skummel. Er ingen der nå som det ikke er sol, så kan ta bilde av den til deg etterpå :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...