Gå til innhold
Hundesonen.no

JRT straks 2 år


KiBra
 Share

Recommended Posts

Heisann. Jeg har en Jack russel terrier på straks 2 år, han er en herlig gutt på alle områder, unntatt i møte med andre hunder. Kan ikke se at det er aggresjon heller, så jeg trenger hjelp til å forstå hvorfor han gjør sånn.

Ståa er sånn: Når vi er ute å går tur eller han i det hele tatt ser en annen hund, så tar han helt av. Hyler og skriker, sjelden han bjeffer, men uler å styrer på. Har tatt styringen over når han får hilse og ikke, skiftet retning, ignorert osv. De gangene han har fått hilse, legger han opp til lek,men det virker som om han skal dominere og bestemme hva som skal foregå. Om en annen hund prøver å leke tilbake, eller gjør utfall i lekesituasjonen kommer det strupelyder og riing. Klarer å korrigere han for riinga, men ikke snakk om at han kutter ut skrikinga når han ser andre hunder. Spiller ingen rolle om det er tisper eller hannhunder, og får han ikke viljen sin så hører det ut som om at han får rundjuling uten at jeg har rørt hunden.( Bruker bare å gå, og ignorere oppførselen uten at han får hilse, men noen ganger er det ikke til å unngå.) Vet ikke min arme råd for å få bukt med dette. Noen som har tips til metoder? Jobber med kontakttrening, og det fungerer, men ikke i hundesituasjoner. Kan ikke delta på hundetreff med han, da han koker helt over.

Ellers i hverdagen er han en drøm;) Har en Engelsk setter gutt på 8 år også, og de to er bestevenner. Går turer hver dag, får løpe fritt i marka ganske ofte, får hjernetrim i form at søkstrening inne og ute, har tenkt å begynne med agility for hobbybruk etter hvert, litt triks trening blir det også, men vekt legger ikke det så mye;)

Håper noen kan gi meg litt tips og råd;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt sånn at det er mye som koker i toppen på den lille herremannen din, og at han rett og slett mister styringen på seg selv litt. Jeg ville vært fryktelig konsekvent på at han ikke fikk hilse og jeg ville prøve å la han "ta det ut" på en draleke hos deg. Han er jo JRT, ergo er vel det å få kampe sterkere enn synet av andre hunder?

Mulig du har prøvd dette allerede, jeg har ikke prøvd det selv, men jeg vet om andre med jack som har løst passeringsproblemer slik siden jacken ofte ikke bryr seg sånn voldsomt om godbiter og siden det ofte er ren frustrasjon som får de til å gire seg så opp i passeringsituasjoner. Da får man fokuset over på samspill med fører og etterhvert kan man holde kontakt under passeringen for så å belønne med drakamp i etterkant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar;) Det med gobiter fungerer omtrent ikke ute, i skogen går det toppers å få gobiter på innkallingstrening, men ikke om vi trener gå fot eller andre ting;) Drakamp er noe av det morsomste han vet både inne og ute, har aldri falt meg inn å leke drakamp i en sånn situasjon, kanskje det kan være med på å få fokuset på meg å ikke hundene;) Skal gjøre et forsøk. Dette er den første JRT vi har, har tidligere hatt settere, briard og dunker. Så dette er et nytt fenomen for oss. Takker nok en gang for tilbake melding. og kom gjerne med flere tips;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Liten oppdatering...;) Har forsøkt drakamp når vi møter andre hunder, men interessen faller når den andre hunden passerer, han gjør da utfall. har tidvis fått besøk av en annen hund, og hjemme er han lett å korrigere. roer seg helt ned på plassen sin, selv om det er en annen hund i huset. Men fortsatt er det mye lyd (ikke bjeffing), når vi ser andre hunder ute. Ser tydelig han vet at det ikke er lov å oppføre seg sånn, men klarer liksom ikke å styre seg. De lydene som kommer er til og begynne med sutrelyder, og jo nærmere den andre hunden kommer, jo høyere bli lydene som ender opp i skrik. Men når vi har passert en del hunder på lufteturene så virker det som om han ignorerer. Altså.. et eksempel. Vi møter en hund og eier , Rambo hyler og skriker, drar i båndet og vil bort å hilse/leke. I det dem passerer så er det mye volum og utfall. Neste hund vi møter er det samme som skjer, men så møter vi kanskje hund nr 3 og 4.. ingen lyd, men litt stive skritt, de passerer oss på andre siden av gata, lite lyd, bare litt pipelyder, nesa ned i bakken og full gass den veien vi skal. For deretter og roe seg ned og gå pent. Hvorfor er han sånn?? Hva gjør jeg galt? Har snakket med en som er god på hund, og han mener feilen ligger hos meg, at jeg overfører noe over på hunden som gjør at han reagerer slik.. Blir ikke klok på dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...