Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann. Jeg har en Jack russel terrier på straks 2 år, han er en herlig gutt på alle områder, unntatt i møte med andre hunder. Kan ikke se at det er aggresjon heller, så jeg trenger hjelp til å forstå hvorfor han gjør sånn.

Ståa er sånn: Når vi er ute å går tur eller han i det hele tatt ser en annen hund, så tar han helt av. Hyler og skriker, sjelden han bjeffer, men uler å styrer på. Har tatt styringen over når han får hilse og ikke, skiftet retning, ignorert osv. De gangene han har fått hilse, legger han opp til lek,men det virker som om han skal dominere og bestemme hva som skal foregå. Om en annen hund prøver å leke tilbake, eller gjør utfall i lekesituasjonen kommer det strupelyder og riing. Klarer å korrigere han for riinga, men ikke snakk om at han kutter ut skrikinga når han ser andre hunder. Spiller ingen rolle om det er tisper eller hannhunder, og får han ikke viljen sin så hører det ut som om at han får rundjuling uten at jeg har rørt hunden.( Bruker bare å gå, og ignorere oppførselen uten at han får hilse, men noen ganger er det ikke til å unngå.) Vet ikke min arme råd for å få bukt med dette. Noen som har tips til metoder? Jobber med kontakttrening, og det fungerer, men ikke i hundesituasjoner. Kan ikke delta på hundetreff med han, da han koker helt over.

Ellers i hverdagen er han en drøm;) Har en Engelsk setter gutt på 8 år også, og de to er bestevenner. Går turer hver dag, får løpe fritt i marka ganske ofte, får hjernetrim i form at søkstrening inne og ute, har tenkt å begynne med agility for hobbybruk etter hvert, litt triks trening blir det også, men vekt legger ikke det så mye;)

Håper noen kan gi meg litt tips og råd;)

Skrevet

Jeg tenker litt sånn at det er mye som koker i toppen på den lille herremannen din, og at han rett og slett mister styringen på seg selv litt. Jeg ville vært fryktelig konsekvent på at han ikke fikk hilse og jeg ville prøve å la han "ta det ut" på en draleke hos deg. Han er jo JRT, ergo er vel det å få kampe sterkere enn synet av andre hunder?

Mulig du har prøvd dette allerede, jeg har ikke prøvd det selv, men jeg vet om andre med jack som har løst passeringsproblemer slik siden jacken ofte ikke bryr seg sånn voldsomt om godbiter og siden det ofte er ren frustrasjon som får de til å gire seg så opp i passeringsituasjoner. Da får man fokuset over på samspill med fører og etterhvert kan man holde kontakt under passeringen for så å belønne med drakamp i etterkant.

Skrevet

Tusen takk for svar;) Det med gobiter fungerer omtrent ikke ute, i skogen går det toppers å få gobiter på innkallingstrening, men ikke om vi trener gå fot eller andre ting;) Drakamp er noe av det morsomste han vet både inne og ute, har aldri falt meg inn å leke drakamp i en sånn situasjon, kanskje det kan være med på å få fokuset på meg å ikke hundene;) Skal gjøre et forsøk. Dette er den første JRT vi har, har tidligere hatt settere, briard og dunker. Så dette er et nytt fenomen for oss. Takker nok en gang for tilbake melding. og kom gjerne med flere tips;)

  • 5 months later...
Skrevet

Liten oppdatering...;) Har forsøkt drakamp når vi møter andre hunder, men interessen faller når den andre hunden passerer, han gjør da utfall. har tidvis fått besøk av en annen hund, og hjemme er han lett å korrigere. roer seg helt ned på plassen sin, selv om det er en annen hund i huset. Men fortsatt er det mye lyd (ikke bjeffing), når vi ser andre hunder ute. Ser tydelig han vet at det ikke er lov å oppføre seg sånn, men klarer liksom ikke å styre seg. De lydene som kommer er til og begynne med sutrelyder, og jo nærmere den andre hunden kommer, jo høyere bli lydene som ender opp i skrik. Men når vi har passert en del hunder på lufteturene så virker det som om han ignorerer. Altså.. et eksempel. Vi møter en hund og eier , Rambo hyler og skriker, drar i båndet og vil bort å hilse/leke. I det dem passerer så er det mye volum og utfall. Neste hund vi møter er det samme som skjer, men så møter vi kanskje hund nr 3 og 4.. ingen lyd, men litt stive skritt, de passerer oss på andre siden av gata, lite lyd, bare litt pipelyder, nesa ned i bakken og full gass den veien vi skal. For deretter og roe seg ned og gå pent. Hvorfor er han sånn?? Hva gjør jeg galt? Har snakket med en som er god på hund, og han mener feilen ligger hos meg, at jeg overfører noe over på hunden som gjør at han reagerer slik.. Blir ikke klok på dette..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...