Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet med Tinka


Recommended Posts

Skrevet

Nommeen! Tusen takk, Marie, jeg elsker å se sånne bilder! Og du har rett, Siri, hun kan å vise seg frem. Skikkelig irriterende når man vil ta "i farta"-bilder :lol:

Stakkars, forsømte tråden, da. Jeg har ikke oppdatert til jul, en gang! Vi som har hatt det så fint, a, gitt.

Oppsummering av den siste måneden:

Kurs i konkurranselydighet med Maren Teien (borderen).

Vi hadde en strålende helg, til tross for at Tinka for første gang i vår historie hadde hodet et helt annet sted enn på jorda. Skylder på at hun akkurat var ferdig med løpetid. Så hvor mye hun lærte vet jeg ikke, men jeg fikk iallefall en hel del nyttig lærdom. Og i godt selskap var vi. Jeg ble for eksempel kjæreste med Marvin til Marianne, og fikk møte noen av samme rase som Tinka. Trodde jeg.

399662_10150478337208267_757423266_8766122_443141227_n.jpg

Hehe. Prikk like. To helt rasetypiske eksemplarer. Ser ikke forskjell.

... jaja. Skrytebilder:

395429_10150478337403267_757423266_8766124_2130206343_n.jpg

402682_10150478337728267_757423266_8766130_1243066681_n.jpg

Vi går videre.

JUL!!

404705_10150457748203267_757423266_8684607_844844598_n.jpg

394521_10150457748378267_757423266_8684610_912512848_n.jpg

402821_10150457748118267_757423266_8684606_1255093049_n.jpg

Det var vel egentlig det. For et spennende liv. Vi går mye tur, da, og koser oss i senga hele dagen så sant vi kan.

snscilostinka.jpg

405407_10150457749328267_757423266_8684623_1670052624_n.jpg

Vi har det fint vi, altså! Ikke så veldig mange flotte resultater eller revolusjonerende historier, men det gjør ingen ting. Vi har det sånn:

:blissysmile:

  • Like 1
Skrevet

Sa det vel da dere var her med Tinka, at hun minner meg om min sjelevennhund, Rikke. Og forholdet dere to har er som å lese om meg og Rikke. :wub: Håper dere får mange mange mange år sammen!

  • Like 1
Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Skrevet

Så søte dere er! Tusen takk for gode ord!

Jeg elsker å dele historiene våre, for alt vi gjør betyr så mye for meg. Og som Rak sier, så håper jeg det varer i mange år :)

Noen ting er bare ment to be, Marie. Tinka og jeg er vel blandt de tingene :heart:

Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Det er jeg helt enig i MegaMarie, det var jo et svært tungt valg, som sikkert alle som har møtt snuppa forstår. Men jeg er så glad for at jeg valgte Tinka sin lykke fremfor min egen, fordi hun har gitt Ia en lykke jeg nok aldri kunne fått fra henne. Mange ting jeg angrer på fra fortiden hennes, men Ia har fått en ny sjanse og utnyttet den til det fulle!

Og bare så Ia vet det, så skal Tinka bli 100år! :D Uff.. nei nå begynte jeg å tenke på at en dag kommer hennes siste dag, det kommer til å bli en trist dag på sonen :( Men det er nå enda mange mange år til!

  • 5 months later...
Skrevet

9058a51b.jpg

Tenk - i dag er det akkurat et år siden jeg møtte Tinka for første gang. Et år siden bildet av den perfekte lille pelsdotten festet seg på netthinnen min, uten noen sjanse til å forsvinne.

Jeg har alltid trodd på at man ikke skal lete etter lykken. Lykken vil finne deg når du minst venter den. Vel, min lykke kom ramlende inn i livet mitt for 365 dager siden.

Jeg vet ikke helt hvordan man ordlegger noe sånt jeg. Kjærlighet ved første blikk? Skjebnen? Sjelevenner? Haha, uansett hvordan jeg prøver å si det virker det som om det er tatt rett ut av en klissete kjærlighetsroman. Men dere som har fulgt oss fra begynnelsen, vet hva jeg mener.

Hun er mye mer enn jeg trodde en hund kunne være. Ikke missforstå, jeg har alltid elsket alle våre firbeinte familiemedlemmer. Men Tinka er... Tinka. Hver gang jeg ser på henne, blir jeg like varm inni meg som jeg ble da hun var ny for meg. Hun gir meg en slags trygghet, for jeg vet at uansett hva som skjer, så vil hun alltid være der for å lyse opp dagen min.

ab810f52.jpg

ca9c62a8.jpg

3ee008d3.jpg

b8289a3d.jpg

07975717.jpg

5430a71f.jpg

dcf5b6d0.jpg

// Noen bilder fra sommeren vår så langt

Tusen takk, Siri Eveline.

Tusen takk, Marianne, Anette og resten av Rena.

Tusen, tusen takk mamma, for at du stolte på magefølelsen min.

Og tusen takk, Tinka :heart:

6884e17b.jpg

  • Like 4
Skrevet

Takk for gratulasjoner! Dagen i dag har allerede blitt godt feiret. Eller, det er nok akkurat dette vi hadde gjort uansett, men det var liksom litt ekstra fint akkurat i dag :)

Etter frokost kastet vi oss ut i den friske luften. Det blåser enormt mye og solen har gjemt seg, men der er fint uansett så lenge man er på Larkollen! :ahappy:

8019b247.jpg

Etter å ha lekt gjemsel i det som en gang var en åker, men som nå har stått urørt i nok sesonger til å bli en blomstereng, tuslet vi til butikken. Der kjøpte vi lunsj til meg og mat til Tink (jeg spanderte :P ), som vi tok med oss til stranda. Vi fant en liten krok hvor det var nesten helt ly (le?) for vinden. Mat smaker absolutt best når man spiser den ute, spesielt når man får tilsatt litt sand! :D

d3d5ac06.jpg

57d80ba6.jpg

Bølger er ganske tøft, men veldig skummelt!

3c821aee.jpg

6a58d3be.jpg

880fbe75.jpg

949967a2.jpg

Halla ;)

Når det er sand i philadelphiaosten, saltvann i conversene og hunden lukter en blanding av fisk og blomster, da er det sommer!

  • Like 2
Skrevet

Vi har det superkos! :ahappy:

De bygger noe nytt. Hele stranda er stengt av, så de har "pusset opp" den stranda ved siden av vår, den som alltid var så skummel. Er ingen der nå som det ikke er sol, så kan ta bilde av den til deg etterpå :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...