Gå til innhold
Hundesonen.no

Livet med Tinka


Recommended Posts

Skrevet

Nommeen! Tusen takk, Marie, jeg elsker å se sånne bilder! Og du har rett, Siri, hun kan å vise seg frem. Skikkelig irriterende når man vil ta "i farta"-bilder :lol:

Stakkars, forsømte tråden, da. Jeg har ikke oppdatert til jul, en gang! Vi som har hatt det så fint, a, gitt.

Oppsummering av den siste måneden:

Kurs i konkurranselydighet med Maren Teien (borderen).

Vi hadde en strålende helg, til tross for at Tinka for første gang i vår historie hadde hodet et helt annet sted enn på jorda. Skylder på at hun akkurat var ferdig med løpetid. Så hvor mye hun lærte vet jeg ikke, men jeg fikk iallefall en hel del nyttig lærdom. Og i godt selskap var vi. Jeg ble for eksempel kjæreste med Marvin til Marianne, og fikk møte noen av samme rase som Tinka. Trodde jeg.

399662_10150478337208267_757423266_8766122_443141227_n.jpg

Hehe. Prikk like. To helt rasetypiske eksemplarer. Ser ikke forskjell.

... jaja. Skrytebilder:

395429_10150478337403267_757423266_8766124_2130206343_n.jpg

402682_10150478337728267_757423266_8766130_1243066681_n.jpg

Vi går videre.

JUL!!

404705_10150457748203267_757423266_8684607_844844598_n.jpg

394521_10150457748378267_757423266_8684610_912512848_n.jpg

402821_10150457748118267_757423266_8684606_1255093049_n.jpg

Det var vel egentlig det. For et spennende liv. Vi går mye tur, da, og koser oss i senga hele dagen så sant vi kan.

snscilostinka.jpg

405407_10150457749328267_757423266_8684623_1670052624_n.jpg

Vi har det fint vi, altså! Ikke så veldig mange flotte resultater eller revolusjonerende historier, men det gjør ingen ting. Vi har det sånn:

:blissysmile:

  • Like 1
Skrevet

Sa det vel da dere var her med Tinka, at hun minner meg om min sjelevennhund, Rikke. Og forholdet dere to har er som å lese om meg og Rikke. :wub: Håper dere får mange mange mange år sammen!

  • Like 1
Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Skrevet

Så søte dere er! Tusen takk for gode ord!

Jeg elsker å dele historiene våre, for alt vi gjør betyr så mye for meg. Og som Rak sier, så håper jeg det varer i mange år :)

Noen ting er bare ment to be, Marie. Tinka og jeg er vel blandt de tingene :heart:

Skrevet

Herlig historie :wub: Kjempe flinke Tinka på lydighetskurs!

Jeg må bare få si at jeg tenker at SiriEveline ikke kunne funnet bedre hjem til Tinka, og hadde det vært meg som skulle omplassere hunden min, så hadde jeg vært så ubeskrivelig glad for å ha funnet et så perfekt hjem for min hund :ahappy:

Det er jeg helt enig i MegaMarie, det var jo et svært tungt valg, som sikkert alle som har møtt snuppa forstår. Men jeg er så glad for at jeg valgte Tinka sin lykke fremfor min egen, fordi hun har gitt Ia en lykke jeg nok aldri kunne fått fra henne. Mange ting jeg angrer på fra fortiden hennes, men Ia har fått en ny sjanse og utnyttet den til det fulle!

Og bare så Ia vet det, så skal Tinka bli 100år! :D Uff.. nei nå begynte jeg å tenke på at en dag kommer hennes siste dag, det kommer til å bli en trist dag på sonen :( Men det er nå enda mange mange år til!

  • 5 months later...
Skrevet

9058a51b.jpg

Tenk - i dag er det akkurat et år siden jeg møtte Tinka for første gang. Et år siden bildet av den perfekte lille pelsdotten festet seg på netthinnen min, uten noen sjanse til å forsvinne.

Jeg har alltid trodd på at man ikke skal lete etter lykken. Lykken vil finne deg når du minst venter den. Vel, min lykke kom ramlende inn i livet mitt for 365 dager siden.

Jeg vet ikke helt hvordan man ordlegger noe sånt jeg. Kjærlighet ved første blikk? Skjebnen? Sjelevenner? Haha, uansett hvordan jeg prøver å si det virker det som om det er tatt rett ut av en klissete kjærlighetsroman. Men dere som har fulgt oss fra begynnelsen, vet hva jeg mener.

Hun er mye mer enn jeg trodde en hund kunne være. Ikke missforstå, jeg har alltid elsket alle våre firbeinte familiemedlemmer. Men Tinka er... Tinka. Hver gang jeg ser på henne, blir jeg like varm inni meg som jeg ble da hun var ny for meg. Hun gir meg en slags trygghet, for jeg vet at uansett hva som skjer, så vil hun alltid være der for å lyse opp dagen min.

ab810f52.jpg

ca9c62a8.jpg

3ee008d3.jpg

b8289a3d.jpg

07975717.jpg

5430a71f.jpg

dcf5b6d0.jpg

// Noen bilder fra sommeren vår så langt

Tusen takk, Siri Eveline.

Tusen takk, Marianne, Anette og resten av Rena.

Tusen, tusen takk mamma, for at du stolte på magefølelsen min.

Og tusen takk, Tinka :heart:

6884e17b.jpg

  • Like 4
Skrevet

Takk for gratulasjoner! Dagen i dag har allerede blitt godt feiret. Eller, det er nok akkurat dette vi hadde gjort uansett, men det var liksom litt ekstra fint akkurat i dag :)

Etter frokost kastet vi oss ut i den friske luften. Det blåser enormt mye og solen har gjemt seg, men der er fint uansett så lenge man er på Larkollen! :ahappy:

8019b247.jpg

Etter å ha lekt gjemsel i det som en gang var en åker, men som nå har stått urørt i nok sesonger til å bli en blomstereng, tuslet vi til butikken. Der kjøpte vi lunsj til meg og mat til Tink (jeg spanderte :P ), som vi tok med oss til stranda. Vi fant en liten krok hvor det var nesten helt ly (le?) for vinden. Mat smaker absolutt best når man spiser den ute, spesielt når man får tilsatt litt sand! :D

d3d5ac06.jpg

57d80ba6.jpg

Bølger er ganske tøft, men veldig skummelt!

3c821aee.jpg

6a58d3be.jpg

880fbe75.jpg

949967a2.jpg

Halla ;)

Når det er sand i philadelphiaosten, saltvann i conversene og hunden lukter en blanding av fisk og blomster, da er det sommer!

  • Like 2
Skrevet

Vi har det superkos! :ahappy:

De bygger noe nytt. Hele stranda er stengt av, så de har "pusset opp" den stranda ved siden av vår, den som alltid var så skummel. Er ingen der nå som det ikke er sol, så kan ta bilde av den til deg etterpå :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...